Dato: Torsdag 01. juni 2006:

Nede i 3, 6 plussgrader Celsius i natt. Nydelig vær i hele dag.

Far og datter som jeg nevnte i går kom ved 7-tiden og vi drakk te og pratet litt før han dro og efterlot Signe her. Adoptivbarn, ifra Kina ved 1-årsalderen, noe mørk i huden og med svart hår. Hun ble her hele dagen og det gikk så bra så. Hun ble også med da vi kjørte til Musikkskolen ved 13-tiden. Efter Musikkskolen kjørte vi innom Bjarne Heggebø en snartur, som likevel ble oppmot en times tid – for vi har altfor fort mye å snakke om. Jeg fortalte ham også kort hva som var skjedd med Balder.

En hel del planting og jord-arbeide også i dag, både før og efter Musikkskolen.

Dag ifra Vikebygd kom også i dag innom en tur. Han undret på om Idun og Gudmund kunne komme og hjelpe til med noe arbeide med stein og grøfting han trenger til. Det blir vanskelig å få til i dag, sa vi. Kanskje litt vanskelig også i morgen, men kanskje bedre heller lørdagen – og da kanskje jeg og kan hjelpe til. Vi ble enige om å tenke på det og så snakkes i telefonen.

Trude fortalte far til Signe at vi får så sjelden besøk. Jeg syntes han reagerte litt på det og jeg sa at vi har jo flyttet ifra hjemstedene våre så mange ganger i årenes løp, men at det jo også er fint med fred og ro.

Siden i dag måtte jeg fortelle Trude at når kvinnfolk sier slikt til mannfolk så blir det ofte, i mange land og kulturer - og med rette, tatt for et dårlig tegn. Slikt noe er jo i mange sosiale sammenhenger typisk hekseprat!

Synnøve M. ifra Karmøy telefonerte i formiddag og sa at hun hadde tenkt å ta seg en tur på besøk til oss i dag, hvis det passer. Vi ble enige om at det passer bra og bedre i morgen.

---

--- Et dikt jeg skrev nu inn imot natten og en ny dag:

Foran dødens port

Du er blitt gammel og går foran dødens port

og undres på om det gikk litt for fort.

Men, det går kanskje ikke så fort nu mere?

Jo da. Med din erfaring og trening, - fortere!

Mangt gjør du nu lett med et magisk knips.

De unge lytter og lærer av dine gullkorn og tips.

Paradoksalt, - blir livet av gudene selv kalt.

Den søte barndom - det sødmefulle livets salt.

Bare i det lille tidsrom er de motsetninger.

Men motsetninger er som ubetalte regninger!

Å ikke ville betale de, - er som å stjele.

Men det å betale de, - er som å lege og hele.

Er det avgrunn mellom barndom og alderdom?

Det skal være innsikt og utsikt - i visdom!

Det i den rene uskyldens barndom tapte,

- er det ifra Gud selv enda ikke skapte.

Trist og leit er i sjelen å dø bit for bit,

- det sår i livet sår, bekymringer og slit.

Guds kjærlighet sin uskyld stopper ikke opp

om noen i ærlighet dog mister sin kropp.

Å miste sin samvittighet og uskyld er verre.

For da står demoner i veggen som en sperre!

Men:

Å beseire døden med ren uskyld er noe stort.

Den uskyld vet at dødens port - og er livets port!

Ingen er vel så ung som den riktig så gamle?

Omkring de gamle kan de unge glade seg samle!

Vit dog, at, for at det ikke skal gå galt:

Liv og død, og kan være motsatt paradoksalt!

Vit derfor, at det er i Gud uskyld selv er pliktig.

Og - at det er riktig og viktig å være forsiktig.

Bare uskyld går lett gjennom dødens port.

Ren uskylds nødvendighet kommer ikke til kort!

*

Rune L. Hansen, 01.05. 2006, Vikebygd.

***

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 22.

Dato: Fredag 02. juni 2006:

Ca. 7, 5 plussgrader Celsius her ute i natt på det laveste.

Regnværsdag. Vedvarende lettere regn. Det begynte å regne ved midnattstid.

Synnøve M. telefonerte i formiddag og vi ble enige om å utsette hennes besøk her til bedre vær. Hun blir bortreist i en uke ifra tirsdagen.

Mere stribart regn utover dagen og kvelden. Dag telefonerte imot kvelden og sa han hadde fått gjort unna noe selv i regnværet før det ble for ille, men at vi vel får hjelpe til med resten efter hvert.

---

Posten ankommer her ved 13-tiden vanligvis. Det ankom en avis i posten i dag – Trønderbladet for 30.05. 2006, redaksjon i Melhus i Sør-Trøndelag. Der står vi, jeg og min familie her, omtalt, av journalist Gunn Heidi Nakrem – som jeg forleden dag feilaktig kalte Nakken og trodde var en mann. Hun var meget hås i stemmen da hun telefonerte og jeg snakket med henne fredag 26. mai. Og hun var altså ikke ifra region-avisen Sør-Trøndelag, - men ifra region-avisen Trønderbladet.

Dette Trønderbladet for tirsdag 30.05. 2006 har på side 9 et dårlig (eller godt? – sett ifra noens side) gjennomtenkt oppslag om oss på nesten en halv side, inn mellom dårskap både ifra ordfører og ifra rådmann i Skaun kommune - og i en ramme i dette oppslaget et kort intervju med en jurist hos Fylkesmannen. Inneklemt i dette trekløveret av offentlige representanter familien Rune og Trude Hansen.

Det er trist å se slike usaklige, tendensiøse og forvridende avisoppslag, - som både jeg og Trude straks mislikte. Det er også meget lett og tydelig å se hvilket ærend journalist Gunn Heidi Nakrem er ute i. Ordfører Jon P. Husby i Skaun kommune sitt ærend. Min antagelse fra forleden dag om at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune har kontaktet Skaun kommune-administrasjon i Sør-Trøndelag i et meget bestemt ærend synes som å være riktig, - om ikke sammenhengen er tilfeldig. Det ønske og ærend de har felles, er ganske så enkelt ønsket om å skjule og hemmeligholde ugjerninger de har begått. Så ikke flere får anledning til innsikt i hvordan de selv har avslørt seg i de meget grove kriminelle forhold det er snakk om.

Den første overskriften er: Vil ha nettsted slettet. Der innledes det med ordene: ”Ordfører Jon P. Husby i Skaun kommune ønsker å få slettet et nettsted der nåværende og tidligere kommunalt ansatte får gjennomgå i en sak om hjemmeundervisning.” Og det sies videre: ”- Det er veldig beklagelig at nettstedet er åpent, fordi nåværende og tidligere ansatte i Skaun kommune samt folk i bygda er omtalt. Vi skulle gjerne fått slettet nettstedet, sier Husby.

Nettstedet er blitt politisk drøftet, og ordføreren vurderer nå hva som kan gjøres for å få vekk det som er lagt ut av informasjon.”

Får gjennomgå? ”Der nåværende og tidligere kommunalt ansatte får gjennomgå”? En kan jo undres hva for noe de får gjennomgå fordi jeg offentliggjør deres lovstridige og faretruende brever til og om meg og min familie?!

Trønderbladet og journalisten skriver ikke: Fordi ordfører Jon P. Husby mener at nåværende og tidligere kommunalt ansatte der får gjennomgå. Men de skriver at: Fordi at nåværende og tidligere kommunalt ansatte der får gjennomgå. Ordet ”mener” er ikke med her, - men er på betenkelig vis med senere i oppsettet.

Og han sier at det er beklagelig at nettstedet til HUN er åpent, også fordi folk i bygda er omtalt! Skal dette tolkes dithen at han også syns det er beklagelig at dagsaviser som Trønderbladet utgis, - fordi også der er folk i bygda omtalt? Slike bygdefolk som for eksempel familien Hansen?

Iøvrig synes det i det heletatt ikke som han syns eller tenker at det er beklagelig hva familien Hansen har fått gjennomgå!

Eller at han heller ikke skjønner eller forstår det minste at for de som er blitt trakassert, mishandlet eller truet kan offentliggjøring av saksforholdet eller dokumentasjon for eksempel være en livsnødvendighet for å komme videre, - det kan endog være det siste mulige reddende halmstrå! En siste mulige åpning! Han skjønner nok heller ikke hva som faktisk trolig ville skje i forhold til meg og min familie om det hårreisende voldelige skulle skje at han maktet å slette, fjerne eller endre innholdet i Saksdokumentasjonen for det angjeldende som foreligger offentliggjort på Internettet? Behovet for å offentliggjøre Saksdokumentasjonen ville øke enda mere, - og for vårt vedkommende ville et slikt større trykk og behov ikke resultere i kolaps eller destruktiv eksplosjon, - men i videre og bedre offentliggjøring og distribusjon av Saksdokumentasjonen, - via enda flere og bedre ventiler og kanaler! (Som folk flest nok ikke klarer å tenke seg til i utgangspunktet – eller selv skulle kunne gjennomføre.)

Når det for eksempel gjelder enda pågående Menneskevern-sak i Vindafjord kommune, som også jo vil bli offentliggjort og distrubiert, så vil dette med offentliggjøring på og via Internettet bare bli en liten andel av den samlede offentliggjøring og distrubisjon. Den som riktig har tankekraft og fantasi er sjelden i beit for gode muligheter og åpninger, - og setter ikke uten gode grunner sitt lys under et vaskefat! Sitter heller ikke og ser på at noen kommer for å fjerne ens uskyldige munn og mæle, med tilhørende samvittighet og kropp! Guds veier er frodige og mangfoldige og er kjærlighet (også i visdom og makt) – og nødvendige! For den som banker på, i ren uskyld, skal det bli åpnet!

Den andre overskriften er: Kan bli straffet. Der blir det i sin helhet sagt, at:

Den som legger ut taushetsbelagt eller injurierende informasjon på internett, kan bli straffet. Det opplyser jurist Trond Flydal hos Fylkesmannen. Han kjenner ikke den aktuelle saken, men er kjent med at Trondheim kommune var borti en lignende sak da ei forening som tok opp barnevernssaker, hengte ut kommunalt ansatte.

Den som er berørt av taushetsplikt, kan ifølge Flydal oppheve den og slik legge ut dokumenter unntatt offentlighet. Men da skal alle som er berørt, spørres først.

- Ei veldig betenkelig side er barna. De har et nærmiljø, og ved å legge ut dokumenter og informasjon, kan det bli ganske tøft for ungene. Det er ikke bestandig foreldrene tenker på dette, sier Flydal.

Dette korte intervjuet med en jurist hos Fylkesmannen, og vridningen i det og av det, finner jeg også interessant. At han sier han ikke kjenner den aktuelle sak er jo så sin sak. At han likevel nevner noe som han betegner som en lignende sak er jo også så sin sak. Og at han videre også viser omtanke for barn er vel et sympatisk trekk. Og at Fylkesmannen har vært involvert i den angjeldende sak er jo også så sin sak. Og at han sier noe som folk flest vet og bør vite er jo også greit, - når han sier at: Den som legger ut taushetsbelagt eller injurierende informasjon på internett, kan bli straffet. For han tilføyer jo utfyllende og ganske riktig også at den og de som er berørt av taushetsplikt kan oppheve den og altså likevel offentliggjøre dokumenter unntatt offentlighet. Forutsetningen er at det er dette den og de berørte ønsker. (Som for eksempel jeg og min familie.) Han burde i sammenhengen også ha tilføyd, at offentlige tjenestefolk ikke kan hemmeligstemple dokumenter for å beskytte seg selv og sin saksbehandling, - med mindre det foreligger særskilte og spesielle grunner for det. Offentlighetsloven er nettopp ikke til for å beskytte eller hemmeligholde saksbehandlingsfeil, lovstridigheter eller andre dumheter! Tvert om!

Imidlertid er det jo også en velkjent sak at spissformulerende, kverulerende og fikserende jurister og advokater kan pynte opp og vri lovstridigheter til det nesten ugjenkjennelige hvis de vil og ønsker det. Og at det ofte også er nettopp dette de vil, - hvis betalingen eller anseelsen blir stor nok! Ofte kan de også føle seg forpliktet til det – for å komme videre som mennesker og i sin karriære. Og ofte kan de også trues til det – på så forskjellig også skjult vis.

Den enkleste og mest effektive trusselen er ofte å antyde for noen at allerede eller tidligere begåtte ugjerninger ellers offentliggjøres! Dette er ofte endog også mere effektivt enn både penger og karriære!

Journalisten sitt oppslag om saken i Trønderbladet nu er tvilsom og betenkelig. For eksempel så skriver hun: ”På nettstedet kalt Hjemme Undervisningen i Norge har Rune Leander Hansen over mange år lagt ut mengdevis av opplysninger om barna, familien, offentlige brev til familien, svarbrev og personlige betraktninger om måten han mener familien er blitt behandlet på.”

Selv sier eller skriver jeg iøvrig aldri mitt navn som Rune Leander Hansen, - men alltid som Rune L. Hansen – eller bare Rune Hansen. Hun skriver: om ”måten han mener familien er blitt behandlet på.”

Om ”måten jeg mener familien er blitt behandlet på” ifra Skaun kommune-administrasjon! Måten vi ble behandlet på av Skaun kommune-administrasjon fremgår jo i hovedsak nettopp av brevene og utspillene ifra Skaun kommune-administrasjon! Som om jeg og min familie trenger å mene noe som helst om disse!? Det var da vel de som skrev disse brevene og gjorde disse utspillene som mente noe! Hvilket andre interesserte også kan og bør se og undersøke. Det har enhver og alle heldigvis også anledning til. Nettopp fordi Saksdokumentasjonen er offentliggjort. Den har vært offentliggjort blandt annet på Internettet nu i ganske så mange år – og svært så mange mennesker i Norge har derfor allerede i årenes løp fått en mindre eller større innsikt i hva som skjedde den gangen og det videre forløp. Hvilket jeg og min familie har fått svært så mange positive og gledelige tilbakemeldinger på i årenes løp. Svært så få negative og lite negativt. De fleste tilbakemeldinger dreier seg om at mennesker og folk har skjønt og forstått den alvorlige uretten vi ble utsatt for den gangen. Uten all denne innsikten og forståelsen ifra mennesker og folk i våre omgivelser og i våre nærmiljøer ville vårt liv som familie ha blitt ganske så annerledes – og både negativt og bedrøvelig på så sterkt og forskjellig vis.

Skjønt det har også vært noen mennesker som har misforstått nokså hva vi ble utsatt for den gangen. Som for eksempel særlig Barneverntjenesten i Vindafjord kommune i møtet med de i Vikedal, hvor det ble sagt at de ”skjønner at jeg i så måte har hatt min personlige kamp”. Trude nevner ofte for meg denne deres uttalelse som ille dum og feilfortolkende. At det vi ble utsatt for av urett den gangen ble vi utsatt for – og ble vi rett og slett bare uskyldige tvunget til å forholde oss til. Som for eksempel ofre for en voldtekt.

Videre skriver journalist Gunn Heidi Nakrem i Trønderbladet at Skaun kommune-administrasjon ”krevde at barna skulle gå på den lokale skolen, og også var kritisk til måten familien levde på.”

