HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9705.htm

NYHETER 1997, MAI /

Presseklipp, etc.

HUNs FRONT-SIDE | NYHETER | ANNET | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER | HUV

| NOTATER | OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | THE END | HDA-05, 1997 | HDA |

09.05. 1997, Dagen, s. 13 / nytt :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Jørgen Høgetveit ber kristenfolket i Norge mobilisere:

- Bli med på underskriftskampanje i mai

av Svein Villy Sandnes

          - Jeg henstiller til de som er imot at Stortinget i begynnelsen av juni skal gi Norge verdens mest planstyrte skole - om å delta i vår underskriftsaksjon nå i løpet av mai måned - og minst fram til valget. Dette sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning på Evje.

          For en tid siden startet Akademiet for Kristen Folkeopplysning en landsomfattende kampanje med sikte på å samle inn underskrifter for å få kristendomsfaget i samsvar med Grunnlovens § 2 og mot den meget sterkt statlige styringen av norsk skole som det nå legges opp til gjennom forslaget til ny skolelov. Underskriftslistene skal overleveres til Stortinget, Regjeringen og Kongen i løpet av høsten, slik at underskriftsaksjonen vil gå fram til valget, kanskje lenger.

Aksjon i mai

          - Overleveringen av underskriftslistene vil skje som planlagt utpå høsten, men ved begynnelsen av juni vil vi telle opp antallet personer som har skrevet under og offentliggjøre antallet navn. Dette slik at Stortinget får et klart signal fra det norske folk om at man ikke vil ha det totalitære skolesystemet som det i forslaget legges opp til, sier Høgetveit og fortsetter:
          - Derfor håper jeg at folk over hele landet nå i løpet av mai kan bli med på en ekstra underskriftsinnspurt. Ring til Akademiet for Kristen Folkeopplysning på Evje tlf. 37 93 10 53 og få tilsendt underskriftslister - og gjennomfør en aksjon der du bor nå i løpet av mai. Det er viktig å få inn flest mulig underskrifter før Stortingsbehandlingen av lovforslaget i begynnelsen av juni, sier Høgetveit.

Totalitær skole

          Han legger ikke skjul på at han ser svært positivt på utspillet fra førsteamanuensis Christian W. Beck i Dagen lørdag.
          - Beck sier at denne nærmest totalitære planskolen gir en dyr og dårlig skole. Og at det norsk skole trenger i tiden som kommer, er ikke mer plan, stat og likhet - men mer frihet, foreldrestyring og tilknytning til det virkelige liv, inkludert arbeidslivet. Dette er ting som på en enkel måte forklarer hvorfor det er så viktig å forhindre denne meget uheldige loven som er bebudet, sier Høgetveit. Han poengterer at det vi nå ser, er det siste avgjørende stormløp mot kristenfolkets frihet til å oppdra sine barn i tråd med sin samvittighet.
          - Vi har nå sett det nye kristendomsfaget og læreplanen som oppfordrer bl.a. til bønn til Allah, og mye annet merkelig som er avguderi og brudd på det første bud. Dette er en krenkelse av Grunnlovens paragraf 2 og dermed også flere av menneskerettighetene i Grunnloven som følge av paragraf 2. Kan som eksempel nevne at det er forslag om ikke å ha fritaksrett fra dette kristendomsfaget.
          - Dermed krenker de foreldreretten - en rett som er lovfestet i grunnskoleloven - som hviler på Grunnloven - og som er knesatt i internasjonal rett, sier Høgetveit.

