20080428-Info-Bekymringsmeldingen.html

-- 20080428-Info-Bekymringsmeldingen.html --- BREVENE ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---

<---- dbn.html ( ekstern )

RLH: Et lite ps til dette ble også overbragt litt efterpå. ( ekstern ).

Videre Informasjon i Bekymrings-meldingen og anmeldelsen (nr. 10268497 4274/08-9) til Politiet og Barnevern-tjenesten

Ifra Rune L. Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd. Tlf. 53 76 76 87.
Dato: mandag 28. april 2008.
Overbringes i dag hermed til:

-- Lensmannskontoret i Ølen i Vindafjord kommune.
-- Lensmannskontoret i Kirkenær i Grue kommune.
-- Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
-- Barnevern-tjenesten i Grue kommune via sosialsjef Pettersson.

---
-- Dagboks-notater, fredag 25. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen 7, 3 pluss-grader på det laveste her ute i natt. Ute-temperaturen 13, 1 pluss-grad på det høyeste.
Dis her ute i dag. Nydelig dis. Sødmefull dis. Dirrende påskeliljer. Forsiktig tettere og tettere tåkedis utover dagen, og regn. Opphør og noe vind imot kvelden og derefter nokså stille.
Jeg rekker i det heletatt ikke å få tatt inn eggene ifra Hønsehuset. Det har jeg ikke rukket mens ungene har vært kidnappet.
Og omtrent alt av den hærlige våren går meg forbi!
Og Mikka kikker og speider enda endel efter Bobby, og efter ungene.
Flere plomme-trær har såvidt begynt å blomstre, så hvitt, rent og pent.
Den første azalea-busk har begynt å blomstre, i yndig skarp fiolett!
Hagekjørvlene og kvann sprenger på!
Og flere påskegule tulipaner.

---

Dem gjør da ikke det dem gjør uten at dem har gode grunner for det. Tenker mange. Om for eksempel de kommunale offentlige Barnevern-tjenestene. Når de har gjort noe. Og absolutt ingen klarer å finne ut hvorfor. Eller iallfall ikke på tilfredstillende vis klarer å finne ut hvorfor og hvordan!
Ofrene for deres gjerninger kan forsøke å forklare hvorfor og hvordan. Men uansett hvor mye de forsøker, så sier omgivelsene: Dem gjør da likevel ikke noe uten at dem har - eller har hatt - gode grunner for det. Det kan jeg aldri tenke meg til!

Men hva grunnene er, får ingen egentlig vite - og kommer det ikke til åpenhet og dialog om. Fordi mørkets gjerninger nettopp nødig vil ha dialog og åpenhet. For nettopp å kunne forbli i mørket, for å skjule sin egentlige virksomhet. I håp om at folk stadig skal si: Dem gjør da ikke det dem gjør uten at dem har - eller har hatt - gode grunner for det.

Men hva grunnene er, får likevel ingen vite eller beskjed om. Og jo mindre åpenhet det er, desto større forvirring - og likegyldighet, eller gjetninger og spekulasjoner - og bortforklaringer. Og mangelfull dialog, saklighet og åpenhet.

Og slik er det nettopp mørkets gjerninger vil ha det. Så ingen eller knapt noen skal se hva de egentlig holder på med.

---

I en e-post til meg i går ifra Gerd June Kjenner ifra Sveio (Sveio-saken - ekstern) står det følgende:

etter at bv fikk tak i barna har hun på 9 som er sterkt funsjonshemmet nesten sluttet å snakke,slutte å bruke tegn til tale,tom og flakkende blikk, passiv og høyre armen bare henger rett ned, skulle få fysio en uke etter at vi hadde samvær og dvs vi hadde savær 6 uker etter de fikk tak i de

ankesaken vår kommer opp 19-23 mai

når skal deres sak opp

***
---

Trude og Aud Signy Jakobsen ( ekstern ) tror sikkert nok at de har noen gode kort på hånden for å få det som de ønsker. De dagene de kjenner seg tvunget til å måtte forklare seg i en stakket stund,
Og det er ikke vanskelig å gjette at det er flere selv-avslørelsens kort! Som nøye vil bli studert og gransket. Og som sprekker som oppblåste ballonger i vær og vind.
Det er ikke engang vanskelig å tenke seg til iallfall et eller to av deres triumf-kort! For Trude vil jo så gjerne holde seg til "sannheten".

---

Skulle ikke forundre meg om Iren K. Hebnes har gitt Barneverntjenesten og Sosialkontoret i Grue kommune i Finnskogen beskjed om å gi Trude penger! Til livs-opphold, osv. Og for de kidnappede barna!
Det var vel bare det som manglet! For da gjør hun seg nok også blind for den Loven om barn og foreldre, Barneloven (ekstern ), som hun ellers liksom skal være talsmann for!

---

Det er ikke vanskelig å fotutse, at:
Iren K. Hebnes ( ekstern ) kommer i Fylkesnemnda ifra 19. juni - ved sin advokat, hekseprosess-fullmektig Bjørn O. Vikse ( ekstern ) - til å være enda mere hysterisk ivrig og løgnaktig efter å få det slik som hun ønsker med hensyn til meg og min familie!
Og at Fylkesnemnda svært så gjerne vil lytte til henne, og følge hennes anbefalinger? Til-intetgjør familien Hansen!

---

Er det noen som tror og tenker at jeg overdrev når jeg betegnet Iren K. Hebnes som kongen og keiseren i Vindafjord?
Den over alt mektige i Vindafjord kommune. Hevet over lov og rett - og absolutt alt annet og alle andre!
Og hva er det hun vet som ikke vi andre vet da? Om for eksempel vår familie?
De fleste vet nok mere om vår familie enn hun gjør!
Hun har ikke hemmeligheter om oss engang! Ikke noe å hemmelighets-stemple engang!
Der sitter hun med løgnene sine, som hun ikke engang kan hemmelighets-stemple!
Stusselig og nakent å sitte der uten papirer mellom hendene?

---

Jeg telefonerte i går igjen til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon, og ble henvist til Iren K. Hebnes - som befant seg i et møte. Hun jeg snakket med skulle viderebringe beskjed til Iren K. Hebnes om at jeg ønsker å snakke med henne - og om hva det gjelder. Og be henne om å ta kontakt. Hvilket hun enda ikke har gjort - tre uker efter kidnappingen! Hverken for å informere eller for å innhente informasjon.
Har hun tenkt å unnskylde seg med at hun tror på sannheten av det som står i Hekseboken 2008?! Og at det er derfor.
Det kan virke omtrent sånn ja. Og dermed så stopper hun også politiets inngripen i saken!

---

Både jeg og Trude har gradvis blitt mere og mere slitt i årenes løp. Og da først og fremst på grunn av trakasseringen ifra den såkalte Barnevern-tjenesten, på grunn av det faktum at vi alltid har hatt hjemme-undervisning for alle våre barn.

