20080422-Tilsvar-til-Fylkesnemnda-Rogaland-fra-adv-H-Cameron.html

--- Denne side: 20080422-Tilsvar-til-Fylkesnemnda-Rogaland-fra-adv-H-Cameron.html

<---- saker–index.html ( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )

Rettshjelper: Helene Cameron
E-post: helene.cameron@webjuristene.no
Tlf: 22 49 03 00
Faks: 22 49 03 01
Org.nr: 990 781 087 MVA
Klientkonto:5082.08.76242
Driftskonto: 5082.08.62446

Saken gjelder: Krav om omsorgsovertakelse jf bvtjl. § 4-12 bokstav a), c) og d), plassering i fosterhjem, samvær og oppfostringsbidrag.

Undertegnede er oppnevnt som prosessfullmektig for far. Det vises til Vindafjord kommunens saksfremlegg av 13.desember.2007. Etter søknad av 1. april 2008 ble tilsvarsfristen forlenget av fylkesnemnda frem til 22. april 2008.

Rune Leander Hansen mener at samtlige dokumenter som barneverntjenesten bygger sitt forslag til vedtak på fremgår ikke av saksfremlegget. Herved begjæres samtlige dokumenter fremlagt. Når disse dokumentene mottas vil undertegnede komme med et mer utførlig tilsvar dersom dette viser seg nødvendig.

Far motsetter seg omsorgsovertakelsen. Far mener at han har utvist og utviser tilfredsstillende omsorgsevner og vilje. Det biologiske prinsipp må tillegges vesentlig tyngde i saken. Barna er svært glad i sin far og har sin absolutt nære tilknytning til far og hjemstedet. Senere års forskning på forsterhjemsplassering viser at prognosene ikke er veldig gode. Mildeste inngreps prinsipp tilsier at barna forblir hos far i hjemmet. Lovens kriterium er at omsorgen i hjemmet skal være "god nok", ikke at den skal være optimal. For samtlige av barna er det i alle tilfelle bvtjl. § 4-12 bokstav a) som må vurderes; det foreligger ingen mishandling av barna og deres utvikling er ikke blitt alvorlig skadd.

Loven oppstiller strenge vilkår for omsorgsovertakelse. Det fremgår at situasjon må være forholdsvis klart uholdbar før omsorgen for barna kan overtas av det offentlige.

Mor har varslet at hun krever den daglige omsorgen for barna. Det er innkalt til mekling 15. mai 2008 og mors advokat varsler om rettslige skritt dersom far og mor ikke blir enige om at mor skal ha den daglige omsorgen.

Den 3. april 2008 ble samtlige hjemmeboende barn bortført mot deres vilje av mor. Hun tok med seg barna til Grue i Finnskogen hvor hun oppholder seg hos en venninne ved navn Aud Signy Jakobsen. Far dro til Grue så fort han fikk vite at barna var der og var vitne til at samtlige barn ga meget sterkt uttrykk for at de ønsket å reise hjem til far. De mistrives voldsomt på ukjent sted med ukjente omgivelser, omgitt av fremmede. Far har politianmeldt forholdet da det fremstår for ham at mor har ved å utøve ulovlig selvtekt ’kidnappet’ barna.

Mor har nettopp født et barn som hun formodentlig bruker mye av sine ressurser og energi på slik at de øvrige barna er overlatt til seg selv eller mors venninne. Det antas at Rune Hansen er far til babyen. Han er uten mulighet til å treffe sin nyfødte sønn.

Mor har dårlig impulskontroll og har forlatt hjemmet uanmeldt før. Hun angrer sine handlinger etter hvert og søker seg tilbake til far. Dette vitner om en uselvstendig person som greier seg svært dårlig på egne ben. Mor er uten utdannelse og har ikke inntekt annet enn barnetrygd. Hun er uten bolig og har ikke førerkort.

Far er, i utgangspunktet, innstilt på å få til en minnelig ordning vedrørende omsorgen under meklingen. Mor truer i forkant av meklingsmøte med å ta rettslige skritt. Mor legger derfor opp til et dårlig klima for meklingsmøtet. Dersom mor og far ikke kan bli enige i minnelighet vil far naturligvis ta til motmæle om mor tar rettslige skritt og far vil kreve å få den daglige omsorgen alene.

Far avviser at han skal ha benyttet seg av systematisk voldsbruk og kategorisk tilbakeviser at vold er brukt som en oppdragelsesmetode overfor barna. Han stiller seg uforstående til sin kona og noen av de eldste barnas beskyldninger om voldsbruk. Han antar at de er utslag av den opprivende skilsmissen partene gjennomgår samt påkjenningen familien er utsatt for pga av forfølgelse fra barnvernstjenesten i Vindafjord. Far har plettfri vandel og har aldri tidligere blitt anmeldt for voldsbruk. Dokumentasjon på voldsutøvelse bes fremlagt.

De juridiske rettighetene til hjemmeundervisning ble styrket med opplæringsloven i 1998. Hjemmeundervisning er et selvstendig juridisk begrep: "Privat opplæring i heimen" jf opplæringslovens § 2-13. Det er ført tilstrekkelig tilsyn med hjemmeundervisning fra kommunens side.

Barnevernstjenesten utviser stor ubegrunnet skepsis til og har et ensidig negativt fokus på hjemmeundervisning. Barnevernstjenesten legger lite vekt på det faktum at samtlige av barna klarer seg svært godt akademisk. Det må finnes rom for å akseptere hjemmeundervisning selv om den ikke følger strukturene man er vant med fra skoleundervisningen. Det vises til det store antall elever som ikke fullfører videregående og som ikke møter det samme akademiske nivået som Hansen barna. Barna har fått anledning til å utvikle sine iboende talenter i eget tempo og som resultat er språkmektige, musikkyndige og er svært kunnskapsrike. Hjemmeundervisning er kjent og akseptert i land som USA, Canada og Storbritannia som et fullverdig alternativ til skoleundervisning.

Det bes dokumentert fra barneverntjenestens side at barna ikke møter tilfredsstillende akademisk nivå sammenlignet med sine jevnaldrende som har gått på den offentlige skole.

Det stemmer ikke, slik barnevernstjenesten påstår, at saken ikke dreier seg om det å bo trangt og det å leve alternativt. Både hjemmeundervisning, selvberging og religiøs tro er stilt i et svært negativt lys og er mistenkeliggjort i saksfremlegget. Det kan ikke være slik at selv når familien lever noe annerledes enn folk flest at dette medfører at lovens kriterium om ’alvorlig mangler ved den daglige omsorgen’ er oppfylt. At barna er født hjemme er fremhevet som bemerkelsesverdig til tross for at dette er en rett som mor har og til tross for at dette er regelen fremfor unntaket i land som Nederland. Tilbake til 1960 var det helt naturlig å føde hjemme i Norge også. Videre er det trukket frem at barna ikke er vaksinerte. Dette er for øvrig en ny trend som tydelig kan spores flere steder i landet. At familien har valgt å ikke følge den offentlige vaksinasjonsprogram hører overhodet ikke hjemme i en vurdering etter bvtjl. § 4-12. Barna holder seg friske, har meget god fysisk form og har ikke hatt behov for legebesøk. Tannlegebesøk derimot har barna hatt behov for og samtlige barna har gått til kommunetannlegen i Ølen.

Fars religiøse overbevisninger trekkes frem til tross for at vi har grunnlovsfestet religionsfrihet i Norge og til tross for at religionsutøvelse er et personlig anliggende.

Manglende rutiner i familien kan ikke vektlegges i en vurdering etter bvtjl. § 4-12. Familien legger vekt på et rolig liv uten stressfaktorer. Det går faktisk an å velge et alternativ til karriereforeldre, institusjonsbarn og tidsklemma som så mange familier i Norge velger å utsette seg for. Far har valgt å prioritere tilstedeværelse og samvær, samt tett oppfølging av sine barn.

Saken dreier seg i høyeste grad om lav toleranse for alternativ livsstil og livsfilosofi grunnet manglende kunnskaper om blant annet hjemmeundervisning og forutinntatthet mht hva som kan regnes som akseptabelt levesett.

Det er uforståelig at barnverntjenesten kan påstå at familien ikke har opprettet et nettverk utenfor familien. For barnas del deltar de på musikkskole. Rektor opplyser at samtlige av Hansen barna som hun har som elever er kjekke, evnerike og koselig barn som er sårt savnet når de ikke er tilstedet. Barna er venner med nabobarna, deltar på arrangementer i bygda som fjellturer og orientering. Barna er med på trening, nabotreff, barnebursdager, 17. mai feiringer mv. I tillegg har en så stor barneflokk unektelig mye glede av hverandre og får my av sitt behov for sosialisering dekket av lek og samvær med søsken. Barna ser både på tv og har internett tilgang slik at de er på ingen måte avskåret fra omverdenen.

Far har et stort vennenettverk og dyrker flere hobbyer. Han deltar på samlinger for de som driver med selvberging, er aktiv i hjemmeundervisningsfora og har mange kontakter innad i kristne miljøer. I saksfremlegget er det referert til fars venner og bekjentskap. Det legges til at barnverntjenesten påberoper en bekjent av far som vitne. Det er ulogisk at barneverntjenesten kan på den ene siden anføre at familien ikke har et nettverk men på den andre siden refererer til flere av familiens venner og bekjente i saksfremlegget og dertil vil påberope en bekjent av far som vitne.

Det er på det rene at det foreligger en konflikt mellom far og sin eldste sønn Balder. Dette benektes ikke av far. Konflikten dreier seg ikke at Balder har flyttet hjemmefra slik er lagt til grunn i saksfremlegget men om det faktum at Balder skaper ufred når han er hjemme og at han skremmer de andre barna med sin oppførsel. Barneverntjenesten ønsker å fremstille far som årsaken til konflikten når det er vitterlig Balder som viser usosial og uakseptabel oppførsel som gjør hans søsken lei seg. Far har et ansvar for å verne om de andre barna. Far kan tydelig spore at Balder har blitt svært negativ til den enkle livsstilen som familien lever etter at barneverntjenesten i Vindafjord kom inn i bildet. Far synes naturligvis det er leit at Balders oppførsel er slik men håper at forholdet deres vil bedre seg etter hvert.

Far har tidligere samarbeidet bra med barneverntjenesten på tidligere bosteder. Barneverntjenesten i Skaun kommune konkluderte med at barnas utvikling var tilfredsstillende både følelsesmessig, intellektuelt, motorisk og sosialt. Videre har barneverntjenesten i Sveio konkludert med at barneflokken fremstår som trygge og harmoniske barn med aldersadekvat utviklingen. Verken Skaun kommune eller Sveio vurderte engang hjelpetiltak som nødvendige.

Far har vanskelig å forstå hvorfor barneverntjenesten velger å sette i gang undersøkelser på bakgrunn av en melder som er ansatt i Mattilsynet som observerte forholdene på gården fra utenfor porten. Hvilken kompetanse en ansatt i Mattilsynet har til å vurdere ungenes bekledning og kroppsbygning må det virkelig stilles spørsmål ved. At barneverntjenesten i Vindafjord har tatt denne melding seriøst har medført at far har liten tillitt til Vindafjord kommune. Han valgte likevel å stille på det første møte men når han forsto at barneverntjenesten i Vindafjord var forutinntatt i forhold til familiens livsstil og valg av hjemmeundervisning skjønte han hvordan saken ville utvikle seg. Han valgte å slutte å samarbeide med Vindafjord kommune på kommunens premisser fordi han var så lei av deres innblanding i hans liv. Far mener at Vindafjord kommune burde ha skjønt at omsorgen var tilfredsstillende blant annet ut fra konklusjonene til barneverntjenesten i Skaun og Sveio. Far er grundig lei av å måtte forsvare en annerledes livsstil og usanne, ubegrunnede påstander om omsorgssvikt.

Far har ikke hatt befatning med psykiatrien på nesten 30 år før tvangsinnleggelsen i fjor. Far mener at det er stilt feil diagnose under tvangsinnleggelsen. Det er for øvrig svært vanskelig å se hva denne diagnosen bygger på. At han fikk diagnosen ”schizofreni” når han ble uføretrygdet i ung alder kan far nå i ettertid se var en feilgrep all den tid det ikke stemmer overrens med den egentlige grunnen til at han ble uføretrygdet (mistrivsel på skole). Far er aldri behandlet for schizofreni. Dessuten kan det anføres at barn kan meget godt bo hos sine foreldre selv om de har diagnosen schizofreni. Det kan gå langt tid mellom utbruddene av sykdommen.

Videre er det pekt på fars behov for å kontrollere barna mht til hva de leser av bøker, ser på tv og internett. Far mener at dette er kun et uslag av det ansvaret det innebærer å være foreldre og at han ønsker å skjerme barna for blant annet voldsinntrykk. I media omtales ofte foreldre som er fullstendig intetanende om hva barna leser på internett. Far velger å bestemme hva som barna kan og ikke kan få lov til å lese slik at barna ikke utsettes for unødige påkjenninger og inntrykk.

Det er usaklig at det legges vekt på Schnabels forklaring om at han ikke har sett tydelige tegn på omsorg i form av fysisk kontakt mellom foreldrene og barna. Dette er en uriktig og sårende påstand. Flere vitner som far vil føre kan forklare om en familie hvor ungene ofte sitter i fanget til pappa og barn som elsker å få klem og bli strøket over ryggen.

Det er overhodet ikke holdepunkter for at far er en dårlig omsorgsperson. Han er tvert i mot en meget god omsorgsperson som gjennom nærvær og tilstedeværelse har sørget for en sammensveiset søskenflokk som er kunnskaps- og evnerike, talentfulle, omsorgsfulle, sosiale personer. Søskenflokken står hverandre nære og det vil gjøre ubøtelige skader å plassere dem på fosterhjem som nødvendigvis vil i tillegg bety at man må skille søsken fra hverandre.

Med forbehold om ytterlige anførsler og bevistilbud/ vitneførsel fremmes på vegne av Rune Leander Hansen etter dette følgende forslag til

Tilsvar sendes i 6-seks eksemplarer til fylkesnemnda samt 2-to-eksemplarer til hver av partene

Webjuristene:

post@webjuristene.no

Frimannsgt. 24, 0165 Oslo

www.webjuristene.no

Faks 22 20 63 31