-- Denne side / ref.: 20080508-ytterligere-info.html
<---- saker–index.html
( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )
Videre Info til Politiet ang. politi-anmeldelse nr. 10268497 4274/08-9 - kidnapping, trygde-misbruk, etc.
Og til Barnevern-tjenesten i Grue kommune og Vindafjord kommune.
-- Dagboks-notater, torsdag 08. mai 2008, Vinberget:
Temperaturen 6, 4 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Sol og finvær ifra tidlig på dagen.
---
Det er Åse og Aud Signy og Balder som har
åpnet øynene hennes for hvor vondt hun har hatt det i alle
år.
For at hun ikke skal være fornøyd med så lite. At hun skal øyne noe
bedre og mere. Utenfor ekteskapet. I selvstendighet - uten ansvar. Uten
bindinger. Uten flid, ærlighet og godt, selvstendig arbeide. Større
rikdom og frihet! I svik og flyktighet!
At min rikdom ikke er
hennes. At ekteskapet er en unødvendighet. Fedre også! Kjærlighet også!
Oppvekst og barndom også! Ungdom også! Ord og anstendighet også!
Samhold, samvittighet og samfunn også!
Bruksgjenstander! Av samme ulla. Alt og det hele. Fattigdom. Drømmer.
Svik, sykelighet, svindel og selvtekt - gir seier! Hvorfor ta tingene
på så alvor? Andres liv er ikke ditt liv! Mitt liv er ikke andres! Jeg er da vel ingen engel!
Hvorfor ikke gi blaffen i alt? Hykle passelig i steden. Som så mange
andre! Og hvordan kan hun vel svikte Åse og Aud Signy, - som har
hjulpet henne så alvorlig farlig meget! Det går bare ikke!
Noen gjør det gale og noen gjør det rette.
Hvorfor skal jeg gjøre det rette! Hvorfor skal jeg være
den snille!
Jeg - som bare er dum! Eller heller klok nok! Dessuten: Kvinner trenger makt, penger og frihet også!
Hvorfor skal jeg ofre meg for barn, ektemann, familie og anstendighet! Dessuten: Jeg er lei av alt det gamle!
Sinnssykt!
Og det at det kommer dager også efter disse - synes som å være fullstendig fremmed for de?
Hva blir de om de fortsetter nu, sittende med - annet enn i beste fall skammen?
Det kommer ikke til å gå slik som Trude nu
tror med Balder, Idun og Gudmund. Det gjør det bare midlertidig.
Også de vil oppdage hva som faktisk skjedde - efter hvert. Også de lærer i og av livet. Siden
- efter hvert. Kanskje også Trude?
Og det kommer heller ikke til å gå slik med
Trude som Balder, Idun og Gudmund nu tror. Og de vil våkne opp -
og mere og mere forstå! Og kanskje også Trude?
Det er trist. Og som om det er noe som helst nytt med det!
Nei, det er det ikke. Ingenting nytt under solen i så måte.
Men hvem lærer vel av forfedrene og fortids
erfaringer og skatter når de ikke engang vet
tilstedeværelsen av de?
Så ble det skrevet. Og så står det skrevet. Enda også.
---
Våre gjerninger, handlinger og beslutninger er også ord. De flyktige
ord er som den næringsfattige vinden som blåser ut lys og varme, som
hærjer med lys og varme - og som svinner hen for å dø i ilden.
Til-intetgort i døden. Uvirkeliggjort. Beseiret av livet.
De næringsrike ord nærer ilden, lyset og varmen, men uten å dø.
Beseirer døden. Virkeliggjort i livet. Virkeliggjør og hærliggjør
livet!
De flyktige ord er det ingen livskraft i. De næringsrike ord er det ingen dødskraft i.
Se tilbake på de flyktige ord som svant hen. De svant hen. Det var ingen livskraft i de.
Se tilbake på de næringsrike ord. Ifra de rene
kildene. Og så står det skrevet. Det er næring og
livskraft i de!
---
Jeg ikke bare kjenner barna mine, - selv om jeg har mange av de. Jeg kjenner min kone også.
---
Det var i går samme feil-meldingen der i telefon-linjen til Aud Signy ved 16.30-tiden også.
---
At jeg gir henne anledninger til å avsløre seg selv, er ikke det samme
som at jeg ønsker at hun skal avsløre seg selv. Tvert om! Jeg håper og
ønsker at hun skal besinne seg og beskikke seg på seg selv, at hun
igjen skal gjøre seg til den hjertegode hun var før dette med Balder og
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon skjedde! Jeg er
inderlig redd for at hun skal avsløre seg selv som den hva hun mere og
mere har gjort seg til, - og håper at hun tvert om skal avsløre seg
selv som bedre enn som så! Finne tilbake til det beste i seg selv
igjen! Komme seg bort vekk ifra den der frykten, løgnene, falskheten,
galskapen og egoismen! Og nettopp ikke forherde seg! Jeg ønsker at hun
skal avsløre seg selv som den hun engang så helhjertet og stolt og
snill og god var! Jeg vil selvfølgelig ikke at hun skal være slik som
nu. Galskapen i vold, kaller jeg det.
Hun er - eller var -
egentlig et sart, ømt og fint vesen. Livsglad, syngende og dansende i
uskyld og glede. Ikke på noen firkantet og falsk måte. Trofast, glad og
lykkelig. Hun pleide å le av slike som Åse og Aud Signy, - og sa: - De
skulle bare ha visst! De er altfor dumme! Vi har noe som de ikke kan
forestille seg engang! Som de ikke engang vet finns!
Og nu har
hun selv gjort seg til en av de! Fordi det ble forventet av henne ifra
mektige, hardtslående, skremmende og livstruende krefter - at hun
skulle være klok, fri, svikefull og uavhengig selvstendig. I henhold
til Arbeiderparti-ideologien! Dumme Trude!
Dumme, kjære, kjæreste Trude!
Hos Balder var det mere naivitet og overraskelse. Pladask
overraskelse. Sjokkerende. Måpende. Og det ble sådd tvil, i et nokså
uskyldig og troskyldig hjerte og sinn. Tvil på alt!
Det var
Vahan, lærer ved Steinerskolen i Haugesund, som sa noe slikt som, slik
jeg husker det, at: - Han kom her som et friskt pust av uskyldighetens
engel, og lekte og lo så det var en fryd og glede - for oss alle
sammen!
---
Det er absolutt ikke bare den ene slags utroskapen som
gjør at hun nu hverken våger eller vil snakke! Det ballet på seg
fullstendig for henne. Verre og verre inn i løgnene og galskapen - for
der å finne et rom i fred og ro. Om så kan kalles! I hysteriet og
desperasjonen. I flukten inn i egoismen. For så å stenge døren igjen
efter seg. I håp om at ingen åpner den igjen. I håp om at ingen roper
på henne mere. I håp om at gråten stilner og kjærligheten slokner. Og i
håp om å finne noe nytt på den andre og nye siden. En ny start i livet.
Det går bare ikke Trude. Det er umulig. Det er bare ikke slik vi må
eller skal gjøre det. Det er helt motsatt av rette vei å gå. Du må snu
- og våge alt der! Og vinne alt der! Og jeg er her for deg. Og hvis det
blir vanskelig så skal vi gjøre det lett.
Fattigdommen i
krenkelsene, sykdommen, skadene, ødeleggelsene og ydmykheten også. Alt!
Sannheten tro i den rene og ene kjærlighet.
---
Og nu har du gjort bekjennelsene gjennom min munn, Trude. Nu gjenstår besinnelse og beskikkelse.
---
Jeg telefonerte nu to ganger ved 8-tiden. Dit. Mye ringing, men ingen svar.
Sadismen, kidnappingen og barrikaderingen pågår enda.
Når kommer vel den dagen Trude selv skal få
oppleve denne fortvilelsen, bekymringen, smerten og
maktesløsheten?
(Men hun vet godt hva det dreier seg om! Heviser til det ene
lyd-opptaket ifra 22.01. 2008. Meget så godt vet hun litt av det!)
Og enda en telefon dit klokken 8.20.
Hva er det de sier og har sagt til ungene - egentlig?! At det er trollet som ringer - og at de ikke skal bry seg?