Den som har hjemme-undervisning for sine barn kan nokså garantert i Norge enda pr. år 2008 forvente endel tåpelige og falske Bekymrings-meldinger innlevert Barnevern-tjenesten! Sånn sett har vår familie likevel opplevd forunderlig lite av slikt. Til tross for den sterke indoktrineringen og truslene og tvangen som enda er gjeldende ifra Arbeiderparti-ideologien i Norge. Vi har overalt blitt forunderlig og gledelig godt mottatt overalt! Med noen få unntak. Som for eksempel efter at vi flyttet til Høylandet kommune i Namdalen, og en dame vi aldri har snakket med begynte å trakassere oss pr. telefon - for at vi liksom ikke lot barna våre få gå på vanlig skole. Muligvis var det noen i kommune-administrasjonen som stoppet henne nokså fort. Og jeg kunne nevne et annet eksempel også - og tror det var i Rindal kommune, hvor rektor (tror jeg) for stedets barne- og ungdomsskole satt hjemme og drakk alkohol om kveldene - og telefonerte oss en rekke ganger henimot midnatt for å lufte sitt sinne og for å "irettesette" oss. Jeg husker det ikke særlig godt, og kanskje også feil, men skrev det antagligvis ned i Dagboks-notatene den gangen - for mange år siden nu. Den offentlige skolen der var iøvrig et skrekk-eksempel på en katastrofe-skole!

Men når den såkalte Barnevern-tjenesten først bestemmer seg for å være vanskelige, da bryter helvete løs! Og det har vi katastrofalt opplevd og erfart to ganger. Og det er det som pågår her nu i forhold til vår familie, i Vindafjord kommune. Og min kone har de nu denne gangen - i regi av Iren K. Hebnes - skremt vettet fullstendig ifra!

Sånn er det altså en vesentlig del av tingene foregår i landet Norge.

---

Jeg undres på hva Trude sier når hun står der med den fulle katastrofen for det hun gjorde seg til i sine tomme hender?
Med ingenting annet enn skammen - og sine tomme hender.
Hvem eller hva har hun da? Tror hun?
Seg selv med anger og nåderop - for å ha kastet vrak på seg selv, sin ektemann og hele sin familie? På alt!
På absolutt alt som det gikk an!
Og hvem eller hva vil mere tro henne? Bare Aud Signy? Sitt ideal. Det tror jeg knapt.
Og vil jeg mere kunne elske henne?
Ble hun ikke fullstendig borte vekk underveis da? Og hvem er hun nu? Og hva er hun nu? Og da? Den samme som nu? Den samme som da? Borte vekke? Forsvunnet? Og jeg og barna forlatt - i fullstendighet?
Kanskje hun søker om å få begynne som elev ved Steinerskolen i Haugesund? For å bli klokere? Kanskje ender hun opp i Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune-administrasjon?
Og hva med de av våre barn som ble Iren K. Hebnes sine barn?
Tidens munn bærer nok svarene frem for oss. Og konsekvensene.

---

Ivar B. Løne i Voss telefonerte i dag tidlig efter klokken 7, og vi hadde en hjertegod lang samtale. Og min respekt for ham blir stadig bare dypere og dypere og mere inderlig!

---

Jeg tar i dag turen til Ølen for å innlevere nye Bevis i kidnappings-saken.
Og et brev om dette. ( ekstern ). Samt vedlegg.
Og en kopi i dag av det hele til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon.

---

Klokken er litt mere enn 14 og jeg fikk unnagjort turen til Ølen. Det ble mere og tettere regn og tettere tåkedis dess nærmere jeg kom Ølen. Jeg oversendte nettopp også en kopi av nevnte brev til Barnevern-tjenesten i Kirkenær i Grue kommune og sosialsjef Pettersson. Samt til Lensmannskontoret i Kirkenær Grue.
Iøvrig har det vært litt travelt.

---

Oppskriften: kidnapping, morstrygd!

Det har tydelig vært særlig tre ting som har vært viktig for Trude og Aud Signy underveis i kidnappingen deres.

1: De forleder og lurer med allslags løgner. Eksempel: Trude er her bare på besøk.
2: De forsøker å vinne tid. Eksempel: Trude trenger hvile og kommer vel snart hjem igjen.
3: De forsøker å opprettholde mest mulig taushet og hemmelighets-kremmeri. Eksempel: Trude vil ikke snakke med deg enda - og har gitt beskjed om at du ikke får snakke med ungene.

Blandt annet for å forsøke å skjule at det faktisk dreier seg om en kidnapping. Og for mest mulig skjult å gå til sine videre skritt. Derfor må Trudes ektemann holdes mest mulig naiv, godtroende, dum, håpefull, forvirret, uvitende og unna veien i mens. (Dette med å stjele mannens bil-nøkler er bortimot standard også i så måte.)
Skulle mannen finne ut hvor kidnapperne og de kidnappede barna befinner seg og så dra dit for å hente hjem igjen barna, så trues det med å telefonere politiet og å fortelle politiet at mannen er rasende og vill og farlig bare for at hans kone og ungene er der på besøk med ungene. Og at politiet derfor må få mannen arrestert - eller holdt unna røver-reiret! Og da blir jo besøket til Trude av en helt eller noe annen karakter.
Og med hensyn til å vinne tid, så er dette viktig av mange grunner for å skjule at det faktisk dreier seg om en kidnapping, og for å kunne tilrane seg alene foreldre-ansvaret for barna, med tilhørende morstrygd. Ungene må for eksempel hjernevaskes på så forskjellig vis. Til for eksempel å tro at pappa har sagt at han aldri mere vil ha noe mere med mamma eller ungene å gjøre, og at han derfor er fæl og farlig. Og at han uansett er mye mere farlig, falsk og løgnaktig enn ungene noen gang har trodd. De skulle bare ha visst! Til og med politiet må jage han når han kommer! Og de skulle bare ha visst hvordan han har underkuet mamma, gjennom mange år! Mamma må på kontoret til Sosialkontoret og Barnevernet for å fortelle hvordan pappa har mishandlet og underkuet, og de vil selvfølgelig bare hjelpe! Kanskje sier de at pappa aldri får treffe dere mere, for at pappa egentlig er syk! Osv., osv.!
Oppskriften er temmelig så standard - og velkjent blandt mange kvinner, på en noe tabu måte. Slikt skal innviede bare hviske-snakke om - så ingen, særlig ikke barna, får høre det! Og Aud Signy har selv fulgt den samme oppskriften for flere år siden.
Meningen er at mannen skal bli sittende tilbake mest mulig alene og forlatt efterpå, med mange slags beskyldninger, skuffelser og fortvilelser over seg - og som et psykisk vrak eller som en meget så bitter, skuffet og ensom mann. Sviktet og forlatt av sine nærmeste og kjæreste. Kanskje enda med et bittelite fattigslig håp om at hans tidligere kone efter hvert vil snu seg imot ham og gjøre visse beklagelser eller forhåpninger til gjengjeld for visse innrømmelser eller underkuelser.
Den svikefulle kvinnen - Trude, eller aud Signy - skal så være den triumferende, seirende og selvstendige og kloke - og kjærlige mor, som alene må ta seg av barna. Far var egentlig ingenting verdt. Og far skjønner seg ikke på likestilling og selvstendighet!
Og når omsider mannen efter hvert skjønner at han grundigere og grundigere blir lurt, politi-anmelder han kidnappingen.
Og får ifra politiet beskjed om at det er en barnevernsak!
Og ifra Barnevern-tjenesten sin side får han kanskje efter hvert, via sin advokat, vite at Barnevern-tjenesten er orientert om saken, men at saken er taushets-belagt!

