-- 20111207-til-Politiet-Bevis-tortur-terror-RLH.html      --- BREVENEekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ekstern ) ---  dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendes til Politiet og Haugesund kommune pr. e-post og fax formiddag onsdag 07.12. 2011.    




Til:
Politiet, og til norske myndigheter
via
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no og fax 52868075
Og til: Haugesund kommune, pr. fax 52743252 og e-post hos@haugesund.kommune.no

Fra:
Rune L. Hansen,
e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
NO-5568 Vikebygd

                                                              Dato:  Onsdag 07. desember 2011, Vindafjord


   Bevis for omfattende grov tortur- og terror-virksomhet

   Jeg henviser igjen til og utvider igjen min politi-anmeldelse, gitt bl.a. anmeldelses-nr. 11384062 og 11059001.
   Og til tidligere brever i denne saken.

   Som bekjent foretok politiet en ny hus-inkvisisjon og terror-aksjon hjemme hos meg fra omkring 7-tiden tidlig tirsdag 22. november 2011 og frem mot klokken 10. Fem uniformerte politi-menn ledsaget av to kvinner ansatt i det falske kommunale "barnevernet" i Haugesund kommune. Pluss en stor schafer-hund. Minst tre biler, tror jeg.
   Mennesker som nokså fullstendig mangler og ikke ønsker perspektiv på hva de holder på med - og som heller ikke ønsker eller evner å forholde seg rett og riktig eller anstendig i forhold til med-mennesker eller faktisk gjeldende lov og rett i og for Norge.

   Og enda en ny hus-inkvisisjon tirsdag 06.12. 2011. Jeg skrev nu sist samme dag følgende notat:
   "

   Ny hus-inkvisisjon igjen i dag. Min bursdag, fyller 56 år i dag. Klokken er snart 12 og de to uniformerte politi-mennene hundene og jeg oppdaget her utenfor gikk nettopp, efter mot min vilje ulovlig å ha trengt seg inn i husene her og på eiendommen. De var her kanskje mere enn en times tid. Noen bil så jeg ikke at de hadde, men hadde de nokså sikkert et eller annet sted lengre unna. De hadde med seg og brukte et varme-søkende instrument av noe slag og jeg vet ikke hva. Men de hadde heller ikke nu ransakings-ordre eller noen slags papirer eller dokumenter med seg.
   Den ene spurte flere ganger hvor Stauda er og om jeg vet hvor Stauda er. Jeg sa at om jeg vet det så er jo dere og de dere samarbeider med ikke mennesker jeg kan fortelle det til, fordi jeg jo vet sikkert at hva dere driver med overfor barn, foreldre og familier og at det dere også har som hensikt overfor Stauda, er videre og mere ulovlige, straffbare forbrytelser av verste groveste sort. Mere kidnapping, fangehold, tortur, utplyndring, etc. Det er jeg ikke i minste som helst tvil om og har jeg en overflod av beviser for og er fra min side grundig og forlengst blandt annet politi-anmeldt.
   Oppfører seg og arbeider som verste sort groteske torturister og terrorister overfor barn og foreldre, og tror seg kanskje til og med det er slik de skal være. 
   Visse mennesker gjør hva som helst av groteske forbrytelser for å gjøre karriære i jobben sin. Og de både ønsker ikke å forstå lov og rett, og ønsker og klarer å forstå lov og rett motsatt lov og rett - til langt på vei hva som helst. Selv det enkleste av lov og rett ønsker og klarer de å forstå til det motsatte og til det motsatte av nærsagt hva som helst.
   Kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter".
 
   "

   Det er veldig mange eksempler på dette og slike karakteristikker og mennesker i hele dette saks-komplekset. Hvilket jeg her ikke skal gå nærmere inn på. Jeg har orientert Politiet og norske myndigheter om dette og jeg har krevd og krever hver enkelt av disse mennesker involvert i dette saks-komplekset straffe-forfulgt og dømt i henhold til og i pakt med Straffeloven, Menneskerettsloven og Norges Grunnlov.
   
