-- Denne side / ref.: 20080504-info-ifra-rlh.html
<---- saker–index.html
( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )
RLH: Nedenstående ble
05.05. 2008 tilsendt med e-post til Politiet i Vindafjord kommune og
Grue kommune, samt Barnevern-tjenesten og sosialsjef i Vindafjord
kommune og i Grue kommune.
Videre informasjon angående polti-anmeldelse nr. 10268497 4274/08-9,
og Bekymrings-melding, ifra Rune L. Hansen:
-- Dagboks-notater, søndag 04. mai 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 3 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Sol og finvær, ifra 7.30-tiden her i dag.
---
Tror jeg trenger litt hviledag i dag. Tenker derfor se om
jeg iallfall bare kan rusle litt, og eventuelt gjøre
småting.
Det er dog sinnsro og en ren samvittighet i uskyld som gir den beste hvile.
Og de beste krefter.
Og det er enda mye arbeide som gjenstår for meg i forhold til den pågående kidnappingen.
Så mye lettere det kunne ha vært hvis ...
Vel. Det er som det er.
---
Trude har også stjålet med seg de fineste og mest kostelige av mine materielle skatter, ser jeg.
Blandt annet mine bøker av Alfred Vogel! Som jeg
lærte henne å bli glad i da vi ble sammen for 25 års
tid siden, og som hun vet hvor umåtelig dyrebare er for meg!
Og at er mine.
Og det synes som å være mere!
Trude er, med andre ord, på alle måter også en tyv.
Hvilket også vil inngå i politi-anmeldelsen.
Selvfølgelig.
---
Jeg skrev feil e-post-adresse for Iren K. Hebnes. Den rette er: iren.hebnes@vindafjord.kommune.no - og har jeg avsendt brevet med Forslaget til.
---
Det er tidlig formiddag, og deilig fint vær.
Men det var veldig trist også å se at hun har stjålet med seg Alfred Vogel-bøkerne!
Veldig trist.
Hun er ganske enkelt blitt så frekk og kriminell at det synes som grenseløst.
---
Jeg har nu i formiddag orientert Politiet også om disse tyveriene. ( ekstern ).
---
Balder har vært på Internettet og skrevet simpelheter i Gjesteboken til mitt nettsted hunwww.net.
Nu i de siste dagene.
---
Jeg fant i dag et håndskrevet brev Trude skrev til Noralv Aunan mandag 28. januar 2008. ( ekstern ).
Og undres hvilkne tanker Trude nu har om sitt brevs innhold?
Og på hvilkne forskrekkelige, dramatiske forandringer Trude egentlig gjennomgår!
Og på hva Aud Signy og Åse egentlig gjør henne for galt!
Og på hva Trude selv nu tenker om det!
Dette hennes brev ble skrevet bare en ukes tid efter det med Åse (og Dag) 22. januar!
Vanskelig å forstå!
Jeg tror at hun efter det som skjedde 22. januar egentlig
besinnet seg, men efterpå igjen falt tilbake i galskapen.
Ikke godt å si, enda.
Forunderlig, forunderlig, iallfall.
Som alt og det hele!
Det er bare Aud Signy og Åse som gjør det forståelig!
For slik er det de er!
---
Tyssebotn telefonerte nu ved 14.30-tiden, og vi hadde en
prat. Mest om alt det nærsagt "uforståelig" forskrekkelige
med kidnappingen, og Trude den kriminelle galskapen i vold!
Han spurte og om når meklings-møtet skal være. Og sa da at det ikke er lenge til det.
Det første meklingsmøtet, ( ekstern
), hvor jeg og Trude er bedt om å møte, er satt til 19.05.
2008 klokken 10:00, med mekler Karin Naley. Hos
Familievernkontoret i Haugesund, som holder til i Haraldsgt. 98, 2 etg.
Jeg regner jo dog med at noen har stoppet kidnappingen, svindelen og hele galskapen før den tid!
Tviler dessuten også på at Trude kommer til å komme til meklings-møtet!
Som hun selv har gjort Begjæring om! ( ekstern )!
Det har hun kanskje allerede glemt!
Som så mye mye annet!
Og det også besørger vel Aud Signy og Åse grundig.
Fullstendig makabert det hele!
Åse og Aud Signy innbilder seg nok, og Trude, at alt og det hele er slik som de tror det er!
Det er jo slikt noe de har fiksering på!
Som vi vet fra før av.
Og nok også har klart å fiksere Trude på!
Fullstendig.
I de gales verden kan mye rart skje!
Og skjer mye rart og galt!
Hvor er du hen Trude?
Forsvinner du fullstendig?
Er det Altzheimer?
A time to remember?
Du trenger god hjelp Trude.
Ikke Åse og Aud Signy!
De vet ikke hva det dreier seg om engang!
De lever i en annen verden de!
Hvor ikke du bør være!
Jeg elsker deg, kjæreste Trude,
som du vet.
La meg som er deg så inderlig kjær
få hjelpe deg!
Kjæreste Trude!
Hør på meg.
Du er langt langt borte,
men du hører meg vel likevel,
med den samme kjærlighet
som alltid!
Det er ikke kjærlighet Aud Signy har å gi deg!
Det er bare jeg som har den kjærligheten for deg!
Bare meg, Trude!
Hør meg!
Du trodde at mine formanende og irettesettende ord var noe annet enn kjærlighet!
Det var aldri noe som helst annet enn inderlig kjærlighet!
Også da!
Og nu!
Men la oss prøve på nytt igjen!
Styrket av det vi har gjennomlevd nu!
Jeg elsker deg!
Som ingen annen kan!
Hør meg!
Du er min, Trude!
Og jeg, er din!
La ingenting skremme, lure eller lokke oss bort ifra det!
Ikke det tilsynelatende heller!
Vårt liv er flettet sammen i inderlig kjærlighet gjennom mange år,
hvor vi har elsket hverandre mere og mere!
Ingenting bør få fjerne noe slikt!
Ingenting!
Dreper du denne vår kjærlighet nu,
så vil den aldri kunne gjenoppstå.
Den blir hinsides tilgivelse og anger.
Og barna og jeg vil forakte deg mere og mere for det.
Altså ikke som du nu tror!
Og det er jeg sikker og viss på.
Og tidens munn vil gi meg rett i det.
Vi kan kanskje komme og besøke deg i fengselet,
og slikt noe.
Men du vil komme til å være et annet menneske.
Hvor meget du kanskje enn roper.
Jeg vet ikke.
Men jeg tror det.
Jeg er sikker og usikker samtidig
i det henseende!
Hvor går vel fortapelsens grenser?
Jeg har ikke lyst til å finne det ut!
Men jeg ser, og jeg lytter.
Og jeg ønsker deg også, Trude,
på den rette siden!
Langt bort vekk ifra den styggedommen!
I god avstand.
For å si det mildt!
---
Fjærfeet fikk ingen som helst mat i dag. Og bryr seg
ingenting om det. De er så opptatt med så mye annet rundt
omkring i det stadig frodigere landskapet, og i gresset og alt det
andre.
Og Amadeus, påfuglen vår, bruser seg opp hver dag, det meste av dagen!
---
De tingene du har stjålet, Trude.
Og jeg tenker da særlig på Alfred Vogel-bøkerne.
De hører oss begge til bare i ekteskapet, bare i samhørighet.
Ikke i splittelse.
Trist for deg.
Men slik er det.
---
Det er så mye mye større det vi har sammen,
og har hatt sammen,
enn noe av det som skjer nu!
Jeg snakker som om jeg tror du er der enda, jeg.
Men det er du vel ikke?
Og jeg har egentlig så mye mye å fortelle deg også!
Gledelige, gode og fine ting!
I alt det som nu skjer.
Som for eksempel dette:
At det virker på meg som at folk flest nu mobiliserer alvorlig for å stoppe Iren K. Hebnes!
(Ja, deg også!)
Og mye mye annet!
---
Jeg tror uansett at et godt råd ifra enhver og alle,
hvem enn, er at vi nu forsøker å snakke noe sammen?
Eller tar jeg helt feil der?
Og du på din måte.
Og jeg på min måte.
Nu, efter mere enn 4 uker med ikke en eneste lyd ifra deg.
Tror ikke du også at det er et godt råd at vi nu forsøker å snakke sammen?
Og ser om vi får det til?
Og jeg vil så gjerne.
Du må lære deg til å tåle bedre at jeg iblandt er krass av meg i ordbruken.
Og kanskje har jeg også noe jeg bør lære meg å tåle bedre?
Kanskje er det i det problemet og løsningen består?
---
Du aner ikke hvor gjerne jeg skulle ha sett gutten!
Og ungene også!
Men kanskje mest av alt deg!
Hvor stygg og fæl du enn er!
I håp om at du er min kjæreste,
og skjønneste,
og eneste!
---
Mens jeg skriver dette har jeg flere ganger forsøkt
å telefonere, men bare tre minutters ringing i den andre enden.
Bortsett fra første gangen. Antagligvis da Aud Signy som tok telefonen, uten å si noe.
Men hun hørte hva jeg sa. Og så la hun på.
---
En kan vel iallfall også ta hennes absolutte taushet
som et sikkert tegn på at hun ønsker ingenting annet enn
skilsmisse?
Ikke på noe vilkår.
Og at hun konsekvent er fast bestemt på Åse og Aud Signy sin vei?
Og at hvis hun kommer til meklings-møtet - hvis
hun kommer så langt - så er det ikke for å si
noe som helst annet?
Hvilket vel alt sammen også taler meget dårlig til hennes fordel?
Eller kanskje det er annerledes?
Og det kan det jo være.
Og det at hun forholder seg taust og tiende, i en
kidnapping og barrikadering hun har gjort, kan jo også ha
flere grunner.
I tillegg til den for henne viktigste.
Dermed så fremmer hun ingen som helst anklager eller
påstander overfor meg, og utenfor-stående, som for eksempel
også ansatte i Barnevern-tjenesten, kan dermed tro - i og med at
de ikke vet - at det vel har sine gode grunner at Trude har gjort som
hun har gjort!
Og at det kan bare være jeg som er årsaken. Hva ellers?
Og når jeg sier at det ikke er meg, og Trude sier ingenting, - hva skal en da tro?
Altså at det likevel må være meg!
Og dog er det absolutt ikke meg!
---
Trude bør kanskje anbefales å lese artikkelen: "Hvorfor svikter
de sakkyndige?", ( intern ) av Rune Fardal, som Samfunnsmagasinet på Internettet publiserte forleden dag. Adresse:
http://www.sfm.no/Arkiv-2008/Art-Apr-08/24.04.2008.Hvorfor_svikter_de_sakkyndige.htm Om barne-fordelings-saker, etc.
For å for-berede seg. Og for å for-bedre seg.
---
Iøvrig bør jeg vel nevne her nu, at jeg vel
også bør skrive et lite stykke om hvordan også menn
på en sikker og god måte kan kvitte seg med sin kone, ved
å kidnappe barna - og få meget så godt betalt for
det!
Oppskriften er enkel, trygg og grei. Eller?
Jeg skal heller komme tilbake til den oppskriften, i kortfattet og presist format.
Ikke akkurat nu bare.
Jeg kommer uansett tilbake til den.
---
Hvem som er far til barnet?
Jeg vet ikke jeg. Og forhastede slutninger er ikke av det gode.
Men den som har fått med seg fakta i underveis i
disse mine Dagboks-notater, også de enkelte og enkle fakta
vedrørende selve svangerskapet, vil neppe tro at det er meg.
Og der tyder jo så absolutt fullstendig
fødselen og dens omstendigheter heller ikke på at jeg er.
Eirik ble meget så sint ved at jeg trodde det var ham.
Men det var jo bare vesentlige sider av fakta som forledet
meg til å tro det, og til å ville finne ut av det. Og i
så måte håpet at Eirik kanskje ville hjelpe med.
Mange andre vesentlige sider ved selve svangerskapet og
hva som underveis har skjedd, og som ifra Trudes side har blitt sagt,
tyder også i retning av at jeg neppe kan være far til
barnet.
Men hun har dog sagt ved minst to eller tre anledninger, at det er jeg som er far til barnet.
Dog er det nok ingen som syns det er det minste som helst
rart at jeg for sikkert vil finne ut av det, med de faktiske muligheter
jeg har til det i henhold til særlig Lov om barn og foreldre. ( ekstern ).
Men at det er jeg som er far til barnet, er det jo lite som tyder på.
Jeg vil likevel, i så fall antagligvis bedre enn de
fleste, kunne være som en kjærlig og god far for barnet.
Noen hemmelighet eller usikkerhet med hensyn til hvem som
rent faktisk er far til barnet vil det vel likevel ikke komme til
å være?
Forhastede slutninger eller mistanker bør en vel være særdeles tilbakeholdene med!
Som en god venn av Eirik, ville jeg ha hans hjelp med å finne ut av det.
Og Eirik sa - også nu i sted da jeg snakket med ham, at han iallfall ikke er far til barnet.
Og da har han vel allerede bare hjulpet meg.
Og jeg tenker uansett ikke særlig på den siden av saken.
Hvorfor skulle jeg det?
Fakta er mere interessante. Og hva mennesker og venner sier.
Det rette svaret kommer jo uansett frem for dagen.
Så hvorfor bekymre seg om det?
Jeg tror på Eirik jeg.
Tilfeldigheter og slikt noe er det mye av i verden.
Forhastede slutninger også.
Alt for mye!
Alle har vi godt av å besinne oss.
Og å snakke om tingene.
Forhåpentligvis åpenhjertig.
Og å fordøye på tingene.
Og av å forsøke å beskikke oss.
Og da må vi forsøke å ville det beste.
I ydmykhet. Som best vi formår.
---
Mye av den vesentlige vitsen med et slikt
meklings-møte, er at begge partene strekker seg så langt
de formår, og viser vilje til dette, for å
tilfredsstille barnas behov.
Og for å vise hva eller hvem som sånn sett best kan tilfredsstille barnas behov.
Og da er det mindre - om i det heletatt - snakk om ens egne behov.
Sånn sett er altså meklings-møtet en slags prøvelse.
Som partene dog bør snakke godt ut om på forhånd også.
Så å si også mekle om på forhånd.
Hvilket og er en anbefaling ifra meklings-instansen.
Og vel ifra de fleste?
---
Mitt forslag var i utgangspunktet at vi overlater til
rettsvesenet å bestemme dette, vedlagt henholdsvis Trude sitt
forslag og mitt forslag.
Og jeg fremsa sånn sett klart og tydelig overfor Trude mitt ønske og forlag.
Dette gikk hun ikke med på, og tok jeg til efterretning.
Og 03.04. 2008 kidnapper hun barna.
Og nu har Trude 15.04. 2008 begjært et nytt meklings-møte. ( ekstern ). Hvor hun i forkant, samme dag som hun kidnappet barna, annonserte sitt - ikke forslag - men krav. ( ekstern ): At mor skal ha det daglige
omsorgs-ansvaret alene for barna, og at de skal bo fast hos henne.
Samtidig som hun fremsetter dette sitt
krav, sier hun i samme brev - at hun nu har bestemt seg for at hun
likevel vil la lov og rett avgjøre saken!
Jeg besvarer skriftlig datert 08.04. 2008 ( ekstern ) dette hennes krav, med å opplyse
at det er uaktuelt å inngå en avtale som
innebærer at hun får den daglige omsorgen for barna.
Og at det tas til efterretning at hun nu likevel vil forsøke
å få en
rettslig avgjørelse i saken. Og at dersom hun tar ut en
rettslig stevning vil jeg ta til motmæle, og nedlegge
påstand både i
tvistemålet og i forhold til en eventuell midlertidig
avgjørelse, at barna fortsatt skal bo hvor de har sitt
hjemsted, hos meg.
Og nu forestår dette hennes begjærte
meklings-møte, mandag 19. mai 2008 klokken 10.00 i Haugesund.
Og hvis hun der og da ikke har andre og bedre krav eller forslag, vil
sak angående nytt foreldre-ansvar og omsorgs-ansvar, etc. stevnes for
retten. Hvilket jeg fra først av ønsket.
Hvorfor så alt dette spetakkel med først å kidnappe barna, holde de fanget og barrikadere de?
Hvilket selvfølgelig er politi-anmeldt, og straffbart!
Og særdeles uheldig for barna!
Og fullstendig taushet?
Kun for å forsøke å misbruke
trygde-systemet, ved gjennom kidnapping hastig å tilrane seg
Morstrygd og dobbel Barnetrygd?
Og kun for å kunne hevde at hun via selvtekt allerede har og har hatt
alene-omsorgen og forsørgelsen og bolig for barna, i den tiden
kidnappingen har vart?
Eller for å sverte sin mann? Eller for å true sin mann?
Eller for å hjernevaske barna, ved å ha de for seg selv - som fanger?
Hva og hvem kan vel og skal vel gi oss svarene på disse hvorfor?
Og andre alvorlige hvorfor?
Og når?
---
*****