20100114-Midlertidig-enkeltvedtak-Haugesund-k

-- 20100114-Midlertidig-enkeltvedtak-Haugesund-k.html --- BREVENE ( ekstern )

KOPI / AVSKRIFT - RLH: Se iøvrig: 20100114-RLH-kommentert-Midlertidig-enkeltvedtak.html ( ekstern ) og Brev fra TEG datert 25.03. 2010 med vedlegg ( ekstern ). og Politi-anmeldelse fra RLH datert 16.03. 2010 ( ekstern ). -

Side 1:

Haugesund kommune, ( + våpenskjold )
Barneverntjenesten

Til:
Trude Monica Hansen,
Skoglandsvegen 108,
5514 HAUGESUND

Unntatt offentlighet
Offentlighetslovens § 13 og
Forvaltningslovens § 13 flg

Deres ref: Saksnr. 422/2009 Saksbehandler: Peer Cato Sjursen Dato: 14.01.2010

MELDING OM ENKELTVEDTAK

Barnets navn: Barnets fnr.
F (anonymisert) 251293 *****
S (anonymisert) 240597 *****

MIDLERTIDIG VEDTAK OM PLASSERING UTENFOR HJEMMET ETTER LOV OM
BARNEVERNTJENESTER § 4-6, 2. LEDD

§ 4-6, 2. ledd. Midlertidig vedtak i akuttsituasjon

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidige vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.

Bakgrunnsopplysninger:

Aktuell situasjon:

Søsknene F og S har opphold seg hos sin far siden mai 2009. Dette på tross av rettslige kjennelser i både lagmannsrett og tingrett, om at mor alene skal ha foreldreansvaret og den daglige omsorgen for deres 7 umyndige barn. Fylkesnemnda i Rogaland har besluttet at mor får beholde omsorgen for barna under forutsetning av at far ikke har annen kontakt med barna enn samvær.
Mor har forsøkt å få hjelp fra politiet til å få brakt barna hjem, men har blitt henvist til barneverntjenesten. Barneverntjenesten hentet barna tilbake til mor i mars 2009. Mor og barna bodde da på krisesenteret i 14 dager. Få dager etter at de flyttet hjem igjen reiste F og S til far. Barneverntjenesten har siden forsøkt å løse situasjonen gjennom samarbeid med politiet og dialog med far. Dette har ikke ført frem. I den perioden jentene har bodd hos far har de ikke gått på skole. S har ikke sett sin mor eller sine yngre søsken i den tiden hun har bodd hos far. Hun har hatt noen få samtaler med mor på telefon. F har flere ganger vært på besøk hos mor og ved et par anledninger overnattet.
Fredag den 08.01.2010 hadde barneverntjenesten i Haugesund og barneverntjenesten i Vindafjord møte med fylkesmannen i Rogaland vedrørende håndtering av denne saken. Rådet fra fylkesmannen var at barna må hentes ut umiddelbart. Onsdag den 13.01.2010 hentet barneverntjenesten ut F og S fra far, med bistand fra politiet. Politiet, som kjenner far og familien godt, vurderte og besluttet å stille med 4 mann. Jentene gjorde ingen

Side 2:

fysisk motstand, men ga muntlig uttrykk for at de ønsket å bo hos far. Far gjorde politiet og barneverntjenesten oppmerksom på at han tok lydopptak av samtalene og viste en mikrofon festet til genseren. Ovenfor jentene sa far at barneverntjenesten var kriminelle og var kommet for å kidnappe dem. Han sa at dette var en kriminell handling, som han skulle politianmelde. Far sa til barna at de ikke trengte å hilse på barneverntjenesten fordi de var kommet for å kidnappe dem. Han sa også at dette kom til å gå sterkt utover mor. Barneverntjenesten observerte at ytterdøren hadde montert flere beslag, som brukes til å barrikadere døren ved å sperre med to bjelker. Bjelkene lå synlig i trappeoppgangen. Det var også montert hengelåser.
Jentene ble med barneverntjenesten til barneverntjenestens kontor i Haugesund, hvor de hadde samtaler med barneverntjenesten og en representant fra BUP. Jentene ble så plassert i beredskapshjem.

Historikk:

Høsten 2008 flyttet mor og barna til Skoglandsveien 108 i Haugesund. Barneverntjenesten i Haugesund mottok bekymringsmelding fra barneverntjenesten i Vindafjord, i september 2008.

I psykiatrisk rapport utarbeidet i forbindelse med fylkesnemndssak, datert 07.09.2007, står det blant annet om far: Barnas far har en sterkt avvikende personlighet preget av storhetsideer om seg selv, et ekstremt kontrollbehov, paranoiditet ovenfor andre og især "det offentlige" og liten evne til innlevelse i barnas (andres) tanker og følelser. Han evner også i liten grad å ta hensyn til barnas behov og sette egne behov til side. Denne beskrivelsen av fars personlighet har i ettertid blitt bekreftet av mor, gjennom samtaler hun har hatt med barneverntjenesten i Haugesund. Det er også konkludert i rapporten med; Barna oppdras med fysisk straff som sanksjonsmåte.
Mor har bekreftet at det har forekommet enkelttilfeller av voldsutøvelse fra far mot mor og ett av barna, gjennom samtaler hun har hatt med barneverntjenesten i Haugesund. I opplysninger fra Vindafjord trygdekontor som ble innhentet i forbindelse med fylkesnemndssak, datert 20.06.2006, fremkommer det at far har diagnosen betydelig personlighetsavvik og Schizofreni.
Dr. Hans Olav Tungesvik har i spesialisterklæring, datert 10.09.2009, konkluderes det med at far har personlegdomsforstyrring med paranoide trekk.

Den 21.08.2008 ble det fattet avgjørelse i Haugaland tingrett. Denne fastslo at det inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken skal mor ha foreldreansvaret alene for alle de 8 umyndige barna. Det ble også avgjort at far har, inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse, rett til samvær med 6 av barna deriblant F en gang hver sjette uke inntil tre timer hver gang under kontinuerlig tilsyn av barneverntjenesten. Det står videre i ordskurden at tilsyn er en forutsetning for at samvær kan skje og tilsynsfører kan avbryte samværet om det vurderes å være uheldig for barna at samværet gjennomføres i sin helhet. Far har aldri tatt initiativ til å starte opp samvær. Det har derfor aldri blitt gjennomført noen samvær.

Avgjørelsen i tingretten ble truffet uten at barna ble hørt og Gulating lagmannsrett opphevet avgjørelsen i avgjørelse av 15.10.2008.
Den 17.12.2008 avsa Haugaland tingrett ny ordskurd, med samme avgjørelse som 21.08.2008. Dommerne hadde da på forhånd hatt samtale med barna som har rett til å uttale seg.

Den 08.05.2009 avsa Haugaland tingrett dom i hovedsaken. Denne ble anket av far. Anken ble i lagmannsretten avvist, men saken ble gjenåpnet av Høyesterett 11. november 2009, på bakgrunn av saksbehandlingsfeil i lagmannsretten.

Side 3:

Tingrettens dom av 08.05.2009 hadde følgende slutning:
1) Deres 7 umyndige barn (samt 1 som har fylt 18) skal bo fast hos mor.
2) Mor skal alene ha foreldreansvaret for deres 7 umyndige barn (samt 1 som har fylt 18).
3) Deres 7 umyndige barn skal ha samvær med far hver tredje lørdag fra kl 10 til 16.
4) Det skal være tilsyn under de 20 første samværene. Familie- og likestillingsdepartementet blir pålagt å oppnevne tilsynsfører.
5) Hver av partene skal dekke egne saksomkostninger.

