Knarvik, den 19. februar 2007
Til:
Helse Fonna
Haugesund sykehus,
Psykiatrisk avdeling
Postboks 2170,
5504 HAUGESUND
Att. overlege Kenneth
Eikeset og turnuslege Sidney Felecian.
RUNE L HANSEN 061255 KRAV OM OMGÅENDE ENDRING AV EPIKRISE OG
JOURNAL
Jeg bistår som
kjent Rune L. Hansen samt hans kone Trude Hansen. Jeg har i den
anledning latt meg motta kopi av epikrise og journal i forbindelse
med førstnevnte tvangsinnleggelse den 8.1. 2007. Det er
besyndelig lesning.
Særlig reagerer
jeg på den såkalte psykiatriske sykehistorien som er et
oppkok av påstander uten henvisning til kildene. Som man
sikkert vet, er det bestemmelser i lov og forskrifter om føring
av journal og andre helseattester. Det burde for øvrig
være
klart for enhver at man ikke fritt kan servere alvorlige
påstander
om en person i en psykiatrisk sykehusjournal og epikrise uten ved
hver påstand angi hvem som er kilden, både
primærkilde
og sekunderkilde. Det er også et spørsmål i
hvilken utstrekning man kan ta inn opplysninger som kommer fra
tredjemann.
Forholdet i denne saken
er at barnevernet i Vindafjord har påvirket dr. Kleiven til
å
besørge Hansen tvangsinnlagt og har i den forbindelse foret
dr. Kleiven med påstander, så vidt jeg forstår av
barnevernet selv – kun pr. telefon. Disse påstandene har
dr. Kleiven så vidt jeg forstår, relativt ukritisk brukt
videre i forbindelse med innleggelsesbegjæringen, og nå
bruker altså sykehuset dem videre, og jeg antar at i neste
omgang skal vel barnevernet bruke opplysningene videre i en sak for
fylkesnemda – så er vel ringen sluttet.
Jeg krever på
vegne av Rune Hansen og hans kone at De omgående retter journal
og epikrise, slik at det ikke står ett ord der som De ikke har
kilde til, og at kilden refereres til, ikke bare ved navn på
institusjon, men også navn på vedkommende person som har
gitt påstanden, når og til hvem. Videre skal det
opplyses hvilke av disse opplysningene som da blir stående
igjen, De har forelagt for Hansen og om han har bekreftet dem eller
ikke.
Når det gjelder
det forhold at De har satt diagnosen til paranoid schizofreni,
registrerer jeg at de delvis begrunner det med at min klient er av
den oppfatning at barnevernet står bak tvangsinnleggelsen. Hvis
Deres andre vurderinger er like lite holdbare som denne, er det
grunn til å reise atskillig tvil om alt De skriver. La meg
slå
fast: Jeg har vært i møte med barnevernet i Vindafjord
sammen med fru Hansen, og barnevernlederen bekreftet at det var
barnevernet som stod bak innleggelsen og herunder ringte dr. Kleiven
og foret ham med det barnevernet kaller opplysninger, men som jeg i
stor grad kaller udokumenterte påstander, om min klient til
bruk for innleggelsesbegjæringen. Jeg vet også at
politiet regelrett beleiret eiendommen i timevis innleggelsesdagen
etter avtale med barnevernet, både fordi fru Hansen ringte meg
mens det stod på, og fordi jeg herunder også fikk dette
bekreftet ved samtale med ansvarlig politibetjent, selv om han
prøvde
å bagatellisere politiets rolle, og dette er også
bekreftet i møtet med barnevernet, selv om også
barnevernet prøvde å bagatellisere både omfanget
og antall timer det stod på.
Hvor psykotisk var da
Rune Hansen og hvilke vrangforestillinger hadde han om det
offentlige, slik De skriver under psykiatrisk status?
Det er mange andre
formuleringer i epikrise og journal jeg kan tenkes å ha
kommentarer til, men det er for tidkrevende, og det er Deres ansvar
å
sørge for riktige journaler. Det vil jeg imidlertid vente med
til jeg får nye dokumenter fra Dem, der opplysningene er
korrigerte eller fjernet på forskriftsmessig måte.
Hvilket etterspill
denne saken skal få for øvrig, vil jeg komme tilbake
til, men det synes naturlig at det blir en klage til Helsetilsynet
–
også fordi jeg vanskelig kan se at De i det hele tatt gjorde en
forsvarlig vurdering da De la min klient inn. Jeg reagerer også
sterkt på at De valgte å sende en bekymringsmelding til
barnevernet. (Barnevernet besørger Hansen sendt til Dem, og
De besørger bekymringsmelding til barnevernet - hadde De
uttrykt bekymring for barnevernets opptreden og for hvordan den
måtte
ha virket inn på barna, hadde det vært atskillig mer
fornuftig). Hvis De har en kommentar til klagespørsmålet,
imøteser jeg selvsagt det.