---

Tilgi, ja. Men jeg skal vel kunne elske henne efterpå også? Tilgi henne ja, når hun oppriktig angrer og ber om tilgivelse. Men vil jeg efterpå kunne elske henne så selvfølgelig og glad som før? Et menneske som faktisk er i stand til å gjøre slike makabre og grøsselige ting overfor sin egen mann og sine egne barn?! For 2. gang i vårt mere enn 20 år lange ekteskap! Jeg tilgav henne den første gangen, for bortimot 15 års tid siden, når hun angret. Og hun lovte og bedyret at slikt noe aldri skulle kunne komme til å skje igjen. Og nu skjer det igjen, - enda en gang! Tilgi ja, - både 1 gang og 70 ganger. Men som mormor sa, - at hvis noen stikker en spiker inn i hjertet ditt – og tar den ut igjen, - vil skaden kunne gro og leges? Er den uopprettelig? Det er ikke å tilgi den oppriktig angrende synder som er noe problem, - men konsekvensene og ødeleggelsene ifra og av de onde handlingene, - vil de kunne gjenopprettes?

---

Liv Grethe og Gudmund foreslo og mente at Trude antaglig ville bli fornøyd og glad om jeg samtykket i at Trude kunne få oppsøke Idun og Balder og ha kontakt med de.

Jeg sa: - Men da burde jo Trude heller spørre meg om det da! Og det har hun jo forsåvidt også gjort ved en anledning, for et par-tre måneders tid siden. Og da sa jeg omtrent følgende til Trude: - Det kan du vel selvfølgelig det hvis du vil. Jeg er ikke redd for at du skal ha dårlig eller ødeleggende innflytelse på Balder og Idun. Du er dog også deres mor. - Men da vil jo en slik avgjørelse ifra din side også ha konsekvenser for oss begge og for vårt ekteskap.

Trude sa: - Hvilke konsekvenser det da? At vi må skilles, - at ekteskapet vårt går i skilsmisse?

Jeg sa: - Skilsmisse, hvis jeg ønsker det, eller hvis du ønsker det, - eller hvis vi begge ønsker det. Det er regler for slikt noe også. Enkelt og greit nok. At du tar en avgjørelse overfor meg og deg selv om at du vil ha kontakt med Balder og Idun blir det vel neppe noen skilsmisse ut av? Men dette har vi vel snakket om før? Konsekvensene av en slik avgjørelse ville vel snarere kanskje bli at ekteskapet vårt efterpå blir utrivligere og stusselig og fattigsligere, - at vi kanskje ikke helt mere kan elske hverandre helt. At vi dermed mangler noe nokså vesentlig. Ekteskapet fortsetter, fordi du i din frihets ånd gjorde en slik avgjørelse. Men hva blir konsekvensene vel til efterpå? Et stusselig og fattigslig ekteskap kanskje? Jeg vet ikke. Det kan være vanskelig å si på forhånd. Skaden blir kanskje ikke særlig stor? Kanskje blir skaden forvandlet til en velsignelse? Men vi skal jo ikke gjøre svik, løgn eller ondskap! Slikt noe forsøker vi å avholde oss ifra. Så styrer vi på mange måter unna konsekvensene av slikt usselt. Kanskje apostlene også måtte gjøre slike avgjørelser og bære slike byrder?

Hun sa: - Jeg skjønner ikke helt. Jeg skjønner ikke hvilke konsekvenser du snakker om eller sikter til – for ekteskapet vårt?

Jeg sa: - I beste fall ingen vel? Hvis du vil ha kontakt med Idun og Balder. Jeg hverken kan eller ønsker å hindre deg. Men vanskeligere kan kanskje vårt ekteskap bli efterpå? At vi kanskje får tunge byrder å bære på. Som vi dog vel uansett da kanskje bærer? Vi som forsøker å elske hverandre i gode og vonde dager! Vi som elsker hverandre!

Jeg fortsatte: - Dette svært så meget omtrentlig som jeg husker av samtalen med Trude den gangen. Men vi har ikke snakket om dette efterpå eller senere. Og det er ikke det hun snakker om nu heller. Det er som sagt ikke Trude jeg er redd for skal bli smittet av Idun og Balder. Jeg var det iallfall ikke i noen særlig grad da. Men nu snakker hun blandt annet om et krav, - som går ut på at hun vil ha meg til å gå med på at Idun og Balder får ha kontakt og samvær med sine brødre! Hvis ikke så vil hun blandt annet, også med løgn og ondskap, forsøke å tvinge til seg omsorg og foreldre-ansvar for flest mulig av barna og samtidig lage til sin slags makabre form for skilsmisse! Det er jo det hun snakker om i det som skjer nu. Er det ikke det da?