20080625-mere-info-ifra-rlh.html

-- Denne side / ref.: 20080625-mere-info-ifra-rlh.html

<---- saker–index.html ( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )

Videre Info
Til Barnevern-tjenesten i Grue kommune.
Og til Fylkesmannen eller Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland.

-- Dagboks-notater, onsdag 25. juni 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen har siden sist på det høyeste vært 25 pluss-grader Celsius her ute. På det laveste 5, 7.
Temperaturen 5, 1 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 16, 9 pluss-grader på det høyeste her ute i dag.
Gul gentiana og stjernetopp og enda flere roser blomstrer. Nokså fint vær. Jeg plukker inn tre plast-kurver med store, modne, meget gode hage-jordbær.

---

Trude flyttet ifra Aud Signy i uken før uken i Fylkesnemnda i Rogaland. Det var da blitt full konfrontasjon og konflikt mellom de. Og barna ble værende der. Altså uten hverken far eller mor tilstede. Dog var farmor (altså min mor) og Idun ifra vår familie der det meste av tiden efter at Trude flyttet derifra.

---

Det har vært travelt og har skjedd mye siden sist - i løpet av de siste ti døgn!
Jeg gjorde meg noen notater og mange tanker i Fylkesnemnda. Jeg skal gjengi og fortelle om det efter hvert nu fremover.
Så mye kan jeg nu si: At vitne efter vitne fremstod og snakket om våre flotte, kjekke, snille, friske, flinke, høflige, sosiale, hjelpsomme og talentfulle barn. Og også ble det sagt mye flott og fint om meg som omsorgsfull og god far for barna og familien. Endog også av Trude - som nærsagt ikke sa eller påstod noe som helst negativt eller løgnaktig om meg. Men som i så måte tydelig gav til kjenne at Iren K. Hebnes også i så måte er en kriminell skurk.
Trude selv fikk ifra flere hold naturlig nok gjennomgå. Og i så måte kunne mye mere ha vært sagt.

Jeg kom hjem noe sent i går kveld.
Men ifra de fem dagene i Fylkesnemnda i Rogaland (i Sandnes ved Stavanger) hjemkom jeg på kvelden på fredagen, og mottok da en telefonering ifra Aud Signy Jakobsen. Hun fortalte at Trude nettopp var kommet dit sammen med Per Schnabel, med en maxi-taxi, og ville hente de seks barna våre som befant seg der. Og at Per Scnabel hadde sagt at de hadde mitt samtykke til å hente barna. Aud Signy spurte om de hadde mitt samtykke til å hente barna, og jeg sa nei - at det har de ikke. Hun sa også at Politi og Barnevern-vakten var på vei. Og hun spurte om det jo er riktig at barna har sitt hjemsted i Vikebygd sammen med meg, i henhold til Barneloven og Folkeregisteret. Jeg sa ja, og at Trude heller ikke nu har lov til å flytte barna til annet bosted uten mitt samtykke eller uten rettsavgjørelse. I henhold til Barnelovens paragraf 36.
Aud Signy sa at Trude hadde tenkt å ta barna med seg til bortved Bergen. Jeg sa at hun trolig hadde tenkt å bortføre de til Åse Kristiansen i Lygrepollen. Altså til den samme psykelige Åse som kanskje mest av alt efter Iren K. Hebnes lurte Trude til dette med kidnapping av barna. Og som planla slikt noe sammen med henne.
Per Schnabel og Åse nu - to av verstingene i oppløpet til kidnappingen av barna og i galskapen i de to siste års tid! Nu altså Trude tilbake til de igjen. Inntil for ikke lenge siden fikk Trude - og jeg - vemmelse av bare å høre navnet Per Schnabel! Men noe av det som også kjennetegner denne saken er at Trude bevisst eller instinktivt oppsøker mennesker som vi har snakket om å være forsiktige i forhold til, på grunn av deres dårligheter.

