--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
-- Dato: Onsdag 22. mars 2006:
Journalisten og fotografen ifra Haugesunds avis var her i formiddag.
Det virket som han hadde satt seg lite inn i saken. Forstod han egentlig hva saken dreier seg om? Mattilsynets saklighet og metoder. Og Barneverntjenesten i Vindafjord kommune sin saklighet og sine metoder.
Saksfremstillingen i Haugesunds avis blir muligvis svært så mangelfull – og kanskje også feilfokuserende.
Jeg gjorde MP3-opptak av alt som skjedde og ble sagt mens de var her, for sikkerhets skyld, med to MP3-opptagere, den ene hadde jeg under genseren hengende i en snor rundt halsen, den andre lagt på en hylle i stuen.
Han sa det kommer på trykk fredagen eller lørdagen.
Jeg tok ikke kontakt med Haugesunds avis i tro på at det kommer til å forandre noe som helst særlig i saken. Et ørlite håp bare kanskje, verdt å gi en sjangse.
Mange som leser det kommer antagligvis til å tenke: Ingen røk uten ild! Eller også at: Eftersom familien har det så fint og bra kommer vel ingen til å gjøre de noe vondt! Og hvis Barneverntjenesten likevel gjør det så har de vel i så fall sine grunner! Med andre ord: Fritt frem for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune til hva som helst!
Er min og familien sin frykt ubegrunnet? Vel: Når Barneverntjenesten i Vindafjord kommune i utgangspunktet møter oss med grov usaklighet, grove forhastede slutninger og med hån og lovløshet, - hva skal en så tro eller kunne forvente?!
Når og om de setter vår kompetanse som foreldre og mennesker i tvil så burde de også heller ha betenkt seg selv en smule. Hun ene og værste av damene, som fort nok glemte at MP3-opptagerne stod på lydopptak, skrøt endog overfor oss i møtet i Vikedal av sine alvorlige problemer i sitt hjem, med sine barn! Og det var helt på alvor. Det bare slapp ubetenksomt ut av henne. Samtidig som hun egentlig satt i en samtale med oss som dreide seg om at en tilfeldig forbipasserende løgnaktig hadde observert en mygg i nærheten av våre hus og derfor på liksom var blitt bekymret. Dette bekymret og foruroliget henne liksom alvorlig og sterkt!
Dette jeg sier nu er både meget sant og meget saklig. Hva skal en egentlig si til slikt?!
---
Urda Lilje født 14.06. 2003 kl. 03.14 her hjemme, enda ikke tre år, skrev helt perfekt og meget fint ordet PAPPA på papir mens hun tegnet i går. De fleste av våre barn (vel alle, tror jeg i farten) har lært seg både å snakke godt og å skrive meget tidlig i forhold til sin alder.
---
Det har nu gått en måned siden Mattilsynets plutselige besøk her onsdag den 22. februar 2006! Nybeibien vår, veslejenta, ble født 28.03. 2006 kl. 00.40. Jeg har knapt nærsagt hatt anledning til å hilse på henne. Mangt annet har jeg også måttet nedprioritere. Og det skal virkelig mye alvorlig til for at jeg tilsynelatende må nedprioritere omsorgen for vårt nyfødte barn! Men, for det første; - den faren og trusselen vi står overfor er meget alvorlig og reell, sett på bakgrunn av hvor usaklig og ukompetent disse nærsagt allmektige og ødeleggende inntrengerne i våre liv ter seg. Og deres frekkhet og uforstand er mildt sagt stor. Det er ikke vanskelig å skjønne at de må ha gjort mye skade og umenneskelig tidligere. Når jeg sier alt dette så er det med saklig referanse til deres fremferd overfor vår familie nu, som i all enkelhet fremgår tydelig av Saksdokumentasjonen så langt. Det er ikke noe som helst forsøk på svartmaling ifra min side. Og – for det andre; - så har vi ikke noe valg, annet enn å måtte forholde oss til disse overtrampende inntrengerne i privatlivets og hjemstedets fred og ro.
Balder fyller 20 år i dag.
---