i deres interesse og engasjement i de ulike aktivitetene, i deres motorikk, i deres evne til samhandling med hverandre, med foreldrene, og med oss som er ukjente.

*Familien har som nevnt sin særegne livsstil som de legger vekt på i ord og handling, og som begge foreldre formidler til ungene. Far er etter vår vurdering, den av foreldrene som tydeligst formidler dette videre, både til ungene og oss som er ukjente. I vårt møte med ungene er Balder den som formidler til oss. Det han formidler til oss er kunnskaper om trær, dyr, o.l. I tillegg formidler han holdninger om at det er viktig å tenke selv, og at det er bedre å bo på landet enn i byen. Det at Balder er den av ungene som tydeligst formidler familiens livsstil og tenkning, kan forstås ut fra at han er den eldste, og også i en alder der han både kan ta inn og formidle videre slike kunnskaper og holdninger. I tillegg er han gutt og kanskje identifiserer seg mer med faren og hans tenkning enn Idun, som identifiserer seg mer med moren, og som nevnt formidler mor den særegne livsstilen noe mindre enn far.

 Det at unger på 7 år eller yngre får formidlet nevnte kunnskaper og holdninger er i seg selv ikke uheldig. Det som blir vesentlig er å se på hvilke andre elementer som i tillegg finns i ungens liv, og hvordan ungene mestrer å møte andre mennesker og miljøer med en annen livsstil og tenkning.

 Etter det vi har sett og fått opplyst har Balder også anledning til å leke, tegne, lære å skrive og lese, vi har sett at han har humor og at han kan gjøre "tulleting". Det å være opptatt av familiens livsstil og tenkning virker ikke å være for dominerende i hans liv pr. idag. Framover blir det viktig at foreldrene fortsetter å legge til rette og oppmuntre til et variert liv for han, hva gjelder aktiviteter og interesser. Selv om vi her nevner Balder spesiellt, gjelder dette siste også de to yngste barna.

Når det gjelder å møte andre mennesker og miljøer har vi ikke selv sett hvordan Balder og de to andre ungene mestrer dette. Balder selv fortalte om et par episoder med unger i nabolaget der de ertet p.g.a. at han spiste all slags gras, og de fortalte dumme ting om han, uten at han ville konkretiserte hva. Balder forteller også at han selv møter nevnte episoder ved å springe unna. Foreldrene mener at nevnte episoder er unntak.
Når disse tema var på tale i familien virket Balder for oss, litt sår og lei seg. Hverken Idun eller Gudmund formidlet på noen måte at dette var et ømtålig tema.
For oss virker det ut fra ovennevnte noe uklart hvordan Balder pr. idag mestrer møte med andre unger og miljøer, men vi oppfatter han noe sårbar på dette området.
Foreldrene på sin side vurderer at gutten i seg selv er trygg og sterk, også i møte med andre unger.
Når det gjelder hvor alvorlig vi vurderer Balders sårbarhet i møte med andre unger og miljøer, er det ikke i en slik grad at vi pr. idag vurderer at gutten trenger særlige hjelpetiltak på dette området. Det vi derimot finner relevant er å sterkt oppfordre foreldrene til å være ekstra oppmerksomme på dette området, og støtte og oppmuntre gutten til kontakt med andre mennesker.
Vi har her fokusert på Balder ut fra at han virker i en særstilling blant ungene, som eldst og gutt. Vi vil likevel understreke at det vil være viktig for foreldrene også å følge med på hvordan Idun og Gudmund etterhvert mestrer møte med andre mennesker og miljø, og støtte og oppmuntre dem i dette.