HUN / Hjemme Undervisningen i Norge -      Hun9705a.htm

Oversikt -

- PS: Se evt. også NYHETER.

- 02.05. 1997, fredag - Dagen / Kort og godt / Skole og kristendom:
"Bibel eller læreplan?", av Knut E. Lauritzen, Gjerøy.

- 03.05. 1997, Dagen, s. 2 / nytt:
"Christian W. Beck skeptisk til ny opplæringslov: - Norge er verdensmestre", av Svein Villy Sandnes.

- 06.05. 1997 - Dagen, s. 3 / lederplass 1:3, tirsdag :
"Den nye skulesentraliseringa", av sjefred. Finn Jarle Sæle.

- 10.05. 1997, Dagen, side-3-innlegget, lørdag :
"Har vi noe å lære av danskene?", av Dag Rune Lid, Norheimsund.

- 10.05. 1997, Dagen, Kort og godt / Kristendomsfaget, s. 18-19 :
"Oppropet som fikk tilslutning av 725 614", av Bjarne Stoveland.

- 10.05. 1997, Dagen, Kort og godt / Skule og politikk, s. 18 :
"Akademi for kristen folkeopplysning", Heggøy.

- 10.05. 1997 - Stavanger Aftenblad på Internett - http://stavanger-aftenblad.no/nyheter/nytt/1997/0510/094205.html :
"Lite hjelp eller behandling etter selvmordsforsøk", (NTB).

- 11.05. 1997, fra SOL Helse :
"En av 13 unge har forsøkt selvmord", SOL Helse.

- 14.05. 1997 - Ankom fra AKF :
EN UNDERSKRIFTS-KAMPANJE - .

-

---

14.05. 1997 - Ankom fra AKF :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

UNDERSKRIFTS-KAMPANJE

 fra

Akademi for Kristen Folkeopplysning

Boks 196, N-4660 Evje. Tlf.: 47-379-31053. Fax: 47-379-30157.

          Troen på Kvite-Krist har vært det norske folks grunnfjell og veileder for liv og salighet i uminnelige tider. Den har ligget til grunn for vår lovgivning og utforming av samfunn og menighet.
          Den fulgte oss fra dåp, i oppseding i hjem og skole til grav. Den ga oss også retningslinjer for vårt forhold til naturen og næringslivet som ga oss livsgrunnlag og utkomme.
          Det Norge som ble bygd på den restaurerte kristenrett fra Moster i 1020 og ga oss Grunnloven av 1814 på bibelsk og luthersk grunn, ble oss et godt hus å bo og leve i, og utgangspunkt for å dele troen med andre til verdens ende.
          Ikke så med det pluralistiske verdigrunnlag og flerkulturelle syn man nå vil påføre vårt samfunn, oss selv og våre barn. Det er ikke det gamle norske hus og dets grunnvoller som er velprøvd og godtgjort gjennom lang historisk erfaring i kamp og seier.
          Det er ikke den grunnvoll som taler om mennesket som er skapt i Guds billede og derfor så verdifullt at det må ha et fritt livsrom med god orden av menneskeretter som vi finner det i Gr.l. prgf. ene 2 og 96 - 105. Vi ønsker å beholde den gamle norske basis, kristenretten for oss selv og våre barn.
          Derfor krever vi følgende ut fra vår norske Grunnlov:
          * Kristendomsfaget må føres tilbake til det blir samsvar mellom Gr.l. prgf. 2 og de lærebøker og undervisning som ga oss og barna våre den sanne bibelske og lutherske lære. Se også prgf. 4 og 16.
          Det samme gjelder for skole-lovgivningen som nå er under omlegging i landet vårt.
          * I samsvar med Gr.l. prgf. 2 og det bibelske menneskesyn, er det foreldrene som skal ha ansvaret for barnas opp-sed-ing (av sed og skikk). I flg. samme kilde er de som døper barna sine, forpliktet til å oppdra dem i den lutherske lære. I samsvar med dette synet og denne lovfestede rett krever vi at:
          * Norges lover skal gi full frihet og full økonomisk støtte til de foreldrene som vil starte frie grunnskoler, eller drive hjemmeundervisning.
          Dette er også helt i samsvar med de internasjonale menneskerettighetserklæringer Norge har undertegnet og som vi krever respekt for.
          Jeg slutter meg til disse kravene med min underskrift.
          Underskriftslistene vil bli overlevert Det Norske Storting, de politiske partier og Slottet.
          (Underskriftslistene kan kopieres i det antall man ønsker. Når de er ferdig underskrevet, nummereres listene og sendes til A.K.F., Boks 196, 4660 Evje. En ber dere også distribuere vedlagte kopi.)
          Evje den 16.03. 1997. Stein Henriksen, formann, (underskrift), og
          Jørgen Høgetveit, sekretær, (underskrift).