Metoden og oppskriften. Den ble til under Grøss & Gru Harem Brunstland sin tid som lands-morder. Her nu antagligvis for aller første gang offentliggjort eller nedskrevet.

Som tusener av fedre og ektemenn i Norge ufrivillig, forskrekket - og uskyldige - har fått smake den!
Kanskje fordi han ikke mere var sexy nok, eller kona hadde vært utro, eller fordi de hadde kranglet og kona ville ha det siste ordet.
Slikt noe.
Uenighetens mentalitet.
Eller nettopp bare fordi Barnevern-tjenesten via trakassering, trusler og splittelse ville ødelegge familien.
Eller syntes det var den beste løsningen.
Og de omtalte overfor politiet saken som en privatrettslig sak, en sak mellom ektefeller.
For at Politiet uansett bare videre skal avvente nærmere instruks ifra Barnevern-tjenesten!
I en sak som altså egentlig er en soleklar grov forbrytelse i henhold til Straffelovens paragrafer.
Og som kvalifiserer for opptil flere års fengsels-straff!
Og: Endog bevisst medvirkning til kidnapping gjør selvfølgelig det!

Ingrediensene kan varieres litt, men er i hovedsak de samme.
For eksempel kan kona istedenfor å barrikadere seg hos en likesinnet venninne bruke et Krisesenter!
Og passe på å fremstå såsom den redde jomfruen i nød!
Oppskriften er uansett enkel, og omtrent 100% garantert vellykket!

Hvis ønsket og målet ifra konas side bare er underkuelse av mannen, så kan hun for eksempel nøye seg med å gjøre det efter samme oppskriften, men så likevel komme hjem igjen efter noen dager eller en ukes tid. For så å se om mannen har fattet pointet. Og underkaster seg.
Og om så ikke, så eventuelt gjøre det samme om igjen - med passelig større alvor!

***

Og Trude følger den nu til punkt og prikke. Med god hjelp av Aud Signy. Og i håp om å lure flest mulig.
Men denne gangen ble de grundig og godt dokumentert og avslørt! Allerede ifra for lenge siden. For at de selv skulle få avsløre seg grundig og overdådig! Og det gjør de desperat videre også - så langt som de når. Det er ikke bare bare å stoppe slike desperate og hysterisk løgnaktige damer! Og særlig Aud Signy har mye tæl, stivsinn, stolthet og pågangsmot i seg sånn sett! Som nok opp-ildner Trude sterkt og blindt også. Og de tenker: Vi kan bare ikke snu! Det vil være for skammelig og ydmykende, samme hva som skjer! Samme hvor overveldende bevisene og dokumentasjonen er! Vi må hjelpe og støtte hverandre. Vi må ikke svikte hverandre! Husk at vi jo har hjulpet hverandre. I svik og simpelheter som ingen av oss engang egentlig våger å hviske om, nærsagt!
Og hvis vi innrømmer våre synder, hva blir det da så igjen av oss! Vi har jo blitt så gode venner!

PS: Jeg elsker deg Trude, hvis du enda finns - og snur! Men for hvert skritt du tar lengre inn i forherdelsen forlater du deg selv - og oss alle! Kom tilbake nu straks Trude! Vær så snill, ydmyk og kjær! Det har vært nok nu. Du må våkne nu! Komme til deg selv igjen - og til meg! Det er her vi hører hjemme. Sammen. Alle sammen.
Ta en telefon til meg nu først. Så stiller vi et erstatnings-krav til Vindafjord kommune, om at de minst må få bygget et nytt hus her til oss!

---

Jeg forsøkte i dag klokken 16 enda en gang å telefonere til Aud Signy, og sa omtrent følgende til antagligvis Aud Signy i den andre enden som ikke sa noe som helst:
- Vil Trude enda ikke snakke med meg? Og om ikke nu med det samme så kan du jo forsøke å få henne til å telefonere meg efterpå.
Mere ble ikke sagt.

---

Ikke med strenghet og sinne eller desperasjon forsøk å få henne ifra å gjøre det nu, Aud Signy!
Og ikke du heller, Balder.
Vi må alle kunne ydmyke oss. Og forsøke å være snille og hensynsfulle.

---

Jeg gråt utrolig så meget inderlig mens jeg nedskrev oppskriften!
Og efterpå.
Og tårene bare rant og rant.
Og jeg gråter og tårene renner enda.
Om og om igjen.
Det er nesten ikke til å stoppe.

---

Klokken 20.40 telefonerte jeg igjen Aud Signy, og hørte stemmen til en av hennes døtre.
Jeg sa: - Kan jeg få snakke med Trude?
Hun sa vent litt, og gikk for å snakke med noen og kom til telefonen igjen, og sa:
- Kan du ringe opp igjen om to timer?
Jeg sa: - Ja, det kan jeg.

Det jeg egentlig hadde tenkt å si, til den tause i den andre enden, var omtrent følgende:
Tingene blir, det vil du få oppleve, stadig verre og verre for dere begge.
Og det er vel bare jeg som kan hjelpe dere - og mildne det hele.
Og jeg har på følelsen at Trude ønsker å snakke med meg.
Vennligst be henne om å telefonere meg.
Det kan ellers bare ende galt.

At jeg nu fikk høre noe annet enn forventet, var gledelig!

---

Ivar B. Løne i Voss telefonerte igjen ved 21.30-tiden i kveld, og vi hadde en kveldsprat.
Det er enda lyst her ute, og småfuglene kvitrer og synger ifra overalt og hærliggjør vår hage umåtelig godt! Som beste sort medisin!
Og moskusendene ligger hist og pist godmodige og glade i hagen og ruger derifra velsignelser i og for muldens forløsninger.
Fredfulle, kjære gode virkelighet!

---

Jeg tror Trude også har grått meget i dag.
Og at de har hatt og har møte om saken.

---

Jeg telefonerte nettopp tilbake dit, efter to timer.
Telefonen ble tatt, men fullstendig stille i den andre enden.
Aud Signy har antagligvis overtalt Trude.
Eller omvendt.

---

Følgende e-post til meg avsendt ifra Gudmund i dag klokken 14.28:

Hei.