Jeg gav Aud Signy beskjed om at jeg straks gikk til bilen og kjørte dithen, i håp om å komme dit mens barna, Politi og Barnevern-vakten enda var der. Aud Signy sa at hun ikke ville utlevere barna til Trude uten mitt samtykke.
Jeg tenkte at jeg nu endelig får hentet barna, når Politi og Barnevern er tilstedeværende.
Jeg kjørte dithen med leiebilen jeg nu bruker - en kjøretur på oppmot ti timer hvis en kjører rolig og bestemt. Jeg tok med meg mobil-telefonen også. Underveis, ved 3.30-tiden, ble jeg oppringt av en politimann, som sa at det var blitt besluttet der på stedet av Barnevern-vakten eller Politiet at hverken jeg eller Trude skulle forsøke å hente barna eller å komme der hos Aud Signy. Og han ba meg om å respektere dette påbud. Jeg syntes det hørtes forunderlig ut - at jeg som barnas far på vei til endelig å hjemføre barna skulle få et slikt påbud, men at jeg dog retter meg efter det hvis det er en beslutning ifra myndighetene.
Jeg kjørte dog helt til Kongsvinger og til Kirkenær for om mulig å finne ut noe mere. Og jeg fremla litt av saken for Politiet i Kongsvinger på formiddagen - og fikk telefon-nummeret til Barnevern-vakten. Barnevern-vakten som hadde vært der hos Aud Signy om natten ble på grunn av forstyrret nattesøvn å treffe på telefon først ved 12-tiden. Advokat Helene Cameron telefonerte da Barnevern-vakten - og fikk samme beskjed som jeg fikk ifra politimannen som telefonerte meg på natten. Jeg kjørte derfor hjem igjen.

Nokså snart efter at jeg sent lørdag kveld kom hjem ifra den lange kjøreturen ble jeg igjen oppringt av Aud Signy som fortalte at Trude og Per Schnabel igjen hadde vært der, sammen med Barnevern-vakten. Og at de da med Barnevern-vaktens hjelp hadde tatt med seg de tre minste av de seks bortførte barna! Og at de skulle komme tilbake igjen dagen efter, altså søndag, ved 12-tiden for å hente de tre gjenværende største barna. Aud Signy sa at hun og hennes medhjelpere hadde klart å hindre at de tre største barna ble bortførte.
Jeg sa til Aud Signy at da har jo Trude igjen bortført tre av ungene og er i ferd med å bortføre de tre andre også - med Barnevern-vaktens hjelp! Og det til tross for det påbud vi hadde fått. At det altså er enda mere galskap, lovstridigheter og spetakkel på gang. Og at jeg igjen kjører dithen - i håp om å komme dit før klokken 12. Og som sagt så gjort.
La meg også nevne at Aud Signy og hennes sønn Terje og Idun snakket i telefonenen en hel del og pågående om at det at barna kunne være i fosterhjem hos Aud Signy måtte være den eneste rette og beste løsningen for det hele. Jeg sa selvfølgelig at det ikke i det heletatt er av noen som helst interesse hverken for meg eller Trude eller andre.
Jeg rakk å komme frem dit noe før klokken 12. Selv om jeg måtte sette igjen leiebilen i Kongsvinger, da jeg der var så uheldig å kjøre istykker dekket og felgen på bilen på en kant i veien der. Jeg satte igjen bilen på et bilverksted der i nærheten og måtte ta drosje derifra og hjem til Aud Signy - en drosjetur som kostet omtrent 1.800,- kroner!