At Skaun kommune-administrasjon var kritisk til måten vi levde på, er for meg og Trude både nytt og uhørt! Riktig nok fikk de i desperasjon meg og min familie efter meget lang tids allehånde grov trakassering i et hovedangrep fullstendig fremstilt som hovedoppslagene 22.05. 1995 i Adresseavisen (ifra Trondhjem) meg og min familie som svartmalt, med 100% løgn og skremsel. Så til de grader at noen knapt har sett eller opplevd maken! Hva de i så måte gjorde, men også både lang tid før og lang tid efterpå, er uhyrligheter og ugjerninger av verste sort skrekk og gru knapt noe menneskelig kan tro er mulig ifra noen som helst norsk kommune-administrasjon! Samme dag ble vi av samme grunn tvunget til å evakuere, og ble svartmalte og forfulgte flyktninger. Jaget fra sted til sted. Men da vi ankom Sveio kommune mandag 26.02. 1996 ble alt helt annerledes. Vi ble på ingen som helst måte utsatt for kommunal terror og trakassering i Sveio kommune! Tvert om. Men vi bodde der i eksil, fortsatt i eksil, - fordi vi visste at hvis vi flyttet ifra Sveio kommune til en nærsagt hvilken som helst annen kommune så ville vi igjen bli trakassert og mishandlet.

Men ting endret seg på visse hold gradvis en smule – også til det bedre - mens vi bodde (og arbeidet videre intenst med saken) i Sveio. Og vi kunne mere og mere efter hvert undersøke mulighetene for å flytte nærmere tilbake til imot våre røtter i Sør-Trøndelag fylke.

Vi undersøkte og sjekket med mange kommune-administrasjoner i Norge – i kommuner hvorfra vi fikk fine tilbud om å kjøpe bosted - forut for at vi flyttet dit, og fant ut at den eneste kommunen vi torde ta sjangsen på å flytte til var Høylandet kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Vi flytter fra Sveio kommune til Høylandet kommune 15.07.1998, - hvor vi midlertidig kjøper et småbruk på 8 – 9 dekar.

Intensjonen er å forsøke å finne et mest mulig varig bosted der i vårt helt ufrivillige eksil, nærmere våre røtter - inntil vi får tilbake vår bevegelsesfrihet og kommer oss helsemessig, får nødvendig rekreasjon og hvile. Evt. om mulig forsøke å få forholdene til å ordne seg for et mere blivende, ønsket og varig boforholdt og hjemsted. Vi ble meget godt mottatt i Høylandet kommune – og heller ikke der utsatt for noen som helst form for terror og trakassering ifra kommune-administrasjonen! Min intensive beskjeftigelse og mitt arbeide med saken, som pågikk bortimot 100% døgnet rundt vedrørende overgrepene reduseres grundig meget - ikke minst av helsemessig nødvendighet - samtidig med at vi flytter ifra Sveio.

Også mens vi bor meget trygt og godt i vårt midlertidige bosted kjøpt i Høylandet kommune merker vi at det politiske klimaet og det kommune-administrative klimaet i Norge sakte og gradvis endrer seg til det bedre. Flere og flere kommuner her til lands vil komme til å motta oss uten terror og trakassering stimulert eller inspirert av Skaun kommune-administrasjon og Arbeiderparti-ideologien! I begynnelsen av år 2001 begynner vi aktivt å søke efter et blivende og fremtidig, permanent hjemsted. Noe slikt lar seg av flere grunner, tross iherdige forsøk, ikke finne i Høylandet kommune. Vi øyner dog særlig i november 2001 slutten på vår eksil-tilværelsen. Hvis vi efter november 2001 flytter til et annet sted i landet er sjangsen for kommunal trakassering eller terror særdeles liten. Vi vil fra omtrent da av bli møtt og mottatt med annerledes og positive, gode innstillinger ifra de fleste av landets kommune-administrasjoner.

Eftersommeren 2002 flytter vi ifra Høylandet kommune i Namdalen til et småbruk ca. 144 dekar vi kjøper på sørvest-landet, i Vikebygd i nuværende Vindafjord kommune. Uproblematisk, godt og vel mottatt av kommuneadministrasjon og folk. Til et småbruk, som vi ønsker det på mange vis lignende det vi eide og ble jaget ifra i Skaun kommune.

At Skaun kommune-administrasjon og mange med de (med Arbeiderparti-ideologien som førende og i spissen) mislikte at vi hadde hjemmeundervisning for våre barn og ikke anså den offentlige skolen som bra nok eller ønskelig for oss, - det kan vel neppe heller omskrives til at Skaun kommune-administrasjon ”var kritisk til måten vi levde på”! Vi levde i fred, ro og fordragelighet – inntil vi ble sterkt angrepet av sosialsjef (og tidligere landbrukssjef) Olav Høstad i Skaun kommune-administrasjon.

Videre skriver journalisten i Trønderbladet at: ”Rune Leander Hansen og kona Trude bor nå i Vikebygd etter å ha flyttet rundt omkring i Norge fordi de har ment at myndighetene har vært uvennlige mot dem.”

Dette er heller ikke sant og riktig fremstilt. Vi ble trakassert, jaget og forfulgt av Skaun kommune-administrasjon og Arbeiderparti-ideologien i flere år. Vi merket endog siste rest av deres ønsker og vrangvilje mens vi bodde i Sveio kommune, - hvor vi som sagt ble meget godt mottatt. Uttrykket ”fordi vi har ment at myndighetene har vært uvennlige mot oss” er lite dekkende. Vi har derimot opplevd og erfart at det også innenfor det offentlige og politiske byråkrati finnes og forekommer dumhet og kriminalitet. Og at det nettopp særlig der fort og lett kan gå grøsselig allmektig prestisje i å skjule og dekke over dumheter. Kameraderiet og arbeidsmiljøet der synes som ofte å være nokså firkantet, hardtslående og uangripelig. Forholdene i kommune-administrasjonen i Høylandet kommune og mere landlige omgivelser med sine hjertegode mennesker virker som kan være gledelige unntak i så måte!

Journalist Gunn Heidi Nakrem i Trønderbladet skriver videre blandt annet at årsaken til at vi dengang valgte å kjøpe et småbruk i Skaun kommune var mine gode barndomsminner derifra. (Mine foreldre kjøpte tomt og bygde en hytte med peis der, i Buvika, mens jeg var liten pjokk og hjalp til. Senere solgte de den.) Dette var vel underordnet noe av årsaken til at vi i 1989 kjøpte og flyttet til småbruket vårt (77 dekar), for å bo der permanent, ifra Nordmøre hvor vi iøvrig også bodde og kjøpte midlertidig. Grunnen var langt mye mere at vi søkte lenge efter et egnet sted før vi så fikk se småbruket vi straks kalte Poesihaugen i Skaun kommune – og falt pladask for det! Landskapet, naturen, beliggenheten, utsikten, skogen, de enkle kårene, osv.! Vi tenkte at det kom til å bli for dyrt for oss, men det viste seg at det var Kirken i Skaun og Menighetsrådet som eide det og ville selge, - og ville selge det til oss rimelig og billig!

Videre skriver journalisten i Trønderbladet i sitt siste avsnitt – under overskriften: Krevde en million. At:

”På nettstedet har han blandt annet lagt ut et brev der han ber kommunen ”yte oss en økonomisk billighetserstatning for den skade og tort og svie vår familie av Skaun kommune ble påført i den tiden vi bodde der og efterpå frem til nu.” Kravet er en million kroner, og at dette skulle betales inn til familiens konto innen 20. februar 2002. I et brev unntatt fra offentlligheten skriver daværende rådmann at han ikke kan se at Skaun kommune er erstatningspliktig.”

At journalisten og Trønderbladet i sitt oppsett setter fokus på noe i saken som har med penger og billighetserstatning å gjøre, setter fokus på noe som sett ifra vår side har ganske så lite med selve saken og hva som skjedde å gjøre. Men som sett ifra ordfører Jon P. Husby i Skaun kommune-administrasjon kanskje har mye mere med saken og fokus å gjøre!

Dette med en billighetserstatning på en million kroner var iøvrig ifra vår side ment som en utstrakt tilgivende hånd overfor Skaun kommune-administrasjon, for å gi de en gylden anledning til å vise anger og beklagelse. Vår hensikt var samtidig å kjøpe småbruket her i Vikebygd og å flytte hithen ifra Høylandet kommune i 2002.

Hadde vi i steden – hvilket iøvrig jo var og er bortimot helt fullstendig utenkelig – flyttet til Skaun kommune igjen, - så ville vi vel sikkert nok gått direkte inn i ulvens gap!

---

Trønderbladets og journalistens skuffende usaklighet og tydelige ærend vil nok dessverre fordreie saken betraktelig for mange som leser det!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 22.

Dato: Pinseaften - Lørdag 03. juni 2006:

Temperaturen nedi 5, 7 plussgrader Celsius i natt. Nydelig vær i hele dag. Jeg har plantet ut de siste rosene, bortsett fra 5 stk. som Eirik og Hege skal ha. Vi har også blandt annet utplantet squash-planter, inne i bienes avdeling i Kolonihagen også – og i den forbindelse fikk jeg et bi-stikk over venstre øyenbryn og hovnet opp mye. Fikk også et bistikk for noen få uker siden. Forsøker å være kjapp efterpå med å gni på eføy (Hedera helix), blad med litt bark, eller for eksempel sitronmelisse (Melissa officinalis) eller isop (Hyssopus officinalis), - men jeg var litt for travelt opptatt. (Det er vel førstnevnte som hjelper best.) Ungene har vært travelt opptatt med hyttebygging og så forskjellig. Nabojenta Hilde, på Frøydis sin alder, har vært her det meste av dagen og lekt. Ungene har også i timesvis lekt og trent akrobatikk og kung fu i gresslandet og på den ene av våre to trampoliner. Vi har to trampoline-plasser, med hver sin trampoline (ca. 4 m diameter), omkring 100 meter ifra hverandre – begge plassert ekstra solrikt og fint. Begge brukes mye, - men det siste halve året nu særlig den ved Kolonihagen. Området ved Kolonihagen har blitt mere og mere trivlig, populært og fint for ungene – og også for hele familien. Men vi har mange lignende og andre ekstra spesielle områder og plasser her på eiendommen. Det er et utrolig flott og fint landskap og klima vi har her, - som blir bare finere og finere for hver måned, fordi vi investerer, rydder og ordner så meget og godt i det! Mange som kommer hithen skryter meget av hvor flott og fint det er her. Det blir vel ikke mindre av denslags nu efter hvert i sommer, når det blir blomstring, farver, gode dufter og yrende liv for fullt!

---

Da Tyssebotn telefonerte og jeg snakket med ham nu sist spurte han aller først om jeg visste noen som skal selge et gårdsbruk lignende vårt her i distriktet. Han sa han spurte for noen han kjenner som ser seg om efter nettopp noe slikt.

Jeg kom til å tenke på det nu fordi jeg assosierer litt fritt i tankene nu – og tenker litt på oppslagene i Trønderbladet for tirsdag 30.05. 2006 som vi fikk i posten i går. Det kan synes som at ordfører Arne Bergsvåg kanskje nu tenker på vår familie som en fiende eller motstander til sin arbeidsstab og sine arbeidskamerater i det kommunale Rådhuset? Som at kanskje prestisjen allerede har gjort sitt innsig – og brer seg, utover, oppover og nedover? Og planlegger fremstøt?

Er planen for noen nu et samarbeidsprosjekt med Skaun kommune-administrasjon for å utslette eller fjerne meg og min familie mest mulig ifra jordens overflate? Fordi? Ja, - fordi hva egentlig? Naturligvis ikke bare fordi jeg og vi hendelsesvis reagerer på grov urett!? Det gjør hendelsesvis andre også, - om enn vanligvis mere eller mindre ubesindig utagerende, frenetisk, hysterisk, sint, indignert, irritert, osv.! Er det vel den avslørende og truende presisjonen og styrken i min reaksjon som skremmer og truer? Det uvanlige og skremmende i at noen ter seg sindig, fredelig, vennlig og saklig – og med respekt?

Bjarne Heggebø spurte meg nu sist med en ironisk snert om jeg kanskje har vært mere og drukket kaffe med ordføreren, med ordfører Arne Bergsvåg på hans kontor. Jeg sa at jeg har ikke det, og at vi i det heletatt ikke har hørt noe som helst ifra ham, til tross for hva han sa. Og at jeg frykter at det allerede kanskje har gått prestisje i saker og ting. Men at jeg ikke vet. Bjarne Heggebø sa, med et glimt i øyet, at ordføreren vel er en travelt opptatt mann.

---

Trude syns jeg skal tilsende Dagboksnotatene mine for i går til Trønderbladet, til redaksjonen og til journalisten.

---

Balder kom bort til bilen igjen i lag med Gudmund torsdagen i Ølen efter Musikkskolen. Jeg ønsker knapt å snakke med ham. Han har sviktet både meg, familien og seg selv – og fjernet seg ifra oss, til villveiene og avveiene. det er ikke mere noe jeg kan gjøre med det eller for det, - annet enn gi ham anledning til å angre og til å besinne og beskikke seg. Hvilket trolig kommer til å ta lang tid, - trolig mange år. Jeg har ingen interesse i eller av å snakke med ham nu mere, før han angrer, - og ingen interesse i hvordan det går med ham heller, annet enn beste ønsker. Jeg er ikke redd for at han skal tro at jeg ikke er glad i ham, for det vet han jo at jeg og vi alle er, - men han har rotet seg bort vekk ifra oss alle og seg selv. Han kjenner blandt annet også til fortellingen om den villfarne sønnen ifra Bibelen, - og vet egentlig hvordan det hele alt og mere til forholder seg. Han vet også hva det hele koster for meg og familien – og for seg selv, men han er egoistisk fiksert på seg selv og andre verdier som har forlokket og lurt ham.

Jeg sa også det til Balder i tiden før han dro herifra, - at alt hva han tilsynelatende ønsker å dra i fra og å tape – er alt det som folk flest inderligst strever og streber for å finne og å oppnå, men uten å makte det i virkelighetens verden. Og at det han drar til er det jeg og vi som familie forlengst og om og om igjen har gått ifra, i meget stor flid, fordi det er så meget dårlig og ikke bra nok!

---

Reprise på langt og godt radioprogram ifra Yngvar Ustvedt i radioen, NRK P1, i natt. Om ungdommens opprør og villskap. Mye meget alvorlig og tankevekkende stoff, som folk flest burde ta til seg – og vil ha stort utbytte av. Og som bør bearbeides videre, seriøst og saklig. Fordi det er meget viktig.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 22.

Dato: Pinsedag - Søndag 04. juni 2006:

Temperaturen i natt nede i 5, 5 plussgrader Celsius.

Fint vær også i hele dag. Bi-stikket gjør stor opphovning, kjenner meg nokså nummen i hodet, særlig når hodet beveges, og ser nesten bare på det ene øyet og blir derfor nokså ubalansert når jeg går. Det var en av biene ifra Trond Høy som stakk, på et nokså uheldig sted kanskje. Jeg undrer en smule om biene vi hadde ifra før, ifra Bjarne Heggebø, om deres stikking er likså ille. Ble stukket for en tid siden av en av de, og det var ikke likså ille, - men forskjellen ligger kanskje mere eller noe i hvor en blir stukket?

---

Glemte helt i Dagboksnotatene for i går hva jeg egentlig skulle si i forbindelse med at Balder kom bort til bilen igjen i lag med Gudmund efter Musikkskolen. Han spurte om rotten sin. Og den har jeg vel ikke nevnt før. Et innkjøp Balder i hemmelighet gjorde i en butikk i Haugesund som forhandler akvariefisk og kjæledyr etc. i tiden efter møtet i Vikedal. Jeg fikk ikke vite om det før flere uker efterpå. Han hadde gjemt den unna på rommet sitt, i en eske ved sengen. Jeg sa ikke meget da jeg oppdaget det og fikk høre om hvor den kom fra. Det var ikke nødvendig å si noe som helst der og da. Balder visste meget godt hva jeg i den forbindelse eventuelt kunne ha sagt.

Møll, termitter, rotter og mus etc. i og omkring husene er skadedyr som vi holder bort vekk i fra husene. Dette er en av de viktige grunnene til at vi har katter. Katter dyktige til å holde mus og rotter unna. Det er for oss viktig at de er flinke og dyktige til slikt, - og det er de. Skal vi holde rotter som kjæledyr i huset så vil ikke minst også kattene bli forvirret – og kjenne seg ”overflødige” og mindre verdige. Med rette, - for da vil vårt behov for å ha katter bli mindre og forsvinnende dårlig velfundert sånn sett. Å lære kattene å akseptere rottene er sånn sett rene galskapen! Å lære menneskene å akseptere rottene i og omkring husene er likeså rene galskapen! Slikt noe blir det nød, sykdom, fattigdom og stor elendighet ut av!

Dessuten så har jeg i flere sammenhenger overfor Balder snakket om rottereir, i overført betydning. Særlig da han for omkring to år siden holdt på å bli lokket og fristet til et slikt rottereir. Jeg skal fortelle det hastig og omtrentlig og husker vel kanskje feil med hensyn til tidspunkter og småting, - men riktig rent innholdsmessig. Et sted ikke langt herifra hvor det nokså konstant pågikk kriminell aktivitet, umoral, drikking av alkohol og forskjellig elendighet. Mangt forsøkte å lokke ham dithen. Og ved noen få anledninger gikk det også så galt. Både jeg og Trude grep inn det vi kunne i vår bekymring – og hentet Balder derifra ved et par anledninger. En gang visste vi ikke noe om hvor han var og han kom ikke hjem til natten og vi ble bekymret for hva som kunne ha skjedd og vi letet og letet og telefonerte lensmann politiet for å få hjelp, og det fikk vi og ble vi meget glad for. De klarte efter mye leting og undersøkelser utover natten og dagen efter å oppspore ham til en slags fest (i et annet hus enn det jeg nevnte i sted), hvor det var slik rottereir-mentalitet som pågikk, der var han full av alkohol og annen dårlig næring. Han sa da til oss og til politiet at han var over 18 år og derfor selv bestemmer hva han skal og ikke skal gjøre. Og at ingen vel trenger å bekymre seg for hvor han er eller har gjort av seg, for han kan jo ta vare på seg selv. Politiet taklet det fint, fortalte ham blandt annet at når han bor hjemme så er det hjemstedets regler som gjelder - og vi tok ham med hjem, hvor han så sov meget lenge i sin elendighet. Efter dette, og når det skjedde, også det andre jeg nevnte, ble det fra min side blandt annet også sagt meget klart og tydelig at slikt noe er i vår familie og i våre hjemsteds-forhold fullstendig helt uakseptabelt. Endog mye mere og entydig uakseptabelt enn i andre familier. Så uakseptabelt at han hvis han skal gjøre slikt en eneste gang til heller må se seg om efter et helt annet sted å bo, - og skal han bo i nærheten av oss, sin familie, og te seg slik, så vil vi som resterende familie flytte langt bort vekk, virkelig på alvor. Han hadde vanskelig for å skjønne at vi på noe slags helst vis kunne finne på å være bekymret for ham. Det var meget tydelig at han ifra flere kanter hadde fått sterke selvfølgelige prekener fulle av floskler i umoral, egoisme og likegyldighet! Og svada om hvordan folk flest og andre familier takler og forholder seg til slikt, - nemlig med toleranse, forståelse og vi-får-se-hvordan-det-går. Jeg vet imidlertid meget vel hvordan og hvor det går i og for andre familier i slike sammenhenger. Og er absolutt ikke interessert i noe av det samme. Det var det også viktig for meg å la Balder forstå. Han trodde mest at vi ville og skulle takle det slik som andre familier og foreldre flest, og at det derfor ikke var noe som helst særlig å ta på alvor. Men han skjønte likevel efter hvert at jeg faktisk mente helt fullstendig alvor, - og ba meg om å tilgi hva han hadde gjort og sa at det ikke skulle gjenta seg mere i det heletatt. Og det mente han, - og det meste av det hele gikk over i eftertanke og forståelse. Forholdene normaliserte seg og ble bra igjen. Nokså meget så bra. Og bedre og bedre.

Inntil møtet med Barneverntjenesten i Vindafjord kommune, med særlig hun der Berit Molbosæter – som der brukte meget av sitt sinn og vår tid på å trakassere Balder og vår familie. Det som er farlig og forferdelig med henne er at hun har en slags tankekraft og ord, som er lett nok å avfeie i menneskeverdige forhold – og brukt av kriminelle eller suspekte. Men hun snakket tilsynelatene ifra noe så fint som dreier seg om å verne barn og familier, og ifra offentligheten og allmennheten og ifra normalen og ifra folkeskikken - med en hysterisk intuitiv kraft som det ikke er alle og enhver gitt å gjennomskue og å avsløre i slike sammenhenger! Aller minst barn eller ungdom. Men hva hun egentlig snakket og formulerte seg ifra, hvis en hører nærmere hva hun egentlig sier, var selve Rottereiret! Som en mørkets heks ifra Rottereiret! Utkledd som en dronning og prinsesse!

Rottereiret som normalen – og normen! Likesom Arbeiderparti-ideologien, - tingene snudd opp ned, til det omvendte! Frihet for eksempel – dreier seg om å ta seg friheter. Og om å misbruke den naturlige og selvfølgelige frihet man allerede har. Ikke om å vise ansvar og å foredle, - men å være i uansvarlighet og misbruk. I kortsiktig egoisme sitt navn, uavhengig av de fellesmennneskelige verdier og menneskeverdet. I sin ytterste konsekvens: mennesket og menneskeheten degradert til skadedyr! Skadedyr og rovdyr. Det genuine menneske og menneskeverdet finnes ikke mere! Omskrives! Virkeligheten i virkeligheten og det elementære og selvfølgelige bortforklares i enhver sin fremmedgjørelse og spekulasjon i virkelighetens verden, - i ”frihetens” og ”toleransens” navn! Visdom, erfaring og kunnskap erstattes med denne ”retten” til ”frihet”!

Balder spurte om rotten sin, som han efterlot her hjemme da han dro. Jeg sa kort at vi tar den med til dyre-butikken i Haugesund for å levere den tilbake der. Han sa at det må vi ikke gjøre, men heller ta den med til ham neste torsdag når det er Musikkskole igjen. Jeg sa: Ja vel, det kan vi gjøre. Han tilføyde: Selv om jeg er usikker på hvordan andre vil takle at jeg har med en rotte. Jeg sa: Klart det, - det går vel ikke særlig bra. Derefter gikk han, videre bort vekk ifra seg selv og sin familie – og villfaren videre inn i Babylons verden og egoismens krinker og kroker av forvirrede spenninger, bekymringer og blendverk. Alene? Nei. Med verden ved sin side! Den verden han vil lete efter – og finne. Som mange andre har funnet den før ham. De heldige eller dyktige som har overlevd villfarelsen. Eller slapp å bli forhekset av den.

Om en som foreldre i dag gjør sitt beste, så er det meget meget vanskelig å unngå at Skjøgen og Fanden, i kraft av sin store makt, innflytelse, besittelse og besettelse, overtar posisjonen og ansvaret som foreldre, allerede meget tidlig i barnas og familiens liv! De fleste familier og foreldre har lite å stille opp imot en slik mektig stor besettelse! At jeg og min familie nu klarte det så lenge og bra skyldes meget stor flid og kvalitetssans og fastholdt besluttsomhet og innsikt – og et særdeles meget godt utgangspunkt. Meget mere og mere sjeldent og særdeles vanskelig forekommende.

At vi nu mislyktes til slutt, så langt, er meget trist og leit. Våre tidlig opparbeidede forutsetninger og utgangspunkt overgikk meget de fleste og det meste. Når ikke engang vi klarte det, - hvem vil så tilnærmet kunne klare det? Ingen!?

Balders budskap til verden nu, blir på en slags måte: Jeg fikk det aller beste i og med alt, i fra første stund av og helt og holdent i alt underveis, - men det hjalp bare til jeg var 20 år gammel. Allerede da jeg var omkring 12 år gammel kom slangen Lucifer og fristet og lokket til Babylontreets giftige, fortærende frukter. Som nesten tok min lillefinger. Da jeg ble 20 år gammel mistet jeg tilliten til min uskyldige og kjærlige familie, og sviktet de fullstendig. Budskapet ble, - at hvor meget en enn gir sine barn av kjærlighet, omsorg og kvalitet – så hjelper det ikke! Skjøgen og Fanden overtar og vinner frem!

Tilsynelatende iallfall. Håpet og kjærligheten og uskylden er ikke borte vekke alle steds! Og nettopp i denne kraft er metamorfoser mulige! Kanskje ikke bare mulige heller, - men sikre!?

Endog det som er vondt er godt for noe.

Det er vondt for mye. Forhåpentligvis også godt for mye!?

At Balder vil angre – og skjønne efter hvert, er jeg ikke det minste som helst i tvil om. Om han får leve så lenge. Men det vil antagligvis ta lang tid – og mange år. Hvor han underveis synker og faller dypt ned i dødsrikets avgrunner! Og skades og ødelegges enda mere.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: 2. pinsedag - Mandag 05. juni 2006:

Temperaturen i natt en kort stund nede i 3, 5 plussgrader Celsius. Klokken 7 på morgenen solskinn og skyfri, lys blå himmel. Min opphovning enda stor, men nu en smule på nedtur.

Bare fint vær i hele dag.

---

Folk flest i et dårlig samfunn, dvs. i et samfunn okkupert og besatt av Babylon, snakker mere eller mindre babbel. Snakker – og skriver - mere eller mindre overfladisk og forhastet i forvirring og kortslutninger. Ord med innhold som knapt overlever morgendagen. Gjerne uten at de vet eller betenker at det forholder seg slik. De sier ofte gjerne, på den ene side at de snakker ut ifra sin klokskap og forstand. Da blir det gjerne spekulativt og forhastet. Eller de sier, på den annen side at de snakker ut ifra sine følelser og sin intuisjon. Og da blir det gjerne sentrert ifra deres følelsesliv og stabiliteten og sindigheten i dette. Mens andre igjen, for det tredje sier at de snakker og skriver ut ifra sin tro eller ideologi. Og da blir gjerne resultatet derefter. I beste fall har de da en tro eller ideologi som de med sin uskyld kan vokse og utfolde seg i.

Mange mennesker i dette som blandt annet også apostelen Peter, og den store Ordets poetiske tradisjon, fyndig betegner som Babylon (1. Peters brev, 5, 13) uttrykker seg dumt og forhastet. Det er babbelet som råder. Innflytelsene og besettelsen ifra Babylon. Ikke Ordet, Kristus. Det er de fattige eller forvirrede i erkjennelsesmessig sammenheng. Ordets analfabeter. Virkelighetens frivillige eller ufrivillige uvirkeliggjørere.

Også Trude med sin i norsk sammenheng vanlige oppdragelse og opplæring uttrykker seg altfor ofte dumt og forhastet. Kvinnen er, som Peter sier, det svakere kar (1. Peters brev 3, 7). Men hun er ikke ansatt i det offentlige som for eksempel barnevern-konsulent i Barnevern-tjenesten. Hva Trude er på hjemmebane er et privat anliggende, i og overfor Gud, - hvis det ikke overskrider grensene for det private anliggende. Hadde hun vært ansatt og lønnet i det offentlige som barnevern-konsulent for Barnevern-tjenesten så hadde det vært en helt annen sak. Langt mere krevende i forhold til ansvar i forhold til mange flere andre!

Berit Molbosæter og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune må selvfølgelig stå til ansvar for hva de har sagt og hva de har gjort. Det kan de ikke gjøre ved å forsøke å skjule det. Og de skal heller ikke forsøke å skjule det ved å gjøre flere ugjerninger!

---

Her noen ord ifra 2. Peters brev i Bibelens NT. Apostelen Peter, klippen, var meget krass og hard! Peters 2. brev - kapitel 2, vers 12-19:

12: Men disse menneskene ligner ufornuftige villdyr som er født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,

13: de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skampletter og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.

14: Deres øyne er fulle av skjøgen, og de kan ikke opphøre med å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn.

15: De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn.

16: Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap.

17: Disse er som kilder uten vann, tåkedotter som driver av sted med stormen. Det dypeste mørke har de i vente.

18: For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjødets lyst og ved tøylesløshet narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.

19: Mens de lover dem frihet, er de selv treller under fordervelsen. For det en ligger under for, det er en også trell under.”

---

En av guttungene til hyttefolket i nærheten var innom her i går eller forgårs, hadde med seg 20 kroner og spurte om å få kjøpe 3 egg, som han sa de manglet for å kunne lage lapper. Det var Trude som snakket med ham – og hun gav ham 6 egg for de 20 kronene. Stauda fortalte meg det efterpå. Da sa jeg til Trude at det var dumt gjort å selge egg, - vi selger ikke egg. Det tenkte jeg ikke på, sa hun. Jeg skulle ikke ha gjort det. Det var dumt gjort ja.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Tirsdag 06. juni 2006:

Temperaturen nedi 5 plussgrader Celsius i natt. Ved 10-tiden på formiddagen er den nesten 20 plussgrader. Nydelig dag. Bortsett fra at jeg måtte til Haugesund en snarturtur for å handle tobakk, dagligvarer og jord. Og da jeg skulle betale for dagligvarene på Obs-butikken i Haugesund oppdaget jeg at pengepungen, med 2.500,- kr. og alle bankkort, etc., var borte. Enten mistet eller gjenglemt hjemme! I disse knappe tider! Jeg hadde med mobiltelefon og telefonerte hjem og fortalte Trude, - som fant pengepungen på vedovnen, hvor jeg rett før jeg dro la den mens jeg tok ned jakken min ifra en knagg. Heldigvis det iallfall! Men jeg fikk i all hast og umiddelbart låne omkring 2.000,- kroner ifra pappaen og mammaen i tyrkerbutikken Ege Mat, hvor vi bruker å handle i blandt og er blitt noe kjent med siden straks de startet opp efter at Helios der flyttet til annet lokale, en tid før vår Tyrkia-reise. De ble iøvrig også imponert over hvor fort og fint Balder lærte seg tyrkisk. De hadde ikke noe som helst problem med straks å ha tillit til meg, - tvert om. Og jeg må til Haugesund igjen i morgen for å betale de tilbake.

