Mormor spurte enda en gang også hvordan ungene her har det nu. Er det et spørsmål som også Trude burde spørre seg selv om? Eller var spørsmålet gjennom mormor egentlig ifra Trude?

Jeg sa til mormor at vi alle her har det bare bra, så vidt jeg vet. Og at det virker som det.

Jeg sa også til mormor, at: Det er antagligvis mye folk som sier til Idun og Balder, at det er helt u-menneskelig om de ikke får treffe sine søsken i julehøytiden! Og Trude kanskje kan finne på å tenke slik også.

Mormor sa da: Det gjør jeg selv også. Jeg også tenker at det er helt u-menneskelig.

Jeg sa, omtrentlig: Idun og Balder har faktisk forlatt og sviktet sin familie. Uten å angre også. Dum er den som forsøker å gi de falske forhåpninger, om å få både i pose og sekk – om å kunne vende tilbake uten anger.

Mormor skyndte seg å si: Men det har jeg ikke gjort, Rune. Du må tro meg, Rune, - at det gjør jeg ikke og vil jeg ikke komme til å gjøre heller.

Jeg sa: Men det er jo godt å høre. Så blir vel ikke de eller noen sånn sett lurt ifra deg da.

Stort mye mere ble ikke sagt i denne telefon-samtalen med mormor. Det virket på hva hun sa som at hun ikke allerede visste at noe var skjedd eller hva som var skjedd.

---

Trude tror kanskje også, også for å godtgjøre hva hun nu har gjort og gjør, at hun kan klare å få Idun og Balder til å angre på det de har gjort, for så å bringe de med seg hjem igjen? I så fall skjønner hun ikke hvor fullstendig fånyttes det er! Men så meget dum kan hun nok også finne på å være. Samtidig som hun aner og intuitivt vet hvor høy risikoen og særlig innsatsen er! Og derfor også håpende, febrilsk, løgnaktig og ondsinnet - forsøker å gardere seg.

Mangt og meget både i Bibelen og i de felles-menneskelige verdier vil Arbeiderparti-ideologien og Babylon forsøke å få fullstendig omskrevet, - til det motsatte! Til sin egoistiske og løgnaktige ondskap.

Hvorfor skal Trude (eller noen som helst?) hjelpe Idun og Balder med å ødelegge resten av vår familie?

Dessuten: Hva Idun og Balder – allerede snart efter at de forlot sin familie – påbegynte, er jo egentlig lett gjennomskuelig terror. En slags form for terror som dessuten har den egenskapen ved seg at den aldri noensinne kan vinne frem til annet enn nederlag og ødeleggelse. Også logisk sett er den vel som bestrebelse og løsning umulig som annet enn hevngjerrighet og lignende, - og som egoisme? Eller hva?! Temaet er jo iøvrig meget interessant!

---

Eirik telefonerte en times tid før midnatt. Også han spurte hvordan vi har det. Jo da, vi har det bra, her, sa jeg. De kommer innom en tur i morgen, på gjennomreise.

Jeg betenkte at det også har sine store fordeler at Trude ikke er her. Fred og ro, fordragelighet, osv. Tilbakeskrittene blir vel nu færre og mindre dominerende. (Ingenting så vondt at det ikke er godt for noe?)

Det som er bra i livet er hærlig!

Jeg betenker trist også at dette som nu har skjedd her hjemme vil komme til å skuffe Eirik og Hege meget. Men også, og forhåpentligvis på god måte i sin konsekvens, utfordre deres livs-alvor, kjærlighet og dypsindighet.

---

Matt 5, 2 – 32: