FFN / Forurettedes Forening i Norge -

Finne-saken

---

INDEX:

---

Ang. ARNOLD JUKLERØD-SAKEN :

- Fra Samfunnsliv, nr. 7, 1997 - http://home.sol.no/dagoj/sam0797.htm#kuf - : "KUF refser sokneprest Lyngmo", av Velaug Lie.    (i.k.)

- Fra Samfunnsliv, nr. 5, 1997 - http://home.sol.no/dagoj/Sam0597.htm#kommentar - : "Kommentar til sykehusbesøk!", av Velaug Lie.    (i.k.)

-

---

---

- 15.01. 1997 /

PRESSE-OPPSLAG / Norgesavisen Samfunnsliv, nr. 1, 15. januar 1997 / Leserinnlegg, s. 3:
(Kopi / avskrift: FFN, rlh.)

Åpent brev til Stortingets direktør Hans Brattestå

Fra Thore Lie, Oslo

          På side 6 i VG den 5. desember 1996 er det et helsides oppsett om Gerrit Løberg som ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef i 1994. Fra dette siterer jeg følgende:
          "Stortingets direktør Hans Brattestå sier til VG at han ikke er kjent med at Stortingets sikkerhetssjef har vært inne til avhør hos Lund-kommisjonen. Dette vil jeg derfor ikke kommentere. Det eneste jeg kan si, er at Løberg orienterte oss om sin bakgrunn da han ble ansatt. Hans kvalifikasjoner gjorde det enkelt å velge ham som sikkerhetssjef, sier Brattestå".
          Jeg tillater meg å spørre Dem, direktør Brattestå: Utgjorde den her etterfølgende saken endel av den bakgrunnen som Gerrit Løberg orienterte Stortinget om da han ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef, og var den en av de kvalifikasjoner som gjorde det enkelt å velge ham til stillingen?
          Og saken er denne: I brev av 10.10. 1979 fra Politilegen i Oslo ble arkitekt Eirik Finne av Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer anmodet om å møte opp til en samtale med politilegen den 19. oktober 1979, - i anledning av at det var reist spørsmål om han var strafferettslig tilregnelig. Eirik Finne hadde med seg to vitner ved fremmøtet, og sammen fremsatte de krav om å få vite hva han hadde gjort seg skyldig i, hvem som stod bak forsøket på å få ham erklært sinnssyk og innesperret i sinnssyke-asyl, samt krav om å få utlevert alle dokumenter i forbindelse med dette forsøket. Men dette ble avslått av politiet. Senere forsøkte Eirik Finne i årevis å få utlevert disse dokumentene uten resultat. Først etter 16 1/2 år lyktes det meg å få utlevert saksdokumentene i brev av 2. mai 1996 fra Oslo Politikammer, undertegnet av Unni Fries Stepaschko, politiadjutant.
          Dokumentene var åpenbart blitt holdt tilbake i så mange år for at saken skulle bli foreldet. Fordi de avslører at arkitekt Eirik Finne var blitt offer for kriminelle handlinger begått av norske myndigheter. I en rekke av saksdokumentene fremgår det nemlig at dette var en straffesak i hvilken Eirik Finne hadde status som siktet for forbrytelser. Dette er etter straffeprosesslovens § 97 en meget alvorlig rettshandling, som ville ha gitt Eirik Finne bestemte rettigheter, som f.eks. rett til en offentlig forsvarer, dersom han hadde fått vite det den gang i 1979.
          Hele saken var en eneste kriminell handling begått av Stortinget, Stortingets Presidentskap og Stor tingspresident Guttorm Hansen, i det øyemed å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt og isolert fra samfunnet på politisk grunnlag. Dette fremgår av et brev datert 5. desember 1978 til Det Kgl. Justis- og Politidepartement fra Stortingets presidentskap, undertegnet av Guttorm Hansen, president. Og brevet ble fra Justisdepartementet sendt videre til riksadvokaten og derfra til Eidsivating statsadvokatembeter, som videresendte det til Oslo politikammer, Kriminalavdelingen før det havnet hos Politilegen.
          På veien var brevet også en tur innom Kommunaldepartementet, som på den tid var Eirik Finnes øverste arbeidsgiver. Og alle disse "seriøse" instansene godkjente åpenbart Stortingets kriminelle handlinger. Av dokumentene fremgår det videre at alle de her nevnte delinkventene hadde benyttet Gerrit Løberg som sin lakei og håndlanger i forsøket på å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt. Dette fremgår av flere dokumenter og spesielt av en rapport datert 15.1. 1979, skrevet av politibetjent Gerrit Løberg i Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer.
          I denne rapporten har Gerrit Løberg boltret seg i korrupte og kriminelle handlinger for å gjøre sin oppdragsgiver Stortinget til lags, - i den grad at han i sannhet har gjort seg fortjent til sitt Jernkors!!!
          Rapporten vrimler av politimessige overtramp, som usannheter, utilbørlig press på andre personer til lovbrudd, etc. Var det denne servile slikkingen av Stortinget, Presidentskapet og Guttorm Hansen som kvalifiserte Gerrit Løberg så sterkt at han ble nærmest selvskreven til stillingen som Stortingets sikkerhetssjef, herr Stortingsdirektør Hans Brattestå?
          I går sprang bomben, - eller er dette noen bombe, har vi ikke blitt vant til at overvåkingspolitiet gjør som dem vil - Berge Furre ble overvåket mens han satt i Lund-kommisjonen, en kommisjon som nettopp skulle granske de hemmelige tjenestene.
          Finne-saken er trakassering på sitt aller verste og bare viser at vi har politiske fanger her i landet. Og at vi har politiske fanger her i landet, fikk vi et udiskutabelt bevis på den 11. august 1995, da i et brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Arnold Juklerød som innrømmes at skolemyndighetene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. Stortinget ble ført bak lyset, - og som Juklerøds advokat skriver i en pressemelding fra 7. september 95, - "dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende".
          Hadde de lett litte grann Brattestå, så ville det være mulig å finne en annen kandidat som hadde et mer nyansert syn på dette med Menneskeverd, og vært mer lojal mot et sant Demokrati og en Rettsstat som Norge kunne være bekjent av å være. "Let så skal dere finne", står det visst et sted.