Jeg traff Tordis med følge også i Haugesund, ved Lidl-butikken hvor jeg handlet litt straks før jeg kjørte hjemover.

---

Jeg fikk heldigvis gjort en del annet også i dag. Og farmor kom utpå kvelden.

---

Vi fikk forleden dag nu høre enda en fortrolig og personlig fortelling om Barnevern-tjenesten, ifra en familie her i nærheten. Nok en forferdelig skrekkhistorie om galskapen de holder på med! Jeg føyer den til en meget meget lang liste med tilsvarende skrekk og gru og galskap ifra den norske Barnevern-tjenesten!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Onsdag 07. juni 2006:

Temperaturen i natt ned i ca. 5 plussgrader Celsius.

Bare nydelig vær også i dag. Gudmund har vært og badet i sjøen, i Gardavika. Frøydis og noen til var og badet forleden dag. Skog- og fjellturer og o-løp etc. tar de seg også anledning til innimellom, ganske så ofte, som vanlig. Ikke så veldig lenge igjen heller til det blir de første blåbær i skogen og rundt omkring, og litt av hvert mere av bær, frukter og forskjellig i hagen! En flott vår og forsommer sånn sett. Temperaturen om dagen går ofte her ute nu i den siste måneds tid med alt godværet opp i over 20 plussgrader.

Tåke, ganske mye, kommer sigende nu inn mot midnatt. Ca. 11, 4 plussgrader nu her ute.

---

Jeg måtte til Haugesund igjen en snartur i dag, som avtalt, for å betale tilbake pengene jeg lånte i går. Farmor, Idun, Frøydis og Stauda ble også med.

Jeg postla i dag mine Dagboksnotater for fredag 02. juni 2006 i en konvolutt til avisen Trønderbladet, slik Trude foreslo.

Farmor (min mamma) syns hun ble vekket så tidlig av hønsene at hun nu i kveld da hun gikk for å legge seg spurte om vi kanskje kan lukke igjen døren til Hønsehuset i natt. Vi syns det er bare godlyd og trivsel ifra hønsene og fjærfeet, men om vi kom til en by som for eksempel Trondhjem, hvor farmor bor, så ville vi vel vært glad for om biltrafikkens støy og annet bråk kunne stenges av!

---

Lus kan en gjenkjenne på mere enn ganglaget!

Hva enn Barnevern-tjenesten gjør eller forsøker å gjøre av verste sort ugjerninger, så kommer de vel (også i sine beregninger) til å forsøke å bortforklare det med å skylde på troskyldige saksbehandlings-feil. (Egne eller andres.) Om altså noen med makt og vilje til rettferdighet og medmenneskelighet skulle finne på å spørre de om deres ansvarlighet. Hvilket jo knapt noensinne likevel vil kunne komme til å skje på alvor slik som ordningen og praksis er! (For eksempel med å hemmelighetsstemple dokumentasjon og svar: Unndratt offentlighet.)

Ordninger som for eksempel Fylkesnemder som klagenemder, og diverse, er jo i praksis vel ikke stort mere eller annet enn kollegiale selskapsklubber? Som pynter opp og ansvarsfordeler ugjerninger, for å gjøre de mektigere …

Jeg og folk flest ønsker vel meget at det var annerledes!

Men annerledes er det ikke, ikke enda iallfall, - vil vel Fanden fort nok også kanskje kunne si og fortelle!

Fanden kan si og fortelle hva som helst! Og skjule seg godt. Og er best skjult og tilfreds når han ikke finns!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Torsdag 08. juni 2006:

Nydelig vær i hele dag også. Flere av ungene har vært og badet, i vannet, i lag med Trude.

Farmor sa hun syntes det var litt for lite varmt i luften. Men var det varmere beklaget hun kanskje at det er for varmt. Eller tuller jeg nu? Kanskje har hun andre ideal-temperaturer, eller mindre margin? Og mormor ville ha det så varmt her inne i huset at det ble nokså ubehagelig for varmt! Og når jeg og andre åpnet opp dørene eller ikke lukket de igjen var hun meget snar til å lukke de igjen. Jeg syntes det var behagelig varmt ute og ville helst ha dørene åpne, slik vi ofte bruker å gjøre det. De er nok annerledes vant! Men nybeibien stelles jo i nokså varme omgivelser og uten trekk.

Det verste med det er kanskje at det blir vanskeligere for noen av de minste av ungene her å komme seg inn og ut av huset når dørene til stadighet lukkes igjen, - og da blir det heller til at de holder seg inne – når det er så fint og sommerlig ute!

Jeg har brukt mye av dagen i dag til å arbeide ferdig det meste av grunnarbeidet til en slags egen komponert cisterne i nordøstre ende av eiendommen, med spade og spett, ved utløpet til den underjordiske bekken der. Inspirert av ting jeg så og opplevde i nordområdene i Grekenland. Med særegen vri. En slags cisterne med innebygd vannlager og kjøleskap.

---

Anne Kristine, rektor ved den kommunale Musikkskolen telefonerte i formiddag og jeg hadde en halvtimes prat med henne.

Vi kjørte til Ølen og Musikkskolen der noe senere i dag. Jeg, Gudmund, Frøydis, Alfredo og Urda. Og var også på besøk til Bjarne Heggebø. Han fikk låne også mitt eksemplar av Alfred Vogels ”Den lille doktor” ifra 1980. Balder kom og bortom Bjarne Heggebø, og hentet rotten sin, som vi hadde med. Jeg fikk noen frø ifra Bjarne, og han fikk hakket ramsløk i olje og en syrinbusk og to valurt-planter. Han fikk og en utskrift av mitt dikt fra forleden dag: Foran dødens port. Jeg er spent på hva han efter hvert sier om det.

---

Når det gjelder de der damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, så er det kanskje slik:

At de nu setter sin lit til at de og Skaun kommune-administrasjon kan klare å utslette internett-hjemmesiden til HUN, hvor Saksdokumentasjonen i de grove overgrep vi ble utsatt for i Skaun kommune i Sør-Trøndelag for flere år siden er offentliggjort i det meste. Og at det i så fall både vil sette en skrekk i oss og redusere våre muligheter for å offentliggjøre annet!

At det om de oppnår slike ønsker ikke vil gå helt eller riktig slik skjønner de antagligvis ikke.

Uansett vil de vel kjenne seg noe beroliget av det tunge alvor de fort skjønner at Skaun kommune-administrasjon legger i sitt hatske forhold til oss, - og av at en kooperasjon med de bedre vil kunne ødelegge og fjerne oss tilstrekkelig nødvendig, så ikke deres brever og våre svar særlig lett kan offentliggjøres.

To kommune-administrasjoner, eller sterke og mektige fraksjoner i to forskjellige kommune-administrasjoner, pluss forskjellige høyt rangerte støttespillere og diverse mulige samarbeidspartnere – også langt opp i Arbeiderparti-systemet og inn i det offentlige byråkratiets fremtredende posisjoner og avkroker, tenker de bør vel kunne fjerne eller ødelegge oss på noe slags sett og vis – når det disse imellom er en slags gjensidig forståelse for at lov og rett absolutt ikke mere trenger være gjeldende, annet enn tilsynelatende!

Samtidig er de, fordelaktig nok for oss, hemmet av sin mangel på helhjertet tillit og pålitelighet til hverandre. Mere eller mindre halvhjertede skurker og lunkne hjerter, særlig når de ikke er godt nok sammensveiset på det personlige plan, kan ikke ha god tillit og pålitelighet til hverandre! Slike skurker dreper gjerne hverandre, for å oppnå egne fordeler, om det trengs. De er vaklende og upålitelige i og med sin vaklende, forvirrede og urolige samvittighet! Moral og etiske normer kan endog gjøre seg gjeldende for de. Særlig om det foreligger fare for at offentlighet eller andre får en smule innblikk i saken! De kan kanskje til og med tenkeligvis gå over til fiendens side! Eller, forståelig nok, kjenne seg tvunget over til fiendens side!

---

Skremmende? Jo da. Men jeg kjenner det jo slik som Johannes skriver om i sitt 1. brev i Bibelens NT:

4, 18: Det er ingen frykt i kjærligheten. Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Fredag 09. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 6, 6 plussgrader Celsius. Været i dag bare varmt og nydelig.

---

Jeg gjorde helt ferdig grunnarbeidet til cisterne-kjøleskapet sørøst for Kolonihagen i dag. Gudmund hjalp til noe også og forstod fort hva det dreide seg om. Nu gjenstår der bare forskaling og sement og sand, og et par rørbiter. Pluss lokk med kanskje et skap oppå. Men kanskje vi setter et tak over til slutt også.

Høstet mye lys blå blomstrende korsknapp som nu henger i kurv oppunder taket til tørking.

En av bikubene svermet i dag. Jeg og Gudmund fikk innplassert svermen i en ny kube efter hvert. Jeg syntes jeg så flere dronninger.

---

Geir Tyssebotn telefonerte og vi snakket litt. Han trenger noen til å hjelpe seg på setra i Valdres i Sogn, med gjeiter og seterstell, nu efter hvert i juni. Han undret på de to eldste av barna her i familien, - fordi han skjønner og vet at vi vel takler slikt bedre enn de fleste.

Jeg sa vi skal tenke på det først nu. Men vi har jo ingen som helst form for fritids-problemer her hjemme hos oss, men mye både artig og viktig å holde på med.

Jeg tenkte efterpå og på viktigheten av at familien holder seg ekstra godt samlet og sammensveiset i tider og stunder som dette. Hva blir det neste de der fæle damene finner på?

Det blir tirsdag den 13. juni iallfall tre måneder siden de påbegynte sin Undersøkelse, efter hva de sa i møtet i Vikedal. De sa også at en slik Undersøkelse bare kan pågå i inntil tre måneder i henhold til Barnevern-loven. Men hva bryr de seg vel om slikt?! Likså lite som alt det annet?! De har jo gang på gang forsøkt å fortelle at lov og rett – og heller ikke folkeskikk eller hva de selv sier – gjelder for de!

Eller vil de jo nærmere de tre måneders utløp vi kommer bli mere og mere desperate efter å finne på noe enda mere ødeleggende? Finner de i sine Undersøkelser ikke noe som helst som kan gi de et godt nok påskudd – overfor offentligheten og omgivelsene – til å destruere oss? Leter, undersøker og grubler de? På hvordan de skal klare det – og våge det? Og håper de at vi bekymrer oss og pines mest mulig - for at vi hører så lite fra de og ikke engang mottar svar på brevene våre eller vedrørende vår klage? Er de så dumme at de venter på vår desperasjon og fortvilelse og vårt sinne? Eller i det minste på at vi skal benytte oss av den verdiløse lovhjemmel offentlighetsloven gir oss til innsyn i dokumenter om hva som skjer? Sånn at de i det minste får en slags kontaktflate med oss hvor de kan få flere og bedre muligheter for listige og lumske angrep og provokasjoner og intriger som kan skape forvirring og medføre andre forstyrrende og fikserende fokus og forbitrelser i saken? Eller håper de også at fortvilelsen og følelsene og tankene over hva som skjedde og skjer med og for Balder skal lokke oss frem på banen? – eller medføre mere sorg, sinne, nysgjerrighet eller deltagelse, eller noe som helst? Eller håper de også at tidsforløpet skal bistå de med et gledelig uhell eller innspill av noe slag, som de kan gripe tak i på noe som helst slags sett og vis, - kanskje i alle fall minimum som et aldri så lite forhandlingsgrunnlag?! Et eller annet! I mange familier, særlig hvor det er mange barn, skjer det jo nærsagt alltid også et og annet som river og rusker og involverer fanskap eller ulykker eller et eller annet som det kan gripes fatt i! Bare tidsforløpet får gå sin gang et tidsrom. Familien Hansen kan da vel umulig være noe unntak også i så måte?!

Hvorvidt de har noen av disse tankene eller følelsene, eller alle, ingen eller andre, interesserer meg her nu egentlig ikke særlig mye meget. Mine erfaringer og min innsikt i dette og slikt kan absolutt få lov til å vokse eller modne – og å utvikle seg. Hvordan det faktisk forholder seg kan både jeg og andre involverte få nærmere beskjed om og innsikt i efter hvert som forholdene klarner til og mere og ny informasjon ankommer.

---

Journalist Gunn Heidi Nakrem i Trønderbladet telefonerte også. Hun sa at de hadde mottatt mitt brev – mine Dagboksnotater for fredag 02.06. 2006. Og at hun følte seg angrepet og krenket av at jeg skriver at jeg trodde hun var en mann fordi hun var hås i stemmen. Hvis jeg tenkte offentliggjøre disse Dagboksnotatene på Internettet. Hun fortalte også grunnen til at hun var hås i stemmen den dagen. En akutt pollen-allergi. Jeg fortalte henne som sant er at det var ingenting som helst vondt ment ifra min side og at jeg kun har vennlige tanker overfor henne, - og at det på ingen som helst måte er ment som noe som helst angrep på henne. At det var bare det at hun den dagen jo var hås i stemmen og jeg ikke fikk med meg navnet og ble nokså usikker på om hun var en dame. I dag nu i telefonen var hun jo ikke hås og det var meget lett å høre at hun er en dame. Det var bare en liten usikkerhet og misforståelse i fra min side, fordi jeg ikke hørte godt nok efter i begynnelsen av samtalen.

Jeg tror jeg oppklarte denne misforståelsen ifra min side med henne nu og at hun forstod og ble glad for at det var absolutt ingenting som helst vondt ment ifra min side. Det var bare dette hun ville snakke med meg om, her nu bare omtrentlig gjengitt.

Jeg tenkte efterpå, fordi hun misforstod meg i dette i Dagboksnotatene, at hun vel var hårsår. Men jeg tenkte også efterpå at grunnen til at hun tolket det som et angrep på seg vel kan ha vært at hun jo skjønte at jeg var misfornøyd med oppslaget i Trønderbladet, hvilket jo er sikkert og tydelig nok, - og at hun kanskje derfor trodde at det var hevngjerrig eller spottende ment ifra min side. Det er jo dessverre mange mennesker som er både hevngjerrige og spottende! Av det jeg skrev burde og bør ingen misforstå meg dithen som at jeg var det eller mente noe som helst vondt eller nagativt. Jeg var ikke engang ironisk. Absolutt ingenting som helst vondt, negativt eller nedsettende ment eller skrevet. Jeg ville bare påpeke at jeg tok feil og hvorfor jeg tok feil.

Jeg tenkte også efterpå at den lille bagatellen av en misforståelse er lite å henge seg fast i, og vel egentlig og forhåpentligvis ubetydelig. Men jeg sa at jeg var glad for at hun telefonerte om det så den saken og misforståelsen kunne klargjøres og fjernes, og jeg lovte henne også å skrive noen ord om det for å nedskrive det samme faktum som jeg sa til henne.

---

Og Arne Ødegård telefonerte. Han undret på hvordan det går med oss og med saken vi ble involvert i – og med Balder.

Han syntes og jeg har sett klar og sliten ut i det siste – når han så vidt har sett meg. Hans kone sa og det samme. Og det er vel noe i det også.

