-- 20111207-til-Politiet-Bevis-tortur-terror-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) ---
Politi-anmeldelsene-Index.html
( ekstern ) ---
dbn.html ( ekstern
) ---
RLH: Avsendes til Politiet og Haugesund kommune pr. e-post og fax formiddag onsdag 07.12. 2011.
Til:
Politiet, og til norske myndigheter
via Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr.
11384062 og 11059001
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no
og fax 52868075
Og til: Haugesund kommune, pr. fax 52743252 og e-post hos@haugesund.kommune.no
Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
NO-5568 Vikebygd
Dato: Onsdag 07. desember 2011,
Vindafjord
Bevis for omfattende grov tortur- og terror-virksomhet
Jeg henviser igjen til og utvider igjen min
politi-anmeldelse, gitt bl.a. anmeldelses-nr. 11384062 og
11059001.
Og til tidligere brever i denne saken.
Som bekjent foretok politiet en ny hus-inkvisisjon og terror-aksjon hjemme hos meg fra omkring 7-tiden
tidlig tirsdag 22. november 2011 og frem mot klokken 10. Fem uniformerte politi-menn ledsaget av to
kvinner ansatt i det falske kommunale "barnevernet" i Haugesund kommune. Pluss en
stor schafer-hund. Minst tre biler, tror jeg.
Mennesker
som nokså fullstendig mangler og ikke
ønsker perspektiv på hva de holder på med - og som heller ikke ønsker
eller evner å forholde seg rett og riktig eller anstendig i forhold til
med-mennesker eller faktisk gjeldende lov og rett i og for Norge.
Og enda en ny hus-inkvisisjon tirsdag 06.12. 2011. Jeg skrev nu sist samme dag følgende notat:
"
Ny hus-inkvisisjon igjen i dag. Min bursdag, fyller 56 år i dag.
Klokken er snart 12
og de to uniformerte politi-mennene hundene og jeg oppdaget her utenfor
gikk nettopp, efter mot min vilje ulovlig å ha trengt seg inn i
husene her og på eiendommen. De var her kanskje mere enn en times
tid. Noen bil så jeg ikke at de hadde, men hadde de nokså
sikkert et eller annet sted lengre unna. De hadde med seg og brukte et
varme-søkende instrument av noe slag og jeg vet ikke hva. Men de hadde
heller ikke nu ransakings-ordre eller noen slags papirer eller
dokumenter med seg.
Den ene spurte flere ganger hvor Stauda er og om jeg vet
hvor Stauda er. Jeg sa at om jeg vet det så er jo dere og de dere
samarbeider med ikke mennesker jeg kan fortelle det til, fordi jeg jo
vet sikkert at hva dere driver med overfor barn, foreldre og familier
og at det dere også har som hensikt overfor Stauda, er videre og
mere ulovlige, straffbare forbrytelser av verste groveste sort. Mere
kidnapping, fangehold, tortur, utplyndring, etc. Det er jeg ikke i
minste som helst tvil om og har jeg en overflod av beviser for og er
fra min side grundig og forlengst blandt annet politi-anmeldt.
Oppfører seg og arbeider som verste sort groteske torturister og
terrorister overfor barn og foreldre, og tror seg kanskje til og med
det er slik de skal være.
Visse mennesker gjør hva som helst av groteske
forbrytelser for å gjøre karriære i jobben sin. Og
de både ønsker ikke å forstå lov og rett, og
ønsker og klarer å forstå lov og rett motsatt lov og
rett - til langt på vei hva som helst. Selv det enkleste av lov
og rett ønsker og klarer de å forstå til det
motsatte og til det motsatte av nærsagt hva som helst.
Kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter".
"
Det er veldig mange eksempler på dette og slike
karakteristikker og mennesker i hele dette saks-komplekset. Hvilket jeg her ikke skal
gå nærmere inn på. Jeg har orientert Politiet og
norske myndigheter om dette og jeg har krevd og krever hver enkelt av
disse mennesker involvert i dette saks-komplekset straffe-forfulgt og
dømt i henhold til og i pakt med Straffeloven,
Menneskerettsloven og Norges Grunnlov.
Jeg har i og med min politi-anmeldelse og dens innhold og
overfor våre norske myndigheter også påvist og
dokumentert og kan omfattende og solid videre dokumentere
og bevise at dette og slikt er politisk villet og tilsiktet uhyre
grov og omfattende kriminalitet. Dette hører også med i
dette saks-komplekset og denne saken.
Denne grove omfattende kriminalitet i regi av ansatte i
den politiske og offentlige forvaltningen kjennetegnes blandt annet og
særlig av løgn og usanne påstander som hvitvaskes og
ledsages av falsk dokumentasjon. Og av den falske, kriminelle
offentlige såkalte barnevern-tjenesten. Og av falske dommere og
falske vedtak. Og av falske "alene-mødre". Og av at lov og rett,
inklusivt "barnets beste", snues og vendes til sitt motsatte. Ikke unntaksvis, men i alminnelighet.
Og av disse sin virksomhet med uhyre grov og
omfattende trakassering, terror, tortur, trusler, diskriminering,
unnlatelser og utplyndringer med mere, overfor barn og foreldre.
Og av at de beskytter og verner om og bagatelliserer og
forsøker å bortforklare hverandres og egen kriminalitet.
En av deres inklusive metoder går ut på
å bestille og betale for rapport med ditt og datt slags innhold
av løgner og påstander fra såkalte
sakkyndige for eksempel psykologer og psykiatere. Samt
innsamling (også fra fortid) av sladder, ond-sinnede rykter,
trakassering, egen fri fantasi, misforståelser, synsing og hva
som helst fra hvem som helst av spekulasjoner, halv-sannheter og
løgner. Ofte fremkommet ved trusler, forfølgelse,
diskriminering, hovmod, karriære-utsikt og premiering.
Og manipulering og "hvitvasking" av dette og slikt.
Frykter den kriminelle forsvar eller motmæle fra offeret betegnes offeret for eksempel som paranoid.
Og eller offeret betegnes som for eksempel schizofren for
at den og de kriminelle løgnaktig påstår at offeret
har vrang-forestillinger.
Og for å ydmyke, trakassere, stigmatisere,
bortforklare og "forfalske" offeret som menneske overfor omgivelsene og
andre.
Og for å skjule, forvrenge og forfalske de faktiske forhold.
Dette og slikt av grov kriminalitet har mere og mere og i
en overflod blitt verre og verre alminnelig i dagens Norge.
Og de kriminelle og deres med-spillere verner og beskytter
og perverterer hverandre også i så måte.
Jeg kan dokumentere og bevise en overflod av eksempler i så måte.
En annen og ofte ledsagende metode er at de skylder
på eller henviser til andre i den offentlige forvaltningen for
sin egen uansvarlighet, unnlatenhet og kriminalitet. Hvor grov den
enn er. En av politi-mennene som nu sist var her på
hus-inkvisisjon henviste for eksempel til at han var beordret til det
han gjorde og var med på av politi-mesteren i Haugesund.
All slik kriminalitet i og omkring offentlig regi i Norge må og kan
umiddelbart stoppes, med forholdsvis enkle og uansett nødvendige
midler.
Kravene i min politi-anmeldelse har handlet om og påvist hvordan.
Her nu skal jeg for ordens skyld sammenfatte og oppdatere bare de viktigste krav
jeg i og med politi-anmeldelsen og dette saks-komplekset har gjort og
gjør gjeldende overfor norske myndigheter. Disse krav er
også både konsekvenser, logiske og nødvendige.
De viktigste kravene gjort gjeldende
Følgende er de 9 viktigste hoved-krav
jeg hittil i min politi-anmeldelse på vegne av den norske
sivil-befolkning av enkelt-mennesker har gjort gjeldende overfor
våre myndigheter, inklusivt Menneskerettsdomstolen i Strasbourg:
-- 1. Kidnapping, fangehold og knebling av barn opphører.
Barna og deres begge foreldre fristilles, i og for likeverd. Ingen skal
mere kunne tjene penger eller urett på kidnapping, fangehold og
knebling av barn eller adskillelse av barn og foreldre. Iøvrig
gjenopprettelse og erstatning og hva dette innebærer.
-- 2. Full nedleggelse og full granskning av den offentlige
barneverntjenesten og fylkesnemndene. Begge disse sin virksomhet og
praksis er ulovlig.
-- 3. En effektiv lav-terskel Justismord-kommisjon opprettes. Det er
så veldig mange sivil- og strafferettslige justismord i Norge, at
det snarest må etableres en uavhengig, lav-terskel
justismord-kommisjon. Denne må være så effektiv at de
som utsettes for justismord, har et reelt sted å henvende seg. I
dag er det ofte umulig å reparere et justismord.
-- 4. En norsk Menneskerettsdomstol opprettes. Åpen,
lav-terskel, uavhengig og upartisk, likestilt med Høyesterett,
som er forpliktet til å prosessere alle saker forelagt.
-- 5. En norsk Sannhets- og Forsonings-kommisjon opprettes.
Åpen, lav-terskel, uavhengig og upartisk, som og er forpliktet
til å prosessere alle saker forelagt.
-- 6. Økonomisk rettferdighet for enhver i henhold til loven.
-- 7. At opprettes en slags lav-terskel hjelpe-instans for å
politi-anmelde og få straffe-forfulgt kriminelle og
rettighets-brudd i den offentlige forvaltningen.
-- 8. Opprettelse av et offentlig Familievern. Dette erstatter det
offentlige såkalte “barnevernet” og
“fylkesnemndene” som nedlegges fullstendig, med full
granskning, etc. Hjelp er ikke det motsatte av hjelp. Og barnets beste
er ikke og skal ikke være barnets, foreldrenes, familiens og
samfunnets verste. Og skal heller ikke være det motsatte av lov
og rett, Og hjelp skal ikke være en trussel eller mulig kriminell
forbrytelse. Familievernet skal hverken være en anklagende,
dømmende, lovgivende eller straffende instans. Og skal hverken
kunne drive med kidnapping, fangehold, knebling, indoktrinering eller
utplyndring av barn eller foreldre.
Foreldre som mishandler eller
misbruker sine barn skal straffes i normal rettegang og fengsles for
det. Et familievern har vært og er et savn i Norge. Familievernet
kan ha oppgaver som foreldreveiledning, gi råd, husmorhjelp,
støttekontakter og diverse. Det må andre instanser og
kontakter inn som behjelpelige.
Det må inn andre kompetanser når det gjelder rus, og andre
når det gjelder vold, og andre når det gjelder utredninger
av diverse, osv. Dette kan ikke samles i en og samme etat, det
fører bare til mange ansatte uten nok kompetanse på
områdene for å kunne hjelpe familiene og barna, til barnas,
foreldrenes og familiens beste. Disse etatene skal ikke samarbeide
på samme måte som det såkalte barnevern, NAV, BUF,
barnehjem- og fosterhjem-industrien, etc. gjør i dag. Det
må finnes og brukes andre og bedre måter å hjelpe
på og som på alle måter er i samsvar med barnets,
foreldrenes og familiens beste og lov og rett sin hensikt.
F.eks om et barn blir utredet og gies en diagnose, f.eks. diagnosen
ADHD, så kan evt. ADHD-foreningen få i oppgave å
sørge for ”undervisning” eller rådgivning til
foreldrene, og gå inn i skolen for å vise til hvilkne
tilretteleggelser som trengst for akkurat dette barnet. Barn med
diagnosen ADHD er like forskjellige og unike som hvilkne som helst
andre barn. Det er ingen med diagnose ADHD som er akkurat like eller
har samme behov. Og foreldrene og barnet må bli trodd og hjelp
skje og gies på deres premisser.
Såkalt “psykologsakkyndige” må bort. Og
eventuelle psykologsakkyndige skal ikke ha tilgang til folk sine
journaler eller dokumenter før de skriver om familien, uten
eventuelt at familien selv ønsker det. For at familien best skal
kunne ha mulighet for hjelp i form av eventuell vurdering vurdert med
nye øyne. Og det må finnes og være mulighet for
flere uavhengige objektive folk som går inn for å hjelpe,
eller dobbeltsjekker, om familien klager på eller er
misfornøyd med hva som blir skrevet. Her også uten at
disse folk gies eller har tilgang til tidligere skriv eller vurderinger
om familien.
-- 9. De ansatte i den offentlige forvaltningen vil fortsette med
grove forbrytelser overfor sivil-befolkningen om ikke det eneste som
kan stoppe de, at de dømmes efter Straffelovens bestemmelser,
blir en selvfølgelig realitet - slik det i henhold til gjeldende
lov og rett også egentlig skal være og er ment å
være. Kravet om dette må derfor være og
er absolutt og selvfølgelig. Bare slik kan vårt
samfunn nødvendig endres. Uten vil rettighets-brudd, ulovlige,
kriminelle ordninger som for eksempel det såkalte barnevernet og
fylkesnemnd og falske dommere og psykopater hærje og pervertere
vårt samfunn videre.
--
Hva angår krav enda mere direkte angående og fra meg og
mine umyndige barn vil jeg her nu bare påpeke det viktigste og mest
sentrale. Følgende:
Barna bringes hjem igjen i henhold til den over-ordnede lovens bestemmelse om gjenopprettelse.
Vi får være i fred, ro og trygghet og
vårt privat-liv og over-ordnet lov og rett respekteres.
--
Min hensikt er i løpet av det nærmeste å oversende norske
myndigheter særlig via politiet en mere komplett og muligvis noe mere
utdypende oversikt og sammenfatning over samtlige krav jeg har har
gjort gjeldende overfor våre myndigheter i dette saks-komplekset.
Uavhengig av dette forventer og krever jeg umiddelbare reaksjoner og
realiteter fra politiet og norske myndigheter for å innfri kravene, og
at jeg blir orientert og informert om dette.
--
Det er kanskje noen som på noe vis er involvert i
denne saken som ikke forstår alvoret av hva denne saken mest
sentralt omhandler?
At kidnapping av barn er en av de alvorligste og groveste
forbrytelser overfor barn, foreldre, familie og samfunn som kan finne
sted i et samfunn?
Det er det, og kan jeg omfattende og på kryss og tvers dokumentere og bevise at det er.
For her nu iallfall å si litt om dette siste henviser jeg til et dokument (på engelsk):
"The Crime of Family
Abduction, A child’s and parent’s perspective". Utgitt av U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, Office of the Attorney General, Washington, 2010.
Dokumentet er for stort (72 sider, pdf-format) til at jeg
kan vedlegge det her, men det kan lett nok leses eller lastes ned fra
Internettet blandt annet på følgende to linker:
- http://www.ncjrs.gov/pdffiles1/ojjdp/229933.pdf
- http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/tortur/229933.pdf ( intern )
Justis-minister Eric H. Holder Jr. innleder
dokumentet med følgende ord: "Family abduction is the most
prevalent form of child abduction in the United States. Regardless of
the abductor’s motive, it is an illegal act that has lasting
consequences for the abducted child, the custodial parent, and the
abducting family member. It is a crime in all 50 states and in the
District of Columbia."
(Oversatt her av meg til norsk: "Familie kidnapping er den
vanligste formen for kidnapping av barn i USA. Uansett hvilket motiv
kidnapperen har, er det en ulovlig handling som har langvarige
konsekvenser for det bortførte barnet, omsorgs-forelderen, og
familie-medlemmet som kidnapper.")
Og assisterende justis-minister Laurie O. Robinson skriver i sin innledning følgende:
"Each year, more than 200,000 children become victims of
family abduction. Taken from family, home, and friends by a parent or
other
family member, they are thrust into a life of uncertainty and
isolation. As we work to protect children from harm, we must remain
vigilant and informed about the dangers that face children within our
communities. A critical part of this responsibility begins with the
recognition that family abduction is a serious crime. / This
publication was written to provide victims and their families with
knowledge and support in their time of crisis. For families undergoing
this ordeal, there is comfort in knowing they are not alone and there
are resources dedicated to assisting them in the recovery of their
abducted children. The hard-earned knowledge provided in this
publication came at great cost. May it bear rich dividends in helping
others."
(Oversatt av meg: "Hvert år, blir mere enn 200,000
barn ofre for familie kidnapping. Tatt fra familie, hjemsted, og venner
av en forelder eller annen familie-medlem, tvunget inn i et liv av
utrygghet og isolasjon. Mens vi arbeider for å beskytte barn
mot skade, må vi inneha årvåkenhet og være
informert om det som er farlig for barn i våre samfunn. En
kritisk del av dette ansvar begynner med erkjennelsen av at
familie-kidnapping er en alvorlig forbrytelse. / Denne publikasjon ble
skrevet for å yte ofrene og deres familier kunnskap og
støtte i deres krise-tid. For familier som må gjennom
denne prøvelsenes tid, er det lindring i å vite at de ikke
er alene og at det er ressurser til rådighet for å
assistere de i gjenerhvervelsen av deres kidnappede barn. Den hardt
erhvervede kunnskap fremlagt i denne publikasjon fremkom via store
kostnader. Må den bære rikt utbytte i å hjelpe
andre."
Derefter skriver Jeff Slowikowski, Acting Administrator,
Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention, følgende
i sitt forord til publikasjonen:
"Foreword / The abduction of a child by another
family member is one of the most devastating crises that a parent could
ever encounter. The impact on the abducted child is also traumatic, as
he or she grapples with a host of feelings, above all, a sense of
betrayal and loss of trust. Nor are these the only persons harmed by
family abduction. Brothers and sisters, grandparents, and other
extended family, as well as friends are also impacted. / It is for
these victims that The Crime of Family Abduction: A Child’s and
Parent’s Perspective was written with the help of individuals
with intimate knowledge of this crime. / Protecting the well-being of
children and their families lies at the very heart of the mission of
the Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention. We offer
this resource in the hope that it will help victims and their families
in coping with the aftermath of family abduction—a crime in every
sense of the word. For when we minimize the criminal nature of any
abduction, we maximize the trauma experienced by its victims."
(Oversatt av meg: "Forord / Kidnapping av et barn gjort av
et annet familie-medlem er en av de mest ødeleggende kriser en
forelder noensinne kan oppleve. Følgene for det kidnappede barn
er også traumatisk, i det han eller hun kjemper med en mengde
følelser, først og fremst, en oppfattelse av
forræderi og tap av tillit. Og ikke er disse de eneste personer
skadet av familie-kidnapping. Brødre og søstre,
besteforeldre, og andre vidstraks familie, så vel som venner er
også påvirket. / Det er for disse ofre at "Forbrytelsen
familie-kidnapping: Et barns og forelders perspektiv" ble skrevet med
hjelp av individer med intim kunnskap om denne kriminalitet. /
Beskyttelse av barns trivsel og deres familier er en hjertesak i
oppgaven for Kontoret for unges rettferdighet og lovbrudd
forebyggelse. Vi tilbyr denne ressurs i håp om at det vil hjelpe
ofrene og deres familier i å greie eftervirkningene av
familie-kidnapping - en forbrytelse i enhver betydning av ordet. For
hvis vi undervurderer den kriminelle natur i noen kidnapping, da
forstørrer vi traumene erfart av dens ofre."
Derefter fortsetter publikasjonen, med blandt annet disse ord:
"About This Book / The U.S. Department of Justice reports
that as many as 200,000 children are victims of family abduction each
year. Although the majority of abducted children are taken not by a
stranger, but by a parent or family member, the issue of family
abduction
remains laden with misconception and myth. Serious missing-child cases
that have devastating effects on the child are too often seen as
divorce and custody matters, something private that the public and law
enforcement should not concern themselves with. The truth is that
family abduction can be as physically dangerous and even deadly for the
child victims as any other form of child abduction. Most often,
however, the worst damage is imperceptible to the eye, occurring deep
within the child, leaving traces that may last a lifetime. / This
publication offers insights into what it means to be abducted by a
family member. Written from the perspective of the child and searching
parent, it is designed to help you, the reader, understand the unique
characteristics of family abduction and the nightmare that they have
experienced. / Although the individual circumstances surrounding the
authors’ cases show the multifaceted diversity of family
abduction, the one thing they have in common is that they were all
missing child cases."