Navn, adr. og tlf.:

1.

2.

3.

4.

5.

Osv.

---

Vedlagte kopi inneholdende følgende :

- "Jørgen Høgetveit ber kristenfolket i Norge mobilisere: - Bli med på underskriftskampanje i mai", av Svein Villy Sandnes. Utklipp fra Dagen, 09.05. 1997.

- "Formålsparagrafen", av sjefred. Finn Jarle Sæle. På lederplass i Dagen 04.04. 1997.

- "Hvordan fikk vi menneskeverd?" - og - "En underskriftskampanje", av sjefred. Finn Jarle Sæle. På lederplass i Dagen 22.03. 1997.

- "Norges gamle hus og grunnvoller", av Jørgen Høgetveit. Fra Vårt Land 16.12. 1996.

***

11.05. 1997 - fra SOL Helse - http://www.sol.no/helse/
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

En av 13 unge har forsøkt selvmord

7,6 prosent av norsk ungdom har en eller flere ganger tatt en overdose med piller eller på annen måte forsøkt å skade seg selv, viser en landsomfattende undersøkelse, skriver Stavanger Aftenblad. Undersøkelsen, som offentliggjøres i Tidsskriftet for Den norske lægeforening, er gjort blant 12.000 elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Gutter få ikke hjelp

Forskerne som står bak undersøkelsen mener at selvmordsforsøk eller selvpåførte skader blant ungdom er et uttrykk for krise eller mestringsproblemer og et «rop om hjelp», snarere enn et reelt ønske om å ta sitt eget liv. Et skremmende faktum som påpekes er at to av tre gutter ikke hadde fått hjelp eller behandling hos noen etter selvmordsforsøket.

Helsenett har mer informasjon om dette problemet, skrevet av professor i psykiatri, Nils Retterstøl. Her finner du blant annet: Hvor får jeg hjelp for mine selvmordstanker? Hvordan hjelpe en selvmordskandidat? Generelt om selvmord.

***

10.05. 1997 - Stavanger Aftenblad på Internett - http://stavanger-aftenblad.no/nyheter/nytt/1997/0510/094205.html

(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Lite hjelp eller behandling etter selvmordsforsøk

7,6 prosent av norsk ungdom har en eller flere ganger tatt en overdose med piller eller på annen måte forsøkt å skade seg selv, viser en landsomfattende undersøkelse.

Halvparten av disse sier de ikke har fått hjelp eller behandling etter selvmordsforsøket.

Undersøkelsen, som offentliggjøres i Tidsskriftet for Den norske lægeforening ( http://www.legeforeningen.no/tidsskriftet/199712/art2.html ), er gjort blant 12.000 elever i ungdomsskolen og videregående skole. Bare 6 prosent av dem som har forsøkt å ta sitt eget liv, svarte at de hadde fått hjelp eller behandling hos lege eller i sykehus etterpå. Denne andelen var høyere blant dem som hadde gjentatte selvmordsforsøk og hyppig rusmiddelmisbruk.

De fleste som har fått noen form for hjelp, har fått den hos familie eller venner, og da oftest hos venner. 32 prosent sa de hadde fått hjelp hos familie eller venner.

Undersøkelsen viser at gutter mottar hjelp i mindre grad enn jenter. To av tre gutter rapporterte at de ikke hadde fått hjelp eller behandling hos noen etter selvmordsforsøket.

(NTB)

***

10.05. 1997, Dagen, Kort og godt / Kristendomsfaget, s. 18-19 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Oppropet som fikk tilslutning av 725 614

