--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 51.

Dato: Lørdag 23. desember – som vi gjerne kaller lille juleaften. Lille juleaften 2006:

Temperaturen her ute i natt omkring 10 plussgrader Celsius, tror jeg. Og i dag opptil nesten 13 plussgrader, men forferdelig grått og trist. Og antaglig regn også.

---

Idun og Balder var trolig meget tilstedeværende i skjul der ved Aksdal. Det fremgikk av farmor og mormor at Idun og Balder samme dag hadde utsatt sin reise til Trondhjem på ubestemt tid.

Kanskje de alt var i tanker om å avbestille eller utsette sin reise samme kvelden som de lurte Trude til helt plutselig å forsvinne hjemmefra, med Solborg, og med Stauda og Alfredo? Når hun sa til Frøydis at hun bare skulle en tur bort til Wenche.

Og antagligvis er det vel Balder og familiene Island som har forsøkt å instruere Politiet i Haugesund om at Trude i det minste på alle måter bør beskyttes, - fra sin mann, meg.

For at de kan holde ungene og Trude fanget der! Ikke for å beskytte Trude eller ungene imot meg eller noen som helst andre!

For at de fortsatt kan forsøke å true og tvinge meg til å akseptere deres enkle lille krav, - om å få la Idun og Balder ha kontakt med sine søsken.

Hvor hensikten hvis jeg opprettholder mitt nei, - er en skilsmisse hvor Trude skal vinne omsorgen for samtlige av barna! For eksempel ved hjelp av noen slags forslag betinget av en eller annen slags form for fordeling av barna mellom foreldrene! Med andre ord iøvrig vil dette være en betingelse som jeg ikke kan akseptere.

Dermed vil det lett kunne gå nøyaktig presis slik som Balder og Berit Molbosæter helst vil at det skal gå!

Mens det blir jubel og festligheter for å feire seieren i egoismens leire! Målet helliggjør midlene!

Samtidig med at fruktene i favn av dette ondskapens tre spirer og gror. De kan ikke annet, - så godt de kan. Og da tenker jeg med fruktene særlig på barna.

Min kone bringer nu dyp skam i og over meg og min familie!

Og jeg ble gift med henne!

Og er det enda fortsatt!

---

Det får briste eller bære! Jeg kjørte til Haugesund for noen få kjappe ærender i dag. Gudmund satt på til Aksdal, Folkebiblioteket. Bare Frøydis var her hjemme. Jeg skulle hente Gudmund på tilbakeveien. Vi var hjemme igjen ikke så sent på kvelden, men var og innom Ødegård, også på hjemveien. Hun hadde i mellomtiden lest mine Dagboksnotater for den siste ukes tid, frem til det ovenstående. Hun fikk en utskrift da vi først kjørte forbi og såvidt innom. Vi ble der en times tid på hjemveien, og snakket stort sett bare om det som har skjedd.

Jeg har skrevet om det før, også for mange år siden, og vel særlig den forrige - og første -gangen noe tilsvarende som nu skjedde – for 15 års tid siden. At om en blir torturert grundig og lenge nok, uansett hvor super en er eller tror seg være, så kommer en likevel til et punkt – hvor alt brister. Bristet i gråt har det da gjort for lengst. Forbi gråten, smerten, grøssen og gruen, - der etsteds befinner seg det punktet jeg sikter til! Hvor alt brister og ikke mere bærer. Hvor det først bare med nød og neppe bærer, - men så – bærer det ikke mere. Ondskapen har kanskje akkurat helt tilintetgjort deg, i det punktets sfære!

Den lek med liv og død som Trude, og Balder, nu driver med, - er slikt noe tilgivelig?

Klart det kan være og er det?

Men det er makabre saker det nu pågående.

Meget makabre saker, og trist. Veldig trist.