Fritak fra det nye kristendomsfaget

          - Hvordan er mulighetene for gjennomslag?
          - Heldigvis ser det ut som om Senterpartiet nå har forstått faren ved å ikke gi fritaksrett, slik at Senterpartiet har gått tilbake på sitt standpunkt om ikke fritaksrett. Og Kristelig Folkeparti har forstått at dette enhetsfaget ikke er godt nok, slik at de vil få skrevet det om igjen. Så langt er det bra.
          - Det som undrer meg noe, er at Fremskrittspartiet ser ut til å støtte dette "kristendomsfaget" og dermed kunne gi flertall for det i Stortinget. Det er i tilfelle merkelig når vi vet at Fremskrittspartiet krever at utlendinger skal lære seg norsk som et grunnlag for å være i Norge. Da burde det være enda mer elementært at barna skal forholde seg til det norske verdigrunnlag, og ikke at vi skal tilpasse oss verdigrunnlaget i andre religioner.
          - Jeg håper at Fremskrittspartiet ikke begir seg inn på denne linjen og at ikke kristendomsfaget på denne måten lider nederlag i Stortinget.
          - Det å unngå at Arbeiderpartiet får gjennomslag for sin modell til kristendomsfag, er etter mitt syn det viktigste og første, sier Høgetveit.

Kristendom - humanisme

          Han opplyser at andre runde kommer i Stortinget i begynnelsen av juni når den nye opplæringsloven skal til behandling.
          - Da får vi for det første en kamp om formålsparagrafen i opplæringen - hvor den kristne målsettingen i grunnskolen kommer til å bli kraftig utvannet og nedprioritert.
          - Man vil blandt annet ha inn ordet "humanisme" som en målsetting, noe som dreier seg om mennesket, mens en "kristen moralsk oppdragelse" dreier seg om Kristus. Disse to begrepene er som ild og vann, sier Høgetveit.

Strekke lovgivningen

          Videre reagerer Høgetveit sterkt på at det nå legges opp til å strekke lovgivningen så langt som det er mulig i retning av en planstyring av norsk skole.
          - Man skal altså detaljstyre så langt som det er mulig å komme - med mindre man kommer i konflikt med internasjonale menneskerettighetserklæringer som Norge har undertegnet.
          - Men uansett hva de gjør, er dette et brudd med Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16. Disse paragrafene sier at den norske stat skal hvile på en bibelsk luthersk forståelse av mennesket skapt uendelig verdifullt, skapt i Guds bilde. Derfor finner vi også menneskerettighetene i Grunnlovens § 96 og utover som sikrer menneskets frie livsrom. Kongen og Regjeringen er pålagt å påse at dette verdigrunnlaget blir voktet og holdt på plass.
          - Det første og viktigste er at kristendomsfaget føres tilbake både i innhold og omfang til Grunnlovens paragraf 2, som er den bibelske og lutherske lære.
          - Videre at de kommende lover skal gi full frihet og full økonomisk støtte til de foreldre som vil starte frie grunnskoler eller driver hjemmeundervisning.
          - Jeg håper at folk nå går mann av huse for å skrive under på listene fra Akademiet for Kristen Folkeopplysning på Evje nå i løpet av mai - før Stortinget skal behandle lovverket i begynnelsen av juni. Ved å skrive under vil det norske folk vise at de forlanger at stortingsrepresentanter respekterer Grunnloven - selv om stortingsrepresentanter i utgangspunktet ikke gjør det, sier Jørgen Høgetveit.

---
BILDE (s/h, stort) med teksten:  - Det vi nå ser, er det siste avgjørende stormløp mot kristenfolkets frihet til å oppdra sine barn i tråd med sin samvittighet, sier Jørgen Høgetveit.

*** SE OGSÅ:

* 14.05. 1997, ankommet "Underskrifts-kampanje til støtte for
 Kristendomsfaget i den norske grunnskole, foreldre-retten, frie
 grunnskoler og hjemmeundervisning" - fra Akademi for Kristen
 Folkeopplysning / AKF.

* 29.05. 1997 - Nær 6000 underskrifter allerede innkommet til
Akademi for Kristen Folkeopplysning sin underskriftsaksjon
mot nytt kristendomsfag og ny opplæringslov i Norge. Svein
Villy Sandnes skriver om dette i avisen Dagen i dag.

