-- 20100706-dbn-rlh.html                         --- BREVENE ( ekstern ) ---  

-- Dagboks-notater, tirsdag 06. juli 2010, Vinberget:

   Omtrent 10 pluss-grader Celsius her ute i natt og 13, overskyet og noe tåke og regn klokken 09. Sky-dekket halvveis borte, 19 pluss-grader, sol og mye blå himmel klokken 12.
---
   Folkebevegelsen for aktivt menneskevern (FAM) er endelig mere og mere i opplysningens bevissthet og nødvendighet i sin spede begynnelse underveis i Norge. Forståelsen og gleden av det, og håpet i det, griper om seg. Enda famlende og forvirret, men mere og mere bestemt.
   Hva enn av tilbakeslag og forsøk på forvirring og kompromiss, den vil ikke nu la seg stoppe eller fjerne. Og heller ikke kjøpe opp eller prostituere. Den er assosiativ. En assosiativ viderebringer og nødvendighet innenfra verdens største folkebevegelse. Nu med et solid basis for å endre, foredle og forfriske i pakt med de felles-menneskelige verdier.
   Alt dette gleder meget i sin spede begynnelse! Jeg kommer neppe til å oppleve meget av det, hvor snart det enn forløper, men jeg bidro på vesentlig vis. Det at motmakten videre dreper meg er kanskje til folkebevegelsens fordel. Dødens port stopper uansett ikke meg eller uskylds vei. Noen må gå foran og først. Og de som ikke gikk blir i beste fall hengende efter.
---
   Det er 135,- kr. tilbake på min bank-konto efter at jeg fredagen var og handlet på nær-butikken og det er enda to dager igjen til jeg igjen får 733,- kr. fra NAV Vindafjord som "livsopphold" for en uke.
   Tenkte jeg i dag skulle telefonere sykehuset i Bergen for å høre om hvordan det går med Tormod og om det kan passe at jeg kommer og besøker ham der, men venter litt enda med det. Jeg kan ikke la Trude sin hysteri eller Iren K. Hebnes og deres medhjelpere være rådende i slikt noe hvis ikke sykehuset har tilsvarende galskap. Men det er noe tvilsomt om jeg vil klare å komme meg dit.
---
   Og her et dikt jeg nettopp skrev:

   
Folkebevegelsen


de gikk foran,
hvilket de andre kunne høre

snart noe visste flere,
at noe kanskje lar seg gjøre

men forsent eller tidsnok,
undret den store flokk

av motløshet ikke seg friste,
det de foran visste

flere og flere gav seg hen,
bevinget føtter, munn og penn


*

Rune L. Hansen, 06.07. 2010, Vinberget.

***

---
   Jeg hadde knapt rukket å skrive ferdig diktet før noe gledelig skjedde. Stauda (13 år) kom hjem, efter å ha vært kidnappet, fangeholdt, trakassert og kneblet og på kryss og tvers truet siden 13. jauar 2010 ( ekstern ). En på alle måter gledelig hjemkomst. Hun hadde klart å rømme fra det strengt bevoktede fangeholdet, og kom seg med en buss hjemover!

   Min så inderlig kjære datter Stauda Sofie på 13 år gikk så sannelig om foran. Uten at hun har lest om eller hørt om hva jeg har skrevet her. Endelig klart å komme meg hjem, sier hun, og gir uttrykk for det i alt hun gjør. Og jeg og dyrene våre og alt også. Og hun er i full fart rundt omkring, nedved vannet, til hesten, kattene, rydder, steller, leker, snakker med farmor i telefonen og så forskjellig, og jeg rekker ikke å få med meg alt.

   Jeg sier vi må telefonere og fortelle hvor hun er, så ingen tror hun har druknet eller noe. Og Stauda er enig. Men Idun tar jo ikke telefonen, og hvis jeg telefonerer Trude risikerer jeg å bli fengslet ( ekstern )! Og hvis jeg telefonerer Frøydis eller Frøydis telefonerer meg risikerer vi nettopp hva Iren K. Hebnes sine venner ved den såkalte Barnevern-tjenesten i Haugesund på alvorligste vis har truet både Frøydis og Stauda med! (Det vil si både å bli sendt til og fangehold i såkalt barnehjem eller fosterhjem eller beredskapshjem etc. langt langt bort vekk, samt en spesiell form for "både akutt, intensiv og langvarig, profesjonell psykiatrisk hjelp", med mere!) Hvis de i det heletatt tar eller har noen slags form for kontakt med sin far eller sitt hjemsted! Og Trude er jo av samme på alvorligste vis truet med at hvis hun tar eller har noen slags form for kontakt med sin ektefelle som er barnas far så blir alle våre barn ofre for det samme som Frøydis og Stauda er truet med! Og Idun (vår datter på 22 år), for også å nevne det, er på alvorligste vis truet med at hvis hun tar eller har kontakt med sin far som er barnas far så får hun ikke mere se eller ha kontakt med barna (som altså er hennes søsken), samt at de gale kvinnfolkene i den såkalte Barnevern-tjenesten til Iren K. Hebnes og Anne Sternhoff som de "profesjonelle psykiatere" med mere de tror seg å være erklærer Idun for psykisk syk, sinnssyk, samt fraskriver henne mulighet for noensinne å kunne ha barn samt livets rett!
   Og dette er altså litt av omrisset av den situasjon og det fangehold og tortur med tilbehør som Iren K. Hebnes og hennes med-hjelpere i Arbeiderparti-ideologiens terror-regime har satt vår familie i! (Og lignende på lignende vis for ti-tusenvis med andre norske barn og familier!)

   Fordi far i familien offentlig gjennom mere enn tredve års tid har vært og er meget kritisk til den såkalte Barnevern-tjenesten og resten av Arbeiderparti-ideologien skal han av disse til-intetgjøres, med alle kriminelle midler, koste hva det koste vil. Fra-røves sine førsteklasses barn som han har hatt omsorg for og forsørget på førsteklasses vis hver dag i alle år siden de ble født, sin familie og livets rett, og barna på allslags vis terroriseres, trakasseres, fangeholdes, krenkes, trues og utplyndres!
   Det skal koste dyrt å yppe seg mot Arbeiderparti-ideologien! Og den skal spre frykt! Og jeg frykter den dog ikke, all dens kriminelle galskap til tross, med annet enn sinnsro og perspektiv.

   Stauda foreslår at jeg kan telefonere en som heter Einar Edwin i en familie som Trude og Idun har kontakt med, så han kan gi de beskjed om hvor Stauda er. Hva skal jeg si til ham da Stauda? spør jeg. Du kan si til ham at han kan gi beskjed til de om at jeg er hjemme og at de trenger ikke være bekymret for at jeg har druknet eller noe, sier Stauda. Jeg spør Stauda hva jeg skal si hvis de ber om at hun kommer tilbake til Skoglandsveien igjen. Da kan du si at de får ikke ta fra meg pappaen min og ikke hjemstedet mitt eller livet mitt heller, og at nå er jeg hjemme og har det godt - og at de må la de andre få komme hjem også. Jeg telefonerer vedkommende Einar Edwin og spør om han kan gi beskjed til Trude eller Idun om dette, hvilket han sier ja til. Og hvilket jeg og Stauda ble glad for.

   Stauda har nu sent på kvelden lagt seg og jeg skriver hastig noe ord om det.
---
*****