   Jeg har i og med min politi-anmeldelse og dens innhold og overfor våre norske myndigheter også påvist og dokumentert og kan omfattende og solid videre dokumentere og bevise at dette og slikt er politisk villet og tilsiktet uhyre grov og omfattende kriminalitet. Dette hører også med i dette saks-komplekset og denne saken.

   Denne grove omfattende kriminalitet i regi av ansatte i den politiske og offentlige forvaltningen kjennetegnes blandt annet og særlig av løgn og usanne påstander som hvitvaskes og ledsages av falsk dokumentasjon. Og av den falske, kriminelle offentlige såkalte barnevern-tjenesten. Og av falske dommere og falske vedtak. Og av falske "alene-mødre". Og av at lov og rett, inklusivt "barnets beste", snues og vendes til sitt motsatte. Ikke unntaksvis, men i alminnelighet.
   Og av disse sin virksomhet med uhyre grov og omfattende trakassering, terror, tortur, trusler, diskriminering, unnlatelser og utplyndringer med mere, overfor barn og foreldre.
   Og av at de beskytter og verner om og bagatelliserer og forsøker å bortforklare hverandres og egen kriminalitet.

   En av deres inklusive metoder går ut på å bestille og betale for rapport med ditt og datt slags innhold av løgner og påstander fra såkalte sakkyndige for eksempel psykologer og psykiatere. Samt innsamling (også fra fortid) av sladder, ond-sinnede rykter, trakassering, egen fri fantasi, misforståelser, synsing og hva som helst fra hvem som helst av spekulasjoner, halv-sannheter og løgner. Ofte fremkommet ved trusler, forfølgelse, diskriminering, hovmod, karriære-utsikt og premiering.
   Og manipulering og "hvitvasking" av dette og slikt.
   Frykter den kriminelle forsvar eller motmæle fra offeret betegnes offeret for eksempel som paranoid.
   Og eller offeret betegnes som for eksempel schizofren for at den og de kriminelle løgnaktig påstår at offeret har vrang-forestillinger.
   Og for å ydmyke, trakassere, stigmatisere, bortforklare og "forfalske" offeret som menneske overfor omgivelsene og andre.
   Og for å skjule, forvrenge og forfalske de faktiske forhold.
   Dette og slikt av grov kriminalitet har mere og mere og i en overflod blitt verre og verre alminnelig i dagens Norge.
   Og de kriminelle og deres med-spillere verner og beskytter og perverterer hverandre også i så måte.
   Jeg kan dokumentere og bevise en overflod av eksempler i så måte.

   En annen og ofte ledsagende metode er at de skylder på eller henviser til andre i den offentlige forvaltningen for sin egen uansvarlighet, unnlatenhet og kriminalitet. Hvor grov den enn er. En av politi-mennene som nu sist var her på hus-inkvisisjon henviste for eksempel til at han var beordret til det han gjorde og var med på av politi-mesteren i Haugesund.

   All slik kriminalitet i og omkring offentlig regi i Norge må og kan umiddelbart stoppes, med forholdsvis enkle og uansett nødvendige midler.
   Kravene i min politi-anmeldelse har handlet om og påvist hvordan.

   Her nu skal jeg for ordens skyld sammenfatte og oppdatere bare de viktigste krav jeg i og med politi-anmeldelsen og dette saks-komplekset har gjort og gjør gjeldende overfor norske myndigheter. Disse krav er også både konsekvenser, logiske og nødvendige.

   De viktigste kravene gjort gjeldende

   Følgende er de 9 viktigste hoved-krav jeg hittil i min politi-anmeldelse på vegne av den norske sivil-befolkning av enkelt-mennesker har gjort gjeldende overfor våre myndigheter, inklusivt Menneskerettsdomstolen i Strasbourg:

-- 1.  Kidnapping, fangehold og knebling av barn opphører. Barna og deres begge foreldre fristilles, i og for likeverd. Ingen skal mere kunne tjene penger eller urett på kidnapping, fangehold og knebling av barn eller adskillelse av barn og foreldre. Iøvrig gjenopprettelse og erstatning og hva dette innebærer.