* - 20. 06. 1997 -
- 18.06. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, onsdag :
"Fortsett underskriftsaksjonen for et rett kristendomsfag",
av sekretær i AKF, Jørgen Høgetveit.

* HUN www / Oppslagstavle, lørdag : 25. april 1998.

---

***

09.05. 1997, Dagbladet, Refom -97, 2 oppslag s. 17 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Oppslag 1:2 - "Her bryter Oslo kommune loven", av Kjersti Skotheim.
Oppslag 2:2 - "20 Oslo-skoler blir ikke ferdig", av Kjersti Skotheim.

Oppslag 1:2 /

Her bryter Oslo kommune loven

av Kjersti Skotheim

          Skoleutbyggingen i forbindelse med skolestart for seksåringene går bokstavlig talt over stokk og stein i Oslo. Foruten finanseringsproblemer og store forsinkelser i byggeprosjektene bygger skolesjefen i Oslo ulovlig. Nå risikerer etaten politianmeldelse.

          En anmeldelse av hovedstadens for tida største byggherre blir i så fall ikke den første. Seinest i januar ble Oslo kommune ilagt 500 000 kroner i bot av Økokrim på grunn av skolesjef Ragnvald Thilesens overkjøring av blandt annet arbeidsmiljølovens bestemmelser og de ansattes rett til medbestemmelse i byggesaker.
          Thilesen selv synes ikke det er spesielt dramatisk at hans etat bygger på feil side av loven:
          - Når man kjører over 300 byggeprosjekter av gangen, kan det skje feil. Det må man ta høyde for.

Politianmeldelse

          Arbeidstilsynets eneste saksbehandler i forbindelse med skoleutbyggingen i Oslo, Helen Bergsvik, reagerer sterkt når Dagbladet konfronterer henne med bilder som dokumenterer at Thilesen nok en gang bygger uten Arbeidstilsynets samtykke.
          - Man skulle tro en bot på 500 000 kroner virker skjerpende. Det gjør den tilsynelatende ikke, sier hun.
          Skolesjefens siste lovbrudd skjer på den gamle Sanatorie-tomta på Disen hvor nye Disen skole etter planen skal stå ferdig til skolestart 98.
          Fordi skolesjefens utbyggingsplan var mangelfull og uklar, ga Bergsvik bare samtykke til gravearbeider. Videre ba hun skolesjefen om utfyllende informasjon, både når det gjelder helhetsplanen for skolen og byggeplanene for de to paviljongene som skal stå ferdig rundt skolestart i år. Til slutt påpekte Bergsvik at byggeplanene ikke var blitt behandlet i Arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Ulovlig

          Mandag 5. mai, over to måneder etter Bergsviks henvendelse, svarte skolesjefen. Da var allerede grunnmurene til de to skolepaviljongene ferdig og arbeidet med å reise forskalingsvegger i gang.
          - Vi har ennå ikke behandlet den nye søknaden og bare gitt samtykke til graving. Det betyr at skolesjefen ikke har lov til annet enn å grave et hull i jorda, konstaterer Bergsvik.
          Hovedverneombud for Oslo-skolene, Knut Myhrer, er oppgitt:
          - Skolesjefen vet utmerket godt hva han gjør og hva loven krever. Ved å overkjøre nødvendige kontrollinstanser, neglisjeres også den retten lærere og elever har til å påvirke det miljøet de skal jobbe og fungere i, sier Myhrer og tilføyer:
          - Skolesjefens framgangsmåte er alvorlig og utrolig frekk. Det tragiske er at anmeldelse og bøter ikke hjelper.

---

FOTO 1 av 2 (s/h, stort) med teksten: "IKKE LOV: Skolesjefen i Oslo bygger på Sanatorietomta på Disen - stikk i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.  Alle foto: LARS EIVIND BONES."

