Henviser til det forrige brevet jeg sendte deg, og til vår telefon-samtale.
Først noen fysiske opplysninger om meg og min familie. Følgende:
Meg --- Rune L. Hansen, født 06.12. 1955, født i Trondhjem. - Min ektefelle --- Trude M. Hansen, født 09.08. 1968, født i Trondhjem. - Vi er gift og er sammen far og mor til samtlige følgende 10 barn:
01 --- Balder Hansen, født 22.03. 1986. - 02 --- Idun Hansen, født 16.01. 1988. - 03 --- Gudmund Cusanus Hansen, født 10.05. 1991. - Og de følgende som pr. i dag under 18 år: 04 --- Frøydis Hansen, født 25.12. 1993. - 05 --- Stauda Sofie Hansen, født 24.05. 1997. - 06 --- Alfredo Ao Hansen, født 17.08. 1999. - 07 --- Mariel Rose Hansen, født 21.12. 2001. - 08 --- Urda Lilje Hansen, født lørdag 14.06. 2003. - 09 --- Solborg Sera Hansen, født tirsdag 28.02. 2006. -
10 --- Tormod Hansen, gutt, antagligvis født
15.04. 2008 hjemme hos Aud Signy Jakobsen i Finnskog i Grue kommune i
Sør-Hedmark fylke. -
--- Noen grove trekk om hva som skjedde:
Vi bodde alle sammen hjemme på gården vår i
Vikebygd i Vindafjord kommune da vi i februar / mars 2006 ble angrepet
og truet av representanter for norske myndigheter. Vi politi-anmeldte
angrepet, hvilket ikke førte frem. I april 2006 ble vi muntlig
og indirekte fra Iren K. Hebnes, leder for kommunale barnevern- og
sosial-tjenesten, videre truet med at hvis jeg offentliggjør
visse dokumenter så tar hun barna fra oss.
Samme Iren K. Hebnes fremsatte i et dokument 13.12. 2007
begjæring overfor Fylkesnemnda i Rogaland om å frata oss
våre barn. Dokumentet på så forskjellige vis
interessant. Dette er også politi-anmeldt fra min side.
På grunn av truslene i dokumentet kidnapper 03.04. 2008 min
høygravide kone våre hjemmeværende umyndige barn,
fangeholder og knebler disse fullstendig i en viss tid frem mot et
møte i Fylkesnemnda 16. til 20. juni 2008 som behandlet
begjæringen fra Iren K. Hebnes, og derefter. Dette ble fra min
side politi-anmeldt, hvilket ikke førte frem. Fylkesnemnda gjorde efter møtet et skriftlig vedtak datert 27.06. 2008 ( ekstern ).
Dette skriftlige vedtaket inneholder hovedsaklig Iren K. Hebnes sitt
saksfremlegg og versjon ukritisk gjengitt. Dette ble fra min side
krevd behandlet i og for Haugaland tingrett, hvilket ble nektet
både av tingretten, lagmannsretten og høyesterett.
Min kone som fangeholdt og kneblet barna fremmet ved sin advokat
Trond Hjelde sak for Haugaland tingrett om å få alene den
daglige omsorg og alene foreldreansvaret for våre barn, med
henvisning til hva Fylkesnemnda i sitt vedtak hadde gjengitt fra Iren
K. Hebnes. Haugaland tingrett ga henne ukritisk medhold i dette
også med henvisning til hva Fylkesnemnda i sitt
vedtak hadde gjengitt fra Iren K. Hebnes. Dette ble anket helt til
høyesterett fra min side, uten at det førte til annet enn
avvisning uten begrunnelse. Samtidig fremmet jeg et
slags mot-søksmål for Haugaland tingrett, som ble avvist
og som jeg anket helt til høyesterett, som hele veien ble
avvist. Av Iren K. Hebnes via den kommunale
barnevern-tjenesten i Haugesund og sin advokat Trond Hjelde ble
Trude i midten av oktober 2008, efter en påbegynt gjenforening av
familien i begynnelsen av september 2008, truet og lurt til å
innlevere en falsk politi-anmeldelse mot meg som medførte at jeg
21.10. 2008 ble fengslet for nær fem måneder, frem til
12.03. 2009. Rettsbehandlingen av dette i tingretten og lagmannsretten
en farse, avvist igjen av høyesterett. Alt dette og mere til av meg politi-anmeldt, hvilket iallfall enda ikke har ført frem.
Iren K. Hebnes og hennes dokumentasjon og medhjelpere har hele
tiden vært pådriver i alt dette,
kidnappingen, fangeholdet, trakasseringen og kneblingen av barna, og av meg,
også bak kulissene. Hennes hensikt har for hele familien og de
fleste vært klar og tydelig fra første stund, å
til-intetgjøre meg. Det er ingenting annet det for henne og
hennes medhjelpere har handlet om, og bare alt det motsatte av
barnevern. Og alt det motsatt av lov og rett. For
å gi et lite innblikk i dette og det kreerte trusselbildet pr.