Litt efterpå ankom også en ung mann og dame ifra Barnevern-vakten, og Trude. Trude ble noe overrasket over å se meg der. Jeg gjorde oppmerksom på hvor barna har sitt hjemsted og på Barnelovens paragraf 36, og sa at barna nu må hjemføres. Det ble da blandt annet sagt at barna ikke ville det, og jeg sa da at barna har blitt hjernevasket og lurt til å tro at Barnevern-tjenesten kommer for å ta de hvis de er hjemme og at de bare er trygge der hos Aud Signy. Men at vi jo kan snakke med barna selv om det. Barna ble hentet - og storfamilien av medhjelpere til Aud Signy stod posisjonert i rad sammen med de. Jeg sa: - Dere barna er vel ivrige på å bli med hjem. Dere vil vel det?
Alfredo svarte straks ja. Og jeg sa: - Da kommer du her Alfredo og stiller deg ved siden av meg. Og hva med dere, Frøydis og Stauda? Dere vil vel også være med hjem nu? Og bare ikke tro at Barnevern-tjenesten kommer og tar dere av den grunn. Kom her dere også og still dere ved siden av meg om dere vil være med hjem igjen.
Den unge mannen ifra Barnevern-vakten skyndte seg å avbryte, og sa: - Nei, dette går ikke - slik kan vi ikke gjøre det! Jeg beslutter derfor her og nu at ingen av barna skal være med noe som helst sted, men at de blir værende her hvor de nu er, hos Aud Signy. Og at de har det bra her hvor de nu er. Og at det er til barnas beste, hvis far ikke vil akseptere at mor tar de med seg - og mor ikke vil akseptere at far tar de med seg.
Jeg ble forskrekket over at han ble så oppfarende og over at han avbrøt. Og over hans avgjørelse - og undret over hans myndighet i så henseende. Jeg sa som sant var, naturligvis, at jeg ville bare finne ut av hvordan det forholdt seg og så kjøre hjem med barna. Han var fullstendig avvisende - og ville tilsynerlatende noe annerledes.
Det ble snakket litt med både meg og de andre der efterpå, også om slikt noe. Jeg undret over hvilket grunnlag og begrunnelse han hadde for å umyndiggjøre meg som far til barna, min fars-myndighet. Sånn sett så har det jo heller ingen som helst betydning hva barna selv ønsker eller sier om hvor de vil være. Og at de har sitt hjemsted hjemme hos meg i Vikebygd - og ikke kan eller skal bortføres derifra uten enighet mellom far og mor eller alternativt ikke uten en rettsavgjørelse. Altså i henhold til Barneloven og dens paragraf 36. Og foreldre-retten er det jo iøvrig også andre gjeldende lover og paragrafer som ivaretar.
Og med hvilken rett hadde Trude allerede bortført de tre minste av barna - enda en gang? Og det med hjelp og lureri ifra Barnevern-vakten!
Han virket litt mindre sikker på sin beslutning og avgjørelse efter hvert som han fikk mere innblikk i situasjonen, men syntes likevel som å ville stå for den.
Vi fikk noen minutter til å ta farvel med barna. Trude fant frem noen svarte plast-sekker med saker hun hadde der hos Aud Signy - som hun nu skulle ta med seg. Barnevern-vakten ble anmodet - jeg tror ifra farmor - om at jeg fikk være med for å ta et kort farvel med de tre minste barna, som jeg jo heller ikke har sett eller snakket med siden 03. april 2008! De befant seg i en hytte på en camping-plass der i nærheten, sammen med monsteret Per Schnabel.
Minstebarnet, Solborg Sera, kjente meg straks igjen og snakket glad og selvfølgelig til meg - og jeg kjente henne ikke igjen! Ikke før efter flere minutter! Urda Lilje og Mariel Rose - og da særlig Mariel Rose - ble forundret over at gjenforeningen ble så kort og at de igjen skulle bort ifra pappa. Jeg fortalte de at jeg må slåss med enda mange meget farlige troll som forsøker å komme å ta oss, og at jeg håper at det skal kunne gå bra.