---
Jeg telefonerte ved 8.30-tiden Politiet og fikk snakket med Arild
Austerheim som har saken, ved Lensmannskontoret i Ølen i Vindafjord.
Skuffende, og han hadde nesten ikke tid til å snakke med meg. Han sa
blandt annet:
-- At prioriteringer har gjort det vanskelig å håndtere saken.
-- At Politiet ikke kan ta med seg Barnevern-tjenesten for å hente
eller tilbakeføre barna. Fordi det er snakk om et samlivsbrudd! Altså
da - sier han - om en helt spesiell slags kidnapping! (RLH: Og jeg sier
til ham at det ganske enkelt er snakk om en helt alminnelig hvilken som
helst slags kidnapping. Hvilket han ikke hører eller tar til
efterretning.)
-- At det er Barnevern-tjenesten, altså Iren K.
Hebnes, som må ta avgjørelser om å hente eller tilbakeføre barna. (RLH:
Iallfall all den stund jo Barnevern-tjenesten i Grue kommune sier at
det er Iren K. Hebnes i Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon som må og skal ta avgjørelser i denne saken. Og
det er hva Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon, via
sosialsjef Pettersson der, sier til meg.)
Han virket skuffende lite interessert i saken. Kanskje fordi han hadde det så travelt?
Altså foreløbig storseier for Trude og Aud Signy, under
mottoet: Fritt frem for kidnappinger av barn! Eller altså: Hvis du som
ektefelle finner det formåls-tjenlig å kidnappe barna! (Til
orientering: Også fedre kan faktisk få Morstrygd, etc.)
---
Jeg forsøkte derefter å telefonere for igjen
å få snakket med førstebetjent Grindheim der.
Og ble bedt om å ringe tilbake igjen en halvtime senere, og da igjen
henvist til klokken omtrent 10.30 - 11.00. Og at han da kan telefonere
meg.
---
Jeg telefonerte ved 9-tiden enda en gang igjen til Aud Signy. Tre minutters ringing.
Jeg vil foreslå for henne å politi-anmelde meg for forstyrrelse av
husfreden. Men hun har antagligvis selv vært inne på tanken. Og fant ut
at det ikke var særlig lurt.
---
Jeg telefonerte
ved 9-tiden også til Grue kommune-administrasjon, for å få snakke med
Barnevern-tjenesten der - hvilket tilsynelatende aldri er mulig. Fordi
det blir sagt at de er i møter og slikt noe. Og andre fantasifulle
ting. Jeg ble bedt om å forsøke å telefonere igjen litt før klokken
9.30. Gjorde det, og fikk beskjed om møtevirksomhet resten av dagen.
Telefonerte også barnevern-leder Elisabeth Damstuen der, mobil-telefon, hvor ingen tok telefonen.
Og til sosialsjef Pettersson der, som satt i møte - og tydelig med de
få ordene han sa, også nu, lav-prioriterte saken, hva enn jeg skulle
si, og henviste til å snakke med Iren K. Hebnes i Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune-administrasjon - som har alt ansvar i saken.
Den allmektige, enerådende Kongen og Keiseren i Vindafjord kommune: Iren K. Hebnes. Om og om igjen!
Kidnapper-dronningen. Barnas skrekk!
Og henne er det vel ingen som helst vits i å telefonere mere, som jeg
har forstått det. Samme hva enn som skjer, så vil hun bare ondt? Jeg
har iallfall lettet min samvittighet ved å politi-anmelde henne. ( intern ). Og vil videreføre den saken.
For ordens skyld: Omtrent all telefoneringen min blir det
gjort lyd-opptak av. Også forsøkene på å
nå frem.
---
Klokken 9.45 telefonerte jeg Iren K. Hebnes for å spørre henne om noe.
Hun var i et møte og var tilbake igjen efter klokken 12 fikk jeg
beskjed om.
