-- 20100419-fra-RLH-til-G-lagmannsrett-ang-lyd-opptak.html         --- BREVENE ( ekstern ) ---      

RLH: Dette brev avsendt pr. e-post natt til mandag 19.04. 2010.   

---

Til:
Gulating lagmannsrett,
pr. e-post: gulating.lagmannsrett@domstol.no   
lagdommer Ove Midttun

Fra:
Rune L. Hansen
Tindeland
5568 Vikebygd

Dato: mandag 19. april 2010, Vikebygd.                   

Deres referanse:  09-023220AST-GULA/AVD2

Et svar-brev angående lyd-opptak

   Henviser til deres brev datert 16.04. 2010 ( ekstern ), ang. lyd-opptak. Jeg skal her bare knytte noen få bemerkninger til dette.
   Hadde jeg søkt om å få ha med penn og notis-blokk i retten så hadde jeg tenkeligvis fått avslag på det, eller kanskje da ikke Hvor går grensene? Grensene for galskap og hysteri? Eller om jeg hadde bedt om å få ha med ører, vett og forstand! Eller advokat, beviser og vitner.
   En meg motarbeidende advokat ble av retten tvangspålagt å være min advokat da denne saken ble behandlet i tingretten. For bare å nevne et eksempel. Ikke dermed sagt at det ville gått bedre om min egentlige advokat da hadde fått komme. Det vet jeg ikke. Jeg ble iøvrig i månedsvis isolert, torturert og kneblet sammen med straffedømte som preparasjon til sakens mishandling i tingretten, knapt uten mulighet for hverken et solgløtt, skrivesaker eller telefon, og månedlig bragt som en pakke, med håndjern på, frem og tilbake mellom Åna fengsel ved Stavanger og tingretten i Haugesund. For bare å ha nevnt enda et av veldig mange eksempel.
   Det er ikke uretten som skal vernes, det er anstendighet, lov og rett. Det er for trist og dumt om en må ha med seg ører, vett og forstand i nødverge!
   Og du anser det du snakker om i ditt brev for et tillitsbrudd! Endog så som et "alvorlig tillitsbrudd" ... Det er ikke rette vedkommende eller saks-forhold du sier det til. Hvordan en enn snur og vender på det.
   Du bruker ordet krenkende i ditt brev, i en krenkende sammenheng. Jeg gjør ikke lyd-opptak i eller av møter eller sammenkomster eller samtaler hvor jeg ikke selv er tilstedeværende eller deltagende. Hva jeg efterpå eventuelt videreformidler forholder jeg meg også ansvarlig til.
   Iøvrig peker du selv i ditt brev på at det faktum at angjeldende dreide seg og dreier seg om et åpent rettsmøte, åpent for almennheten. Du tenker i så måte da kanskje mest på døvstumme?
   Det var iøvrig nokså meget forutsigbart hva som kom til å skje i og med rettssaken. Og hadde jeg søkt om å få komme dit med ører, vett og forstand hadde jeg fått et innpakket nei til svar. Også om jeg hadde søkt om å komme dit med hukommelse eller med troverdighet - eller i forhold til tillit. Det gjør en i anstendighet dog uansett.
   Det at jeg ble spurt (og fra hvem, advokat Hjelde) om jeg gjorde lyd-opptak sa iøvrig i det heletatt sitt.
   Retten kan iøvrig heller ikke i og for fremtiden regne med å kunne hindre eller nekte noen å være tilstedeværende med ører, vett og forstand. Urett i regi av dommere, advokater eller parter eller fremmøtte i eller for retten, i det heletatt, må heller besinne og beskikke seg i frykt for å bli avslørt.
   Alt dette er egentlig veldig meget elementært og enkelt, og vidtfavnende aspektert.
   Stort mere ville jeg her nu ikke ha sagt.
   Klarer du flere nok ganger å tyde og å forstå dette mitt brev i sine bestanddeler og i sin helhet så premieres du stort ifra min side!
   Mine ord er jo iøvrig ikke bare henvendt til deg.

   Et tankekors her til slutt ifra min side:
   En advokat sa til meg, at det er ingen steder det lyges så mye og ille som i retten. Jeg har så langt erfart at det var sant det han i så måte sa, men at det verst lyges fra dommerne i og omkring omstendighetene og doms-premissene efterpå. Min erfaring så langt får meg til å undres om det er noe sted i Norges land det pågår så mye grov urett som ifra retten, eller om det er sær-kjenninger ved dette saks-komplekset, og flere til jeg kjenner til, som er forledende i så måte.

   Hilsen med beste ønsker fra

   Rune L. Hansen,
   mandag 19. april 2010.


---