Jeg kan ikke helt se hvordan det er så lovstridig det som Trude gjør. At hun tar med seg barna og melder varig endring av adresse.

Er det mer dramatisk enn normalt at en av partene i et ekteskap flytter ut under seperasjon? Hvordan er det det skal fåregå?

***
---

Både Gudmund, Idun og Balder har nu i det siste vært der hos Aud Signy, efter som jeg forstod det på Eirik.
Gudmund:
Poenget er at Trude og ungene kommer hjem nu, og at hun ikke venter mere, og at hun snakker med meg og til meg nu.
For å ha sagt dette nu først.
Hilsen
din far.

---

Dette jeg her sa til Gudmund telefonerte jeg nu, klokken litt over 23 og sa til den tause i den andre enden av telefonen.
Som antaglig hørte hva jeg sa.
Jeg sa det enda en gang efter at jeg ikke hørte noen respons.
Og at jeg mottok e-posten ifra Gudmund.

---

Liten frue kan velte store lass!

---

*****

--26--

-- Dagboks-notater, lørdag 26. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen 5 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 11, 1 her ute i dag på det høyeste.
Overskyet, regn og vind her ifra formiddagen. Stadig mere og sterkere vind utover dagen og kvelden.
De første søtmisplene begynner så vidt å vise frem blomst. Om ikke lenge står de der som prakfulle hvite broderier. Som de nydeligste brudeslør!
Magnolia stellata, stjerne-magnolia, full med nydelige, store, hvite blomsterknopper. Den ene blomsterknoppen har såvidt åpnet seg, med helt utrolig hærlige dufter!
Og rosa blomster på berg-kirsebærtreet (Prunus sargentii) har alt begynt å vise seg, utenfor vinduet her.
Ikke lenge igjen til de første syriner også begynner knoppe seg frem!

---

Hei Gudmund!

Her noen flere ord til deg Gudmund, angående det du skrev om i din e-post i går, som jeg i går kveld gav deg et kort foreløbig svar på i disse Dagboks-notatene.
Det er meget så grovt og alvorlig lovstridig og straffbart det som Trude har gjort og gjør nu Gudmund!
Også i forhold til mange andre kriminelle gjerninger som den norske Straffeloven ( ekstern ) omhandler.
Det vet også din mor at det er. Og hun vet også hvorfor det bør være og faktisk er slik.

En kidnapping er meget så langt mere alvorlig enn at en av partene i et ekteskap og i et hjemsted flytter ut under seperasjon!
At hun eller han flytter ut og bort under en seperasjon er det ingenting som helst lovstridig eller straffbart med.

At hun eller han derimot samtidig tar med seg barna og flytter disse til et annet sted imot sin ektefelles vilje, det er meget så lovstridig og straffbart. Og måten slikt eventuelt skjer på er av betydning mht. straffe-utmålingen, som har en øvre ramme mht. fengsels-straff. Likeså mht. delaktighet og medvirkning i slikt noe, som også i henhold til Straffelovens konkret angjeldende paragrafer - i de fleste slike tilfeller - også nokså tilsvarende er meget så strengt straffbart og lovstridig.
Måten din mor gjorde og gjør det på er derfor særdeles grove brudd på Straffelovens paragrafer: § 215, § 216, § 218, § 219 og § 223.
Og passer hva hun gjorde og gjør som hånd i hanske på.
Og også mht. Aud Signys medvirkning og delaktighet - i henhold til nøyaktig de samme Straffelovens paragrafer.

Og dette er med rette meget så alvorlig kriminelt Gudmund!
Om enn det nok kan være vanskelig for deg som ungdom å forstå hvorfor.

Og du spør samtidig om hvordan slikt noe egentlig skal foregå.
Og altså måten det egentlig skulle ha skjedd på - og i henhold til norsk lov skal og må skje på.
Og det er det den norske Loven om barn og foreldre, som også blir kalt for Barneloven ( ekstern ) som regulerer og bestemmer. (Pluss eventuelle overordnede eller sideordnede aktuelle lover.)
I den finner du bestemmelsene om dette og slikt noe. Og om hvordan det egentlig skal skje.

Her er det meget viktig Gudmund - for deg som jo også har snakket om at du har lyst til å bli advokat - at du ikke stimulerer eller hjelper din mor eller Aud Signy i det hva de nu har gjort og gjør! Men at du tvert om aktivt gjør ditt beste for at ungene snarest kommer hjem igjen.
Også for ikke å gjøre det enda verre for din mor og Aud Signy!
Mht. konsekvensene av det lovstridige og straffbare de nu har gjort og gjør, så er det bare jeg som enda eventuelt kan verne og beskytte de. Dette har imidlertid blitt vanskeligere og vanskeligere for meg for hver dag som har gått, og blir vanskeligere og vanskeligere for meg for hver dag som enda går!
Det er derfor det haster slik for de. Uten at de selv antagligvis er klar over det!
Hvert sekund sånn sett i denne saken teller. Og særlig hver dag!

Alle disse mine ord til deg her nu er jeg nokså sikker på at også din advokat vil kunne underskrive på riktigheten av, eller bekrefte for deg riktigheten av!
Det er slik det er Gudmund.

Med beste hilsen ifra
pappa Rune! - 26.04. 2008, klokken 01.30.

***
--- ps ifra pappa: det haster!

En av årsakene til at det haster så meget, er dette som betegnes som forherdelse i forbrytelsen.
Altså at forbryteren for eksempel til tross for oppfordringer, krav, ønsker, nød, lidelser, bekymringer, etc. ifra offer, anmelder eller andre på noen som helst måte viderefører eller fortsetter - altså forgrover - sin forbrytelse.
En annen årsak er alle de omstendigheter som underveis iverksettes ifra ansvarlige i forhold til uansvarligheten i forbrytelsen. Altså som for eksempel iverksettes ifra påtale-myndighet, politi-anmelder, Politi, Barnevern-tjeneste, etc. Disse involverte - og evt. deres ansatte, etc. - har forskjellig slags ansvarlighet, rutiner, tempo, nød, prioriteringer, etc. å forholde seg til. Mange omstendigheter iverksatt eller virkende også sånn sett er av avgjørende betydning for det eksakte eller konkrete tidspunkt forbryteren vil kunne innhentes eller stoppes.
For her nu bare å ha nevnt to - ut av flere - viktige grunner og årsaker til at det haster så meget og at den tiden som forløper er av så stor betydning!
Jeg håper du forstår dette.
Men sånn er det ganske enkelt bare.

din
pappa

***
---

Det er jo et spørsmål om med hvilket alvor de klarer å forstå disse faktiske forhold, men jeg har iallfall om og om igjen forsøkt inderlig å bidra sånn sett - til at de skal kunne besinne seg og beskikke seg.
Det er også et spørsmål om hvilket adekvat følelsesliv de har. For eksempel i forhold til lov og rett, og i forhold til andres nød og bekymringer.
Og, som jeg ofte har sagt:
Dumhet og ondskap er nære og kjære søsken.
Og også dette saksforhold får en takle som best en kan!