---

Farmor forteller at det trolig blir streik i bankene ifra mandagen og at det da trolig ikke blir mulig å bruke bank-kort på vanlig måte.

---

Jeg snakket og med Eirik en av dagene. De hadde hatt en flott og fin opplevelse og reise i Portugal.

---

Jeg laget til en Data-CD-plate med Yngvar Ustvedts radioprogram ifra 1966, i MP3-format, til Gudmund forleden dag, og en til Idun også – og en ekstra til Gudmund som han kunne gi til Balder hvis han ville, og det gjorde han på torsdagen. Om ungdommens uforstand. Da Balder så at det stod om ungdommens uforstand på den så sa han: Er det ment som en fornærmelse, eller? Jeg sa nei, at han heller bør høre på den.

En fornærmelse? Mange får seg til å si så utrolig mye dumt og galt!

En far som har tatt seg av sine barn på beste vis i alle år, siden første stund! Så skulle han liksom forholdsvis plutselig slå om til det motsatte?! Å ikke mere tenke på sine barns beste, - men på sitt eget innskrenkede ego?!

Det hverken egentlig skal være eller er noen forskjell på barnas beste og familiens og foreldrenes beste! Ingen skal eller bør ha innskrenkede egoer!

Men det vanlige i et dårlig samfunn er jo innskrenkede egoer. Og da tar det ofte bare en viss tid med erfaring, modning og bevissthet før barnet oppdager at det mere eller mindre grundig er blitt sviktet og grunnlaget og utgangspunktet for tillit er sviktende eller borte vekke!

Mange både svikter og dreper barn allerede før fødselen. Og efter fødselen. Og hele livet, eller før de modner og skjønner galskapen. Mange både svikter, seigpiner og dreper barn! Både av dumhet og av egoisme og av likegyldighet!

Hvis mange i et dårlig samfunn opplever at dette er mere eller mindre vanlig og alminnelig og akseptert, så tar mange det (utrolig nok i mange tilfeller) også for gitt at det er slik det skal være eller bør være!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Lørdag 10. juni 2006:

Temperaturen i natt her ute nede i 5, 9 plussgrader Celsius.

Bare varmt og godt vær i hele dag – og temperaturen her ute helt oppe i ca. 27 plussgrader Celsius. Ungene var og badet, og laget film og forskjellig og hadde besøk ifra nabolaget.

---

Litt om ubuntu / ubundu i Afrika i radioprogrammet Verdibørsen (kl. 8 til 9, NRK-P2) i dag. Også om svekkelsen av ubuntu.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 23.

Dato: Søndag 11. juni 2006:

Temperaturen klokken 3 i natt her ute var 11, 2 plussgrader Celsius. Med mye skodde i landskapet.

Syrinblomstringens tid påbegynt i disse dager, for få dager – noen steder i nærheten en ukes tid - siden, samtidig med at frukt-tre-blomstringens tid toner ut. Så mye annet som også allerede blomstrer: gyveler, hundekjeks, hagekjørvel, primulaer, rhododendroner, smalgroblad, klokkebusker, korneller, gullregn, ormerot, jordnøtt, soleier, ballblom, osv.! Den aller første rosen har også påbegynt blomstringen her ute. En bergrose, rosa x pendulina.

Enda blomstrer også pinseliljer og vårkjæreminne!

Mange impulser og mye rart og fint ifra kosmos og atmosfæren – og også ifra drømmeland - synes nu som via blomstringen å gå ned i jorden og mulden og røtterne - og inn i jorden! Mens bladene og bladverket forsøker å favne det hele! Tåkedis særlig og nattedogg, behjelper det hele. Og det salte stimulerer til sødme. Konsistenser mykner i det yrende liv.

Virkelighetens elementære alkjemi.

---

Går denne Barnevern-saken hen imot slutten? Deres mildt sagt imponerende stykke arbeide og innsats, lønnet og betalt av det offentlige, for den norske familie, for norske barn og det norske samfunn! (Jeg er meget ironisk nu.)

Eller hva og hvordan er vel slutten?

Slutten for mangt og meget som ikke passer inn i eller aksepteres av Arbeiderparti-ideologien er vel forlengst nådd?!

Man skal og må vel være fabrikk-mennesker som lever under frykt og istemmer Arbeiderparti-ideologien!? Firkantet og A4. Sånn at alle og enhver som blir født som original fort blir dusinvare og kopi – i det politiske systemets onde sirkel av fremadskridende svik og korrupsjon. I og for den store fabrikken. Tilsynelatende ha orden på alt og det meste, bortsett fra den normale porsjon med løgnaktighet og perversjoner – som inngår i toleranse-begrepet til denne Arbeiderparti-ideologien og som godtgjør behovet for vakthold og psyke kontrollinstanser! Normen som regulerer og ventilerer sykeligheten. Som tolererer det meste, bare ikke uskyld, medmenneskelighet eller godhjertede protester imot selve normen.

Hvor er din karriære innenfor fabrikken? Hvor er dine nødvendige og forventede svik?

Hvor er din aksept av at lov og rett bare er noe du til nøds kan tro på, - fordi lov og rett som begreper bare eksisterer fordi Arbeiderparti-ideologien enda ikke har klart helt å fjerne all lov og rett ifra vår mentalitet og ifra litteraturen og erindringen? Hendelsesvis kan jo også en smule lov og rett være nyttig å ha, for noen – og i tilfeller som knapt noen betydning har, eller som make-up overfor resten av verden!

Dyrevern og Barnevern kan vi ha, - men ikke Menneskevern!

---

Jeg nevnte dette med lokkemat.

Er hele denne Barnevern-saken bare en første episode i en ny serie med meget nødvendige Smil-til-det-skjulte-kamera-programmer? Hvor jeg akkurat nu først fører det gode kameraet, mitt kamera, til skrift-bildet, og omstendighetene har regien?

Flere og andre kameraer kan og bør også jo brukes!

Det kan bli meget mye moro (og alvor) ut av slikt!

Og finfin dokumentasjon!

---

Nesten opp i 30 plussgrader Celsius her ute i dag. Mye bading og vannmelon, solkrem, etc.

Farmor kjører hjemover mot Trondhjem i morgen formiddag.

---

Innhøsting nr. 2 for i år av rabarbra-stilker, i dag. Vi gjør slik:

Stilkene renses, skjæres eller klippes i små, skrå biter i en gryte eller skål, tilsettes noe råsukker, står derefter en times tid eller to for å safte seg. Saften avsiles så og kan nytes som den er eller tilsatt omtrent likså mye vann. Restene i skålen tilsettes litt vann og kokes opp (i en gryte med lokk) og avkjøles til syltetøy, grøt eller dessert.

Noen ganger tilsetter vi hakket hagekjørvel, surblad-stilker, gjøkesyre eller annet passende.

Nytes i sammenheng med melk.

---

--- En sang for de minste, og for de største:

Ja, ja, ja-sangen

En sang for de minste,

og for de største.

Ja, ja, ja,

de e fordi,

det e så bra,

vi e så gla,

ha, ha, ha,

hi, hi, hi,

vi e så bli,

tra-la-la-la,

tra-la-la-la,

hi, hi, hi,

ha, ha, ha,

tra-la-la-la,

tra-la-la-la!

Ja, ja, ja,

det e fordi,

det e så bra,

vi e så gla,

ha, ha, ha,

hi, hi, hi,

vi e så bli,

tra-la-la-la,

tra-la-la-la,

hi, hi, hi,

ha, ha, ha,

tra-la-la-la,

tra-la-la-la!

*

Rune L. Hansen, 11.06. 2006, Vikebygd.

***

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 24.

Dato: Mandag 12. juni 2006:

Temperaturen ca. 10, 5 plussgrader Celsius her ute i natt.

Og i dag mest omkring 30 plussgrader, og helt oppe i 33, 6 plussgrader Celsius!

Jeg har for det meste vært inne her hjemme i dag, i skyggen. Fikk også innimellom annet lest det meste av Nils Johan Ruds epistelsamling ”Breen blomstrer” fra 1980. Lettere sommerunderholdning. Begynte å arbeide med cisterne nr. 2 og Dam-anlegget, med spade og spett, da det ble litt skygge og noe svalere ute, ved Gudmund-dammen ved Hønsehuset. Holdt på til henimot midnatt. Idun og Gudmund hjalp til en del også. Vi kom et godt stykke på vei. Ungene her har ellers vært mye og badet i dag, i vannet og bekken. Farmor kjørte i formiddag, til imot Trondhjem.

Hyttefolket nærmest kom med tre svarte plastsekker med klær de spurte om vi kanskje ville ha. Trude sa ja og jeg vet ikke særlig mere om det enda.

Ørret-middag i går, meget godt, fisket av Frøydis og Stauda i fjor!

---

Kanskje de ikke kommer til å la høre fra seg i det heletatt, Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, for at de ønsker at vi stadig og videre optimalt skal frykte hva de kan komme til å finne på å gjøre hvis vi politi-anmelder de?! Så vi også skal skjønne at det eventuelt ikke er vanskelig for de å ”gjenoppta” saken med forskjellig slags påskudd. At de for eksempel sier at de bare har latt saken bero fordi de har vært i tvil på noe slags vis. Og at de tenkte at den straks kunne gjenopptaes hvis det for eksempel ankom en ny Bekymringsmelding, - for eksempel ifra Skaun kommune-administrasjon. Eller at hva de har fått høre ifra Skaun kommune-administrasjon er fullgodt med mange alvorlige Bekymringsmeldinger!

Det er som om de forsøker å si og å demonstrere: Frykten er mitt beste våpen!

---

En politi-anmeldelse imot noen i en kommune-administrasjon, ifra noen utenifra, fører vel omtrent aldri frem antagligvis? Med mindre det dreier som om mål og vekt – eller noe det ikke så lett og fort går for mye og alvorlig prestisje i? En hvilken som helst tenkelig politi-anmeldelse av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune vil vel ikke kunne føre frem? Men derimot vel nokså garantert gi den privatperson eller familie som politi-anmelder svært så store og alvorlige problemer?!

Og pengemessig. Hvor meget betyr en slik politi-anmeldelse for en kommunal etat? Antagligvis meget lite. Men for oss? Antagligvis meget motsatt!

Hvor medskyldig i fortsatte grove ugjerninger ifra Berit Molbosæter og kompani vil jeg og min familie komme til å være hvis vi unnlater å politi-anmelde de?

---

Unnlate å politi-anmelde de? Tanken høres forferdelig gal ut!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 24.

Dato: Tirsdag 13. juni 2006:

Temperaturen her ute det meste av natten mere enn 20 plussgrader Celsius, men ved 6-tiden nede i 19, 2 plussgrader. En varm natt altså. Og dagen i dag også varm og fin. Men ikke så varm som i går. Med en smule skyer og en smule vind.

Frøydis skal til Musikkskolen i dag i steden for torsdagen. Hun skal være i Ølen klokken 18, oppmøte, før konserten som begynner klokken 19 – sommeravslutning.

Gudmund skal torsdag på sommeravslutning, men i Vikebygd Bygdahuset klokken 18.30 (oppmøte) og klokken 19 (konsert), i steden for i Ølen.

Idun og Stauda vet jeg ikke enda.

---

Jens Tveit telefonerte ca. klokken 13.30. Han har vært en hel del bortreist i den siste tid, fortalte han. Han undret hvordan det går med oss nu. Jeg sa at det går nokså bra, bortsett fra at det jo er mye forferdelig som har skjedd og skjer. Han spurte om hva, og jeg sa at bortsett fra skogbrann så for eksempel det med Balder, og det at ingen av brevene våre i saken med Barnevern-tjenesten er enda besvart – vi hører knapt noe ifra de i det heletatt.

Han spurte om vi snakker med eller ser noe til Balder. Jeg sa at det er lite det, bortsett fra at vi vet hvor han er og hvem som hjelper ham. Han antydet, likesom Arne Ødegård, at vi burde snakke mere med ham – og at han vel bare ønsket å være selvstendig og å stå på egne ben. Jeg sa at han var og er selvstendig fra før av og står og går på egne ben. Men Bibelens 5. bud har vel ikke sluttet å gjelde? Nei, det gjelder enda og alltid det, svarte Jens Tveit. De har overtatt foreldre-ansvaret for ham, sa jeg. Og han har selv gått dithen, lokket og lurt.

Han undret om det var et godt tegn at vi ikke hører noe fra de. Jeg sa at det bekymrer, for så vet vi ikke hva de tenker på vedrørende saken og hva de planlegger. Men at det synes som at de har tatt kontakt med Skaun kommune-administrasjon, de som virkelig forferdelig ille trakasserte og hærjet med oss for mange år siden, og at de kanskje forsøker å samarbeide med de for å skade oss. Dermed kan vi kanskje forvente noen slags utspill eller noe ifra de – er det kanskje slikt de tenker på? Det at de ordlegger seg som de gjorde i sitt brev og at brevene våre ikke besvares gjør heller bekymringen stadig tilstedeværende – og virker absolutt ikke beroligende på oss. Hvem ville vel slikt noe ha virket beroligende på? Jeg synes det er underlig at det ikke virker som at Jens Tveit skjønner dette heller!? Eller er det det at han vil at vi skal være vedvarende bekymret? – inntil vi avslutter saken ifra vår side?! Er det det at han søker ”forsoning” og ”fred” mellom begge parter, - hvor mottoet er: Glem det hele, og tilgi! Ingenting alvorlig har skjedd! Bekymre dere ikke om andre! Bekymre dere ikke om våre medmennesker! Glem det hele – og vær egoistiske, som folk flest! Jeg hører ingenting som helst ifra ham om at de er farlige og bør stoppes. Er det derfor han sier han opplever de som annerledes og bedre? Fordi han egentlig finner deres metoder og fremgangsmåte akseptabel? Fordi han syns vi skal glemme det hele, - når vi kanskje egentlig bør og kan gjøre noe for å stoppe de? Syns han ikke de skal eller bør stoppes i det heletatt? Eller er det andre måter de kanskje kan stoppes eller beskikkes på, - som Jens Tveit enda ikke har nevnt eller antydet noe som helst om?

Jeg finner hans holdning i denne saken vedrørende dette besynderlig – og beklagelig? Hva mere enn rettferdighet og sannhet og kjærlighet er det han med en slik holdning svikter?

Endog svikter når beviser og alt foreligger entydig og klart i rikt monn!

Hva er det han egentlig forsvarer? Likegyldighet og egoisme? Svik? Forræderi?

Jeg forsøker inderlig, oppriktig og sindig og saklig å forstå det, - men jeg forstår det ikke. Ikke enda i allfall.

Tenker han at lov og rett i samfunnet ikke angår en kristen? Tenker han som inkvisisjonen? Eller tenker og handler han til forsvar for inkvisisjon?

Har det noe å gjøre med et eller annet mål som helliggjør midlene og metodene?

Jeg undres og undres, - endog til mangeartede spissformuleringer!

Hvor og hvordan er svaret?

Jeg håper, sa Jens Tveit, at dere ikke opplever overraskende utspill ifra de. Men jeg tror, sa han, at alt hva dere tidligere har opplevd har vært med på å gi dere den holdningen eller innstillingen til Barnevern-tjenesten, som er en helt annen opplevelse og erfaring enn jeg har. Vel, sa jeg, - vi hører og mottar stadig og veldig ofte nye fortrolige historier om hva de har holdt på med og holder på med. Svært så mange og ofte. Men det er jo ikke slikt som folk snakker om uten videre eller til hvem som helst. Så om du ymter litt frempå i omgivelsene om slikt eller noen stikkord, så kommer du også til å få høre – og ikke minst hvor forskrekkelig mye og vanlig det er, også i dine nabolag. Og alle steder iøvrig.

Det hørtes dessverre ikke ut som han i dette ønsket eller ville ta mine ord på alvor. Selv har vi opplevd også gode mennesker og ting i og fra Barnevern-tjenesten, - så det er absolutt ikke slik han sier og tror i så måte.

---

Jeg, Trude, Frøydis, Stauda, Alfredo, Mariel, Urda og nybeibien kjørte til Ølen. Idun og Gudmund dro til o-løp – og efterpå grilling ved stranden til Tveit i Vik.

Kommet mye flere padder og frosk om kveldene og netterne i det siste. Den første caprifolien blomstrer og dufter, særlig efter solnedgang.

Ca. 10 plussgrader her ute nu henimot midnatt.

---

Forleden kveld satt jeg og Trude og Idun og Gudmund og pratet til et stykke utpå natten. Særlig om de 4 elementære T-er: Trygghet, Tillit, Trivsel – og Tid (les: Flid). Vi kom også til å snakke om de 4 elementære I-er: Intuisjon, Inspirasjon, Imaginasjon – og Industrialisering (les: Instinkt, eller Idioti, eller Sensasjon). Trude sa dypsindig og tenksomt - at hun tror ikke hun har noen intuisjon, men at hun er psykisk utviklingshemmet.

   Franskmenn er spesielle. Kanskje mere spesielle – og rare – enn mange andre. Den franske roman-forfatteren Georges Bernanos (1888 - 1948) er også spesiell og rar, - og for mange som ikke bor i Frankrike også kanskje en smule utilgjengelig eller vanskelig å forstå. Men det er definitivt mye ekte gull i hans gruveganger! Hans bøker handler gjerne om landområder med bygdesamfunn – eller hele kommuner eller fylker – og hva som på dypt plan utspiller seg i disse, som forfatteren velger å la leseren kunne få innblikk i på spesiell og interessant måte. Hvis leseren har mere enn en smule eller to med tålmodighet og velvilje – og forstand.

Rottene forlater det synkende skipet

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

[IN:] - Ja.

q - Så det e egntlig plass te mang fler men ... det entn så e det mange ... det har jo nånn ulæmpa og kan du si, men. Æ trur vi e så fokusert på det positive at æ trur knapt vi tænke på ulæmpan, eller i hværtfall vældig sjeldn.

[IN:] - M-m. [Henvendt te BH:] - Tenke du på det?

[BH:] - På ulæmpan?

[IN:] – Ja, nei, tenke du på om dåke _bor tett? Asså pappa han syns det e heilt greitt, men syns du det e greitt? Har dåke kvar si seng for eksempel? Eller ligge dåke oppi sengå med kvarandre eller?

[BH:] - Asså: Vi har jo hvær si sæng, untatt nybeibin da, som ligg sammen med mamma.

[IN:] - Ligge kje oppi skuffå? Hehehe.

[BH:] - Men vogga står jo klar te hu og. Så ... det går no. Men det bli itj hvært sitt rom da.

[IN:] - Nei nei. Neida, men det forstår eg jo. Men ... men det e jo noke ein kan venne seg te og, sånt levte me jo tidligare.

---

Momentoet hvor hun sier: Å leve slik som familien Hansen, - det er jo noe en kan venne seg til det også. På slike vis levde vi jo også tidligere.

Trenger jeg å kommentere det? Hun burde ha formulert seg klokere og mere forsiktig i sin konklusjon! Også om hun snakket høyt om sin tanke om seg selv!

---

Det er som jeg hører gnomene ifra mulden omkring røtterne til furu, bjørk og plomme, aronia og amelanchier, gautheria og elaeagnus, hviske:

Å leve slik som familien Molbosæter og likesinnede, er noe vi nødig kan eller ønsker å venne oss til. Vi har prøvd det og vet hva det dreier seg om – og beklager at det er mennesker som ønsker å leve slik. Vi har noe som er meget meget bedre: tid, trygghet, tillit og trivsel! Rikdom, anstendighet og trivsel!

Omsorg uten svik. Kjærlighet i og for uskyld og medmenneskelighet!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 24.

Dato: Søndag 18. juni 2006:

Temperaturen i natt her ute nede i 11 plussgrader Celsius. Og det har regnet litt i natt og utover formiddagen, - men yrende, ganske så lite. Temperaturen er ved 12-tiden omkring 18 plussgrader ute. Ved 23-tiden på kvelden er det ca. 15, 4 plussgrader ute her hvor det fortsatt regner litt forsiktig. Det har regnet bare nokså forsiktig det meste av dagen. Gravearbeidet til Dam-anlegget og Cisterne nr. 2 ble helt ferdig i dag. Likesom alt gravearbeidet til Cisterne nr. 1 (ved Rørbekkens utløp) ble helt ferdig forleden dag. Og hull til å støpe ned en trestokk til Klestativet Trampolineplassen til Hønseberget før det igjen. Nu gjenstår bare det som haster minst: å grave til en ny Brønnplass oppi Lia. Så er dette forsommer-arbeidets stund ferdig! Del 2 av dette arbeidet innebærer noe sand, sement, stein og forskaling og noen få rørbiter og et rørstykke på ca. 4 meter med diameter omkring 10 – 20 cm. Og antagligvis noen småting til.

---

Ounni P. telefonerte på kvelden ang. K. A.

---

--- Et nytt dikt ifra min side:

Fukt og regn.

Fukt og regn. Regn og fukt.

Gråtende søsken.

Som til en svamp suges de tørstig opp

av jordens kropp,

til inn i sprekker, krinker og mørke kroker.

Hvor frø og røtter er tørste underveis

og hvor kilder og cisterner blir til.

I og for uskyld.

I og for Guds rette vei.

I og for duftende blomstring,

frukt og grøde.

Og i og for muld.

Jordens salt - og jordens sødme.

Med det syrlige – og det bitre.

Og med det søte – og med det falske.

Og det yrende, frodige livet.

Den svarte, mørke muld,

som i Gud har anker,

noen tanker sanker.

Fukt og regn. Regn og fukt.

Gråtende søsken.

Som til en svamp suges de tørstig opp

av jordens kropp,

til inn i sprekker, krinker og mørke kroker.

Hvor frø og røtter er tørste underveis

og hvor kilder og cisterner blir til.

I og for uskyld.

*

Rune L. Hansen, 18.06. 2006, Vikebygd.

***

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Mandag 19. juni 2006:

Temperaturen nede i 13, 1 plussgrader her ute i natt, og fortsatt småregn.

Dagtemperaturen oppe i 18 plussgrader her i skyene.

---

Jeg telefonerte og snakket litt med Ounni i formiddag.

Og mormor telefonerte. Hun undret på om vi evt. kan hente henne i Haugesund onsdag 28. juni ved 13-tiden. Eller et annet tidspunkt.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Tirsdag 20. juni 2006:

Temperaturen nede i 13 plussgrader her ute i natt, og skyer drivende nordover sørfra. Kanskje med mere fukt og regn? Kanskje med mere natte-dogg? For å fylle i underjordens sprekker og krinker og kroker, til brønner, kilder, cisterner og bekker? Til tørste frø og tørste røtter? Til det yrende liv!? For å fylle i den tørste svamp, - jordens muld og jordens kropp? Til roseblomstringens tid! Med visne gyvelblomster dryssende til jordens muld, - asken ifra gyldne flammetunger i Syrinblomstringens tid. Avrunder syrinblomstringens tid, med azalea og rhododendrom, og med amelanchier, inn imot Midtsommernatten, - med de første blomstrende peoner og aronia og de første nysgjerrige roseknopper! Ved inntreden til Roseblomstringens tid. Liljer og roser er underveis i landskapene! Og de første sommer-fruktene! For den som har sådd eller plantet i morgenstund. I det levende, organiske samfunn sin svarte, fine muld. For eksempel også syriner. Som nu har sin prakt-tid, i lag med så mye annet spennende og fint!

Hungrige, tørste frø og røtter og små munner og ører i og omkring den svarte, fine muld. Næring, medisin og gjødsel. Og leskende drikke med smak av urter som forfrisker vår svette!

Blir det noe Midtsommernatts-bål? Med en forfriskende urte-te i kjelen?

Mye skal fremefter tørkes i kurver og hyssinger oppunder taket inne og i tørke-hus og i hesjer. Det som trengs blir gjort. Ingenting blir vel glemt? Ikke heller muld og kompost? Og ikke ugresset heller, - som særlig trengs til komposten og gjødselvannet? Det mest verdifulle av ugresset blir vel særlig ikke glemt?

Og det verdifulle vannet, - ivaretar vi det i respekt? Fylles valurtens blader og røtter spenstig og frodig av livets vann? Og brenneslen, - har den det drikke den trenger? Og plommetrærnes blader, knopper og frukter strekker de sine søkende røtter langt nok ned og langt nok bort?

Vann i dråper, poser og sprekker, årer og kilder ... Er vannets gaver i overflod - så vis dog vannet den rette respekt! Og glem ikke den tørste uskyld og den hungrige uskyld. Deres videre gaver er kanskje beroende på at din gave når frem?

---

Nokså godt med regnvær drivende sørfra her ute i dag. Tankene fylles opp nedi jorden og i og omkring mulden. Og i undergrunnene.

---

Det har vært snakket en del i massemedia og nyheter om en bemerkelsesverdig og interessant sak. En mann som her i Norge ble dømt to ganger som morder – og begge gangene var uskyldig. Morderen, som var en helt annen, tilstod efter mange år på sitt dødsleie!

Og fortalte altså samtidig noe meget interessant og betydningsfullt om det norske Rettsvesenet! Og det norske samfunnet! Var kanskje ikke offeret for uretten også det uskyldig dømte medmennesket?!

---

Jesus snakker tankevekkende om justismord i en sammenheng, i Matteus-evangeliet 23, 33 – 36.

23, 33: Slanger! Giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra helvetes dom?

23, 34: Se, derfor sender Jeg dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,

23, 35: for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod og til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han som dere myrdet mellom templet og alteret.

23, 36: Sannelig sier Jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.

---

Det er lettere for profeter, vise menn og skriftlærde å dokumentere og å beskrive det som skjer!

Og det er enda lettere for disse å kunne klare å overleve det som skjer, enn det er det for mange andre, mindre kompetente eller mere ubesindige medmennesker!

Lokkemat! Nødvendighetens avatarer. Krishna dharma. Kristus Jesus. Ordet!

Guds ord!

Inn i kronologien!

Inn i Minneboken, - frem fra Glemmeboken!

---

Jeg, Stauda, Trude og nybeibien var i Haugesund en snartur og handlet i dag.

---

Slik, og lignende og verre, behandler den offentlige norske Barnevern-tjenesten – og andre - det norske folk. Se selv! her inn i boken nu! Det er hverken saks-behandlingsfeil, kommunikasjons-svikt, sakkyndighet eller medmenneskelighet eller lov og rett. Det er for en stor del en mafia-lignende, kriminell bande som herjer som en forferdelig, farlig sykdom i befolkningen! Med sertifikat ifra Arbeiderparti-ideologien. Men her gjelder likså lite Offentlighetsloven som annen lov og rett. Her gjelder og dyrkes bare: Saks-behandlings-feil, - beklageligvis. Og: Unndratt offentligheten. Her gjelder og dyrkes bare en moderne form for sadisme og korrupsjon! Bak forhenget, - som hermed draes til side, for virkelige hendelser som skjedde omtrent slik som de selv sier og fortier:

---

Efterpå nu kan vi snakke om Lov og rett i Norge, – og om Lov og rett innenfor den norske Barnevern-tjenesten sin virksomhet. Og om hva vi bør gjøre med denne offentlige Barnevern-tjenesten, - eventuelt også for å redde den. Uten babbel, - men i det Ordet Kristus Jesus som er grunnstenen i vårt nasjonale erkjennelsesarbeide – og i vår nasjonale grunnlov, og i all vår lov og rett! Og forhåpentligvis også enda grunnstenen i vårt vett – og i våre ord!

Efterpå kan vi snakke og skrive om det vi får til, - og besinne og beskikke oss vel, alle og enhver. Erkjennelsesveien i Jesus Kristus Ordet.

Ikke bare De 10 budene! Men også de!

Kjærligheten til Gud og medmennesket, - i forhold til uskylden og virkeligheten.

Vi dokumenterer uansett våre liv. Til ut i fingertuppene og enda mye lengre! Også til inn i offentlighetens rom.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Onsdag 21. juni 2006:

Temperaturen i natt nede i 11, 8 plussgrader Celsius. Regn og noe vind iallfall på morgenen.

---

Synnøve M. telefonerte i går en stund efter at vi kom hjem ifra Haugesund. Hun snakket med Trude.

---

Fristelsene og forlokkelsene ifra skjøgen Babylon kan være mange og nærgående. Balder visste hva han gikk til da han gikk til Berit Molbosæter og kompani. Og hva prisen var. Prisen var noe så lite og ubetydelig som hans egne og egentlige foreldre, til fordel for de nye. Samtidig som mange forsøkte å lure ham til å tro at foreldrene snart og fort kommer til å angre (som nesten alle andre foreldre) for at det er de egentlig som har sviktet sitt barn og trenger til tilgivelse og forståelse for barnets frihet ifra det 5. av De 10 budene, som Moses som så stor en gave overrakte verden. At han må ikke tro noe annet, - at foreldrene har bare, og er bare, tomme trusler, - ingenting som helst annet! Ingenting gjør noe forskjell! Og at det er slik vi alle gjør og har gjort det, - det helt alminnelige og vanlige. Foreldrene må krype til korset efterpå! Barna må krype til korset efterpå. Og så bare videre – og videre, i de onde sirklene. At dette og slikt bare er livets vante gang og ingenting annet av interesse enn det. Livets vante gang i Babylon. Og at annen og fastere virkelighet finnes ikke.

Hvor lang tid vil det ta før Balder skjønner og forstår at prisen var for høy – og galskap? Kanskje han ikke vil forstå det før efter at han selv blir far? Men da vil han jo også skjønne det grundigere og grundigere – og godt. Og for sent. Det er jo gammel og riktig lærdom i ordtaket om at det er for sent å snyte seg når nesen er borte vekke!

Han trodde seg brått sviktet, og tilliten til foreldrene forduftet. Skjøgen lokket og fristet – og truet og skremte - med alt det som Berit Molbosæter snakket om og antydet i Møtet med oss i Vikedal mandag 13.03. 2006.

Den villfarne sønn er ute og morer seg i lag med Skjøgen, - og er meget villfaren og glad og fornøyd. Og modnende på det vis som skavanken Berit Molbosæter ønsker. Unnskyldningene og påskuddene er nøkkelen til å forstå hvorfor, sier han. Han tror det er noe ved det som er vanskelig å forstå. Men dette har jo menneskeheten og kristenheten skjønt seg på nu i flere tusen år. Han vet at han går som den villfarne sønn, uten sine gamle foreldres velsignelse eller entusiasme. Han sviktet og forlot sine gamle foreldre fordi deres verdi sank til bunn-nivå – og tilliten til de like så. Intuitivt forlot rottene det synkende skipet!

Han kunne vel knapt ha fått klarere beskjed om å gjøre det han gjorde enn han fikk ifra Berit Molbosæter! Fra hennes side gjenstår vel bare flere profetiske og advarende ord ifra offentligheten og Barnevernet, Folkeskikken og Lov og rett! Som viser alle og enhver at hun har rett og at nesten alt var nesten slik som hun trodde: - forskrekkelig ille!

At hun gjorde og gjør ingen feil eller dumheter av alvorlig betydning! At hun tvert om er verdifull, fin og flink! Som Balder også kan bli det, - om han lærer seg samme metode, frihet ifra lov og rett – og selvstendighet til hva som helst motsatt sine foreldre og søsken! Om han nu får sine egne bein å gå på, - og å stå på! Så han unngår med livet sitt å havne i den ytterste nød og elendighet, - som hans gamle foreldre har forberedt for ham som fremtid og utfoldelse! Så han kan være Selvstendig og stolt, - uavhengig av og annerledes enn sine foreldre og sin familie og sin tradisjon. Men egoistisk og grådig, falsk og svikefull! Slik en skal leve og må leve i Babylon! Slik det forventes av en! Slik også alle foreldre har resignert seg til!

Balder lærer fort og lett! Det har han alltid gjort. Som sine søsken. Dette har særlig med foreldrenes hensynsfulle, glade og flinke omsorg å gjøre. (Paulus sier i Romerbrevet 9, 21 i NT: ”Har ikke pottemakeren makt over leiren, slik at han av samme leirklump kan lage et kar til ære og et annet til vanære?”)

---

Som man sår skal man høste. Og: på fruktene skal treet kjennes.

Iøvrig, - som Jesus sier så tydelig i Matteus-evangeliet 12, 33 – 37:

12, 33: ”Enten må dere holde treet for å være godt og frukten god, eller dere må holde treet for å være dårlig og frukten dårlig. For et tre kjennes på frukten.

12, 34: Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er onde, tale noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

12, 35: Et godt menneske henter frem gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte. Og et ondt menneske henter frem onde ting fra den onde skatten.”

12, 36: Men Jeg sier dere, at hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.

12, 37: For efter dine ord skal du bli kjent som rettferdig – og efter dine ord skal du bli fordømt.”

---

Men svært så mye i verden har med tillit å gjøre! Med alle de 4 T-er, med både Tidsrom, Trygghet, Trivsel – og Tillit!

Den tillit, kjærlighet og omsorg som er det motsatte av svik!

Det er en meget dyr lærepenge Balder nu får! Skjøgen sa at den var billig – og kostet ingenting av betydningsfull verdi.

En Judas-penge som tilsynelatende koster likså meget som er mistet!

Tillit, ja, - det er vel det Berit Molbosæter og damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og deres sympatisører, egentlig ønsker at vi skal ha til de?

Fordi at de egentlig ønsker hva? Er det det de egentlig ønsker, som de ikke vet – eller som de ikke våger å si uten at det kan hemmelighetsstemples?

Fordi de i all sin smålighet og dumhet egentlig ikke ønsker annet enn likegyldighet og svik?

De eksemplariske norske Tullhøne-modeller! Farlig! Farlig!

---

Ikke alle enda skjønner forskjellen på en Tull-høne og en Gull-høne?

Minst av alt vil Tull-høns høre noe om at det finns virkelige forskjeller! Deres æres-medlem Klara Klok, også med rette noen ganger kalt Klara Klokk – eller Klara Klokke, eller Klare Klokk, osv., sier ofte eller gjerne noe forstandig eller riktig. Særlig kanskje i visse spesielle livs-situasjoner! Hun er en alvorlig Høne-dame. Som endog også kan legge gull-egg hvis hun vil. Både verpe de, og også ruge de, hvis hun vil og syns det passer seg. Ikke noe problem det. Det kan vel alle og enhver se hvis de ser efter. For eksempel Klara Klok som ligger og ruger på gull-eggene, i Hønsehuset. Eller for eksempel den stolte hønemor Klara Klok som arrig går tur med sine yndige efterfølgende gull-kyllinger. Det er mange idylliske bilder og eksempler på at Tull-høns ikke bare er Tull-høns!

Skal en ta alt det beste og annet til på alvor så blir Tull-høns jo rene Gull-høns!

Det var også noen uskyldige og troskyldige høns som trodde at de forsøkte å være Gull-høns. Mange av de så inderlig snille og kloke - at de også gjerne – flere av de - fikk det prektige kjæle-navnet Gull-høna!

Men de fleste Gull-høner viste seg efter hvert å være Tull-høner. Deres dumheter og rykte reduserte de til Tull-høner.

Bestandig Gull-høne er det ikke alle som får til å være! Noen faller ifra ganske så fort og ganske så ofte. Slik er det ofte med tull-hønen Klara Klok også. Instinktene, uskyld og erkjennende visdom er forurenset eller erstattet med tillært kunnskap og klokskap ifra den omgivende verden hvor Skjøgen herjer! Som gjør at hun ofte kommer til kort i virkelighetens verden. For at hun reagerer eller tenker molbo. Et typisk eksempel kan for eksempel være når hun pent og pyntelig har lagt 12 flotte, fine gull-egg i sin redeplass og efterpå skal ruge på de for å hente frem gull-kyllingene, - og i steden henter frem troll-spiringer eller knuser alle eggene når de skal snues og vendes – eller efterlater de kalde for døden når hun skal ut og vise seg frem for verden eller for å diskutere virkelighetens tilstander! Det blir ikke helt egentlig som hun hadde tenkt. Gull-høna er i virkeligheten langt langt unna!

Og hvis hun kommer ruslende der bortefter med en flokk kyllinger omkring seg, da kan tull-hønsene noen ganger bli meget arge, iltre og farlige av seg!

Gull-høna glemmer ikke så lett de vesentligste forhold. Hun finner så mangt et nærende gullstreif og gullkorn i landskapene og for gull-kyllingene og for menneskene!

Gull-høne og Tull-høne er nokså motsatt hverandre.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Torsdag 22. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 9, 2 plussgrader Celsius.

Regnværsdag.

---

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Fredag 23. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 10, 2 plussgrader Celsius.

De siste døgnene med regnvær har gjort bra.

---

Det ankom i dag et brev i en stor brevkonvolutt ifra Synnøve Magnussen i Karmøy. Det er flere gode grunner for at jeg ønsker å gjengi dette brevet i mine Dagboksnotater nu. Særlig kanskje fordi det eksemplifiserer mangt som er ute og går i den norske folkesjelen i flere av de siste tiårene på en typisk og interessant måte. Brevet har flere vedlegg, - men selve brevet går i sin helhet slik:

Granly, den 22.06.06

Hei alle sammen og takk for sist –

Og takk spesielt for diktene. Særlig ”Trygge og trivelige stier” var herlig – du er jo skjære dikteren –

Og så forstår jeg at du skriver dagbok. Det har jeg mange ganger hatt lyst til å gjøre, men har aldri hatt tid.

Du sendte med meg dine notater for dagene 22., 26. Og 27/6, da jeg hadde ringt eller vært på besøk.

Da du ga meg dem sa jeg at jeg også drev med litt skriving. Jeg legger ved noe om evangeliet. Jeg liker godt å skrive om Bibelske ting –

Jeg forstår av dine notater at det gikk inn på deg det jeg sa på telefonen den 26/4. Så det var helt på sin plass av meg å angre og unnskylde meg, for jeg skulle selvfølgelig ikke ha lagt meg opp i det, men jeg så en mulig fare fremover i tid – og så var jeg allerede blitt glad i dere – så det var sagt i aller beste mening. – Jeg har nemlig et gammelt hus like ved som jeg leier ut, men for tiden er det opptatt. Det er mitt barndomshjem.

Kanskje ikke så rart om dere trodde jeg kunne være i den ”offentlige Barnevernstjenestens hemmelige politi”. Dere kjente meg jo ikke, og det er jo så mange slags falske mennesker rundt oss – Men det er jeg altså aldeles ikke.

Men jeg er mye eldre enn dere og har hatt mine erfaringer med de to guttene vi fikk. Jeg vil fortelle litt om dem. Den yngste gikk i 1. og 3. gymnasår på Tyrifjord videregående skole på Østlandet. Det var Adventistsamfunnets kristne skole. Det var i den tiden jeg var Adventist. Det var en god skole, men andre året ville han være hjemme og gikk det året på Kopervik videregående.

Da han kom hjem etter endt skolegang og var rundt 19 år sa jeg til ham – selvfølgelig i beste mening: ”Nå har du ansvaret for deg selv, og det er jeg glad for!” Og jeg mente det, for jeg hadde følt ansvaret hvilte tungt, og så kom han jo til å gjøre som han ville likevel.

Han ble veldig glad for at jeg sa det. Han visste jo at han var voksen i lovens forstand, og trengte aksept for det fra meg og – tillit. Vi måtte vise ham den tilliten at vi våget å slippe ham. Hvis vi ikke hadde gjort det kunne vi ha ”mistet” ham. Det gikk bra med ham, og jeg fikk hjertet hans. Meg spurte han til råds, og meg hørte han på. Jeg fikk innflytelse på ham i voksen alder, og nå er han 33 år. Jeg har et veldig godt forhold både til ham og samboeren hans, de skal gifte seg nå den 5/8.

Til den andre sønnen vår som er 7 år eldre har jeg ikke det samme gode forholdet, jeg tror ikke at jeg har noen særlig innflytelse på ham heller. Men han viste oss at han kunne ordne seg bra han også. Guttene våre er veldig gode venner og er mye sammen og det er jeg glad for.

Det som betyr noe at de er gode mennesker og en gang omvender seg før det er for sent.

Jeg nevnte for deg at jeg hadde noen interessante blader som jeg kunne sende til deg. Dere får låne dem. Kanskje de voksne barna også vil lese dem? Dette er de to første ”innsyn” som kom ut, og det er kommet mange flere.

Det er de to første lange artiklene i begge bladene som er spesielt interessante hva gjelder undergravende krefter i verdenspolitikken for å få alle mennesker inn i A4-format via ”Den nye verdensorden”. Har dere hørt om ”Den nye verdensorden”? Fra tid til annen blir ordet brukt i nyhetssammenheng for å ”kondisjonere” menneskene til å ta imot og innordne seg når det skjer. Gorbasjof nevnte det også offentlig da han satt med makten. Folk skal tro at det er noe positivt. Dere kan ha bladene til jeg kommer igjen, hvis jeg får lov til å komme igjen da – dere kan ha dem så lenge dere ønsker. Men jeg vil ikke at de skal legges bort for å glemmes.

Jeg liker å ha kontakt med mennesker som har kraft i seg til å kunne stå alene om det skulle bli nødvendig. Mennesker som tenker i litt andre baner enn A4-menneskene. Derfor tok jeg kontakt med dere. Og så håper jeg å få ha kontakt med dere fortsatt, men jeg vil slett ikke være påtrengende.

Med ønske om en god sommer for dere alle –

Hjertelig hilsen fra

Synnøve Magnussen”

---

Hun kan vel være eldre enn meg og Trude, det er kanskje riktig nok, men vi kjenner henne bare littegrann – og hun har ikke vår tillit enda iallfall. Det burde ha krenket eller forundret henne om vår tillit var så lettkjøpt! Og hun bør uansett irettesettes og orienteres for sin krenkelse av det 5. av De 10 budene!

Hun er ingen i vår familie sin far eller mor. I sin egen familie og i sitt eget ekteskap er hun noen sin mor – og er kanskje hedret og æret og velsignet også, - og kanskje også med rette! Eller kanskje tilgitt? Og hva var vel kanskje lettere å tilgi? Den alminnelige måte å takle utilstrekkelighet, forvirring og resignasjon på? Den alminnelige måte å takle Arbeiderparti-ideologien på? Ved svik eller utilstrekkelighet? Ved å fortelle barna om sin egen utilstrekkelighet, smålighet, forvirring og simpelhet, - til eksempels efterfølgelse? Ved å overlevere barna problemet uforandret og tilsynelatende ærlig? Uten først å ha hørt om – eller giddet undersøke alvorlig – lovens og evangeliets forhold til dette problemet i den høyt respekterte Bibel-boken?

For barnet er det tre mulige måter å forlate sin familie, far og mor og hjemstedets kjære favn på. Den ene og beste og rette måten er å forlate sin far og mor bare i og med deres entusiasme og velsignelse og tillit – for å ære og hedre de på den selvfølgeligste måte i henhold til det 5. av De 10 budene! Den andre måten i henhold til De 10 budene i Bibelen er når barnet efter hvert selv, i og med sine foreldres velsignelse, skal tre inn i Ekteskapet og selv være far eller mor. Og den 3. måten er når barnet må forlate sine foreldre i sindig og uskyldig mistillit til de, - i Kristi navn!

Og finnes det en 4. måte. Men det er den gale måten. Det er den splittende og ødeleggende måten i henhold til det 5. av De 10 budene som er så viktige og sentrale i Bibelens og virkelighetens verden. Den 4. måten, som altså er den gale og ødeleggende måten, er den som skjøgen Babylon foretrekker og tilstreber. Uenighet, mistillit, splittelse, kamp, egoisme, løgn, osv.! Det gale som det naturlige og selvfølgelige.

Og hennes hovmod og frekkhet overfor vår familie, i forhold til det 5. av De 10 budene, er det også lett for oss å tilgi når hun faktisk synes som å angre og å forstå en smule bedre.

Og hun er en tenksom og godhjertet dame. Som også faktisk er særlig interessert i for eksempel forholdet mellom Loven og Evangeliet! Et av vedleggene til hennes brev nu er en fin artikkel om dette, skrevet av henne. Godt og tankefullt formulert, - som hos mange av de hedrende og jublende forfatterne i Salmenes bok i Bibelen!

Et kvalitativt godt nivå bedre enn ifra det meste som kaller seg prester i den norske kristenheten! Hjertelig, saftig og nokså enkelt og lettforståelig formulert. Med et viktig og vektig nærings-innhold!

Men det 5. av De 10 budene ifra urgrunnen vår er minst likså sentralt og selvfølgelig som de andre. Det har ikke sluttet å være med blandt De 10 budene fordi vår kultursfære og vårt folkeslag har alminneliggjort den gale måten å forholde seg til det på! Tvert om. Det må ikke inngå i Glemmeboken av den grunn. Det gjør heller dette det 5. av De 10 budene i Bibelen enda mere interessant og viktig! Dette det 5. av De 10 budene, - og som også er det første og eneste av De 10 budene som konkret og direkte inneholder et løfte ifra Gud. (Noe som på selvfølgeligste vis har med tillit, trygghet og trivsel å gjøre!)

Du skal hedre og ære din far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i det landet som Herren din gud har gitt deg!