P.S. - I hvilken lov står det at Stortinget, Presidentskapet og Stortingspresidenten skal forlange norske vitenskapsmenn tvangsinnlagt i galehus, når de advarer mot farer som truer samfunnet? D.S.

13.05. 1997, Dagen, s. 16 / Kort og godt / Psykiatri :
(Kopi / avskrift: FFN, rlh.)

Kommentarer til psykiaternes behandlingsmetoder

av Velaug Lie, Oslo.

          Historiene som går i media viser oss noe av psykiatriens paranoide kamp for å overleve. Og dette til tross for at skytebasen fra Drangedal, Arnold Juklerød, har foretatt en durabelig sprengning i systemet. Resultatet ble at nå kan den vanlige mann og kvinne få kjennskap til deres såkalte "behandlingsmetoder" som er groteske overgrep satt i et gjennomtenkt og kynisk system.
          06.10. 96 står det å lese i Dagen: "Venner får ikke besøke innesperret pasient." Stedet er Gaustad sinnssykehus - og nederst på siden ser vi en gisselvokter som lener seg mot døra for å vise at et psykiatrisk offer skal behandles bak lukkede dører uten hensyn til offerets egne ønsker. Trass i den forannevnte sprengningen prøver de såkalte overlegne å hemmeligholde sine "behandlingsmetoder".
          Men vennene til Erik vet at menneskerettighetene gjelder også for psykiatriske offer, og derfor er det vår plikt å hjelpe et menneske som vi vet er i den ytterste nød og livsfare.
          Undertegnede med flere ønsket å besøke Erik som også var en god venn av Arnold og som også ble nektet utgang! Vi ble møtt av en sykepleier som bare "lyver og lyver"! Han nektet oss all mulig kontakt med Erik med den begrunnelse at Erik ikke ønsket noen form for besøk. Vi opplyste sykepleieren om at det trodde vi ham ikke på, for vi visste hva Erik ville, og ifølge menneskerettighetene hadde sykepleieren ikke adgang / lov til å nekte oss besøksrett. Etter hvert fikk vi kontakt med Erik via mobiltelefon, og Erik kunne straks bekrefte sitt ønske om at han ønsket besøk! Sykepleieren ble informert om Eriks ønske, og at pleierens løgn nå var bekreftet. Vi besøkende så da straks ingen hensikt i å fortsette diskusjonen med en løgner. Men vi avtalte på mobiltelefonen at Erik skulle vinke til oss gjennom sitt fangehull når vi kom ut foran inngangen til Gaustad. Og noen trussel om å hente politi, slik overlege Randi Rosenquist hevder i media, var det ingen av oss som hørte.
          Erik sitter på samme avdeling som Arnold. Erik er helt frisk, kun nedbrutt av mange års giftstoffinjeksjoner (kjemisk lobotomi) og gjentatte grove mishandlinger.
          I nesten 29 år har han vært der. Og hvorfor Erik er på Gaustad, ja det vet han ikke selv en gang, kanskje kun hans nære familie - familie som han ikke har. Familien har støtt ham ut. Eneste forklaring Erik selv kan gi på dette spørsmålet, er at han kom til verden som uønsket barn.
          Arnold benevnte psykiatriens galskap og dens virksomhet som en "faglig bløff" og "en skaftesløs kniv uten blad", det vil si ingenting. Men Arnold Juklerød klarte å "bryte gjennom psykiatrien" og å sette diagnose på virksomhetens utøvere. For da den friske, pliktoppfyllende mannen fra Drangedal ble innelåst på Gaustad fikk han diagnosen "kverulant paranoia 297,0" med ukorrigerbare vrangforestillinger om myndighetene i skolesaken, og videre om at han var til stor fare for sitt eget og andres liv og helse.
          Den 11.08. 1995 fikk Arnold Juklerød et dokument fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om at han hadde rett i skolesaken, og dermed heller aldri har hatt noen form for vrangforestillinger om myndighetene! Den 09.09. 95 uttalte sjefslege Herlovsen til VG at han gratulerte Juklerød med seieren, men diagnosen kunne Herlovsen og ledelsen på Gaustad gjøre svært lite med. Om grunnlaget for diagnosesettingen var falt bort, endret ikke dette Gaustad-ledelsens syn på dette området. Vel, dette kan ikke undertegnede skjønne på noen annen måte enn at da må Gaustad-ledelsen selv sitte med diagnosen "ukorrigerbare vrangforestillinger", for når grunnlaget er falt bort, må også diagnosen korrigeres i samsvar med bortfall av grunnlaget.

***

---

---

-

---