Ambulanse er i beredskap.

To politimenn i sivil ankommer hjemmet deres og far følger med uten dramatikk.

Da barneverntenesta (v. Barnevernsleder Iren Hebnes og barnevernkonsulent Ingeborg nyland) ankommer huset like etter far har dratt, sammen med første politibekjent Arild Austerhem, ber A.A om at barnevernet får snakka med mor. Barneverntenesta ønsker å komme i dialog med mor å ta opp bekymringene rundt barnas situasjon mht. voldsbruk mv. 

Mor løper rundt på tunet da vi ankommer. Hun skriker til oss at hun ikke vil snakke med barneverntenesten uten mannen sin til stede. Hun jager barna inn i huset, og slenger døra igjen. Hun roper og skriker og banner til Barnevernleder, som prøver å forklare kvifor me er komne.

. Barna som kjem ut att er rolige. De eldste kommer ut av huset og håndilser på oss, Guidmund spør om hvorfor vi er der og får en forklaring på det. Stauda hilser også på og Frøydis. De minste barna holder mor tett til seg mens hun tidvis løper frem og tilbake i tunet og ut og inn av huset, hun roper og kjefter på barna og på oss som står ved døren. Etter en stund tar hun minstebarnet på armen og de to minste barna i handen og går bortover veien. Hun blir lenger nede i veien nektet av politiet å gå på bussen. Hun vil til far på legesenteret i Skjold. Hun går tilbake igjen og inn i huset. Barna går litt inn og ut av huset, de følger med på det som skjer i tunet. Barneverntenesta ber legen komme å snakke med mor. Hun fremstår slik barnevernet vurderer det psykisk ustabil/hysterisk. Barneverntenesten er i tvil om hun klarer å "se barna" og deres behov i den vangkelige situajonen.

Legen kommer til og har en kort samtale, hun er ikke interessert i å snakke med han heller annet enn å spørre han hvordan far har det.Legen sier at hun ikke er psykotisk, og trenger ikke innleggelse. Hun er ikke villig til å ta imot hjelp fra legen .

Barneverntenesten vurderer at situasjonen er så ustabil at de vurderer akutt omsorgsovertagelse og ber politiet, som er på stedet om bistand. De kontakter sin overordnede i Haugesund(vakthavande)

Politict vegrer seg for å aksjonere mot familien og sier de syns dette er ubehagelig. Barnevernleiar snakkar og med vakthavande hjå politiet, og fortel at borna er i ein akutt situasjon, då me ser at mor ikkje kan ivareta deira behov. Det blir drøfta korleis me kan henta borna i huset utan dramatikk, og alle ser at det blir ein dramatisk situasjon. Det har begynnt å bli mørkt og etter samtaler med politiet og legen bestemmer vi oss for å trekke oss tilbake for å ikke gjøre sitausjonen verre. Vi er redd familien skal rømme til skogs. Det er blitt mørkt og kaldt., og det er ei elv rett ved sida av huset. Mor får telefon far politiet som forteller at vi trekker oss tilbake og at videre kontakt vil gå gjennom advokaten deres. Per Snabel (nabo) kommer til og går inn til mor da vi drar. Han har tidligere på kvelden kommet til, etter telefon frå trude som har bett han koma, men ble da bedtav politiet om å trekke seg tilbake, noe han da gjorde.

Vurdering:

Barneverntenesten ser en mor som virker ute av kontroll, hun skriker og roper. Barne er rolige, påfallende rolige. ingen gråter. De kommer ut til oss som er i tunet og prater med oss, uten å vise reaksjon på mors opførsel eller at vi er der. Mor forbyr barna å komme ut å snakke med oss, de eldste gjør det likevel. Huset virker svært forfallent. Vi er bare utenfor huset. Overalt står store baljer med planter oppi. Ved inngangen ligger svære tømmerstokker. Barna er kledd i gameldagse klær, jentene har store sjal rundt seg. De er ellers tynnkledde. Barna et slik barneverntenetsten vurderer svært rolige tatt i betraktning "dramaet" som utspiller seg i tunet. Barneverntenesta besluttar å ta kontakt med familien når det er blitt morgon.