-- 20100507-Ang-besoksforbud-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Besoksforbud-mv-index.html ( intern ) ---
Til:
Advokat Tone Linn Thingvold,
e-post: tone@torstrup.no
Fra:
Rune L. Hansen,
e-post: hunwww@online.no
Dato: fredag 07. mai 2010.
Angående såkalt Besøksforbud
Du ba meg skrive noen ord om det der med det såkalte
Besøksforbudet og se om jeg kunne finne noen referanser.
Jeg fant nu foreløbig en kopi-avskrift av et brev 27.04.
2009, som jeg gjengir herunder, hvor det står referert til Haugaland tingretts kjennelse av 07. april 2009 ( ekstern ) - saksnr. 09-048902ENE-HAUG.
En ukes tid eller to før jeg slapp ut fra fengselet, dvs.
februar-mars 2009, ble jeg og advokat Brynjar Meling fra politiet i
Vindafjord konfrontert med at jeg skulle ilegges et såkalt
Besøksforbud. At et slikt var begjært fra politiets eller
Trudes (eller barnevern-tjenestens) side. Antagligvis fra Trude. Trude
har fra første stund siden kidnappingen 03. april 2008
forsøkt å oppnå et slikt såkalt
Besøksforbud, om og om igjen, for å beskytte
kidnappingene, fangeholdet og isolasjonen av barna. Det var
så vidt jeg husker også det første og eneste hun ba
om i politi-avhøret 21.10. 2008.
Da jeg ble konfrontert med det i februar-mars 2009 gav jeg til
advokat Meling et skriv fra meg om at jeg også begjærer et
Besøksforbud, et avgrenset slikt. Det var alvorlig ment fra min
side. Jeg har aldri noensinne fremsatt trusler eller vært
truende, aggresiv eller voldelig overfor Trude eller noen som
helst. (Balder vil sikkert nok henvise til et tilfelle hvor jeg
dro i ham og geleidet ham for å få ham bort fra eiendommen
og han telefonerte politiet. Jeg har et lyd-opptak av den episoden.) En
begjæring om et avgrenset Besøksforbud fra min side var
nemlig på sin plass, i og med at jeg, og også barna,
gjentagne ganger har blitt både truet, fangeholdt og også
fysisk angrepet av Trude og hennes kidnapper-gjeng. Jeg har flere
ganger innlevert til politiet både lyd-opptak, beviser og
politi-anmeldelser i så måte, uten noen som helst reaksjon
tilbake.
Blandt annet advarte jeg
også politiet om faren for innbrudd og plyndring av
vårt hjemsted fra Balders og Trudes side, men uten reaksjoner da
heller. Og Balder, med flere, var der i desember 2008, som
også sommeren 2008, og februar 2009, på tyveri-tokt, etc.
Jeg kom hjem til plyndret og rasert hjemsted 12. mars 2009. Dessuten
nesten alle dyrene døde og borte vekke. En flott
hønse-flokk, moskusender og påfugler, den ene hunden og
noen katter. Trude hadde fullstendig nektet og hindret barna å
mate eller oppsøke dyrene våre mens jeg var i fengselet.
Jeg vet ikke om advokat Meling innleverte min vel-funderte
begjæring om Besøksforbud, for jeg hørte
efterpå bare kun om det motsatte, hvilket vi var i tingretten og
protesterte på. Der ble jeg likevel altså idømt et
såkalt fullstendig Besøksforbud, på grunnlag av
faske påstander for representanter for myndighetene fra Trude sin
side. Trolig ville vel også alle Iren K. Hebnes sine med-hjelpere
ha det slik både for å hindre dialog mellom meg og Trude og
for fangeholdet, kneblingen og isolasjonen av barna.
Jeg anket Haugaland
tingretts kjennelse av 07. april 2009, som det fremgår av
nedenstående nevnte skriv. Hvordan det gikk videre i så
måte husker jeg ikke, men det dreide seg om et års
total-forbud mot alt og ethvert som har med kontakt og dialog å
gjøre, med beskjed om at jeg settes i fengsel igjen om jeg ikke
overholder det.
Besøksforbudet utgikk meg
bekjent i mars 2010. Siden har jeg ikke hørt mere om slikt noe,
før advokat Hjelde og Trude i lagmannsretten i midten av mars
2010 skrøt triumferende av at Besøksforbudet var fornyet
med et år. Jeg trodde de løy, som med alt annet, for
å gjøre inntrykk på retten. Hvis de snakket sant
så skulle vel jeg være den første som fikk vite om
det eller å få det forkynt. Slikt noe har jeg enda ikke
hverken blitt forkynt eller orientert om. Og hva skulle vel
berettigelsen for slikt noe være? Og det altså også
nu?
Jeg regner med at den eventuelle hensikten med
det er som tidligere, å hindre kontakt og dialog og å
forsterke fangeholdet, isolasjonen og kneblingen av barna.
Barna har siden begynnelsen av kidnappingene og fangeholdene 3.
april 2008 hatt veldig mye på hjertet og veldig mye å
fortelle om til verden og samfunnet, om alt forskrekkelig og urett hva
de har blitt utsatt for underveis, men endog de største av de,
Frøydis og Stauda, har nokså fullstendig blitt kneblet og
truet på kryss og tvers, og trakassert og hærjet med i det
overdådig forskrekkelige.
Minst av alt barna har kommet til ordet!
Trude med sin advokat Trond Hjelde for å innynde seg Iren
K. Hebnes, har om og om igjen løyet for retten og andre
representanter for myndighetene - hvilket fortløpende har blitt
avslørt, og dog pågår enda den samme prosessen
videre for full fart som om ingenting har skjedd!
Hva
er det som muliggjør slikt noe? Blindhet - eller bare ond vilje?
Når skal det hele stoppe opp? Når noen - dvs. de rette - se
saklig og sindig på saks-komplekset? Og hvem er de rette?
Når - og hvem?!
PS: Jeg vedlegger
iøvrig som et vedlegg min kronologiske oversikt (pr. 21.04.
2010) over kidnappingene og fangeholdene av barna:
-- Kronologi-kidnappinger-barna-saken.html ( ekstern ).
Med beste hilsen fra
Rune L. Hansen
Her skrivet:
-- 20090427-anke-erkl-bes-forbud-rlh.html --- BREVENE ( ekstern ) ---
(Kopi / avskrift, fra håndskrift: rlh.)
Til: Retten,
via advokat Brynjar Meling - faks 51 84 20 61.
Dato: Mandag 27. april 2009, Vikebygd.
Undertegnede anker ved dette Haugaland tingretts kjennelse av 07. april 2009 ( ekstern ) - saksnr. 09-048902ENE-HAUG.
Min advokat Brynjar Meling sender støtteskriv.
Rune L. Hansen,
(underskrift)
* * *
---
---