-- 20071127-fra-Rune-L-H-til-Staben-A-Borgemyr-og-P-I-E.html    --- BREVENE ( ekstern ) ---  dbn.html ( ekstern ) ---  

BREV / KOPI - (avsendt med e-post 27.11. 2007). Se og bl.a. Trudes brev til de samme om det samme: 20071205-fra-Trude-til-ABorgemyr-og-P-I-E.html ( intern ). 

Til:
Arne Borgemyr og Per Ivar Ertresvåg,
Staben,
Vindafjord kommune-administrasjon,
Rogaland, Norge.
Adresse Arne Borgemyr:
Dir. telefon 53 65 65 37 / Mobil 413 20 375
E-post: arne.borgemyr@vindafjord.kommune.no

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
N-5568 Vikebygd.
Tlf.: 53 76 76 87.
E-post: hunwww@online.no


                   Dato: Tirsdag 27.11. 2007, Vikebygd. 

   Hei! 

   Takker for deres tilsyns-besøk her fredag 23.11. Som stort sett bare var hyggelig og gledet oss.


   Det er fint om vi igjen får orden på dette med det kommunale tilsynet, som vi som hjemme-undervisnings-familie i henhold til loven har krav på og kommunen på sin side er forpliktet til. Efter at Marta Straume ble syk og det har gått noe tid håpet vi igjen på å kunne finne frem til en ordning vedrørende tilsyn i forhold til kommune-administrasjon. Vi for vår del håpet i det lengste på at hun igjen skulle kunne gjenoppta sin tilsyns-oppgave, men det gikk jo noe lang tid i så måte.
   Jeg tenker at det kanskje kunne ha vært fordelaktig om kommunen selvstendig innad kunne ha nødvendig kompetanse til å ivareta lovens forpliktelser i så måte. Men innser og at det ikke er et bare bare. Dette med hjemme-undervisning er eller kan være noe ganske så meget annerledes enn den alminnelige offentlige skole. Og blir dermed også noe ganske så annet å forholde seg til. Pr. i dag er det nu og enda bare et lite mindretall i befolkningen her til lands som har hjemme-undervisning for sine barn. Et mindretall som dog har krav på respekt og saklighet. Både når det gjelder sin leve-måte, sine måter og metoder, og iøvrig.
   En fare ved tilsyns-ordningen er at tilsyns-person kan gå for langt i forhold til det nødvendige i henhold til lov og rett og i henhold til familiens ønsker og behov.
   Kjernepunktet i lov og rett vedrørende hjemme-undervisning av egne barn er såvidt jeg forstår det at foreldre og foresatte har et ansvarlig forhold til hjemme-undervisning, og ikke er uansvarlighet og likegyldighet. Og at det offentlige via tilsyns-ordning for ordens skyld og i den grad det er nødvendig eller behov for det skal sjekke hvordan dette forholder seg.
   Enkelt og greit nok.
   Å komplisere det tror jeg ingen egentlig er tjent med.
   Vi har både over-ordnede og under-ordnede lover, paragrafer og forskrifter i samfunnet å forholde oss til. For å la denne selvfølgelighet være sagt.
   Hva så nu med deres første avholdte tilsyns-besøk?
   Jeg gjorde meg noen tanker om det straks i efterkant av møtet. Disse mine tanker fremgår av følgende utskrift av mine dagboks-notater for fredag 23.11. 2007:

---

   "Per Ivar Ertresvåg og Arne Borgemyr kom hit i dag ved 12-tiden, som avtalt, for kommunalt tilsyns-besøk for vår hjemme-undervisning. De ble her i mere enn to og en halv time og det hele forløp nokså greit i det meste, og jeg gjorde lyd-opptak av hele deres besøk. Dog var det to uttalelser ifra deres side som vi fant drøye og tankevekkende og kanskje mistenkelige! En ifra hver av de.

   Per Ivar Ertresvåg sa at det hele virket greit nok og at han ikke ville skrive noe negativt om oss, men at han følte seg noe usikker med hensyn til hva som angår hva han betegnet som ”sosialiseringen” for våre barn. Dette må jo i så fall være noe han har bestemt seg for før han i det heletatt traff oss eller kom hit! Ingenting av innholdet i våre to møter berettiger eller forklarer en slik uttalelse om oss eller overfor oss, - tvert imot. Hva kan han vel i det heletatt vite om dette og slikt noe for vår familie sitt vedkommende? Hva som derimot kan forklare en slik holdning og uttalelse, er for eksempel hans holdning til det som er annerledes enn den offentlige skolen han representerer, eller hans eventuelle holdning til det å bo på landsbygden, eller slikt noe. Eller hans politiske agenda, - eller i værste fall instruksjoner ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres allianse? Frekt og uholdbart var det iallefall, - bare det å antyde slikt noe. Jeg sa da også til ham at han og de har lite som helst med det og at han for eksempel også burde lese hva som står i den boken vi fikk av de sist de var her, om respekt, integritet, osv. (Boken "Læreplanverket for kunnskapsløftet, Midlertidig utgave juni 2006.")

   Dette var kanskje tankeløst eller frekt ifra hans eller deres side? Eller for oppriktig og hastig å si noe om hva han eller de tenkte og hvordan de oppfattet noe i situasjonen og forholdet?

   Arne Borgemyr sa noe enda mere oppsiktsvekkende! At han vet at jeg er voldelig av meg. Men det er jeg ikke, - så langt derifra, sa jeg. Han sa:- Men jeg vet at du er det. Dette er ikke bare noe jeg sier. Jeg vet at det er slik. 

   Sa han altså. Om meg, - den nærsagt sindigste, snilleste og minst voldelige av alle. Og hvor kan han vel ha fått slikt noe løgnaktig tull og tøys ifra? Ingen andre steder enn ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, eller på noe vis indirekte ifra Trude eller Balder med utgangspunkt i hva som skjedde i desember 2006, da Trude i sin utspekulerte falskhet og rolle som "jomfru i nød" påstod overfor politiet med flere at jeg hadde sparket henne og at hun var redd? Samtidig med at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune nærmest pådyttet henne penger, fem tusen kroner i en konvolutt, for å få henne til å flytte hjemmenfra, og oppløse sitt ekteskap! 


   Avslører disse to utsagn ifra Per Ivar Ertresvåg og Arne Borgemyr at de egentlig kanskje er ute i et bestemt slags skjult ærend?
   Det er vel uansett ikke ansvarlig eller rett å forholde seg likegyldig til slikt noe?
   Og om de er ute i noe slags slikt ærend, - hva skulle de ellers finne på eller komme med?!
   Bør vi sånn sett vel også takke de for deres oppriktighet?
   Eller hva?"

---


   Med utgangspunkt i hva jeg her i dette brevet sier er det iallfall ønskelig ifra min side med en respons på innholdet i dette mitt brev. Og jeg håper dere kan være behjelpelig i så måte, for at jeg og min familie og vår hjemme-undervisning skal kunne opprettholde og videreføre tillit i forhold til dere som representanter for det offentlige kommunale tilsyn i forhold til vår hjemme-undervisning. 

   Håper dere skjønner hva jeg nu er ute efter, og håper på en viss respons ifra dere med det første!

   PS: Jeg ville samtidig nu også ha sagt at for vår familie er det i det videre ønskelig med ett årlig tilsyns-besøk, om det synes for oss som dere er lydhøre overfor våre ønsker og lov og rett.


   Med beste hilsen ifra

   Rune L. Hansen!


---