--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 21.
Dato: Tirsdag 23. mai 2006:
Ca. 6 til 7 plussgrader her ute i natt også.
---
Mormor reiste til Trondhjem via Bergen i dag. Hun tok drosje herfra til Leirvik ved 10-tiden. Ville absolutt gjøre det slik. Hun skal til avtalt legebesøk og kommer hit igjen senere.
---
Idun skulle til tannlegen i Haugesund i dag og vi kjørte herfra ved 10.30-tiden. Alfredo ble med også. Kanskje jeg skal kjøre deg også til Barnevernet med det samme? sa jeg skarpt ironisk og provoserende til Idun da vi satte oss i bilen. Nei, hvorfor det? sa hun. Først som sist, sa jeg. Kanskje jeg skal kjøre alle ungene dit med det samme, så blir vi ferdig med det? Idun skjønte vel hva jeg tenkte på og sa ikke stort til det. Barn trenger vel ikke sine foreldre, sa jeg videre: Og foreldre trenger vel ikke sine barn.
Da vi kjørte forbi butikken i Vikebygd så jeg der i nærheten en dame som så vidt la merke til vår bil. Da sa jeg: Der kjører familien Hansen, - de er samme sort drittsekker de også som oss! Jeg tenkte at det enten var hennes tanker jeg leste og gjengav, eller min egen uro for at det kunne være det hun tenkte. Og jeg tenkte at: Stolthet? Nei, - her er det ikke mye som helst å være stolt av. Mislykket, ganske så fullstendig. Bare folk flest ville vært stolte slike begivenheter til tross! Folk flest svikter sine barn – og folk flest svikter sine foreldre. Mye med god grunn. Og folk flest svikter Gud. Og folk flest vet og finner det normalt at slik er det – og slik skal det være. De opplæres og indoktrineres i det, - snikende, men nokså konsekvent og nokså altomfattende.
Og mye av folk flest sier at de gjør slik som Gud vil at de skal gjøre. For det eller noe lignende har de hørt de beste av verdens forbilder si. Og mye dårligere vil de ikke selv være i somme stille stunder. Så tror de at Gud selv er noe som lytter til noe av det de sier og tenker i somme av sine stille stunder når de folder sine hender og kaller det bønn. Og stort mere er ikke innholdet i deres gudsbegrep. Eller i deres bønn.
Folk flest her til lands – og i mange andre land – gir sin stemme til Arbeiderpartiet og lignende! Og tenker at det er slikt som teller og monner. Og stempler sånn sett sitt eget vitnesbyrd. Et groteskt tidsdokument. Makt og egoisme nedenifra gjennom LO – og makt og egoisme ovenifra gjennom NHO. Alles kamp imot alle! Splitt og hersk!
---
Tannlegen for Idun var fort unnagjort og derefter kjørte vi til politistasjonen i Haugesund – hvor jeg fikk snakke med Alvseike – en halvtimes tid. Idun og Alfredo ventet i bilen som stod på 15-minutters fri parkering.
Det er lite eller ingenting han kan gjøre i eller med saken, som jeg forstod ham. Hvis vi derimot anmelder noen så kan deres jurister se på saken. Bare å tipse eller varsle er ikke nok.
Han hadde ikke satt seg godt inn i saken, men bare lest papirene vi la igjen til ham. Data-CD-n hadde han ikke lov til å sette inn i datamaskinene der, så vidt jeg forstod ham, av frykt for datavirus. Det lille vi fikk snakket om saken var ikke meget, - men litt.
Jeg fortalte at vi ikke bare var og er bekymret for oss selv, men også meget bekymret for andre som blir utsatt for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune – eller som også har vært utsatt for de.
Han foreslo blandt annet at vi selv kom oss ut av saken før vi gjorde noe videre med den. Å berge oss selv først. Han forstod at det å politianmelde kunne virke som en provokasjon og at det kunne gå enda mere prestisje i saken. Når jeg nevnte for ham at jeg også tenkte å publisere hele saken i bokform, samt på Internettet, etc., så sa han at også det og at jeg snakket om slikt kunne virke meget provoserende.