FOTO 2 av 2 (s/h, lite) med teksten: "Konsulent Helen Bergsvik".

---

Oppslag 1:2 /

20 Oslo-skoler blir ikke ferdig

          Drøyt 20 Oslo-skoler skal etter planen renoveres og bygges om for å ta imot det økte elevtallet til høsten. Ved 19 av skolene kan arbeidene bli forsinket med ett år, viser undersøkelser Dagbladet har gjort.
          Foreløpig har Arbeidstilsynet satt foten ned for ombyggingsplanene ved både Abildsø skole, Huseby skole og Nordstrand skole. En av årsakene er at ombyggingsplanene ikke involverer ventilasjonsanlegg.
          Avslagene er anket av skolesjefen. Lang behandlingstid for klagesaker vil i verste fall forsinke byggeprosjektene med et år.
          - Konsekvensen av en eventuell forsinkelse er at ansatte og elever ved disse skolene får dårligere arbeidsforhold enn det er lagt opp til, sier Olav Skryten ved skolesjefens eiendomsavdeling til Dagbladet.
          Ytterligere 15 Oslo-skoler, som Arbeidstilsynet ennå ikke har behandlet ombyggingsplanene for, risikerer å lide samme skjebne. Heller ikke for disse skolene er det planlagt ventilasjonsanlegg i lokaler som skal renoveres eller bygges om.
          Disse skolene er Ammerud skole, Bolteløkka skole, Grindbakken skole, Hasle skole, Høybråten skole, Kampen skole, Lindeberg skole, Mortensrud skole, Oppsal skole, Ruseløkka skole, Tiurleiken skole, Tøyen skole, Årvoll skole, Lakkegata skole og Ljan skole.
          I tillegg risikerer ansatte ved Ekeberg skole å måtte vente i ett eller flere år på å få personalrom, garderobe, toalett og arbeidsrom i skolens nye tilbygg.
          Ved Trasop skole vil ferdigstillelsen av et tilbygg forsinkes med en drøy måned.

***

03.05. 1997, Dagen, s. 4 / nytt, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Vil reformtilpasse lærerutdanningen

Av MAGNE GUNDERSEN

          Oslo (NTB): Regjeringen legger opp til større likhet og sterkere styring i utdanningen av lærere i grunnskolen. - Dette er et viktig politisk grep for å sikre enhetsskolen i Norge, sa utdanningsminister Reidar Sandal da han fredag la frem stortingsmeldingen om lærerutdanning.

          Etter en rekke reformer i skoleverket er turen nå kommet til lærerutdanningen. Fredag passerte stortingsmeldingen om lærerutdanning statsråd. Meldingen, som ventelig blir behandlet av Stortinget før sommeren, inneholder en rekke forslag som tar sikte på å fange opp de nye krav som skolereformene og samfunnsutviklingen stiller til fremtidens lærere.
          I meldingen legger regjeringen opp til mindre valgfrihet i utdanningen av allmennlærere. Engelsk blir et obligatorisk fag, og omfanget av matematikk blir doblet. Det blir videre obligatorisk med ett praktisk og ett estetisk fag. Allmennlærere som blir utdannet etter den nye modellen, vil få kompetanse til å undervise på alle trinn i grunnskolen.

"Styrt valg"

          Mens de tre første årene vil følge en felles modell, blir det litt mer valgfrihet det fjerde året. Det blir mulig å velge enten en årsenhet på 20 vekttall, eller to enheter på 10 vekttall. Ved valg av to enheter, vil en av enhetene være et såkalt "styrt valg".
          Det innebærer at det på forhånd blir fastsatt hvilke fag studentene kan velge blandt til en av de to enhetene på 10 vekttall. For første periode foreslår regjeringen at det "styrte valget" skal være enten matematikk eller naturfag.