-- 2.  Full nedleggelse og full granskning av den offentlige barneverntjenesten og fylkesnemndene. Begge disse sin virksomhet og praksis er ulovlig.

-- 3.  En effektiv lav-terskel Justismord-kommisjon opprettes. Det er så veldig mange sivil- og strafferettslige justismord i Norge, at det snarest må etableres en uavhengig, lav-terskel justismord-kommisjon. Denne må være så effektiv at de som utsettes for justismord, har et reelt sted å henvende seg. I dag er det ofte umulig å reparere et justismord.

-- 4.  En norsk Menneskerettsdomstol opprettes. Åpen, lav-terskel, uavhengig og upartisk, likestilt med Høyesterett, som er forpliktet til å prosessere alle saker forelagt.

-- 5.  En norsk Sannhets- og Forsonings-kommisjon opprettes. Åpen, lav-terskel, uavhengig og upartisk, som og er forpliktet til å prosessere alle saker forelagt.

-- 6.  Økonomisk rettferdighet for enhver i henhold til loven.

-- 7.  At opprettes en slags lav-terskel hjelpe-instans for å politi-anmelde og få straffe-forfulgt kriminelle og rettighets-brudd i den offentlige forvaltningen.

-- 8.  Opprettelse av et offentlig Familievern. Dette erstatter det offentlige såkalte “barnevernet” og “fylkesnemndene” som nedlegges fullstendig, med full granskning, etc. Hjelp er ikke det motsatte av hjelp. Og barnets beste er ikke og skal ikke være barnets, foreldrenes, familiens og samfunnets verste. Og skal heller ikke være det motsatte av lov og rett, Og hjelp skal ikke være en trussel eller mulig kriminell forbrytelse. Familievernet skal hverken være en anklagende, dømmende, lovgivende eller straffende instans. Og skal hverken kunne drive med kidnapping, fangehold, knebling, indoktrinering eller utplyndring av barn eller foreldre.
   Foreldre som mishandler eller misbruker sine barn skal straffes i normal rettegang og fengsles for det. Et familievern har vært og er et savn i Norge. Familievernet kan ha oppgaver som foreldreveiledning, gi råd, husmorhjelp, støttekontakter og diverse. Det må andre instanser og kontakter inn som behjelpelige.
   Det må inn andre kompetanser når det gjelder rus, og andre når det gjelder vold, og andre når det gjelder utredninger av diverse, osv. Dette kan ikke samles i en og samme etat, det fører bare til mange ansatte uten nok kompetanse på områdene for å kunne hjelpe familiene og barna, til barnas, foreldrenes og familiens beste. Disse etatene skal ikke samarbeide på samme måte som det såkalte barnevern, NAV, BUF, barnehjem- og fosterhjem-industrien, etc. gjør i dag. Det må finnes og brukes andre og bedre måter å hjelpe på og som på alle måter er i samsvar med barnets, foreldrenes og familiens beste og lov og rett sin hensikt.
   F.eks om et barn blir utredet og gies en diagnose, f.eks. diagnosen ADHD, så kan evt. ADHD-foreningen få i oppgave å sørge for ”undervisning” eller rådgivning til foreldrene, og gå inn i skolen for å vise til hvilkne tilretteleggelser som trengst for akkurat dette barnet. Barn med diagnosen ADHD er like forskjellige og unike som hvilkne som helst andre barn. Det er ingen med diagnose ADHD som er akkurat like eller har samme behov. Og foreldrene og barnet må bli trodd og hjelp skje og gies på deres premisser.
Såkalt “psykologsakkyndige” må bort. Og eventuelle psykologsakkyndige skal ikke ha tilgang til folk sine journaler eller dokumenter før de skriver om familien, uten eventuelt at familien selv ønsker det. For at familien best skal kunne ha mulighet for hjelp i form av eventuell vurdering vurdert med nye øyne. Og det må finnes og være mulighet for flere uavhengige objektive folk som går inn for å hjelpe, eller dobbeltsjekker, om familien klager på eller er misfornøyd med hva som blir skrevet. Her også uten at disse folk gies eller har tilgang til tidligere skriv eller vurderinger om familien.