Den 6. november 2009 fremmet far begjæring om ny midlertidig avgjørelse i tingretten. I begjæringen nedla far påstand om blant annet at han skulle ha det daglige omsorgsansvaret for deres 7 umyndige barn, at han alene skulle ha foreldreansvaret for disse barna, samt at mor skulle få samvær fastsatt etter rettens skjønn.
Den 04.12.2009 avsa Haugaland tingrett kjennelse i saken. Slutningen var som følger: 1) Saken avvises. 2) Far dømmes til å betale det offentliges saksomkostninger. Begrunnelsen for dette var at Høyesterett den 11.11.2009 hadde truffet avgjørelse i saken og at saken deretter ble oversendt lagmannsretten. En ny avgjørelse i tingretten ville dermed ikke være rettskraftig.

Far fremmet den 9. desember 2009 begjæring om midlertidig avgjørelse i lagmannsretten. I begjæringen nedla far samme påstand som i begjæringen til lagmannsretten den 6. november 2009.
Den 22.12.2009 avsa Gulating lagmannsrett beslutning og kjennelse i saken. Slutningen var som følger: 1) Anken nektes fremmet. 2) Begjæring om midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60 tas ikke til følge. 3) Far betaler saksomkostningene. I lagmannsrettens vurderinger/begrunnelse skriver de blant annet at lagmannsretten ikke finner noe av det som anføres i saken eller senere prosesskriv som tilsier en endret vurdering av spørsmålet og daglig omsorg og samvær. Lagmannsretten skriver også at de for sin del ikke finner det avgjørende for saken hvorvidt fars schizofrenidiagnose fremdeles kan opprettholdes. Lagmannsretten skriver også "Det synes utvilsomt at Rune Leander Hansen sine personlige egenskaper og framferd, (...), tilsier at det ikke er til barnas beste å bo hos ham". Det skrives i tillegg: "Lagmannsretten finner videre ikke at det er forhold som tilsier at samværet med far skal utvides, snarere tvert i mot".

Den 15.01.2009 ble far dømt for 5 tilfeller av overtredelser av straffeloven, av Haugaland tingrett. Han ble dømt til fengsel i 8 måneder samt til å betale kr 50.000,- i oppreisning til mor. Far satt varetektsfengslet fra oktober 2008 til mars 2009. Far anket saken.
Blant de 5 tiltalepunktene, som far ble dømt for, anså retten to av postene som klart mest alvorlige:
1) I oktober 2008 fikk far mor til å skrive under på prosesskriv til retten i fars favør i deres pågående barnefordelingssak, idet han i dagene forut for dette hadde truet med å drepe henne hvis hun ikke gjorde som han sa.
2) Far hadde ved flere anledninger i perioden 27.09.08 til 17.10.08 truet med å drepe mor dersom hun ikke gjorde som han sa. Utsagnet var etter omstendighetene egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Far ble løslatt fra varetektsfengslingen i mars 2009. I perioden 15.03.2009 og frem til 19.03.2009 oppholdt søsknene F og S seg hos far. Uten samtykke fra mor og uten at mor visste at de reiste til far før utpå ettermiddagen den 15. mars. Barna skulle vært på skolen f.o.m. tirsdag 17. mars, men var ikke på skolen i løpet av de 4 dagene de var hos far. Politiet og barneverntjenesten ble varslet av mor om situasjonen den 15. mars. Barna kom til rette ved at far hadde barna med seg i bilen når han kom til politistasjonen i Vindafjord, for å få tilbake en PC som tidligere var blitt beslaglagt av politiet. Politiet så barna i bilen og sikret barna og varslet barneverntjenesten.

Side 4:

På råd fra barneverntjenesten flyttet mor med alle 8 barna på krisesenteret i Stord den 19. mars. Barneverntjenesten anbefalte dette med bakgrunn i fars tidligere trusler og fordi mor bor isolert til. Barneverntjenesten hjalp mor med å få plassen på krisesenteret og kjørte de dit. Mor og barna oppholdt seg på krisesenteret i 14 dager. Barneverntjenesten anbefalte mor å flytte til en annen del av landet, slik at hun lettere kunne skjerme seg selv og barna fra far.

F har ikke vært på skolen siden hun reiste til far i mars 2009. Barneverntjenesten har ved flere anledninger hatt samtaler med F om dette og forsøkt å motivere henne til å gå på skolen. F har uttalt til barneverntjenesten at grunnen til at hun ikke har gått på skolen er at hun ikke vil gå på vanlig skole men ønsker hjemmeundervisning. Samt at hun er gammel nok til selv å bestemme om hun vil gå på skolen. Dette på tross av at hun kjenner til skoleplikten og at hun i skoleåret 08/09 har gått i 9. klasse, selv om hun etter alderen skulle vært i 10. klasse.

Søsknene F og S har oppholdt seg hos far siden: S 9. mai, F 16. mai 2009. Ingen av barna har sagt noe til mor om at de skulle til far før de reiste. S hadde sagt at hun skulle på dyrebutikken og hadde med seg hunden deres. F hadde tatt med seg marsvinene til familien når hun reiste. Barna har oppholdt seg hos far siden og de har ikke vært på skolen etter at de reiste. I følge mor har F har vært hjemme hos mor ca 8 ganger og har ved et par anledninger også overnattet en natt. Mor og F har etter vår kjennskap ikke snakket sammen om situasjonen når hun har vært hos mor.

Den 15.05.2009 kontaktet mor politiet vedrørende Ss forsvinning. Politiet hadde da henvist mor til barneverntjenesten, som rette instans til å se på denne saken. Mor kontaktet så barneverntjenesten og fortalte om at S var borte. Allerede den 14. mai hadde skolen forsøkt å få kontakt med saksbehandler i barneverntjenesten for å orientere om saken. Den 18. mai var barneverntjenesten i kontakt med skolen, som fortalte om situasjonen med at barna hadde reist til far og om at læreren hadde truffet mor. Læreren hadde da sett at mor var svært forslått og hadde blåmerker i ansiktet. Skolen var bekymret fordi de ikke syntes at skadene stemte med mors forklaring om at hun hadde ramlet på sykkel. Barneverntjenesten reiste på hjemmebesøk til mor samme dag. Barneverntjenesten observerte da at mor hadde flere tydelige, rødlige hevelser i ansiktet. Det var på topp av begge kinnbena, som strakk seg fra ca tinningen til øynene, samt på haken. Hun hadde også ett lite sår på nesen mellom øynene og ett på haken. Mor har forklart til barneverntjenesten at hun har skadet seg når hun ramlet på sykkel, ca en ukes tid før S forsvant til far.

Den 25.09.2009 sendte barneverntjenesten brev med anmodning om politibistand til politiet. På bakgrunn av anmodningen ble det avholdt et planleggingsmøte mellom politiet og barneverntjenesten den 14.10.2009.

Den 13.10.2009 hadde barneverntjenesten møte med mor og hennes advokat vedrørende situasjonen. Mor fortalte da at F har begynt å arbeide litt i helgene på en kafè i Etne og at hun er hjemme hos mor av og til. Mor forklarte at hun ikke stoler på F og hennes intensjoner for besøkene. Mor fortalte at hun ikke stoler nok på F til å la henne være alene sammen med de yngre søsknene, når hun er hjemme. Mor forklarte at hun er redd for at F vil overtale/manipulere søsknene til å bli med til far, for så å ta de med seg når hun reiser tilbake til far eller gjøre andre avtaler slik at de ender opp hos far.
Mor har også fortalt at hun ikke prater med F om situasjonen når hun er hjemme hos mor. Mor ønsker ikke å gå inn i en krangel/diskusjon med F, men heller fokusere på å ha det godt sammen som en familie mens hun er der.
Mor fortalte i møtet blant annet om at hun har pratet med S noen få ganger på telefon (ca 4-5 ganger). Mor fortalte at hun ikke stoler på at S da er alene. S har bekreftet for mor et par av gangene at far har stått ved siden av under samtalen. Mor fortalte at hun

Side 5:

tror far alltid står ved siden av, for ellers ville hun ikke fått lov til å ringe til mor. Mor antar at samtalene blir tatt opp og at far har instruert S i forkant av samtalen om hva som skal oppnås med samtalen. S har bedt om å få prate med en av sine yngre søsken på 10 år. Mor har da sagt til S at hun kan få prate så mye hun vil med ham når hun kommer hjem igjen, og dermed ikke tillatt at de prater sammen på telefon. Mor fortalte at hun gjør dette fordi hun vet/frykter at S skal overtale broren til å møte dem et sted og bli med til far, og/eller at far da får telefonen og prater med gutten selv og gjør en slik avtale.

Den 30.10.2009 opprettet politiet i Vindafjord telefonkontakt med far, for å komme i dialog og finne en fredelig løsning på situasjonen. Far og politiet avtalte da at de skulle prates nærmere på mandag. Tirsdag den 3. november fikk barneverntjenesten beskjed fra politiet om at de har en avtale med far om at far skal levere barna til politiet på Vindafjord lensmannskontor på torsdag den 5. november kl. 13:00. Politiet ønsket at barneverntjenesten skulle være til stede, for å ta hånd om barna.

Den 05.11.2009 ankom barneverntjenesten Vindafjord og Ølen lensmannskontor kl. 13:10. Verken far eller jentene kom til lensmannskontoret, som avtalt med far. Politiet forsøkte å ringe far, men fikk ikke kontakt med ham. De fikk kontakt med en av jentene på hustelefonen til far. Politiet tror det var F, men hun presenterte seg ikke. Hun hadde sagt hun ikke visste hvor far var, men at han antakelig var ute og gikk tur med hundene. Barneverntjenesten foreslo å reise ut og hente barna, men politiet vurderte at det var alt for risikabelt. Politiet sa at de ikke var trygge på hva slags situasjon som da vil kunne oppstå. Politiet vurderte at far kunne da lage en gisselsituasjon og/eller utgjøre en fare for liv og helse for barna og/eller politi og barneverntjenesten. Politiet var så usikre på hva som kunne bli situasjonen at de anså det som potensielt farlig å gå inn for å hente ut barna. På spørsmål om politiet visste om far hadde noe våpen svarte de at han i utgangspunktet ikke har våpen, men det kunne de ikke være sikre på. Politiet vurderte at det var en mulighet for at far kan ha skaffet til veie våpen.
Politiet uttrykte også bekymring for at F skal slå seg vrang i en situasjon hvor de skal hentes ut og politiet sa at de ikke ønsket å bruke makt for å hente ut en 15/16-åring som slo seg vrang. Barneverntjenesten fortalte at vår vurdering, ut i fra kjennskapet til barna, er at ingen av barna vil komme til å slå seg vrange. Barneverntjenesten vurderer at barna vil som sist, være mulige å prate med og at de vil bli med uten særlig protester fra dem. Politiet skulle fortsette å forsøke å opprettholde dialogen med far og orientere barneverntjenesten om videre situasjon.

Den 14.12.2009 møtte barneverntjenesten til dialogmøte på Vindafjord og Ølen lensmannskontor kl. 10. Lensmannen holdt møtet, som skulle være et forsøk på å komme i dialog med far slik at barna skulle få komme tilbake til mor på en fredelig måte. Far stilte til møtet sammen med dr. Hans Olav Tungesvik. Etter barneverntjenestens vurdering virket far særdeles sliten og utmattet. Noe far selv bekreftet i møtet at han var, fordi saken mot retten og barneverntjenesten krevde all hans tid og oppmerksomhet. Det ble gjort gjentatte forsøk på å få far til å si noe om hvordan han tenker en fredelig løsning på situasjonen er. Far var klar på at han ikke på noe måte ville godta rettens avgjørelser som var noe annerledes enn hans ønske om å ha foreldreansvar og daglig omsorg alene for alle barna. Han sa at han ikke ville godta at barna skulle bringes til mor. Fars forslag til løsning, frem til saken var endelig behandlet i rettssystemet, var at de øvrige 5 barna som var hos mor skulle komme til ham 3 døgn hver 14. dag og at F og S kunne være hos mor 3 døgn hver 14. dag.