Godt mottatt

          I en første kommentar til meldingen, sa leder i Norsk lærerlag, Helga Hjetland, at hun i det store og hele var fornøyd med innholdet.
          - Men jeg beklager styringen av valget det fjerde året, og at det ikke er funnet plass til å utvide pedagogikkfaget. Og det står veldig lite og veldig dårlig om etterutdanning for dagens lærer, sa hun til pressen etter presentasjonen av meldingen.
          Regjeringen går også inn for å innføre en ny, treårig utdanning for yrkesfaglærere. Utdanningen vil bli direkte koplet mot alle de 11 yrkesfaglige studieretningene i den videregående skolen. Opptakskravene vil være fagbrev, studiekompetanse og arbeidspraksis.

          Regjeringen fremmer ikke forslag om et prøveår etter endt utdanning før lærerne blir endelig godkjent. Lærerutdanningsutvalget foreslo et kandidatår, men i høringsrunden var det massive protester mot forslaget.
          - Vi fant ikke tungtveiende nok grunner for å diskriminere lærerstudentene negativt. Vurderingen av skikkethet vil skje kontinuerlig gjennom hele utdanningen, ut fra felles, nasjonale kriterier, sa statsråd Sandal til NTB.

---

BILDE (s/h), med teksten: "Utdanningsminister Reidar Sandal (i midten) la frem stortingsmeldingen om lærerutdanning fredag der en rekke reformer skal forberede lærerne med hensyn til den nye enhetsskolen i Norge.  FOTO: DAGEN-ARKIV."

***

- 28.05. 1997, Dagen, Side-3-innlegget, 1, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Ny opplæringslov

av Lars Inge Magerøy, (Fra IKO nytt).

          Regjeringa har kome med sitt framlegg til ei ny, samla opplæringslov. Når det skal lagast ei ny opplæringslov som avløyser fleire tidlegare lover, er det langt meir enn ei reint juridisk sak. Regjeringa sitt framlegg syner da også at det her ikkje dreier seg berre om ei formell samordning av tidlegare lover.
          Det er difor grunn til å vere på vakt mot endringar i dei grunnleggjande paragrafene i lova, dei som gjeld føremål og basis. Etter regjeringa sitt framlegg skal all opplæring ha ein felles føremålsparagraf. Her har ein fremst sett eit ledd som tidlegare stod som ledd 3 i lov om vidaregående opplæring. Det lyder: "Opplæringa skal fremja menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar".
          Dette er moderne honnørord som uttrykkjer verdiar det i og for seg ikkje er vanskeleg å vere samd i. Men kva for signal gjev det til dømes for grunnskulen når dette vert det fremste føremålet for all opplæring? Kva tyder det at den gamle føremålsparagrafen for grunnskulen no først kjem som ledd 5 i den nye føremålsparagrafen?
          Frå departementet vert det sagt at dette berre er formelle og redaksjonelle endringar, som ikkje inneber ei endring i skulen sitt føremål. Så enkelt er det diverre ikkje. IKO var tidleg ute med å uttrykkje uro for lovframlegget, og fekk følgje av både kyrkjerådsdirektør Erling Pettersen og Bispemøtet.
          Ifølgje grunnskulelova av 1969 er skulen si oppgåve "å hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding". Etter det nye framlegget heiter det "ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding". Når paragrafen er endra, må det tyde at regjeringa meiner den gamle ikkje var god nok. Det kan til dømes tyde at ein ønskjer å gje livssynshumanismen den same plass i føremålsparagrafen som "kristen oppseding" har hatt til no. - I beste fall gjev endringa uklar meining; i verste fall er det ei radikal endring av grunnskulens basis. Det er også underleg at dette framlegget kjem no, utan at det har vore drøfta på førehand.
          I same lei går ei endring i innleiinga til faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Her vert det no som første ledd understreka at dette er eit kunnskapsfag, som ikkje skal vere forkynnande. At faget ikkje skal vere forkynning, er greitt nok, det skal vere skilnad på skule og kyrkje. Man det er ikkje greitt om ein med desse formuleringane tar vekk dei opplevingsmessige elementa i faget. Det kan føre til ei fagleg sterilisering som ingen er tent med.
          I skrivande stund kjenner vi ikkje det endelege resultatet av lovhandsaminga i Stortinget. Men vi set vår lit til at våre folkevalde hindrar ei undergraving av skulen sitt føremål også denne gongen. For paragrafar er meir enn berre jus. Den lova som no vert vedteken, vil ha følgjer for norsk skule i mange år framover.

