UNDERSØKELSEN

ble startet med hjemmebesøk i famillien. Dessverre viste det seg at familien ikke hadde mottatt brevet som varslet vår ankomst. Da vi hadde redegjort for hvorfor vi kom, fikk vi likevel lov å komme inn for å gå gjennom meldingen. Hele familien var til stede. Etter at vi hadde hilst, fikk barna beskjed om å gå opp a leke, noe de gjorde. I stutten av samtalen kom de ned igjen.

Foreldrene viste verken agoresjon eller fortvilelse over at vi kom. De hørte på hva vi sa og kom med sine kommentarer. Mente selv at de fikk reaksjoner fordi de skilte seg ut både med hensyn til a velge barna ut av skolen og hvordan de gikk kledd.

Under samtalen kom det fram at familien kom til Sveio etter at de hadde måttet flyktet fra Skaun i Trøndelag. Her ble det ikke godkjent at de ønsket å undervise barna selv og ble pålagt å bringe barna til skolen. Da de nektet dette, ble de anmeldt både tit barneverntjenesten og politi. Da de fikk beskjed om at barna ville bli hentet, dro de sin vei.

I andre samtale utdypet Rune Hansen dette og fortalte da om hvordan de hadde måttet holde seg i skjul og hvordan de til slutt havnet i Sveio.

Her opplevde de å bli tatt vel imot og opplevde skoleetaten som positiv til deres livssyn. Det som ligger i bunn for undervisningen er Sveiomodellen som er en tilsynsavtale. Det forutsettes en viss struktur på undervisningen.

Foreldrene forteller at de var helt utslitt etter de måtte flykte fra Skaun og opplevde det godt å få komme til ro. Imidlertid ønsker de å komme tilbake til Trøndelag event. Nord - Møre da det er her de føler de hører til og det er her de har familie og venner.

For å kunne dette, mener far at de må gå igjennom en rettsak hvor de må få oppreisning for den urett som er begått mot dem. Far forteller om hvordan de er blitt omtalt i lokalpresse, i revyforestilling osv.

Av denne grunn, bruker far det meste av sin tid til å skrive ned og samle stoff for å nå fram med sin sak. Han har alltid vært engasjert i diverse lag/ organisasjoner og har også engasjert seg i Landforreningen for familiens rettigheter og dannet interessegruppen Hjemmeundervisning i Norge (HUN).

Foreldrene vurderer fortløpende når de må reise saken, men ser at den største bøygen er at far må ha krefter tit å gå gjennom denne belastningen.

Rammene i familien er derfor at det er mor som bruker mest tid på barna i denne tiden. Det er hun som steller hus og barn og holder tøy i orden. Selv om far arbeider om natten, deltar han så meget som mulig. Det er han som har undevisningen på data. Han tar del i å gi barna oppmerksomhet når de trenger det og er han som lager det meste av maten. Huset er som sagt lite og det er sparsomt møblert slik at både bøker og klær/ting må stables på bord/gulv. Likevel fremstår ikke huset verken som skittent eller rotete. Det var klart at alt hadde sin plass og både voksne og barn visste hvor de skulle finne tingene sine. Barna hadde også egen hylle til sine skoleting og egen data som de brukte til skolearbeid. Idun fortalte blant annet at hun nå jobbet med å lage et julehefte hvor det skulle skrives både fortellinger og oppskrifter på julebakst.

Familien drev økologisk gårdsdrift i Skaun og har fortsatt denne livstilen. Dette innebærer at de handler det meste av maten i Haugesund. Alle barna har også hvert sitt bed hvor de har plantet blomster, urter og grønnsaker. Barna viste stor kunnskap med hensyn til ulike planter