Den 15.12.2009 ringte saksbehandler til far for å høre hva han tenkte om barnas samvær med mor i julen. Fars eneste fokus under denne samtalen var hvor ille han syntes det var for de øvrige 5 barna, som er hos mor, som ikke får oppleve julen hjemme hos han. Far hadde ingen planer eller intensjoner om at F og S skulle hjem til mor i løpet av julehøytiden.

Side 6:

Vedtak:

Med hjemmel i Lov om Barneverntjenester § 4-6, 2. ledd fattes følgende vedtak:

F og S akuttplasseres i egnet omsorgsbase utenfor hjemmet, i barneverntjenestens omsorg.

Begrunnelse:

Far er av tingretten fradømt omsorgen og foreldreansvaret for barna, men tilkjent noe samvær under tilsyn som far ikke har tatt initiativ til å iverksette. Barneverntjenesten vurderer det derfor som svært alvorlig at jentene nå oppholder seg hos far for andre gang dette året.

I forhold til mors forklaring om at hun ramlet på sykkel i mai vurderer barneverntjenesten at mors forklaringer og omfanget av skaden, ikke er forenlig med at mor skal ha ramlet på sykkel. Barneverntjenesten er bekymret for at skadene kan ha kommet av at far har utøvd vold mot mor.
Selv om jentene sier de er hos sin far av egen vilje, vurderer barneverntjenesten at de ikke er i stand til å gjøre slike vurderinger og beslutninger for hva som er deres eget beste. Barneverntjenesten vurderer at det er mye som påvirker jentenes "valg". En ting er fars evne til å manipulere, slik at andre gjør slik som han vil de skal gjøre. Det er også av stor betydning at far har truet og fortsetter med å true med å drepe mor, dersom han ikke får det slik som han vil. Barneverntjenesten vurderer at det kan være barnas måte å beskytte mor på, ved å gjøre som far vil.

Ss eldre søster Idun (over 18 år) har vært en del hos far og søstrene, i forbindelse med at hun jobber i Etne og overnatter da ofte hos far. Idun har fortalt til mor og broren Gudmund (18 år) om hvordan S har det hos far. Mor og Gudmund har gjenfortalt til barneverntjenesten, noe av det Idun har fortalt dem. Blant det Idun har fortalt fremkommer det at S ønsker og har lyst til å reise hjem til mor, men får ikke lov til å gjøre det av far. Barneverntjenesten anser utsagnet som troverdig.

F har ikke vært på skolen siden begynnelsen av april 2009. F har fortalt til barneverntjenesten at hun ser at det er viktig med skolegang, men ikke ønsker å gå på skole på tradisjonelt vis men ønsker hjemmeundervisning. Barneverntjenesten vurderer at F ikke klarer å forstå hva som er det beste for hennes egen utvikling og fremtid i forhold til skole. Barneverntjenesten vurderer også at F` formening om denne saken er sterkt påvirket av fars paranoiditet og mistillit til samfunnet. Barneverntjenesten vurderer det som svært sannsynlig at F` helse og utvikling vil kunne bli alvorlig skadd, så lenge hun bor hos sin far.

S har ikke vært på skolen siden hun reiste til far. S har uttrykt til sin mor og til skolen at hun har trivdes så lenge hun har gått på skolen. S har i telefonsamtaler med mor sagt at hun ønsket å gå på skolen selv om hun bor hos far. Sakens historikk tilsier at det er far som ikke tillater S å fortsette på skolen når hun bor hos ham. Barneverntjenesten vurderer det som svært sannsynlig at Ss faglige og sosiale utvikling vil kunne bli alvorlig skadd, så lenge hun bor hos sin far og ikke går på skole eller får tilstrekkelig faglig undervisning.

Side 7:

I samtaler med mor på telefon og i møter forteller mor om sin bekymring om at F er fars "marionett" og vil kunne utføre manipulering og ta med seg de resterende barna hjem til far, fordi F selv er blitt manipulert/instruert av far til å gjøre dette. Barneverntjenesten vurderer mors bekymring/mistanke som reell.
Barneverntjenesten vurderer at mor håndterer situasjonen på en god måte når F er hjemme, men mor evner ikke å ta diskusjoner med F for å få henne til å bli. Barneverntjenesten vurderer også at mor er redd for at det vil kunne gå ut over søsteren som er igjen hos far, dersom F ikke kommer tilbake til ham. Barneverntjenesten er også bekymret for at far vil kunne utøve både fysisk og psykisk avstraffelse i et slikt tilfelle.

Barneverntjenesten i Haugesund vurderer at det ikke er til det beste for F og S at de bor hos mor nå. Barneverntjenesten vurderer at mor ikke vil klare å sikre jentene på en slik måte at de ikke reiser tilbake til far.
Barneverntjenestens vurdering er at far har utsatt F og S for langvarig og skadelig indoktrinering i samsvar med fars paranoiditet og mistillit til samfunnet og enkeltpersoner. Barneverntjenesten vurderer at denne indoktrineringen kan ha skadet jentenes psykiske helse i et så grovt omfang at de har behov for både akutt, intensiv og langvarig, profesjonell psykiatrisk hjelp.

Barneverntjenesten vurderer at den beste måten å sikre jentene både fysisk og psykisk på, er å plassere dem under barneverntjenestens omsorg.

Dette foreløpige vedtaket skal fremmes for Fylkesnemnda for godkjenning innen 48 timer. Barneverntjenesten har plikt til å sende oppfølgingsforslag til Fylkesnemnda innen 6 uker, ellers faller vedtaket bort.

Klage: Vedtaket kan påklages, se vedlegg.

Liv Kjersti Kvalevaag ( + underskrift )
Barnevernleder

Vedlegg:

FRAMGANGSMÅTE VED KLAGE OVER ADMINISTRATIVT VEDTAK FATTET I HENHOLD TIL LOV OM BARNEVERNTJENESTER § 4-6, 2. LEDD

I henhold til Barneverntjenesteloven § 7-23. Klagen skal behandles av nemndsleder alene. Det skal holdes et kort møte hvor partene gis mulighet til på redegjøre for sitt syn til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemnsleder tillater.

Vedtak i klagesaker skal foreligge innen en uke etter at Fylkesnemnda mottok saken.

Barneverntjenesten kan være behjelpelig med å sette opp en klage. Klagen må vise til det vedtak/avgjørelse det klages over og inneholde de endringer som ønskes gjort i vedtaket.

Foruten å være behjelpelig med selve klagen, skal barneverntjenesten gi nærmere opplysninger om:

* At denne sak omfattes av ordningen med fri sakførsel uten behovsprøving, jf. Lov om barneverntjenester § 7, jf. Rettshjelpsloven § 22, 3. ledd nr. 2. Fri sakførselbevilling gjelder fra det tidspunkt barneverntjenesten formelt har besluttet å fremme sak for Fylkesnemnda, dvs. i dette tilfelle fattet dette vedtak i hht. Lov om Barneverntjenester § 4-6, 2. ledd.
* Barneverntjenestens veiledningsplikt etter forvaltningslovens § 11.
* Adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i den grad dette er hjemlet i forvaltningslovens §§ 18 og 19.

Barn over 15 år har selvstendige partsrettigheter og klageadgang.

---

Adresse:

Barneverntjenesten Haugesund kommune,
Postboks 2160, 5504 Haugesund.
Besøksadresse: Skåregaten 101, inngang Kirkegaten.
Telefon: 52 74 40 40. Telefaks: 52 74 40 41.