***

- 29.05. 1997, Dagen, s. 10 / kristenliv, 1, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Nær 6000 underskrifter mot nytt kristendomsfag

av Svein Villy Sandnes

          - Jeg opplever et fabelaktig resultat og en sterk bevegelse i folket - noe som gjør at Stortinget må utsette behandlingen av nytt kristendomsfag til høsten.

          Dette sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning på Evje til Dagen i forbindelse med at samtlige stortingsgrupper tidlig i går fikk oversendt på telefaks det foreløpige resultat fra underskriftsaksjonen mot nytt kristendomsfag og ny opplæringslov.
          For kort tid siden gikk Akademiet for Kristen Folkeopplysning ut med en underskriftsaksjon mot både det nye kristendomsfaget og opplæringsloven. I løpet av de siste dagene har en mengde underskrifter kommet inn fra hele landet. Da telefaksen ble sendt fra Akademiet for Kristen Folkeopplysning i Evje til samtlige partigrupperinger på Stortinget tidlig i går formiddag, var antallet underskrifter 5995. Det er i dag at Stortinget behandler forslaget til nytt kristendomsfag.
          Responsen er meget sterk og de resultatene som nå er kommet inn er bare starten på strømmen av underskrifter hit til Akademiet for Kristen Folkeopplysning i Evje, sier Jørgen Høgetveit.
          - Det har kommet inn mange lister fra elevene ved Fjellhaug skoler i Oslo. Både professorene Ivar Kristianslund og Carl Fr. Wisløff har skrevet under. Det samme har Hans Bovin, Arthur Berg, Jan Bygstad og en rekke andre kristenledere, sier Høgetveit.
          - Hva sier du til stortingsgruppene i forbindelse med oversendelsen av tallene?
          - Jeg vil poengtere at det allerede er en betydelig gruppe fra landsende til landsende av det norske folk som har sluttet seg til våre hovedkrav og det å bringe kristendomsfaget tilbake til Grunnlovens paragraf 2, slik at en kan oppdra alle barn som er døpt til den bibelske og lutherske lære.
          - Videre er det et krav at vi skal ha adgang til å danne frie skoler og drive hjemmeundervisning. Det skal ikke være økonomisk diskriminering av hjemmeundervisning og frie skoler.

Som 1963-64

          - Hvordan sammenligner du dette resultatet med resultatet fra 1964?
          - Med nesten 6000 underskrifter allerede, og en rekke underskrifter som er på vei hit til Akademiet for Kristen Folkeopplysning, er utgangspunktet vårt nå ganske likt det vi opplevde i 1963-64. Det ligger derfor en stor utfordring i å få aksjonen utvidet slik at de kristne organisasjonene går tungt inn i arbeidet på bl.a. sine kretsstevner og generalforsamlinger, sier Jørgen Høgetveit.