Oversatt av meg:
"Om denne boken / U.S. Department of Justice rapporterer
at så mange som 200,000 barn er ofre for familie-kidnapping hvert
år. Selv om majoriteten av kidnappede barn blir tatt ikke av
fremmede, men av en forelder eller familie-medlem, resultatetene av
familie-kidnapping er fortsatt ladet med mis-oppfatninger og myter.
Alvorlige missing child saker som har knusende effekt på barnet
er for ofte sett som skilsmisse- og omsorgs-saker, noe privat
som offentligheten og lovens håndhevere ikke skulle bry seg
med. Men som oftest, er de verste skadene umerkelige for øyet,
skjult dypt inne i barnet, som setter spor som kan vare hele livet. /
Denne publikasjon tilbyr innsikt i hva det vil si med å bli
kidnappet av et familie-medlem. Skrevet fra perspektivet til barnet og
den søkende forelder, den er tiltenkt å hjelpe deg,
leseren, å forstå de unike kjennetegn i familie-kidnapping
og de mareritt som de har erfart. / Selv om de individuelle
omstendigheter omkring forfatternes saker viser den flerfoldig
forskjellighet i familie-kidnapping, den ene ting de har til felles er
at de alle var missing child saker."
Publikasjonen inneholder iøvrig også
henvisning til flere andre publikasjoner om det samme temaet offentlig
tilgjengelige på Internettet fra the Office of Juvenile
Justice and Delinquency Prevention (OJJDP), og fra the National
Center for Missing & Exploited Children (NCMEC), and Take Root.
Det finnes en veldig stor mengde med lignende og annen
dokumentasjon med fakta, statistikker, undersøkelser, etc.,
også på norsk og om norske forhold, som også solid og
omfattende beviser hva som er fremført og fremgår angående dette og slikt fra
min side i min politi-anmeldelse.
Disse beviser og dokumenterer også at den norske
regjering og offentlige forvaltning sin fremstilling og
håndtering av de angjeldende forholdene i Norge er usanne, falske
og uhyre grovt kriminelle.
Sentralt i dette saks-komplekset og min politi-anmeldelse
handler det om ansatte i den offentlige forvaltningen som er skyldige,
medskyldige og delaktige i meget grove forbrytelser (endog i et
meget stort omfang, for visse av de sitt vedkommende).
En meget omfattende og dypt-gripende virksomhet med kidnapping,
fangehold, trakassering, tortur og utplyndring, av barn, foreldre
og familie.
Og i tilknytning til og sammenheng med dette falsk
dokumentasjon, unnlatelser, hus-inkvisisjoner, trusler, terror, og
mere.
Alt dette ikke bare i forhold til meg og min familie, men
også veldig mange flere. Som fremgår av min
politi-anmeldelse.
Delaktige i disse og slike og lignende eller andre grovt
kriminelle, straffbare forhold skal ikke unndras straffe-ansvar og
lov og rett ved å bortforklare eller skjule hverandres
forbrytelser og ved å forfalske de faktiske forhold eller med
unnlatelser.
De kreves fra min side straffe-forfulgt og dømt for
sine forbrytelser i henhold til lov og rett. Og ikke av medsksyldige
eller ved manipulering med fakta, lov og rett.
Skal det ikke engang være mulig å
få en viss rimelighet av anstendige svar, reaksjoner eller
forklaringer fra Politiet og norske myndigheter? Det er kanskje slik
med de angjeldende der, at jo viktigere og alvorligere noe er dess
mindre svar, reaksjoner eller forklaringer blir gitt?
Med hilsen fra
Rune L. Hansen, (( + underskrift ))
Onsdag 07. desember 2011, Vindafjord
---