Monstrene Trude, Åse og Per Schnabel igjen intenst på ferde! Strøende om seg med ugjerninger som stimulerer og forleder til forhastede slutninger og videre barne-mishandling.
De har nok kanskje også ett og annet å snakke om i forbindelse med at så langt ifra alt gikk slik de hadde tenkt og planlagt ... For Per sitt vedkommende allerede for to års tid siden.
Han hadde en underlig omvendt slags takk for at jeg reddet hans familie og Pål ifra den kommunale Barnevern-tjenesten, og ved hjelp av Gudmund bragte de håp og helse. Som han takket for med hovmot - og ved å trampe på det han ville være større og bedre enn. Han tror det er slikt noe det dreier seg om! Å gjøre seg stor på andres bekostning.

Efterpå denne søndagen var jeg også innom Politiet i Kongsvinger, som virket forståelsesfulle og hjelpsomme - og som nu denne søndagen syntes som å ville forsøke å undersøke saken og å ta den på alvor. Da jeg imidlertid dagen efter var innom der var det andre der i Politiet jeg fikk snakke med - som hadde en avvisende og fordomsfull holdning.

Mandag formiddag var jeg til Politiet i Kirkenær i Grue kommune. Jeg ble dagen før av Politiet i Kongsvinger rådet til i første omgang videre å snakke med de der. Og der, hos Politiet i Kirkenær, ble jeg henvist til å snakke med to politimenn om saken - de samme som 07. april 2008 hadde taklet saken så forskrekkelig feil og dårlig! Og det gjorde de nu også igjen.
De sa at de ikke kunne gjøre noe som helst uten efter vedtak ifra Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon. Eller efter ordre ifra påtalemyndigheten i Kongsvinger - deres overordnede.
Efterpå var jeg og snakket med Wencke (ny barnevern-leder i Grue kommune, siden begynnelsen av juni) og Elisabeth Damstuen (tidligere barnevern-leder) i Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon. De sa begge at de ikke hadde lovhjemmel i Barnevernloven til å kunne bistå meg til å hente eller hjemføre barna. Og at det var bare Barnevernloven de kunne og måtte forholde seg til. Og at jeg måtte henvende meg til Politiet hvis det angikk Barneloven eller videre slikt noe.
De sa også at de hadde forståelse for min fortvilte situasjon og bekymring. Og at de visste lite om hvordan det hadde seg at Trude hadde kunnet få med seg de tre minste av barna. Og at det ikke var de som hadde bistått henne i så måte.
De hadde kanskje skjønt ett og annet underveis. Men det hadde vel gått mye prestisje i saken.
Besinnelse, beskikkelse, bekjennelse og saklighet er mange steder i Norge enda et fremmedord.
Efterpå kjørte jeg til Politiet i Kongsvinger igjen, hvor det som sagt denne mandagen var andre og avvisende mennesker jeg fikk snakke med. Jeg samrådet meg med advokat Helene Cameron og kjørte derefter den lange turen hjem igjen.
Som sagt - uten noen av barna. Og på mange måter bekymret og tankefull.

Det er meget så tankevekkende at de som forbryter seg imot loven, fortløpende om og om igjen, om og om igjen får bifall og støtte ifra forhastede slutninger, usaklighet og ubesindighet! Og at de rettmessige konsekvensene av slike forbrytelser og forhastede slutninger og ubesindigheter tilsynelatende om og om igjen uteblir!

Og nu er altså de tre minste av barna enda en gang bortførte! Og de tre eldre enda bortførte - og nu uten både sin far og sin mor. Og i tillegg søsken-flokken og familien enda mere splittet!

Og løgn, svik og urett vinner enda mere frem i verden. Og hvordan skal alt dette videre gå fremefter?

---

Jeg skrev det meste av det overstående i natt, og ser jeg har rotet litt med dagene. Det var i går jeg var og snakket med Barnevern-tjenesten og Lensmanns-kontoret i Grue og efterpå igjen litt med Politiet i Kongsvinger. Og efterpå kjørte hjem igjen. Søndag satt jeg på bil med farmor (altså min mor) til Kongsvinger hvor vi overnattet i hytte på en campingplass. Mandag formiddag var leiebilen min ordnet på bilverkstedet, farmor kjørte hjemover til Trondhjem. Jeg overnattet enda en natt efter å ha snakket med Politiet i Kongsvinger som da sa de ville undersøke saken og ta den på alvor - og som derfor i første omgang henviste meg til dagen efter å snakke med Lensmannskontoret i Kirkenær i Grue kommune. Hvor jeg dessverre da efterpå ble henvist til de samme to som 07. april 2008.
I Kongsvinger ved Politiet der efterpå var det andre i Politiet jeg fikk snakke med, som var avvisende.

Jeg gjorde selvfølgelig også noen lyd-opptak underveis i det som skjedde.

---

Måren har vært i Hønsehuset og har drept 6 moskus-ender mens jeg var borte.
Jeg håper å få tak i den, med gift.

---

La meg nevne at en av dagene i Fylkesnemnda brukte advokatene Vikse og Hjelde litt tid på å ville fortelle at de har politi-anmeldt meg for å få fjernet nettstedet mitt her - hunwww.net - på grunn av offentliggjøring av visse dokumenter, så vidt jeg forstod det.
Det er vel ikke noe nytt eller hemmelig med at Iren K. Hebnes svært så gjerne vil ha fjernet disse mine hjemmesider på Internettet. Og at hun svært så gjerne vil ha meg i fengsel eller i galehus - unna veien, borte vekk.
Jeg vil så vidt jeg forstod det motta skriftlig dette hva det dreide seg om med det første.
Og jeg sa at jeg vil komme til å besvare det i henhold til lov og rett.
Så får vi se hvordan også det går ...

Iren K. Hebnes gav også uttrykk for at mange i Vindafjord og rundt omkring godt lar seg underholde av disse mine Dagboks-notater på Internettet, og følger ivrig med og nærmest ser på det hele som en slags føljetong på linje med tv-serien "Hotell Cæsar" ... Iren K. Hebnes fortalte levende og engasjert om dette.

---

Jeg snakket ikke mye med Trude der i forbindelse med det som skjedde i Fylkesnemnda. Hun ville ikke snakke meget, bare litt. Og hun sa hun var redd for at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon skulle se oss snakke sammen. Men hun gav i begynnelsen uttrykk for at dette at jeg ble fremstilt for Fylkesnemnda var et nytt stort Dolkestøt i ryggen på linje med hva som skjedde i Skaun i mars 1995. Og det har hun jo rett i.
Men også for eksempel hva som skjedde her hjemme mandag 07. januar 2007 - beleiringen av vårt hjemsted og det at jeg uten grunn av Iren K. Hebnes plutselig ble tvangs-sendt til psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund var jo absolutt også et alvorlig slags slikt noe.
Og hva med Trude sine fullbragte dolkestikk i mitt hjerte, både i desember 2006 og nu i år?
Og hva har sånn sett vært verst?
Og hvor hærjet er jeg av det hele alt?
Og hva vil videre skje? Og vil skurkene og deres medskyldige bli tatt?

---

Jeg telefonerte til Åse ved 18-tiden i dag og spurte om Trude kanskje ville snakke litt med meg. Åse sa hun skulle spørre Trude og Trude kom til telefonen og vi snakket litt sammen. Jeg hørte ungene i bakgrunnen. Jeg sa blandt annet at det var virkelig hærlig fint at jeg igjen fikk snakket litt med ungene søndagen. Og det skjønte Trude. Hun virket mye roligere og avslappet nu enn på lenge.
De siste to års tid med trakasseringen, truslene og terroren ifra Iren K. Hebnes har jo vært på det nærmeste uutholdelig tortur også for henne.
Jeg fastholder i visshet også det i bevisstheten.

---

Litt telefonering, ellers rolig og nu kveldstid og jeg tenner opp i Ildhuset.

---

Ifra Gjesteboken:

Navn: er ikke så viktig
det at barna ikke er hos deg, men hos moren, betyr definetivt ikke at barna blir misshandlet!
Vet du i det hele hva misshandling er? Kunne du utdypet det? Kunne du forklart med forståelige ord at misshandling er noe helt annet enn det du mener det er?

bare fordi hun er en kvinne, betyr det ikke at hun ikke kan ta vare på barna... Ifølge gamle skrifter og skikker, har det alltid vært kvinnen i hustanden som skulle ta seg av barna..! når mannen og kvinnen er gift, og enige om arbeidet med både barn og husarbeid, er det selfølgelig at de DELER på alt sammen. Men så lenge domstolene ikke har sagt noe imot, har mor rett på foreldrerett fra dag èn til å ta vare på barna, inntil videre. Om ikke det er en mental sykdom som hindrer dette (teller ikke med Trude, for hun er ikke mentalt skadet, og hun får hjelp av venner nære som bryr seg om henne).

Du har vel vanskelig for å forstå dette, men med enkle ord er det forklart. Ikke med rette ord kanskje, men med enkle og gode ord som selv en hjernedød burde ha orstått.

mvh en enkel forståelse
Tilføyd: June 15, 2008

***

Navn: Trygve E. Gjerde
Fra: Mosterhamn
E-post: trygjerd@c2i.net Til "navn ikke så viktig"
Ser du lever i en eventyrverden uten rot og virkelighet i de faktiske og grunnleggende ting.
Moren har ikke i utgangspungtet mer rett til foreldreretten enn faren. Dessuten er det grov misshandling å kidnappe barna fra faren, selv om det er mor som gjør det, ja kanskje verre da! Et barn vil alltid søke tilbake til sitt opphav, dette har vi millioner av eksempler på i denne verden. Spør Frelsesarmeen, interpool, utlendingsdirektoratet og private detektiver så får du vite det. Trude er helt uskikket til å ta hånd om barna i den tilstand hun nå er, men sammen med Rune kan de begge klare det. Selv om det har vært turbolent mellom Rune og Trude så ser en skjelden en slik harmoni og tilitsfullhet mellom barn som i dette hjem. Dette er nå i ferd med å bli ødelagt. De risikerer nå å bli oppdradd av fremmede på et barnehjem eller i fremmede hjem langt fra hverandre. (Denne oppdragelse kan bli fra grov sosialisme og Gudshat, til fin satanisme og uærlighet og troldomssynder!) Ja flere av barna vi kanskje aldri mer se hverandre, eller mor og far. Vi har mange eksempler på det! Jeg kjenner selv slike personer. Det er den største ulykke og barnemishandling et barn kan bli utsatt for nå det med tvang blir fjernet fra mor og far, eller fra hverandre. Det blir alltid sagt i barnevernsaker at alt skal bli så fint de skal få lov til å besøke barna to ganger i året og 4 timer hver gang! Men det er ikke alltid at dette passer for alle parter og i praksis så blir det skjeldnere og skjeldnere at barn og foreldre møtest. (Hvem har rett til å bestemme hvor mye foreldre kan få være sammen med barna sine?) Mange fedre og mødre klarer ikke dette veldige psykiske press, det er å skilles fra barna hver gang, så de orker ikke å møte dem, eller de også tar livet sitt og barnevernet blir morderen. Barnevernet i Norge har hundrevis av liv på samvittigheten, når skal denne galskap holde opp?
En familie jeg forsøkte å hjelpe for 10 år siden, der hadde ikke far møtt barna sine, som var plasert på en helt annen kant av landet, på mange år, han orket ikke, for han visste ikke hva han kom til å gjøre om han møtte dem. Kona hans fikk være med min kone på besøk til dem, etter forhandlinger med barnevernet. Men barna kjent knapt mor igjen, da de var ganske små den tid de ble urettmessig tatt bort fra foreldrene. Det var et trist møte og mor havnet på sykehus etterpå, men der hadde hun gått inn og ut hele tiden etter barnerøveriet. Jeg kunne nevne en annen sak om en mor som jeg i disse dager forsøker å hjelpe, som også handler om grove overgrep fra myndighetenes side. Måtte Gud frelse oss fra barnevern, skilsmisse og kvinner som egger sine medsøstre opp mot sine menn og barn (nyfemenister!), og menn som egger sine medbrødre opp mot sine hustruer og barn så de ødelegger det grunnleggende og Gudgitte ekteskap!
Mvh
Trygve E. Gjerde,
5440 Mosterhamn.
Tilføyd: June 22, 2008