***

- 31.05. 1997, Dagen, s. 2 / kommentar, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Behov for medmennesket

av Ole B. Jarlvang

          I en tid med stor forvirring og sterke meninger om så mangt, ser vi at noen av dagliglivets viktigste forhold forsvinner i en "tåke" av TV-underholdning, politikk og umoral, for å nevne noe av det som daglig velter inn over oss.
          Nå er det behov for medmennesket!
          I generasjoner før oss, tok foreldrene seg av barna på en måte som virkelig må betegnes som vellykket, og det i en tid hvor arbeidsdagene var lengre, hjelpemidlene få, og slitet preget deres hverdag. Ordet stress var ikke kjent, og dårlige nerver var det sjelden snakk om ...
          Om det var lite av underholdning og fritid, så var det mye av takknemlighet, omtanke og trivsel. Det var ikke så mange eksperter som styrte den gang, men man satte pris på folkevettet, nøysomheten og Guds Ord.
          I den tiden var det lite av vold og kriminalitet, og det var ukjent den gang at politiet måtte være aktive barnepiker for umoden ungdom.
          Hva kunne det komme av, at ektefolk holdt sammen, at de unge hedret sin far og sin mor, og at de som var gitt myndighet også var til å stole på?
          - Å, vil noen si, - det var såvisst ikke bare bra bestandig, og det fantes vold og ondskap og ..."
          Vi må bare erkjenne at det var ikke så alminnelig, og når denslags dukket opp, så reagerte man kraftig mot! Var det en moral, med hold i det kristne budskapet, som var avgjørende?
          Jeg tror at man i den tiden vi kaller gamle dager, forsøkte å ta seg mer av hverandre. Det ble brukt mer tid til barna, og de var med og lærte av hva mor og far hadde av kunnskaper. Foreldre ble oppfattet som medmennesker som tok seg tid. Barn og unge så opp til foreldrene som kloke mennesker, og fulgte deres råd. Selv om mulighetene nå er så gode, til å gi de eldre en verdig livets høst, sitter de ofte alene uten særlig omsorg, og de føler seg til overs i samfunnet. Det er disse menneskene som under karrige kår, har arbeidet denne nasjonen fram til en velstand som vi idag nyter, men også til de grader misbruker.
          Selv om alt ligger tilrette for en god tid i landet, med kortere arbeidstid, høyere lønninger, større summer til velferd og helse, så ser det ut til at så mange jager gjennom livet uten tid til medmenneskelighet.
          "Jeg har ikke tid", har blitt en gjennomgangstone, men det må nå spørres hva vi virkelig burde ha tid til; sette av tid til! Vi har det velbrukte og elendige ordtaket: Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er. Ikke bare dette munnsværet, men denne innstillingen, har ført til at man mest mulig menger seg med de velbeslåtte og vellykkede. Den uheldige og den utslåtte holder man seg langt unna. - Besnærende, si meg hvem du omgås ...
          Ved en barnehage i en av Oslos nyere bydeler ble barna for noen år siden, i forbindelse med en spesiell undersøkelse om velferd, blandt annet spurt om hva de hadde av ønsker å fortelle om. Mange av dem svarte: "Å få sitte bare litt på fanget".
          En beskjemt av meg fortalte at de i en Stavanger-avis hadde foretatt en prøve på rushtids-bilistenes medmenneskelighet, ved å plassere en journalist i et meget trafikert veikryss. Det spesielle var at denne personen lå godt synlig, og tydelig i en forkommen tilstand. Det var mange kuldegrader, så de hadde derfor en skjult isoleringsplate under ham. Det passerte mer enn trehundre biler forbi før en barmhjertig "samaritan" stanset opp for å hjelpe! Et medmenneske!
          Da Jesus talte om den siste tid, sa han: - Fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.
          Det er behov for medmennesket.
          Det er behov for Evangeliet.
          Det er behov for Evangeliesenteret!

---

FOTO (s/h), med teksen: " Ole B. Jarlvang er en av pinsebevegelsens mest kjente forkynnere. Han har vært forstander i fem menigheter og skrevet bøker. Han har vært formann i en rekke styrer og råd. Er nå formann i representantskapet for Evangeliesenteret. Har vært rektor ved EBS, og har i omlag tredve år vært en av Filadelfiaforlagets redaktører. "

***

--- TIL TOPS | HUNs FRONT-SIDE | THE END |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm