20080630-mere-info-ifra-rlh.html

-- Denne side / ref.: 20080630-mere-info-ifra-rlh.html

<---- saker–index.html ( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )

Videre Info til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt,
påtaleansvarlig Thor Arne Reitan.
ang. politi-anmeldelse nr. 10268497 4274/08-9 - kidnapping, fangehold, etc.
Samt anmeldes-nummer 10188142 - og 10188027.
Og til Fylkesmannen og Fylkesnemnden i Rogaland.

-- Dagboks-notater, mandag 30. juni 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

Temperaturen 11 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Overskyet og noe regn.

---

Ivar B. Løne telefonerte i formiddag. Han fortalte blandt annet at han har snakket med både Åse og med Aud Signys mor, og at deres versjon av tingene er fullstendig motsatt.
Iøvrig er Ivar jo fortsatt pågående aktiv blandt annet særlig for å redde vassdragene i Voss ifra ødeleggelse.
Jeg har også blandt annet snakket med Trygve Einar Gjerde, og med Stauda, Alfredo og Mariel, og med Gudmund.

---

Før fremføringen i Fylkesnemnda mottok jeg en brev-kopi ifra Skattekontoret / Folkeregisteret, av et brev datert 06.06. 2008 ifra de til Trude. ( ekstern ). Trude forsøkte jo under kidnappingen og fangeholdet å melde barna som flyttet!

Det triste med at barna nu så lenge har levd som flyktninger, og enda jo gjør det, er at de alle så gjerne har villet og enda jo vil hjem igjen, er at de absolutt ikke kan, iallfall ikke enda - på grunn av Iren K. Hebnes og Trude. Og det er et alvorlig problem, som det på kort sikt nu er vanskelig å se noen løsning på. Jeg forsøker likevel å gi barna trøst og håp også i så måte. Hva ungene vil og ønsker og forventer er et idealmål som heller alle partene med godvilje og mildhet burde arbeide for - og forsøke å tilrettelegge for. Kanskje er det egentlig det vi alle vil? Og bedre bør bestrebe oss på - og orientere oss efter?

Vi må forsøke å se for oss den ideelle løsningen - til beste for barna og hele familien - og arbeide for den, legge godviljen til. Og heller oftere vel tenke: at hvis det er gode grunner for det, for det ene eller det annet, så hvorfor ikke?
Selvfølgelig også for å berolige eventuell reell bekymring eller mistenksomhet ifra omgivelser, samfunn og med-mennesker. Og å forsøke å ta tingene i beste mening og med hjertelighet og vennlighet. Hvilket beklageligvis ikke ble mulig i forhold til Iren K. Hebnes og hennes team (Berit Molbosæter og Ingeborg Nyland). Det burde likevel ikke ha blitt konflikt ut av det. Begge partene burde kan hende ha vært mere løsnings-orienterte ... Og det bør heller ikke nu være for sent eller utelukket! De rette og gode toner av anstendighet burde kanskje mere og bedre få gjøre seg gjeldende?

---

Avgjørelsen ifra Fylkesnemnda i Rogaland blir utsendt fra de med posten i dag, og er ventelig ankommet partene, og altså også meg, tidligst i morgen.

---

Jeg sitter og ser på Iren K. Hebnes sin Begjæring til Fylkesnemnda om omsorgsovertagelse av våre barn, den såkalte Hekseboken 2008 ( ekstern ).
Omtrent hver eneste setning i den er løgner, forvridninger og falske påstander og sverting og krenkelser og mistenkeliggjøring og det som verre er! Omtrent hver eneste setning! Og da i all hovedsak for å fremstille meg som et skrekk-eksempel på en galing, voldsmann, egoist, ego-fixert, idiot, sløving, virkelighetsfjern, usosial, osv., osv.!
Men er det vel slik jeg er? Eller er jeg vel på noe som helst slags sett og vis i nærheten av på noe som helst slags vis å være slik? Eller av å ha vært slik? Det er det bare ikke. Og derfor jo også så viktig at andre mennesker enn Iren K. Hebnes får gjøre sin virkelighets-beskrivelse gjeldende! Og at hennes krig tilsidesettes.
Det løgnaktighetens skrekk-bilde hun tegner av meg og av forholdene i vår familie er svært så langt ifra å ha noe med meg eller vår familie å gjøre! Hvilket kan bevises, for den og de som gir seg tid til å se på bevisene, - og det kan vises, for den eller de vi kan ha måtelig eller alminnelig med tillit til. Og da bør en vel heller ikke gi opp i første omgangen om det ikke straks eller umiddelbart er betryggende for alle partene? Men vel heller se seg om efter kan hende bedre løsninger og muligheter til felles betryggelse og tillit? Det var det jeg og Trude håpet på, men det ble likevel ikke så det gikk slik der og da. Det burde ikke være for sent nu heller?

En ting som jevnt går igjen i Iren K. Hebnes løgnaktige og falske begjæring til Fylkesnemnda er tydelige oppfordringer til Trude om å søke skilsmisse og om å kreve daglig omsorg for barna! Som for eksempel på side 10 ( ekstern ) hvor hun skriver følgende:

"Mor godtek slik valden ved å ikkje ta borna vekk frå situasjonen. Ho vel å ikkje ta ut skilsmisse og krevja dagleg omsorg for barna. Slik sett bidreg og mor til at barna vert verande i ein situasjon der dei vert utsett for fysisk og psykisk vald, både aktivt og passivt. Ho er av mor og naboar / vener råda til å søkja hjelp t.d. ved krisesenter utan at ho har fylgt desse råda."