***
---

Når ektefellene er splittet - for eksempel av den såkalte Barnevern-tjenesten, eller av forskjellige slags grunner - så blir påstander om volds-bruk i slike og lignende saker ofte og gjerne brukt som et trumf-ess ifra den ene av partene og dens allianse, for å oppnå medhold, underkuelse og "norsk" Morstrygd som premie. Mange særlig kvinner har i Norge i flere tiår nu nemlig ofte uberettiget og falskt brukt en slik taktikk efter uenighet med sin ektefelle. (Jeg kjenner til flere tilfeller.)
Fenomenet fikk sine mange hjelpemidler for justismord særlig i og med lands-morderen Grøss og Gru Harem Brunstland, og med de ofte manns-undertrykkende og manns-fiendtlige Krisesentrene for kvinner.
Som en hysterisk mot-reaksjon på endel volds- og undertrykkelses-problematikk i endel samfunn.
Det var for eksempel i 1977 at filmen "Padre Padrone" i regi av Paolo & Vittorio Taviani, bygd på en selv-biografisk bok av italienske Gavino Ledda, utkom - og ble hedret med mange priser. Den handler om groteske voldelige patriakalske forhold på Sardinia i Italia. Og om blodhevn og andre perversiteter.

Mange i de forhastede slutningers provins tar det så for gitt, at når en kvinne forlater eller "flykter" ifra sin ektefelle, så er det på grunn av volds-bruk, psykopati, mishandlig og undertrykkelse - så for gitt at de ikke engang spør om noe som helst! Eller at de spør med forskjellige slags ledende spørsmål - og knapt forventer noen som helst fornuftige svar ifra "offeret", et offer som kanskje endog forsvarer sin ektefelle - eller som tilsynelatende lever i frykt og ikke våger å si noe som helst!

Det var jo slikt noe Iren K. Hebnes om og om igjen håpet på ifra Trude.
Men som Trude ikke hadde å gi henne.
Ikke den minste smule av!

De fem dagene i Fylkesnemnda nu måtte Trude snakke, snakke sant på ære og samvittighet. Og da ble det lite hun fikk seg til å si av løgner imot sin ektefelle. Og hennes allianse fryktet å bli avslørt hvis de fremførte løgner.
Jeg fryktet at de likevel ville forsøke. Men det gjorde de ikke. (Bare Gudmund forsøkte seg vågsomt litt, hvilket iallfall var lett nok å avsløre for de som har fulgt med i saken her på Internettet.)
Hva som i steden fremkom gjennom forklaringer, besvarelser og vitneprov - når de høytidlig måtte snakke sant på ære og samvittighet - var for det meste sannheten i forskjellige slags aspekter.
Sannheten i mange aspekter om en flott og fin familie, som Iren K. Hebnes på det groveste har trakassert, truet, terrorisert og torturert i mere enn to år! Sannheten om en flott og fin familie som Iren K. Hebnes iherdig har splittet og ødelagt på i mere enn to år!

---

*****

--26--

-- Dagboks-notater, torsdag 26. juni 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen

---