-- 9.  De ansatte i den offentlige forvaltningen vil fortsette med grove forbrytelser overfor sivil-befolkningen om ikke det eneste som kan stoppe de, at de dømmes efter Straffelovens bestemmelser, blir en selvfølgelig realitet - slik det i henhold til gjeldende lov og rett også egentlig skal være og er ment å være. Kravet om dette må derfor være og er absolutt og selvfølgelig. Bare slik kan vårt samfunn nødvendig endres. Uten vil rettighets-brudd, ulovlige, kriminelle ordninger som for eksempel det såkalte barnevernet og fylkesnemnd og falske dommere og psykopater hærje og pervertere vårt samfunn videre. 

--

   Hva angår krav enda mere direkte angående og fra meg og mine umyndige barn vil jeg her nu bare påpeke det viktigste og mest sentrale. Følgende:
   Barna bringes hjem igjen i henhold til den over-ordnede lovens bestemmelse om gjenopprettelse.
   Vi får være i fred, ro og trygghet og vårt privat-liv og over-ordnet lov og rett respekteres.

--

   Min hensikt er i løpet av det nærmeste å oversende norske myndigheter særlig via politiet en mere komplett og muligvis noe mere utdypende oversikt og sammenfatning over samtlige krav jeg har har gjort gjeldende overfor våre myndigheter i dette saks-komplekset. Uavhengig av dette forventer og krever jeg umiddelbare reaksjoner og realiteter fra politiet og norske myndigheter for å innfri kravene, og at jeg blir orientert og informert om dette.

--

   Det er kanskje noen som på noe vis er involvert i denne saken som ikke forstår alvoret av hva denne saken mest sentralt omhandler?
   At kidnapping av barn er en av de alvorligste og groveste forbrytelser overfor barn, foreldre, familie og samfunn som kan finne sted i et samfunn?
   Det er det, og kan jeg omfattende og på kryss og tvers dokumentere og bevise at det er.