06.07. 2010 gjengir jeg her via et utsnitt fra mine dagboks-notater for
06.07. 2010 følgende, som som et eksempel viser hvordan hele
familien og hver enkelt i familien pr. da er fangeholdt, truet og
kneblet på kryss og tvers:
--- --- --- Et utsnitt fra Rune L. Hansen sine Dagboks-notater fra tirsdag 06. juli 2010, Vinberget:
---
Jeg hadde knapt rukket å skrive ferdig diktet før
noe gledelig skjedde. Stauda (13 år) kom hjem, efter å ha vært kidnappet, fangeholdt, trakassert og kneblet og på kryss og tvers truet siden 13. jauar 2010 ( ekstern ).
En på alle måter gledelig hjemkomst. Hun hadde klart
å rømme fra det strengt bevoktede fangeholdet, og kom seg
med en buss hjemover!
Min så inderlig
kjære datter Stauda Sofie på 13 år gikk så
sannelig om foran. Uten at hun har lest om eller hørt om hva jeg
har skrevet her. Endelig klart å komme meg hjem, sier hun, og gir
uttrykk for det i alt hun gjør. Og jeg og dyrene
våre og alt også. Og hun er i full fart rundt omkring,
nedved vannet, til hesten, kattene, rydder, steller, leker, snakker med
farmor i telefonen og så forskjellig, og jeg rekker ikke å
få med meg alt.
Jeg sier vi må
telefonere og fortelle hvor hun er, så ingen tror hun har druknet
eller noe. Og Stauda er enig. Men Idun tar jo ikke telefonen, og hvis jeg telefonerer Trude risikerer jeg å bli fengslet ( ekstern )!
Og hvis jeg telefonerer Frøydis eller Frøydis telefonerer
meg risikerer vi nettopp hva Iren K. Hebnes sine venner ved den
såkalte Barnevern-tjenesten i Haugesund på alvorligste vis
har truet både Frøydis og Stauda med! (Det vil si
både å bli sendt til og fangehold i såkalt barnehjem
eller fosterhjem eller beredskapshjem etc. langt langt bort vekk, samt
en spesiell form for "både akutt, intensiv og
langvarig, profesjonell psykiatrisk hjelp", med mere!) Hvis de i det
heletatt tar eller har noen slags form for kontakt med sin far eller
sitt hjemsted! Og Trude er jo av samme på alvorligste vis truet
med at hvis hun tar eller har noen slags form for kontakt med sin
ektefelle som er barnas far så blir alle våre barn ofre for
det samme som Frøydis og Stauda er truet med! Og Idun (vår
datter på 22 år), for også å nevne det, er
på alvorligste vis truet med at hvis hun tar eller har kontakt
med sin far som er barnas far så får hun ikke mere se eller
ha kontakt med barna (som altså er hennes søsken), samt at
de gale kvinnfolkene i den såkalte Barnevern-tjenesten til Iren
K. Hebnes og Anne Sternhoff som de "profesjonelle psykiatere" med mere
de tror seg å være erklærer Idun for psykisk syk,
sinnssyk, samt fraskriver henne mulighet for noensinne å kunne ha
barn samt livets rett!
Og dette er altså litt av omrisset av den situasjon og det
fangehold og tortur med tilbehør som Iren K. Hebnes og hennes
med-hjelpere i Arbeiderparti-ideologiens terror-regime har satt
vår familie i! (Og lignende på lignende vis for ti-tusenvis
med andre norske barn og familier!)
Fordi far i familien offentlig gjennom mere enn tredve års
tid har vært og er meget kritisk til den såkalte
Barnevern-tjenesten og resten av Arbeiderparti-ideologien skal han av
disse til-intetgjøres, med alle kriminelle midler, koste hva det
koste vil. Fra-røves sine førsteklasses barn som han har
hatt omsorg for og forsørget på førsteklasses vis
hver dag i alle år siden de ble født, sin familie og
livets rett, og barna på allslags vis terroriseres, trakasseres,
fangeholdes, krenkes, trues og utplyndres! Det skal
koste dyrt å yppe seg mot Arbeiderparti-ideologien! Og den skal
spre frykt! Og jeg frykter den dog ikke, all dens kriminelle galskap til tross, med annet enn sinnsro og perspektiv.
Stauda
foreslår at jeg kan telefonere en som heter Einar Edwin i en
familie som Trude og Idun har kontakt med, så han kan gi de
beskjed om hvor Stauda er. Hva skal jeg si til ham da Stauda?
spør jeg. Du kan si til ham at han kan gi beskjed til de om at
jeg er hjemme og at de trenger ikke være bekymret for at jeg har
druknet eller noe, sier Stauda. Jeg spør Stauda hva jeg skal si
hvis de ber om at hun kommer tilbake til Skoglandsveien igjen. Da kan
du si at de får ikke ta fra meg pappaen min og ikke hjemstedet
mitt eller livet mitt heller, og at nå er jeg hjemme og har det
godt - og at de må la de andre få komme hjem også.
Jeg telefonerer vedkommende Einar Edwin og spør om han kan gi
beskjed til Trude eller Idun om dette, hvilket han sier ja til. Og
hvilket jeg og Stauda ble glad for.
Stauda har nu sent på kvelden lagt seg og jeg skriver hastig noen ord om det. --- *****
--- --- --- Utsnitt ferdig.
Bare dette fra meg her nu Albert. Med beste hilsen fra