---

Klokken er snart 9.

Trude har om og om igjen inntil før kidnappingen sagt at hun elsker meg og at hun vil ikke skilles.
Her ser vi altså hennes sannhet.
Og her ser vi altså hennes kjærlighet.
Og her ser vi hennes falskhet.
Hun elsker trolig Aud Signy mere akkurat nu!

---

Klokken er 8.50.
Jeg telefonerte nettopp igjen til Aud Signy, og fikk høre bare taushet i den andre enden.
Vel, ikke helt. Aud Signy sa: - Trude vil ikke snakke med deg.
Men hun hørte både før hun sa det og efterpå, hva jeg sa.
Jeg sa sånn omtrent: - Jeg har viktige ting å snakke med Trude om. Vær så snill, Aud Signy, og forsøk å få henne til å snakke med meg. Jeg er ingen sint eller farlig eller streng mann. Noe streng likevel jo, men mere mild og snill. Det er viktig at vi er snille og milde. Trude har om og om igjen inntil før kidnappingen sagt at hun elsker meg, og at hun ikke vil ha skilsmisse. Var det ikke sant noe av det da? Var det bare løgn alt? Si til henne at jeg har viktige ting å snakke med henne om. Og at det haster. Hvis ikke ...
Og så ble telefonen lagt på i den andre enden.

---

Er hun sint, for at jeg ikke lot henne få bli alenemor med morstrygd?
Det er kanskje egentlig mest det nu.
Mange andre kvinner i lignende situasjoner tenker ofte mest på det viset!
Hvorfor ikke de skal få det til, når andre har fått det til!
Og det gir de blindt pågangsmot!

---

Da må jeg nu i nestekjærlighetens navn fortsette hva jeg kan for å påskynde det at de blir stoppet, og innhentet av lov og rett. Noen annen mulighet eller valg har jeg ikke.
Sånn sett er jo situasjonen enkel nok.

Hva som videre for Trude og Aud Signy nu vil komme til å skje er ikke vanskelig å forutse.
Både i første omgangen, og i andre og i tredje.
Fordi de nu selv ikke vil det annerledes.
Eller fordi de ikke klarer å forstå det?

De seks kidnappede barna vil bli hentet og bragt hjem ved hjelp av politi og Barnevern-tjeneste.
Både Trude og Aud Signy vil bli bragt inn eller kalt inn til avhør hos Politiet.
Derefter er straffesak imot de igang.
De vil trolig bli fengslet for en viss tid.
Jeg og Trude må møte til mekling i Haugesund mandag 19. mai 2008, klokken 10.00.
Efter meklingsmøtet vil hun om nødvendig bli stevnet for retten.
Hun fradømmes foreldreansvar for de 6 barna, kanskje også for den nyfødte allerede da og dithen.
Som så alene er på meg.
Og mandag 19. juni 2008 og noen dager fremefter fremkommer jeg og Trude for Fylkesnemnda i Rogaland. I Stavanger.
Der blir ikke Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon sin Begjæring tatt til følge.
Og Trude fraskrives foreldreansvaret for ethvert barn. Hvilket hun anker, og ikke når frem med.
Jeg blir alenefar med alle barna.
Og ville det egentlig annerledes og bedre!
Men det er ikke jeg som er lov og rett eller dommer i denne saken!
Jeg må bare ydmykt fremstå for lov og rett.
Som gjør avgjørelsene, saklig og upartisk på vegne av oss, og til beste for oss.
Sånn sånn omtrentlig er det det er.
Og vil det komme til å skje.
Bare Trude selv kan enda i et viss monn forskåne seg selv og oss andre for at så skjer.
Og dette hennes monn reduseres og svekkes betraktelig nu for hver dag som går!
Skal det kunne bli annerledes så er det ganske enkelt helt nødvendig at hun forter seg å snu om nu mens hun enda kan, og mens hun enda har noe monn å gå på.
Ikke vanskelig å forutse.

---

Mange tror enda i dag at "kjærlighet" er kjærlighet!
Men sånn er det ikke!
Kjærlighet til for eksempel penger, underholdning, berømmelse, forfengelighet, makt eller fyll og fest - er selvfølgelig ikke ekte kjærlighet.
Instinkter og begjærlighet er ikke ekte kjærlighet.
Født ifra Guds munn, ifra kjærlighets urkilder, men kildene forurenses og ødelegges underveis hvis forurensning og ødeleggelse får gjøre seg gjeldende.

---

Det er ingen skam å være dum. Dum er vi alle sammen, i forskjellig grad og på forskjellig vis.
Men tror vi oss over Gud, da er det farlig.
Og tror vi oss over lov og rett, da er det også farlig.
Vi må akseptere oss som dum, og forsøke å gjøre det beste ut av det.
I ydmykhet og lærd uvitenhet.
I uskyld.
Feilene våre må vi forsøke å rette på.
I anger, bekjennelse, besinnelse og beskikkelse.
I uskyld.

---

Det er bare ord, det er bare ord, alt sammen. Det er bare ord, og trusler.
Da jeg fortalte henne at å la en trassig og kverulerende Balder få ødelegge husfreden og få være ødeleggende for resten av familien vil være ensbetydende med å ville det motsatte i og med vår familie, og å motarbeide hverandre - på en så alvorlig måte som tilsvarer skilsmisse, sa hun også at det er bare ord og trusler.
Jeg sa til henne at å gjøre oppmerksom på at det vil være en skilsmisse på gang, er ingen trussel. Det er et valg vi står overfor, og som jeg har tatt stilling til og som er urokkelig - og som hun derfor også må ta stilling til.
Balder hverken kan eller trenger å få ødelegge resten av familien, sa jeg.
Det vil ødelegge også deg og meg.
Derefter ble mere og mere alt jeg sa til henne oppfattet som bare ord og tull og tøys.
Ja, hun ble enda mere trassig da hun oppfattet det med skilsmisse som en trussel ifra min side.
Trassig og krigersk!
For henne og Balder ble jeg den felles fienden. Fordi hun sprang efter Balder og satte ham opp imot meg!
Og nu har jeg vært deres felles fiende i to års tid.
Hvor de har lokket og ropt på Idun, Gudmund og resten av familien.
Og dog har jeg klart å verne resten av familien, inntil kidnappingen torsdag 03. april.
Og farlig gjorde hun det også i desember 2006. ( ekstern ). Og kidnappingen da. Da hun ropte og skrek: - Jeg kommer ikke hjem før du går med på at Balder får komme hjem! Jeg kommer ikke hjem før du går med på at Balder får komme hjem!
Ropte og skrek, i det vide og brede!
Og i kidnappingen nu roper hun ikke mere.
Hun tar seg enda grovere til rette.
For at hun vil ha det som hun vil.
Og for at hun ikke våger lov og rett.
Men mere og mere kastet seg ut i allslags løgner, falskhet og ugjerninger.
For å få det som hun vil.
Og nu har hun kastet hele seg selv og resten av familien inn i det å få det som hun vil!
Med allslags midler!
I hysteri.
I selv-ødeleggelse.
Blind og dum.

---

Våger hun ikke mere å se meg i øynene?
Og å snakke til meg?
Det skal hun ikke tenke på.
Hvis hun ydmyker seg og oppriktig angrer så vil jeg elske henne som før alt dette med Balder og kidnappingene og løgnene og alt det der skjedde! Kanskje enda mere om jeg bare forstår at hun har angret!
Ingen elsker det hun nu gjør seg til. Ikke jeg heller.
Men hva er vel hærligere enn den villfarne sønn som ydmykt og i anger finner veien hjem igjen!
Så også med Trude.
At hun forlater seg selv og oss andre er ikke til gavn for noe!
Hjemveien er det eneste rette!
Og eneste forløsende!

Jeg sviktet selv som barn ved en anledning for mye mindre enn som så!
Og fordi jeg bare var et barn maktet jeg ikke hjemveien, til min farmors hjerte.
Jeg skammet meg så inderlig meget.
Klarte ikke å si et ord.
Klarte ikke å møte hennes øyne mere.
Jeg forstod ikke.
Jeg visste ikke.
Jeg tvilte.
Og jeg gråter hver dag for det.
Den samme feilen kan ikke Trude nu gjøre!
Det er enda mye mye viktigere!
Og enda mye mye farligere!

Jeg klarte ikke å betale tilbake noen penger hun hadde betrodd meg å ta vare på.
Bare ubetydelige småpenger egentlig.
Men det visste ikke jeg.

Det er de samme ubetydelige småpengene nu også!
Hvor store de enn er!

---

Jeg forsøkte flere ganger å telefonere Aud Signy nu efter at jeg skrev det over her.
Klokken er snart 18.
Men bare den tause Aud Signy, antagligvis, i andre enden.
Jeg hørte ved det ene forsøker Trudes stemme i bakgrunnen.
Tror hun snakket forsiktig, dempet og nesten hviskende til Mariel og Urda for å få de til å gå noe sted til et annet rom.

---

Den der formen for dialog taler absolutt ikke til deres fordel!
Og mangel på dialog!
Slikt gjør da ganske enkelt bare ingen!
Sa Eirik sånn omtrent da jeg nettopp snakket noen ord med ham i telefonen.
Jeg vet jo han har rett i det.
Han hadde det travelt.
Han hadde ikke kikket på mine Dagboks-notater på flere døgn.
Hadde problemer med pc-n sin.

---

Jeg forsøkte enda en gang å telefonere dit, og det ble lagt på der i andre enden klokken 18.45.
I den enden ble ingenting sagt. Men jeg snakket forsiktig en stund i håp om at Trude skulle komme til telefonen.
Det gjorde hun iallfall ikke.
Om at Trude kanskje også har noe hun ønsker å si meg. Og jeg henne.
Og at vi vel kanskje ikke trenger å si så mye heller.

Jeg tror nok det er Aud Signy som trassig fastholder og tviholder på den der teknikken med å ikke si noenting som helst. Nettopp det at det ikke skal være noen som helst slags dialog, eller samtale.

---

Jeg tror nok likevel hun våger å se meg i øynene. Men med hat og desperasjon godt skjult bak et tilsynelatende mildt vesen. Særlig om andre er tilstedeværende.
Hun kan jo ikke vise frem sitt hat og sin desperasjon heller!
Så tvert om.
Såpass skjønner hun også.
Hun er ikke så dum.
Ytterst mild og snill er det nu mere enn noensinne viktig for henne å fremstå som.
De andre kunne ellers også tvile på henne.
Og hva hadde hun da?
Ingenting!
Kanskje hun også har hørt om hva jeg skrev om hennes sinns-tilstand, og hysteri?!

---

Aud Signy sin sønn Terje telefonerte ved 19.15-tiden og snakket litt med meg. Han bor ikke der hvor Aud Signy bor, men et godt stykke unna. Hans mor hadde gitt ham beskjed om å telefonere meg for å si at det var masete av meg å telefonere dithen hvor min kone og mine barn befinner seg kidnappet. Og at de kanskje trengte å få være i fred noen dager for å tenke seg om og slikt. Jeg fortalte ham hvordan det forholdt seg, og at de har vært der i mere enn tre uker nu, og da syntes heller ikke han at det var rart at jeg telefonerte dithen. Hvis det var slik som jeg sa.
Han skulle dit en av dagene, som jeg forstod det på ham.

---

Efterpå telefonerte jeg igjen til Aud Signy, og sa: - Jeg kan da godt la være å telefonere så ofte dit. Jeg har da faktisk mye annet å holde på med, men det var faktisk av hensyn til dere der at jeg har telefonert såpass ofte.
Jeg snakket noe videre også, og tolket det at telefonen ikke ble lagt på som et tegn på at hun lyttet. Og det gjorde hun.

Likevel kommer jeg ikke til å telefonere dithen særlig nu fremefter.
De vet poenget mitt.
Og bør jo telefonere meg!

Om det altså ikke var fullstendig galskap de holder på med!

---

Jeg tror ikke Gudmund, Idun og Balder er der nu mere. De har nok reist tilbake til skole og jobb på disse kanter av landet.
Gudmund sjekker nok opp disse tingene med sin advokat, og får seg en alvorlig forskrekkelse!

Nu er det vel Aud Signy og Trude som sammen har "omsorgen" for våre barn! Og som er deres fangevoktere og hjernevaskere.
Verst for de blir det nok å hjernevaske de største, Frøydis 14 år og Stauda snart 12 år. De minste er nok roligere og mere undrende og forundret.

---

Men det er det jo!
Og de skjønner overhode ikke at "maskineriet" og deres egne gjerninger er i ferd med å innhente de?

---

Hva enn Trude og Aud Signy sier eller hevder som ikke taler til min fordel - overfor Politiet eller Barnevern-tjenesten eller andre - så er det nokså sikkert at jeg er i besittelse av sikre og gode nok Bevis som grundig beviser at det er løgn, og på hvordan det egentlig forholder seg. I form av lyd-opptak, vitner, skriftlig dokumentasjon, brever, etc.
Særlig efter Trude sin kidnapping i desember 2006 ( ekstern ) så har ikke den kidnappingen som nu skjedde torsdag 03. april kommet som noen stor overraskelse på meg. Jeg har tvert om i hele tiden særlig og absolutt efter den forrige kidnappingen vært godt forberedt på at noe slikt igjen ville kunne skje! Og har derfor blandt annet gjort lyd-opptak av bortimot alt som har skjedd og som har blitt sagt her hjemme hos oss i hele tiden siden! Ofte med flere lyd-opptagere på samtidig, både dag og natt. Og mange andre steder hvor vi har vært og hvor det har hatt relevans.
For her nu bare å nevne noe angående hele denne nu pågående kidnappingen. Som jeg på ingen som helst relevant måte har forårsaket eller vært skyld i eller har vært utløsende faktor for! Hverken i fortid eller i nutid. Hvilket altså også som sagt grundig kan bevises ifra min side!
Jeg har faktisk vært godt forberedt på at noe slikt igjen ville kunne skje!
Hvilket Trude nok ikke har skjønt dimensjonene av.

Informasjon og orientering om og vedrørende disse forholdene overbringer jeg selvfølgelig underveis i denne pågående kidnappingen også fortløpende til Politiet og til Barnevern-tjenester. Hvilket jeg har gjort ifra første stund av.

---

Nu først kom jeg til å tenke på det, at det er jo ikke bare meg det kan bli vanskelig for Trude å se i øynene her hjemme!
Efter alt det gale hva hun har gjort i de siste to års tid.

Men jo også naboer, venner og kjente her omkring! Som hun jo også har løyet grundig og godt for - og vært falsk overfor! Og i tillegg dette her nu - særdeles kriminell, svikefull og grov kidnapping - som har pågått i tre uker nu!

Men noen av de har jo ikke vært stort bedre selv! Og best kommer den ut av det som tross alt våger anger, bekjennelse, besinnelse og beskikkelse! Det er vel egentlig bare slik en kan komme ut av det. Og kommer en slik ut av det så gir det respekt - og fornyet og bedre tillit!

---

*****

--27--

-- Dagboks-notater, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen 8, 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Og 17, 5 pluss-grader her ute i dag på det høyeste.
Sol og finvær, og vind. Mere overskyet og regn utover dagen og kvelden.
Ene blod-plommetreet også så vidt kommet med rosa blomster.

---

Så tror de vel enda at de på det ene eller annet viset skal kunne klare å lure seg unna - med sin kløkt!
For hvor lenge enda vil de tro det?
Kanskje de venter besøk allerede i morgen? I befestningen.

---

Grøss i Grue!

Barna i familien Hansen har nu vært bortført og mot sin vilje blitt holdt borte ifra sitt hjemsted og sin far i 24 døgn.
Far og de 6 barna har av kidnapperne vært forhindret kontakt med hverandre siden den grøsselige begynnelsen torsdag 03. april 2008! Barna blir fysisk holdt borte fra sitt hverdagsliv og sitt hjemsted og sin far på uhyggelig vis!
Det er fars separerte ektefelle som står i spissen for kidnapperne. De har felles foreldreansvar for barna.

Det er i henhold til Straffeloven ( ekstern ) og Lov om barn og foreldre (Barneloven) ( ekstern ) ingen som helst tvil om det kriminelle i hva fars separerte ektefelle har gjort og om hva som pågår. Hun og de medskyldige forbryter seg grovt imot hele 5 av Straffelovens paragrafer! Deres forbrytelse er umenneskelig overfor barna og deres far og deres hverdagsliv. Og forbrytelsen kvalifiserer i henhold til Straffelovens § 215, § 216, § 218, § 219 og § 223 til mange års fengsel for hver av de delaktige.
Det er heller ikke - i henhold til Beviser innlevert Politiet sammen med politi-anmeldelsene - og mors egne forklaringer avgitt til andre - noen som helst tvil om mors motiver for de straffbare handlingene. At det er en mors desperate forsøk på ved selvtekt å tilrane seg alene-omsorg for barna.

Kidnapperne har barrikadert seg hjemme hos Aud Signy Jakobsen i Grue kommune i Finnskog. Midt inne i granskogen.
Saken er til behandling både hos Politiet og Barnevern-tjenestene.

---

Det finnes far Rune L. Hansen bekjent foreløbig ingen formildnende omstendigheter i saken. Men grøsselig meget av det motsatte!
- Her er enda forsvinnende lite formildnende omstendigheter, sier barnas far. Men grøsselig meget av det motsatte. Formildnende omstendigheter? Jeg har vanskelig for å se noen i det heletatt. Det må i så fall kanskje være den frykten og de fristelser den såkalte Barnevern-tjenesten har manipulert hennes sinn med. Men i dette tilfellet er det dog overveldende meget av det motsatte av formildnende omstendigheter. Av de mest uhyrlige slag!
Far sier videre: - Jeg henviser i så måte til et avslørende og opplysende lyd-opptak ( ekstern ) - MIC-2008-01-22_10h54m28s.wav - ifra 22. januar i år, som er innlevert Politiet tilføyd politi-anmeldelsen som Bevis. Et lyd-opptak ifra to måneders tid før denne kidnappingen nu skjedde, meget så preget av hysteri og tanker og følelser vedrørende kidnapping. Allerede to måneder før selve kidnappingen! Et lyd-opptak min kone selv ved noen anledninger har referert til som en slags forklaring for sitt forhold til slikt noe og annet. Og iøvrig er dette nu ikke første gang hun begår en slik kidnapping. Det er tredje gangen! Forrige gang var i desember 2006 ( ekstern ). Forrige gang løste saken seg ved at de hun søkte tilflukt til - og andre - fikk henne fra det efter 5 døgn, i juletiden. En juletid som sånn sett ble meget forskrekkelig for vår familie, og for våre naboer, venner og kjente.
Far sier videre, at hennes sinns-tilstand og sinns-forvirring ble utløst av trusler og trakassering ifra ansatte i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon, som også skapte splittelse i familien. Og at det i det heletatt er en uhyre forskrekkelig sak. Og kanskje mest av alt nu mens selve kidnappingen enda pågår. Han er også vitende om at mor er informert om og bekjent med sitt straffe-ansvar i saken. Likeså de hun har barrikadert seg hos under kidnappingen. I Finnskogen i Grue kommune. Hos Aud Signy Jakobsen der. Som selv har gjort nokså tilsvarende saker overfor sin tidligere mann, Rof Jakobsen. I en sak hvor hun ble fradømt foreldre-ansvaret for barna. En sak som også ble politi-anmeldt - og dreide seg om kidnapping.
- Dette er, sier far, en uhyre alvorlig sak - med særdeles grove kriminelle ugjerninger. Og hvor de kriminelle i det lengste forherder seg - i håp om å slippe unna med sine ugjerninger. Denne gangen vil de dog bli innhentet av myndighetene og lov og rett. Saken er meget godt belyst og dokumentert, i alle sine enkeltheter.

***

---

Jeg telefonerte i dag klokken 11 igjen til Aud Signy. Tenkte at jeg bør gjøre så en eller to ganger i dag.
Jeg sa: - Er det enda ikke mulig å få snakke med hverken min kone eller med mine barn?
Stille i den andre enden, og jeg gjentok spørsmålet. Fortsatt stille i den andre enden, og jeg sa nu: - Spør Trude, hun vet endog at det dere holder på med er sadisme hun. Hun både vet det, og mere til om hva som foregår.
Telefonen ble lagt på i den andre enden.
Jeg tror de hele tiden har noen som sitter vakt der ved telefonen. For å filtrere hvem som skal få telefonere inn dit. Og ut derifra.