   For her nu iallfall å si litt om dette siste henviser jeg til et dokument (på engelsk):
   "The Crime of Family Abduction, A child’s and parent’s perspective".
Utgitt av U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, Office of the Attorney General, Washington, 2010.
   Dokumentet er for stort (72 sider, pdf-format) til at jeg kan vedlegge det her, men det kan lett nok leses eller lastes ned fra Internettet blandt annet på følgende to linker:
   - http://www.ncjrs.gov/pdffiles1/ojjdp/229933.pdf
   - http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/tortur/229933.pdf ( intern )
   Justis-minister Eric H. Holder Jr. innleder dokumentet med følgende ord: "Family abduction is the most prevalent form of child abduction in the United States. Regardless of the abductor’s motive, it is an illegal act that has lasting consequences for the abducted child, the custodial parent, and the abducting family member. It is a crime in all 50 states and in the District of Columbia."
   (Oversatt her av meg til norsk: "Familie kidnapping er den vanligste formen for kidnapping av barn i USA. Uansett hvilket motiv kidnapperen har, er det en ulovlig handling som har langvarige konsekvenser for det bortførte barnet, omsorgs-forelderen, og familie-medlemmet som kidnapper.")
   Og assisterende justis-minister 
Laurie O. Robinson skriver i sin innledning følgende:
   "Each year, more than 200,000 children become victims of family abduction. Taken from family, home, and friends by a parent or other
family member, they are thrust into a life of uncertainty and isolation. As we work to protect children from harm, we must remain vigilant and informed about the dangers that face children within our communities. A critical part of this responsibility begins with the recognition that family abduction is a serious crime. / This publication was written to provide victims and their families with knowledge and support in their time of crisis. For families undergoing this ordeal, there is comfort in knowing they are not alone and there are resources dedicated to assisting them in the recovery of their abducted children. The hard-earned knowledge provided in this publication came at great cost. May it bear rich dividends in helping others."
   (Oversatt av meg: "Hvert år, blir mere enn 200,000 barn ofre for familie kidnapping. Tatt fra familie, hjemsted, og venner av en forelder eller annen familie-medlem, tvunget inn i et liv av utrygghet og isolasjon. Mens vi arbeider for å beskytte barn mot skade, må vi inneha årvåkenhet og være informert om det som er farlig for barn i våre samfunn. En kritisk del av dette ansvar begynner med erkjennelsen av at familie-kidnapping er en alvorlig forbrytelse. / Denne publikasjon ble skrevet for å yte ofrene og deres familier kunnskap og støtte i deres krise-tid. For familier som må gjennom denne prøvelsenes tid, er det lindring i å vite at de ikke er alene og at det er ressurser til rådighet for å assistere de i gjenerhvervelsen av deres kidnappede barn. Den hardt erhvervede kunnskap fremlagt i denne publikasjon fremkom via store kostnader. Må den bære rikt utbytte i å hjelpe andre."
   Derefter skriver Jeff Slowikowski, Acting Administrator, Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention, følgende i sitt forord til publikasjonen:
   "
Foreword / The abduction of a child by another family member is one of the most devastating crises that a parent could ever encounter. The impact on the abducted child is also traumatic, as he or she grapples with a host of feelings, above all, a sense of betrayal and loss of trust. Nor are these the only persons harmed by family abduction. Brothers and sisters, grandparents, and other extended family, as well as friends are also impacted. / It is for these victims that The Crime of Family Abduction: A Child’s and Parent’s Perspective was written with the help of individuals with intimate knowledge of this crime. / Protecting the well-being of children and their families lies at the very heart of the mission of the Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention. We offer this resource in the hope that it will help victims and their families in coping with the aftermath of family abduction—a crime in every sense of the word. For when we minimize the criminal nature of any abduction, we maximize the trauma experienced by its victims."
   (Oversatt av meg: "Forord / Kidnapping av et barn gjort av et annet familie-medlem er en av de mest ødeleggende kriser en forelder noensinne kan oppleve. Følgene for det kidnappede barn er også traumatisk, i det han eller hun kjemper med en mengde følelser, først og fremst, en oppfattelse av forræderi og tap av tillit. Og ikke er disse de eneste personer skadet av familie-kidnapping. Brødre og søstre, besteforeldre, og andre vidstraks familie, så vel som venner er også påvirket. / Det er for disse ofre at "Forbrytelsen familie-kidnapping: Et barns og forelders perspektiv" ble skrevet med hjelp av individer med intim kunnskap om denne kriminalitet. / Beskyttelse av barns trivsel og deres familier er en hjertesak i oppgaven for
Kontoret for unges rettferdighet og lovbrudd forebyggelse. Vi tilbyr denne ressurs i håp om at det vil hjelpe ofrene og deres familier i å greie eftervirkningene av familie-kidnapping - en forbrytelse i enhver betydning av ordet. For hvis vi undervurderer den kriminelle natur i noen kidnapping, da forstørrer vi traumene erfart av dens ofre."