Jeg tenkte å spørre henne om blandt annet følgende:
Samme hva som skjer der hvor Trude og Aud Signy har kidnappet og
barrikadert seg med barna, så vil du ikke komme til å gjøre noe som
helst med det? Og samme hvor bekymret jeg eller noen er? Hvis for
eksempel barna blir forbudt å bruke telefonen, og deres far og andre
forbudt å snakke med de? Og deres far nektes enhver kontakt, dialog og
samvær med de - fullstendig nu i snart fem uker? Og samme hvor meget
barna vil hjem hos sin far, hvor de har sitt hjemsted og sitt liv?
---
Jeg kom i tanker et dikt jeg skrev i august 2006. Direkte inspirert av
Trude - og om henne. Hvilket hun da mislikte veldig å høre at var en
akt-studie av henne. Også gjengitt i mine Dagboks-notater da. ( ekstern
). Om hvordan hun allerede da var blitt - og nu i disse dager så til de
grader bekrefter og utbasunerer riktigheten av! Diktet er mere aktuelt,
sånn sett, enn noensinne. En akt-studie av henne - og en viss type
mennesker. Og diktet ganske så profetisk sånn sett:
Ussel
Svik
Du meisler deg sprekker
i alt du har fått.
Langsom og brått,
alt du berører
du svekker.
Du er - en smygende
snik
som intet forplikter.
Alt og alle du svikter.
Først deg selv:
Ussel Svik.
Ussel Svik. Det er det
navn
i mørket du
skjuler.
Derfra du skuler
på alt, - som
blir ditt savn.
Du beveger deg listig
og lett
ifra skyggenes rike.
Gud selv må vike,
for egoismens lov og
rett.
Alt og alle er jo en
trussel,
for egoismens viten.
Ingen må si du er
liten.
Ditt rette navn, er jo
Ussel!
I verden er du stor og
størst,
- og alt din frukt.
Ikke en fange på
flukt,
er den som i livet står
først!
*
Et dikt om usselhet og svik, av
Rune L. Hansen, natt
til 18.08. 2006,
Vikebygd i Vindafjord
kommune.
***
---
Det har også blitt mye mere annen telefonering efterpå i dag. I
denne saken. Efter de jeg allerede har nevnt. Jeg orker knapt å nevne
opp alt. Klokken er 12.30 - og Arild Austerheim skal telefonere meg ved
13-tiden.
---
Alt dette Trude nu holder på med går
uansett i verste fall bare frem til saken stevnes for retten og saken
håndteres der. Det vil si til tidsrommet nokså snart
efter meklings-møtet 19. mai 2008.
Da blir hun uansett nødt til å snakke - og til å forsvare sin sak.
Både der - og også fremfor Fylkesnemnda 16. juni og noen dager til.
Sånn sett vil ikke hennes taushet vare så veldig lenge mere. Men det
tenker hun nok ikke på nu.
Grunnen til at Arild Austerheim
i Politiet i Vindafjord sier at det ikke er en vanlig kidnappings-sak,
er antagligvis at det i slike saker til vanlig blir hevdet ifra kvinnen
at mannen har vært slem, voldelig og underkuende - og kvinnen derfor
har handlet i nødverge. Trude hevder neppe noe slikt, men hun tier - og
da kan andre tro. Og Iren K. Hebnes for sin del peker på Hekseboken
2008: og sier, at slik er det!
Nu sitter imidlertid både
Politiet og Iren K. Hebnes dog inne med nokså sterke beviser på at det
ikke er slik det forholder seg - og som samtidig også avkrefter veldig
mange av løgnene og de falske vitnemålene i Hekseboken 2008 ( ekstern ).
Hvorfor tar likevel ikke Iren K. Hebnes disse nye opplysningene og bevisene til efterretning?
---
Jeg snakket igjen med Arild Austerheim ved 13.15-tiden.
Hva han nu sa var enda mere sjokkerende. Vil jeg tro også den som hører
på lyd-opptaket vil si. Han på det nærmeste hånflirte og sa at dette er
jo en fin liten snegle-sak - og artig for deg!
Det var ikke de
ordene han brukte, men innholdet i det han sa og måten han sa det på
var for meg tydelig nok dette budskapet.
Ifra en politi-mann!
Hvorifra han har fått slike instrukser vet ikke jeg? Ifra seg selv -
sin egen tolkning og forståelse av saken? Førstebetjent Grindheim der
ved Lensmannskontoret snakket fullstendig annerledes tirsdag 29. april!