Arbeiderparti-ideologien her til lands i flere tiår sier så mye rart om dette det 5. av De 10 budene ifra Bibelen. For eksempel ofte, som Lucifer i Edens hage, at lovbudet slutter å gjelde når barnet når en viss på forhånd bestemt alder, som betegnes som en myndighets-alder. Da skal ikke barnet være eller ære sitt barn mere, men være voksen – og annerledes. Sier Lucifer og skjøgen og frister med andre gevinster.

Men den sier jo også, - at så svikefulle, egoistiske og falske foreldre som folk flest nu for tiden i våre deler av verden har så er det bare så altfor lett å forstå og å akseptere at barnet svikter sine foreldre og sin familie. Det som gjelder mest er Alles krig imot Alle! Sviket som det rette og riktige – og nødvendige!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Lørdag 24. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 10, 5 plussgrader Celsius.

Det er enda vått i gresset og overskyet sørfra, men regner ikke. Klokken 14 er temperaturen her ute 14, 6 plussgrader Celsius.

---

En telefonerte i dag, sa han bor i Haugesund og heter Bernhard Aran. Han hadde lest om oss i Haugesunds Avis og tenkte at han skulle kontakte oss. Det gjorde han rett efter oppslagene i Haugesunds Avis via sin mobiltelefon, men nådde ikke helt frem. Han snakket med både Trude og meg i dag. Jeg inviterte ham til å komme for å snakke med oss i morgen ved 14-tiden. Han nevnte en menighet av troende i Jesus Kristus på Stord (ikke langt ifra Haugesund), Smiths Venner. Jeg spurte om det hadde noe med Adam Smith å gjøre, men han sa nei og antydet at navnet Smith kom ifra en sjø-kaptein her til lands. Han sa han hadde spurt menigheten i Stord om de syntes at han skulle forsøke å komme i kontakt med oss. Jeg er nysgjerrig på hvem han er og hva han vil.

---

Jeg og Alfredo kjørte til Haugesund i noen ærender. Det så ut til å kunne bli våtere og våtere, og det regnet mye efterpå. Den samme bikuben som tidligere svermet efter at vi kjørte og Trude har fanget den inn og plassert den i en eske i kjelleren.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 25.

Dato: Søndag 25. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt omtrent 12 plussgrader Celsius, tror jeg. Klokken 12.30 er den 15, 3 plussgrader. Overskyet, men solgløtt og blå himmel også å se.

---

Bernhard Aran ble her til utmot kvelden og hilste på oss alle. Vi var vel kanskje mest ute og i Kolonihagen. Det er underlige, og forventningsfulle (for de som vet – for de som har magiske, grønne fingre nok) dager og netter dette, før Roseblomstringens tid! I alt det grønne, grå og mørke skjuler seg fortsatt uutsprunget fargeprakt, dufter, mat og frukter. I alt det usynlige og mørke skjuler seg så mange slags farger, dufter og frukter! Ifra kildene.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 26.

Dato: Mandag 26. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 6, 3 plussgrader Celsius. Nydelig vær og fredelig og rolig. Hallgeir (og Karen) var innom en tur på besøk.

En bikube som svermet også i dag. Baldrian har begynt å blomstre. Og Hurdalsrose.

---

Den skaden Balder på så brutalt vis ble utsatt for under møtet med Barneverntjenesten i Vindafjord kommune gav interessante symptomer. Symptomene stemmer bra overens med hva Paulus beskriver i 1. Timoteus-brev 6, 4 – 5:

6, 4: Da er han stolt og forstår ingenting. Men han har sykelig trang til stridigheter og diskusjoner om ord, og fra dette kommer misunnelse, strid, spott, onde mistanker,

6, 5: unyttig krangel mellom mennesker som har fordervede sinn og som er blitt frarøvet sannheten. De tror at gudsfrykten er et middel til vinning. Slike skal du trekke deg unna.

---

Det angrepet og den uretten Balder ble utsatt for i møtet i Vikedal ble knapt av Balder selv bevisst oppfattet som noe angrep. Efter møtet var Balder meget tydelig mest opptatt av seg selv og hvilket inntrykk han gjorde der. Han sa blandt annet at han ville ha svart annerledes og bedre om han hadde tenkt seg bedre om eller vært bedre forberedt, men at han uansett hadde bestemt seg for å holde en lav profil der. Han tenkte en hel del på at han burde ha svart annerledes og bedre, for ikke å bli så fullstendig misforstått. Jeg sa til Balder at han svarte veldig bra og kortfattet, ærlig, oppriktig og høflig. At han kunne knapt ha snakket og svart bedre for seg. Og at deres meget så forhastede og dumme slutninger og misforståelser skal ikke han påta seg skyld eller ansvar for.

Og han ble også tydelig mere og mere opptatt av at det kanskje var noe rett og berettiget i deres snakk. Eller at det iallfall kanskje ikke var vondt ment. Og at min og Trude sin forskrekkelse og beklagelse over deres grovt krenkende og kriminelle oppførsel kanskje kom av at vi som familie er så spesielle og kanskje ser eller frykter troll der hvor det ikke er noen troll. Og at de kanskje ikke engang gjør noe som helst ulovlig, men bare det vanlige, alminnelige og lovlige. At det kanskje er vi som foreldre som er mildt sagt alt for forsiktige og lettskremte – eller har misforstått – eller som av egoisme eller misforstått foreldrekjærlighet ønsker å holde fast på ham, for å holde ham nede og borte vekk fra verdens muligheter og ifra frihet og selvstendighet, ifra å få utvikle egne føtter og å kunne kjøpe seg egne sko og støvler! Alt det der som storsamfunnet gjennom Berit Molbosæter og den andre damen i det offentlige Barnevernet hadde fortalt ham om som verdens virkelighet og viktighet.

De fortalte ham at hans familie og foreldre og hjemsted og hjemmeskole og trivsel og fremtid er ingenting som helst å samle på!

Og at han trodde de og faktisk handlet derefter er kanskje noe av et mysterium for noen som leser disse mine ord? Hvordan kunne de tilsynelatende så lett stjele og ødelegge hans tillit, trygghet og trivsel? Hvordan er det mulig å kunne klare det? Eller har de ikke lest alle deres eller alle mine ord i det angjeldende enda? Det er mulig å kunne gjøre det også med grov nok løgn, frekkhet, krenkelser og kriminell adferd. (Og særlig om alt slikt på noe vis kan unndras offentligheten, folkeskikken og lov og rett!)

Hvis vi som mennesker som en selvfølgelighet slapp å bekymre oss om å forsøke å beskytte oss imot løgn, frekkhet, uanstendighet, krenkelser og kriminell adferd, så ville mangt og mye ha vært annerledes!

---

Hva var hensikten med at Jens Tveit kom og fortalte det glade budskap? Og efterpå at det ikke var noe godt budskap, sånn sett? Og hvem sin hensikt? Bare Jens Tveit sine hensikter?

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 26.

Dato: Tirsdag 27. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 9, 5 plussgrader Celsius.

Flott, fin dag.

---

Luking og hage-arbeide. Ugresset vi luker blir til nytte og gavn når vi i samklang med naturen gjør det til gjødsel, muld, jorddekke og allehånde frukter! Også endog det ugresset vi dyrker eller har å stri med kan være til stor nytte og gavn. Hvis for eksempel godt nærings-tilsig og godt med fuktighet i jorden ikke nyttiggjøres som gaver, men i steden renner videre og ned til grunnvannet og sjøen – bort vekk ifra landskapene og hagen uten særlig meget å ha fått beriket og foredlet det tørste og yrende liv som kanskje burde være der, - da burde en vel beplante med egnede nyttige vekster som trives med å nyttiggjøre seg de nevnte forhold i omgivelsene. Aronia, Amelanchier, Sambucus nigra, Symphytum, Alnus glutinosa, og så videre, for eksempel. Vekster som samler til seg næringen og fuktigheten og omdanner den blandt annet til forfriskende og nærende og leskende frukter, til jorddekke, til ugresskvelende vekster, til kurv-kvister, til ved og varme og til tørre, fine og spennende stier.

Trenger vi Guds gaver?

Og trenger vi den Guds store velsignelse og gave som allehånde arbeide gir vår helse, vår trygghet og vår trivsel? (Hvilket er noe helt annet enn hva Arbeiderparti-ideologien tenker på med arbeide!) Og trenger vi å dyrke og å respektere moder jord, vår store mor - og Guds kjæreste? Og våre store foreldre sin datter, naturen? Og deres store sønn, Kristus Jesus? Ordet?

Trenger vi å vite forskjellen på rett og galt? Aner vi konsekvensene av det vi gjør feil? For vår uskyld og for vår synd? Og for virkeligheten?

Er vi så dumme eller svikefulle at vi er onde?

Vet vi ikke hvor Herrens rette vei begynner hen?

En skal elske endog sine fiender. Elske de, - men ikke elske med de! Forskjellene på rett og galt, - er vi undervist godt nok vedrørende dette? Forskjellene på rett og galt, er de som mange mennesker tror? Eller er de annerledes? Eller er de som Ordet sier?

Bibelen er et stort og meget vektig topp-punkt blandt menneskehetens erkjennelses-bragder og kulturskatter. Den er endog meget meget større enn De 10 budene Moses bragte ned i fra grunnfjellet og ifra Gud som Jahve (Jeg Er Jeg Er)! Bibelen er faktisk (til tross for sin størrelse og sitt omfang) meget større og viktigere enn endog De 10 budene! Bibelen er rikholdig, og er blandt annet også en megetsigende og grundig grunnbok i kultur og god oppførsel. Og i Herrens rette vei.

---

Ifra Paulus sitt 2. Timoteus-brev 2, 6 i Bibelens NT:

Den bonden som gjør seg flid i arbeidet, skal være den første til å få del i fruktene.

---

Erkjennelsens rikdom og frukter på Herrens rette vei!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 26.

Dato: Onssdag 28. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 7, 7 plussgrader Celsius.

Fint vær, vekster, dyr og mennesker som har det bra.

Idun og Gudmund på lengre fjelltur også i dag.

En bikube som svermer igjen. Den ved kristornen igjen.

---

Bernhard Aran telefonerte, pratet med ham en times tid.

Mormor kommer i morgen, ifra Trondhjem via Bergen til Haugesund og skal hentes der ved 13-tiden. Jeg skal først på dagen være til tannlegen i Ølen klokken 9.30.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 26.

Dato: Torsdag 29. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 6, 9 plussgrader Celsius. Men solen står tidlig opp i nordøst og stråler og varmer klokken 8 med 13 plussgrader her ute.

---

Jeg kjørte herfra til Ølen og tannlegen der klokken 8.30. Det gikk meget greit. Efterpå kjørte jeg bortom Bjarne Heggebø som var hjemme og ble der en times tid. Hans niese (brordatter) kom også og fikk jeg hilst på. Men jeg måtte skynde meg videre og kjørte hjemover igjen. Hjemme stod Trude, nybeibien og Idun og Bobby og ventet ved postkassen og vi kjørte straks videre til Haugesund for å hente mormor. Hun kom med bussen – til rutebilstasjonen, ifra Bergen.

---

Bare nydelig sommervær.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 26.

Dato: Fredag 30. juni 2006:

Temperaturen her ute i natt nede i 6, 5 plussgrader Celsius. Klokken 8 er det ca. 14 plussgrader her ute og solskinn. Og klokken 9.30 er det mere enn 25 plussgrader her ute. Senere på dagen 30, 5 plussgrader.

---

En kan jo undres over hvorfor de der damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune gjorde hva de gjorde.

Ønsket de bare å underholde seg og fornøye seg med vår familie og våre liv? Til spott og spe i selskapslivet eller overfor sin omgangskrets? For å heve seg selv og sine svik og komplekser og løgner opp på vår bekostning?

---

Eller var det også utvalget sitt av fosterbarn de ville øke og bedre? For å bedre sitt tilbud til mulige fosterforeldre og andre oppkjøpere?

Kanskje er det også de homoseksuelle og pedofile som presser på?

Spekulasjoner og frykt ifra min side? Ja vel. Berettiget også det. Hvor går vel grensene for deres – konkret disse deres – umoral og ugjerninger?

---

Og hva er det som får de til å tro at lov og rett (og folkeskikk) ikke gjelder for de?

Den alminnelige umoral? Den alminnelige praksis? Deres ønsker og hensikter med jobben sin? Forventning eller krav om dette ifra andre involverte? Maktbegjær? Ondskap?

Eller hva? Eller hvem?

---

De sa de ønsket å lytte til hva vi har å si ... Vel, - nu får efter hvert også de lytte til noe av hva vi har å si, gjennom disse mine Dagboksnotater – når de offentliggjøres videre eller på noe vis kommer de i hende. Var det slik de ønsket det?

For å vite bedre hvordan sine ofre har det og opplever det? For å få vite bedre hvordan de skader og ødelegger?

De burde absolutt prøve det selv!

---

Er jeg sint på Berit Molbosæter og hennes damer? Eller hevngjerrig?

Nei. Ikke det spor. Ingenting av dette angår meg på slik måte.

---

De fleste ville – forståelig og egoistisk nok - vært meget glad til om de med liv og helse noenlunde i behold kom seg unna klørne til det offentlige norske Barnevernet!

Slik blir de onde sirklene større og større og sterkere og sterkere!

Ikke jeg! Jeg vet at det gjelder både sannhet, rettferdighet, lov og rett, medmenneske og samfunn.

Det er ikke akseptabelt at mine medmennesker og Norges befolkning skal kunne bli utsatt for angjeldende hæslige og alvorlige ugjerninger! Av sine egne!

Men det har pågått så lenge, i så mange ti-år, i de samme og lignende former, at mange resignerer allerede av den grunn.

---

En Sannhets-kommisjon av den type jeg har snakket om bør også ha en avdeling med en Inn-rapporterings-sentral! Hvor alle og enhver lettvint og greit kortfattet kan fortelle om sine erfaringer og opplevelser – og det nedskrives, sorteres og arkiveres, og brukes!

---

Bernhard Aran telefonerte og snakket med Trude i går kveld efter at vi var kommet hjem. Han forsøker å distrubiere noen av alle våre kattunger, på våre vegne. Og legger innlevelse og alvor også i det. Han er tilsynelatende dyphjertet og snill. Han er iøvrig øyenlege i sitt arbeide i hverdagslivet, i Haugesund.

Håper han kommer en tur på besøk igjen, i helgen nu. Det var visst noe snakk om det.

---

Påfuglene har gått seg til helt meget bra, kan jeg konstantere! Men den tredje og siste påfugl-hønen mangler enda og frykter vi for kan ha blitt drept – for eksempel kanskje antagligvis i skogbrannen. Men de tre som nu er her ser ut til å ha gått seg til helt meget bra i forhold til landskapet, hundene og kattene, menneskene, hønsene og moskusendene – og Hønsehuset! Det er 1 prektig og meget fin påfugl-hane og 2 flotte påfugl-høner. Det virker som de er helt fullstendig fortrolig med alt nu, - og som om de stortrives! Som om alt er bare positivt og gunstig med det hele – og for landskapene. Så får vi se hvordan det går seg til videre!

---

Bier svermer også i dag. Flere kuber. Iøvrig rolige og deilige sommerdager!

---

*****

---