   Derefter fortsetter publikasjonen, med blandt annet disse ord:
   "About This Book / The U.S. Department of Justice reports that as many as 200,000 children are victims of family abduction each year. Although the majority of abducted children are taken not by a stranger, but by a parent or family member, the issue of family abduction
remains laden with misconception and myth. Serious missing-child cases that have devastating effects on the child are too often seen as divorce and custody matters, something private that the public and law enforcement should not concern themselves with. The truth is that family abduction can be as physically dangerous and even deadly for the child victims as any other form of child abduction. Most often,
however, the worst damage is imperceptible to the eye, occurring deep within the child, leaving traces that may last a lifetime. / This publication offers insights into what it means to be abducted by a family member. Written from the perspective of the child and searching parent, it is designed to help you, the reader, understand the unique characteristics of family abduction and the nightmare that they have experienced. / Although the individual circumstances surrounding the authors’ cases show the multifaceted diversity of family abduction, the one thing they have in common is that they were all missing child cases."
   Oversatt av meg:
   "Om denne boken / U.S. Department of Justice rapporterer at så mange som 200,000 barn er ofre for familie-kidnapping hvert år. Selv om majoriteten av kidnappede barn blir tatt ikke av fremmede, men av en forelder eller familie-medlem, resultatetene av familie-kidnapping er fortsatt ladet med mis-oppfatninger og myter. Alvorlige missing child saker som har knusende effekt på barnet er for ofte sett som skilsmisse- og omsorgs-saker, noe privat som offentligheten og lovens håndhevere ikke skulle bry seg med. Men som oftest, er de verste skadene umerkelige for øyet, skjult dypt inne i barnet, som setter spor som kan vare hele livet. / Denne publikasjon tilbyr innsikt i hva det vil si med å bli kidnappet av et familie-medlem. Skrevet fra perspektivet til barnet og den søkende forelder, den er tiltenkt å hjelpe deg, leseren, å forstå de unike kjennetegn i familie-kidnapping og de mareritt som de har erfart. / Selv om de individuelle omstendigheter omkring forfatternes saker viser den flerfoldig forskjellighet i familie-kidnapping, den ene ting de har til felles er at de alle var missing child saker."

   Publikasjonen inneholder iøvrig også henvisning til flere andre publikasjoner om det samme temaet offentlig tilgjengelige på Internettet fra the Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention (OJJDP), og fra the National Center for Missing & Exploited Children (NCMEC), and Take Root.

   Det finnes en veldig stor mengde med lignende og annen dokumentasjon med fakta, statistikker, undersøkelser, etc., også på norsk og om norske forhold, som også solid og omfattende beviser hva som er fremført og fremgår angående dette og slikt fra min side i min politi-anmeldelse.
   Disse beviser og dokumenterer også at den norske regjering og offentlige forvaltning sin fremstilling og håndtering av de angjeldende forholdene i Norge er usanne, falske og uhyre grovt kriminelle.

   Sentralt i dette saks-komplekset og min politi-anmeldelse handler det om ansatte i den offentlige forvaltningen som er skyldige, medskyldige og delaktige i meget grove forbrytelser (endog i et meget stort omfang, for visse av de sitt vedkommende).
   En meget omfattende og dypt-gripende virksomhet med kidnapping, fangehold, trakassering, tortur og utplyndring, av barn, foreldre og familie.
   Og i tilknytning til og sammenheng med dette falsk dokumentasjon, unnlatelser, hus-inkvisisjoner, trusler, terror, og mere.

   Alt dette ikke bare i forhold til meg og min familie, men også veldig mange flere. Som fremgår av min politi-anmeldelse.

   Delaktige i disse og slike og lignende eller andre grovt kriminelle, straffbare forhold skal ikke unndras straffe-ansvar og lov og rett ved å bortforklare eller skjule hverandres forbrytelser og ved å forfalske de faktiske forhold eller med unnlatelser.
   De kreves fra min side straffe-forfulgt og dømt for sine forbrytelser i henhold til lov og rett. Og ikke av medsksyldige eller ved manipulering med fakta, lov og rett.

   
Skal det ikke engang være mulig å få en viss rimelighet av anstendige svar, reaksjoner eller forklaringer fra Politiet og norske myndigheter? Det er kanskje slik med de angjeldende der, at jo viktigere og alvorligere noe er dess mindre svar, reaksjoner eller forklaringer blir gitt?



   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,  (( + underskrift ))

   Onsdag 07. desember 2011, Vindafjord


---