Etterhvert som de voksne samhandler med ungene, snakker de om, setter
ord på det de gjør sammen, og forteller gjerne noe i tillegg
utover å beskrive selve handlingene. Eksempler på dette kan
være at når mor ordner frokost til Balder så sier hun
at han kan få kornblanding med melk og syltetøy og brødskiver
etterpå. Balder sier han vil ha blåbærsyltetøy,
noe han får. Mor forteller så hvilke kornsorter som er i blandingen
og hvor hun har plukket blåbærene og hvor lite sukker som er
i.
Andre eksempler kan være at når ungene kommer å viser
en tegning ser de på den og snakker om hva de har tegnet, foreldrene
sier så noe om hvordan det går an å fortsette tegningen.
Når det gjelder å ikke imøtekomme ungenes ønsker,
dvs. å sette grenser for dem, ser vi at både mor og far gjør
dette. Eksempler på dette når ungene knuffer med hverandre,
snakker stygt til hverandre eller snur koppen opp-ned. Enten så sier
mor eller far at de skal slutte, eller så markerer de det med en
handling i tillegg, ved å eksempelvis snu koppen, ta borti armen,
ta bort blyanter o.l. Når foreldrene reagerer slik, stopper ungene
straks med det foreldrene ikke liker. I tillegg til det vi ser, forteller
foreldrene at de av og til kan be ungene gå på rommet sitt
og tenke seg om. Dette er dersom ungene har plaget eller snakket stygt
om
hverandre.
Det vi også ser i samhandlingen mellom barna og foreldrene er
at foreldrene snakker til og om ungene på en "varm og stolt" måte,
at de roser ungene for det de gjør.
Vi ser også at barn og foreldre kan "tulle og tøyse" sammen.
Eksempel på dette er en hatt som Balder har på seg, som han
så setter på fars hode og deretter på mors hode. De voksne
er med på leken, prøver hatten, og både ungene og de
voksne ler.
I samhandlingen med barna ser vi lite av at de voksne skiller barnas
ulike aktiviteter fra hverandre, de markerer lite når en aktivitet
starter og når den slutter. Eksempler på dette er at ungene
spiser litt, så tegner de litt, går litt i stua, kommer tilbake
for å spise mer osv. Selv om det foregikk flere aktiviteter samtidig,
var stemningen både hos ungene og de voksne preget av ro og oversikt.
Mor forteller at ungene og foreldrene vanligvis sitter samlet og iro
ved bordet inntil måltidet avsluttet, men at det ble litt annerledes
under våre besøk fordi de samtidig skulle snakke med oss.
I løpet av besøkene tok foreldrene eller vi initiativ
til å snakke med de voksne uten ungene til stede. Vi såg da
at foreldrene greide å legge til rette og oppmuntre til aktiviteter
inne eller ute som ungene roet seg med alene, enten å leke ute, tegne
eller se på tegnefilm på TV. Ungene kom av og til for å
vise hva de hadde laget eller for å fortelle eller spørre
om noe. Foreldrene snakket litt med dem, før de bad dem gå
tilbake til sine aktiviteter. På det meste roet ungene seg slik opp
til to timer.
BESKRIVELSER AV BARNAS UTVIKLINGS- OG OMSORGSFORHOLD.
Herunder vil vi beskrive det som særlig gjelder hver enkelt unge, ut fra alder, rolle i familien, styrker og eventuelle svakheter.
GUDMUND:
Gutten var to år i mai måned. Det umiddelbare inntrykk er
en rund, litt kortvokst, blid og kvikk gutt.
Vi ser at gutten beveger seg lett og raskt inne og ute, også
i ulendt terreng. Han klatrer opp og ned stiger, klatrer opp og ned av
stoler og benker, uten å falle eller miste balanse.