---

Jeg har vært ute og spadd møkk.
Men har også enda en gang hørt på det ekstra hysteriske lyd-opptaket ifra 22. januar i år med Trude:
MIC-2008-01-22_10h54m28s.wav - i mappen mic-kidnapping-2.
Den morgenen hun inviterte Åse hjem hit, før Åse kom på formiddagen.
Og Trude stjal bil-nøklene mine "i Kristi navn" og stakk av til Per og Mona Schnabel. Hvorifra hun i et efterfølgende lyd-opptak telefonerer og har en lengre telefon-samtale med meg.

Hun var livredd for at jeg skulle dra på besøk til Eirik og Hege. Og hvorfor det, undret jo jeg liksom på - og forsøkte jeg å få henne til å si noen ord om. Hva var det som var så spesielt for Trude med akkurat denne dagen, at hun absolutt ikke ville jeg skulle kjøre noensteds med ungene akkurat denne dagen - forsøkte jeg å få henne til å si noen ord om. Men det hun sa sånn sett var jo meningsløst. Jeg kjører jo ganske ofte forskjellige steder med ungene, uten at Trude av den grunn blir redd eller bekymret! Hva var det som var så spesielt med akkurat denne dagen? Hvis Åse kom på besøk så skulle det vel heller vært fordelaktig at jeg og ungene tok oss en tur til Eirik og Hege?
Men det var det tydeligvis så absolutt ikke! Hun ble livredd! Og hysterisk!
Våget hun å si hvorfor?
Det var ikke vanskelig å gjette svaret. Det svaret som hun så absolutt ikke ville antyde tilstedeværelsen av!
Av frykt for at hun da sikkert ville være avslørt!
Det svaret, - at hun fryktet at at jeg skulle gjøre det samme som hun gjorde i desember 2006! ( ekstern )!
Å kidnappe barna - for så å barrikadere seg hos noen! Hun kunne jo så absolutt oppskriften!
Hvilket jeg mange ganger i årenes løp har snakket med henne om.
Det som jeg gang på gang har sagt til henne, og skrevet: At slikt noe gjør en bare ikke! Det ville ha vært simpleste, usleste sort forbrytelse, svik og umenneskelighet! Og kan vi under ingen omstendighet finne på å gjøre! Skal ingen kunne gjøre!
Hvorfor skulle hun tro at jeg kunne finne på å gjøre slikt noe? Og akkurat denne dagen?
Noe som jeg jo kunne gjøre når som helst egentlig, om jeg hadde hatt slike tanker!
Det forekom meg fort at hun følte eller fryktet seg gjennomskuet. At det var nettopp hun som denne dagen gikk med slike tanker!
Hvilket alt - til minste detalj - også tydet på da jeg snakket med henne. Og oppførselen hennes. Og også alt hva som senere skjedde denne dagen, efter at Åse kom - og da Trude telefonerte ifra Per og Mona Schnabel! Alt og det hele!
(Fortsettelsen, da Åse kom, etc. er på lyd-opptak MIC-2008-01-22_16h21m15s.wav - i mappen mic-kidnapping.)

Og så selv-avslørende som noe bare kan bli!
Hadde hun hatt ren samvittighet, så hadde hun selvfølgelig sagt at det ikke var slikt noe hun tenkte på.
Isteden håpet hun at jeg var naiv og dum.
Enhver som hører dette lyd-opptaket skjønner fort at hun i den sinns-tilstand hun befinner seg - også nu - er så uansvarlig og svikefull, løgnaktig, falsk og grådig egoistisk som noe bare kan bli! Ganske enkelt. Og at hva dette lyd-opptaket handler om - er akkurat nettopp hva hun holder på med nu. Nøyaktig samme oppskriften. Nu i sin mest svikefulle og forherdede form.

---

Jeg telefonerte klokken 20.50 igjen Aud Signy, og telefonen der ringte og ringte - før den til slutt ble tatt.
Jeg sa omtrent bare:
Er det stadig sånn at dere nekter meg å få snakke med ungene,
og at Trude ikke vil snakke med meg?
Derefter ble det lagt på i den andre enden.

---

Sterke ord om henne det jeg skrev? Dog er de sanne. Og milde ord virket tydelig imot sin hensikt.
Og da må sannheten uansett være sagt. Den sannheten som de også mere og mere bekrefter riktigheten i.
Også av hensyn til andre må det være sagt. Så ikke andre lar seg lure til falske forhåpninger. Og at også andre kan forstå saken i sine realiteter - og i dens alvor.
Falske forhåpninger, naivitet og forvirring er nettopp hva de fortsatt ønsker at jeg skal sette min lit til.
For best å kunne videreføre sitt spill.
Det er selvfølgelig beklagelig trist at det er slik. Men ikke min feil.

De tror det er enslags krig de bedriver - hvor jeg er fienden!
Har et fiksert fokus på noe som ikke engang er viktig. Det er ikke meg det dreier seg om! Det skjønner de ikke.
Det dreier seg om hva de har gjort - og om hva de gjør. Det er ikke jeg som er den kriminelle i dette!

---

Trude beskylder meg for ikke å ønske at ungene skal ha en mor.
Og hva Trude beskylder meg for, gjør hun seg selv skyld i - bare tusen ganger mere og verre!
Det er en underlig forskrudd verden hun lever i.

---

Regjeringens overkjørende forslag til en ny og såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov mye omtalt i massemediaen i disse dager. Også og kanskje særlig i avisen Dagen Magazinet, hvor for eksempel Hermann Næss fra Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn meget så berettiget sier følgende: - Den nye loven innfører en urett og fjerner en rett. Nemlig retten til å vokse opp hos sine biologiske foreldre.
En kunne ha sagt mye mere i så måte!
Og heldigvis blir da også mye mere sagt.
Men regjeringen overkjører fortsatt det hele.
Og vil presse igjennom en slik lov.
For at de homofile ber om det!
Konsekvensene: katastrofale.
Sinnssykt!

---

*****

--28--

-- Dagboks-notater, mandag 28. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen

---

Noen telefonerte hit klokken 0.35 i natt, jeg sa hallo, og telefonen ble lagt på i den andre enden.
Antagligvis bare Trude og Aud Signy som ville sjekke om jeg var hjemme.
De telefonerer nok i morgen tidlig også - for å sjekke om jeg er hjemme.
Hvilket jeg er.
Bortsett fra at jeg på formiddagen skal til Ølen en tur, for å utlevere Videre Informasjon i Bekymrings-meldingen og anmeldelsen (nr. 10268497 4274/08-9) til Politiet og Barnevern-tjenesten.

---

---