Skriver altså Iren K. Hebnes. Problemet er jo bare, at det aldri noensinne har vært noen som helst vold i vårt hjem eller i vår familie! Og heller aldri har mor Trude noensinne av noen som helst - andre enn Iren K. Hebnes i denne Hekseboken 2008 - vært antydet eller oppfordret til å søke hjelp ved krisesenter eller noe som helst slikt! Det er - som alt annet Iren K. Hebnes sier i Hekseboken 2008 - løgn og oppspinn rett og slett, ganske enkelt!
Og hva sier vel alle de som kjenner oss godt til slikt noe!

Og på side 33:
"Mor verkar ute av stand til å ta ansvar for sitt og barna sitt liv. Ho synes ikkje i stand til å bryte ut av det avhengighetsforholdet ho har til far. Historia viser og at det er lite sannsynleg at ho vil leve utan i samliv med far."

Og videre, side 34:
"Vi kjenner ikkje til at mor nyttar fysisk vold. Ho er likevel delaktig i omsorgssvikten då ho let dette skje og ikkje får barna vekk frå far."

Og videre, side 34:
"Mor har vist at ho overtek mange av far sine vrangførestillingar. Ho dreg på den måten saman med mannen barna inn i ein verden som er full av vrangførestillingar."

Og side 35:
"Mor deler fleire av desse haldningane og er heller ikkje i stand til å bryta ut av samlivet. Det viser seg dessverre at dei eldste barna i til dels stor grad viser tydelege skader, skader som må setjast i samanheng med oppveksten deira."

Og Iren K. Hebnes fikk ved slike løgner, og forlokkelser om penger, Trude til å tro at Trude kunne bemektige seg barna i og for et nytt og annet liv!
Hvilket Trude lot seg lokke og lure til av Åse.
Og det er der hjemme hos Åse Trude nu befinner seg, med barna.
Barn som vil noe fullstendig annet enn Trude.
Barn som av henne er blitt gjort til flyktninger.
Barn som vil hjem igjen.
Barn som har fått nok av hennes dumhet og hovmot, men som likevel forsøker å holde ut.
Barn som i likhet med meg også er bekymret for sin mor.
Og hvem andre enn Åse og Balder er vel ikke det?

Og det er bare så altfor tydelig hva hun vil og ønsker når jeg "innvilges" av henne å få snakke noen ord med henne.
Full pakke egoisme og hovmot.
Som hun er skråsikker på at hele verden vil hjelpe henne med, på kryss og tvers!
Ikke for at hun tror og tenker at det er hun som har æren og fortjenesten for at vi har så flotte og fine barn, men for at hun har oppdaget at hun er en annen slags kvinne enn hun tidligere har trodd og visst!
Og at det er henne det hele og alt dreier seg om!
Og hvem legger vel ikke merke til det?
Og hvem har vel ikke forlengst lagt merke til det?
Hva bryr hun seg vel egentlig om barna?
Med likegyldighet?
Det er trist å måtte si det.
Hun og Iren K. Hebnes synes som å forakte barn, annet enn for vinnings skyld?
Amming er en slags hviling for henne, bort ifra eget hysteri.
Så er det pån igjen!

Hør på lyd-opptakene med henne! Det er groteske saker.
Men det er dessverre slik hun er.
Om og om igjen.
Og det er også hva mange andre telefonerer meg for å fortelle.
Hva skal så det hele være godt for?
Og er jeg for åpenhjertig og direkte nu?
Og hvordan skal vel dette gå?
Ett er iallfall sikkert: Iren K. Hebnes må stilles til rette for sine uhyre ugjerninger.
Og Trude må ta til å besinne seg.

---

Når jeg spør henne om hva hun tror barna vil og ønsker og håper og forventer, så sier hun at de vil at hun skal ha det bra og at jeg skal ha det bra.
Men hva med barna selv da?
Det virker som uforståelig for henne.
Er det virkelig slik hun er?

---

Og når jeg snakker om hjelp ifra kvalifiserte og kompetente mennesker, så nevner hun og skryter av Per Schnabel, Ødegård og slikt noe!
Som om ikke slikt noe allerede har gjort skade nok!

---

Hun tror at kampen er vunnet og at seieren er sikret og at alt nu blir til hennes fordel og lykke, og at dette i Fylkesnemnda var den endelige avgjørelsen, og beviset for sin fortreffelighet!
Hvilket med hennes oppførsel og mentalitet dog mildt sagt er lite trolig.
Men vi får se.
Og slike avgjørelser i Fylkesnemnden bruker så vidt jeg vet sjelden å være det siste og avgjørende ordet.

Det skal sterke og tunge grunner til for å frata noen omsorgen for barna.
De sterke og tunge grunnene fant naturlig nok Fylkesnemnda foreliggende i forhold til meg, efter skreddersydd Begjæring ifra Iren K. Hebnes.
Verre var det ikke.
Trude misforstod det tydeligvis dithen at noen berømmet hennes omsorgs-evner!
Det var vel heller hun, Trude selv ikke minst, som berømmet mine omsorgs-evner der i Fylkesnemden! Men det har hun nok glemt nu i seiersrusen.

---

*****