Trude sa, at Synnøve vel er noe eldre enn oss, fysisk sett, - men at det likevel føltes krenkende at Synnøve snakket slik. Og at Synnøve ikke har noe som helst med grunnene våre hverken for det ene eller for det annet. Og at Synnøve uberettiget også mistenkeliggjorde det svaret hun fikk.

Jeg sa til Trude at jeg skjønner og at dette ytterligere forsterker alle de inntrykkene jeg for mitt vedkommende har fått av at det er noe galskap ute og går. Minst et eller annet som ikke stemmer og som ikke er som det burde ha vært. At Synnøve vel er noe eldre enn oss, men at vi likevel ikke kjenner henne særlig godt og at hun enda også er en fremmed i forhold til oss. Og at hun burde ha oppført seg bedre, både når det gjelder dette og med hensyn til så mangt som har skjedd og hun har gitt uttrykk for. At hun absolutt bedre bør lære seg høflighet og alminnelig god folkeskikk. Jeg sa også til Trude at dette var noe vi ikke trengte å snakke nærmere om før deres telefonsamtale, fordi vi for vårt vedkommende jo nu er spesielt opptatt med musikkskolen og slikt – og at Synnøve jo uansett faktisk ikke har noe med disse tingene og forholdene. Og til tross for at Synnøve faktisk har lest en del av mine Dagboksnotater for den senere tid – likevel kan finne på å oppføre seg slik, - det gjør det ikke bedre.

Jeg sa til Trude, at det er en del mennesker som oppfører seg slik, - ikke mange, men likevel en del. Og at slik frekk og uanstendig oppførsel er nokså typisk for en hel del mennesker i den offentlige Barneverns-tjenesten og i den verste sorten innenfor Arbeiderparti-ideologien – og lavtstående efterfølgere. De tar det for gitt at foreldrene nødig vil ha det på seg at de ikke gir sine barn nok frihet og sosialisering, - og at foreldrene derfor nødig våger å uttrykke seg på noen måte som kan indikere noe som helst slikt! At foreldrene derfor heller og nokså automatisk og mere eller mindre bekymret svarer ja og ha, for å unngå enhver form for slike mistanker og indikasjoner. Fordi de ellers på svært så alvorlig vis risikerer at Arbeiderparti-ideologien og den offentlige Barnevern-tjenesten vil sette de i sitt fokus og vil kunne iverksette Tiltak osv.!

Trude sa hun hadde et eksempel på noe i samme retningene. Da jeg, Balder og Gudmund var bortreist i mai i fjor kom det et besøk hithen til resten av familien. Mormor var her også. Den besøkende var en ung mann og slektning. Han hadde oppført seg og snakket nokså suspekt. Han snakket også med Idun mens han var her. Og med mormor, Trude og de andre. Han bor et helt annet sted i landet, nokså langt unna og han har en datter på Iduns alder. Vi kjenner nokså lite til ham. Han fortalte til Trude at det ville vært fint om Idun kom på besøk til de, at hun kunne ta toget og komme og få bo hos de og være der en stund. (Her var det absolutt ikke noe snakk om anstand.) Hun kunne også få sitte på med ham i bilen når han kjørte hjemover. Trude hadde sagt og svart ham med at hans datter også kunne få ta toget hithen og komme og få bo her hos oss, om det kanskje passer? Dermed fikk pipen i ansiktsuttrykket hans tydelig en annen låt! (Vi skulle stole på ham som den selvfølgeligste ting i verden, - men skulle vel han, naturligvis ikke, stole på oss?!)

Trude sa og sier at hun likevel stoler på Synnøve, og at hun tror at hun bare vil være snill og det beste. Men at hun bare er ubetenksom og rå og autoritær i sin fremferd. Men bare mener det og vil det godt.

Det kan så være, sier jeg. Men vi kan for vårt vedkommende likevel ikke te oss dumt, ubetenksomt og uansvarlig. Tvert om.