Jeg avbrøt og sa: - Selvfølgelig vil de hjem igjen ja. Og efter alt det forferdelige de har opplevd, - desto mere ønsker de seg hjem igjen. Og nu er de alle veldig ivrige på å komme seg hjem igjen! Ja, kanskje endatil Solborg også! Jeg så jo hvordan de måpte, bleknet og undret, rett foran meg der da jeg var der! – Hvorfor hjelper du oss ikke, pappa! Vi vil være med deg, - vi må få være med deg!

Og jeg ytterst meget fortvilet, - også fordi jeg straks ser at de driver med en slags makaber krigslek med mine barn som verdiløse brikker i et forferdelig krigs-spill! Og bruker de som skjold for hva? – For det store, stygge, trollet! Og det trollet, - det er deres pappa! Og nu kommer det, - og tar dere! Hvis dere ikke blir med på leken så blir både mamma og Margrete, og kanskje Bernt og Balder også, sint på dere! Da får dere heller gå og legge dere allerede! Vel: - jeg gjetter bare omtrentlig rett kanskje?

Fortvilet og forskrekket når jeg ser de fire av barna mine stå der slik måpende og fortvilet og bedende om hjelp! Jeg ser også Trude som nu lurer de og tvinger de. Og at planen er at de har tenkt å få mitt troskyldige og beskjedne besøk til å se ut som en politisak, - hvor jeg er det hysteriske, sinte og hevngjerrige og voldelige trollet! Eller pappa som er blitt gal! Se selv, politiet tar ham med seg! Hissig ektemann må roes ned av politiet! Osv.! Osv.!

Og fortvilet og forskrekket når jeg ser Trude stå der aksepterende og ondsinnet karriære-bevisst! I tillit til Balder! Ikke til sin ektemann, gjennom mere enn 20 år, - ikke til meg. Og derfor vil hun ha meg fjernet, - nærsagt uansett måte! Og nærsagt uansett skade. Og nærsagt uansett hvilken løgnaktighet og falskhet.

Hvilke forskrekkelige metoder i forhold til målet!

Jeg avbrøt deg nu, Gudmund. Det var Trude som holdt de fanget der, med god hjelp av Balder og Margrete. De holdt Stauda og Alfredo fanget der. Og de to minste som satt i bilen, kidnappet de der og da mens jeg var der, bort vekk ifra sin fars bil. Og alle fire vil de tilbake igjen, til sin familie. Og til pappa. De vil ikke være mere til mamma nu, ville kanskje ikke i det heletatt at mamma skulle dra til et slikt forferdelig sted! Hvor de snakker slik stygt om pappa! Hva er det som feiler deg, mamma? Vi vil være med pappa hjem igjen, - så kan heller du bli her på dette fæle stedet! Hvorfor kan ikke pappa komme og hjelpe oss?

Jeg ble visst ivrigere til å fortelle enn deg, Gudmund?

Gudmund smiler forsiktig og sier: - Mamma la ifra seg Dagboksnotatene på bordet, i huset. Men hun leste de ikke mens jeg var der.

Jeg sa: - Håper det blir godt for noe da. Og Trude er hardere presset av tiden nu enn hun ellers bruker å være. Fordi hun har noe som haster på liv og død med å få gjenopprettet, – uten å vente med! Hun er blitt forledet til å gjøre veldig dumme, ubesindige og gale ting nu!

Det var grøsselig veldig dumt og uriktig av Trude å la seg lure med (av Balder og Margrethe) på det som hun nu har gjort! Det skjønner og ser fort enhver og alle. For hverken jeg eller Trude har vel noen som helst slags ekteskapelig konflikt som berettiger eller forsvarer eller unnskylder en slik oppførsel? Det vet vel også bortimot enhver og alle!

Det problemet Trude har nu, - er at hun med hjelp av Margrete og Balder og familiene Island forsøker på en uhyggelig og fullstendig ubesindig måte å true og tvinge meg til å akseptere at Idun og Balder får ha kontakt og samvær med sine søsken!