---
Arild Austerheim i Politiet i Vindafjord telefonerte ca. klokken 15,
og sa det gjaldt hva vi snakket om tidligere i dag, og ville kort
orientere meg om at saken så langt nu oversendes til påtalemyndigheten
for distriktet her. Kanskje politi-anmeldelsen imot meg? Han var noe
uklar og hadde det tydelig igjen meget travelt.
---
Det er helt ufattelig hjerterått at Trude enda ikke sier eller har sagt et ord som helst!
Det også!
Og det synes som i Gjesteboken at hun har en ufattelig simpel gjeng med støttespillere.
Antagligvis de hisser hverandre gjensidig opp videre inn i hysteriet.
Og i umenneskelighet.
Og i det kriminelle.
Og dette er altså Trude med på?
Og enda videre?
Det er makeløst for utrolig!
---
Jeg telefonerte og hadde en lengre samtale med Idun (i Aurland) i kveld.
Til Idun:
Men det mamma gjør nu er likså katastrofalt forferdelig for barna,
kanskje tilmed verre. Likså katastrofalt forferdelig som hvis det skjer
som Iren K. Hebnes ønsker skjer. Sett med mine øyne. (Men ikke med
mamma sine øyne.) Og det kan kanskje - eller trolig sikkert nok - være
vanskelig for dere barna å se eller å skjønne. Og for mamma. Og for
mange andre også. Og for mange andre også ikke.
Men sånn er det iallfall jeg ser det, og har sett det.
Muligvis er det bedre for barna å få det sånn forskrekkelig
umenneskelig ille som Iren K. Hebnes ønsker det. Men muligvis ikke.
Både det ene og det andre vil knuse barnas verden fullstendig. (Ikke
for deg, Balder og Gudmund, - men for de andre.) Og det er godt mulig
at det mamma gjør er verst sånn sett. Kanskje til og med aller aller
verst.
Dog burde og bør uansett ingen av de to ondene skje.
Og jeg jobber uavbrutt for å avverge katastrofen.
Tvil ikke på det.
Måten mamma gjør det på er en mindre
synlig katastrofal måte å gjøre det på.
Som derfor mange vil foretrekke.
Og andre ikke.
Begge måtene er uakseptable, umenneskelige, verste sort!
Men hun tror så godt om seg selv så!
For godt til å la lov og rett avgjøre.
For godt i forhold til hva som helst!
For godt til å la ungene selv også avgjøre!
Enn om også jeg skulle te meg på det viset?
Og andre?
Hun skyr ingen midler,
for å få det slik som bare hun (og de som er enige) vil ha det!
Ydmykhet mangler fullstendig.
Hovmod og usle simple metoder av verste sort bugner det i overflod med!
Og hun kaller det kjærlighet!
Hun kaller det at sin form for kjærlighet og visdom og godhet er bedre enn andres,
og går over lik for å bevise det!
Slikt noe gjør en bare ikke!
Det krenker og forskrekker barnas far, og også barna selv.
Og Trude ville uansett ha hatt mulighet for å få det som hun ønsker!
Bedre muligheter!
Med sitt hysteri og sine metoder svekker hun veldig sine muligheter for det.
Og det er ikke jeg glad for.
Og burde hun heller ikke være glad for.
Og det gjør det hele ekstra forskrekkelig trist!
At hun så tydelig viser sin uegnethet.
Sitt hysteri.
Sin umenneskelighet.
Dårlige sider av seg selv, som knapt noen vil kunne aksptere.
Og som ikke er akseptable.
Som ganske enkelt også er grovt kriminelle.
Det er ikke slik en god mor skal te seg.
Og jeg da?
Det er ikke jeg som bestemmer det Idun!
Det skal ikke være mamma heller.
Dessuten må vi forsøke å vise hverandre såpass respekt at vi snakker ut om tingene.
Og ikke ter oss verre og verre!
Og mere og mere egoistisk!
---
*****
--09--
-- Dagboks-notater, fredag 09. mai 2008, Vinberget:
Temperaturen
---