av Bjarne Stoveland

          Vi er på ny inne i en aktiv kamptid omkring kristendomsfaget i våre forskjellige skoleslag. Selv om jeg kunne ønske å være aktivt med i den fortsatt, er det nyere slekter som må føre den diskusjonen. Men som litt bakgrunnsstoff for dere som ser denne sak aktuell og viktig, minner jeg om det som skjedde mellom kirke- og kristenfolket og et bredt lag av samfunnsinteresserte mennesker i landet, da vi i 1965 gjennom aksjonen for kristendomsfaget oppnådde 725 614 personlige underskrifter av menn og kvinner over 18 år.
          Politikerne hadde den gang, slik som nå, foreslått vidtrekkende reformer på skolefronten, noe som i særlig grad berørte kristendomsfagets innhold i timetall og plassering i skoleverket.
          Av de tolv kristenledere som i mars dette år skrev under henstillingen, er det kun Carl Fr. Wisløff, Hans Bovin og Inger Marie Høeg som lever i dag.
          Av de 63 som tiltrådte henstillingen var samtlige biskoper den gang, samt en rekke kjente andre personligheter innen kirken, frikirken og de kristelige organisasjoner. Og av oss sju i aksjonsutvalget, er det Even Founer, Jon Kvalbein, Steinar Supphellen og meg som er igjen i dag. Gabriel Eikeli, John A. Nilsen og Sverre Seim har forlengst avsluttet sin tjeneste i denne verden.
          Men det som jeg skulle tro er mest interessant i dag, er ordlyden til den henstilling de 725 614 skrev under på at skulle sendes "Til Norges Storting".
          Den lyder som følger: "Vårt samfunn er inne i en veldig omformingsprosess som ser ut til å stille oss overfor en ny epoke i menneskehetens historie. Automatisering og økt fritid synes å ville prege utviklingen og skape nye samfunnsforhold som vi i dag ikke kjenner.
          Inn i denne ukjente framtid skal vi sende våre barn, som er det dyreste vi eier. Og det er vårt ansvar å sørge for at den oppvoksende slekt i denne nye tidsalder kan finne sin forankring i kristen tro og moral. I denne sammenheng har skolens kristendomsundervisning en avgjørende betydning. Oppdragelsen har sin basis i foreldreretten. Skolen har derfor fått seg overdratt et stort ansvar når den på vegne av foreldrene skal hjelpe til å oppdra de unge.
          Skolelovens formålsparagraf understreker at skolen skal gi barna en moralsk oppdragelse.
          Kristendomsfaget er derfor et kjernefag i skolen, og trenger et timetall som står i forhold til fagets betydning. Kristendomsunderviosningen må ikke bare gjenreises, men utbygges og styrkes. Vi ser med uro og bekymring at overgangen til forsøk med 0-årig skole i mange kommuner fører til en sterk reduksjon av det ukentlige timetall i kristendomskunnskap. Dette skjer til tross for at det i Stortinget under lovdebatten i 1959 ble sagt klart ifra at kristendomsfaget skulle ha samme status som før.
          Da saken nå skal opp til Stortinget på nytt, ber vi det ærede Storting å gå inn for følgende:
          1. Ingen kommune må pålegges å sette ned det ukentlige timetall i kristendomsfaget.
          2. Alle skolestyrer må ha anledning til å få godkjent tre timers kristendomsopplæring per uke i de syv første skoleår, selv om de ikke øker den normale lesetid i skolen.
          I åttende og niende skoleår kommer så to kristendomstimer per uke.
          3. Kristendomsfagets minste timetall bør være 21 uketimer i løpet av ni skoleår, for eksempel to uketimer de tre første og de tre siste skoleår og tre timer i de tre midterste år."
          Når jeg på denne måte har gått tilbake og gjengitt så meget av hvordan kirke- og kristenfolket så på situasjonen for vel tretti år siden, er det for at de - og vi - som har nød for kristendomsundervisningen i skolen også i dag, iallfall skal være orientert om at slik var situasjonen i vårt folk den gang. Det bør appellere til myndigheter og kristenfolk også i dag.
          Det er den store oppslutningen aksjonen den gang fikk fra det brede lag av folket som er gledelig dokumentert med de 725 614 underskrifter som i juni 1965 ble overlevert stortingspresident Nils Langhelle ved aksjonsutvalget.
          Til orientering kan nevnes at Abortus Provocatus-aksjonen i 1935 fikk en oppslutning på 207 383 underskrifter, aksjonene mot utdeling av kondomer til våre soldater i 1948 fikk 440 508 underskrifter og altså aksjonen til styrking av kristendomsfaget i 1965 fikk omtrent det dobbelte.
          Jeg håper at dere som kjemper for denne meget viktige sak i dag ser både ansvaret og mulighetene.
          En ny aksjon er muligens ikke aktuell, men ville være et sterkt vekkerop omkring den moraloppløsningen vi nå opplever.

***

10.05. 1997, Dagen, Kort og godt / Skule og politikk, s. 18 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Akademi for kristen folkeopplysning

          Takkar hjarteleg for at der er nokon som no tek til motmæle mot ei ny ugudeleg lov som skal innførast i landet vårt.
          Her er no etter kvart kome inn so mykje ugudeleg i det norske lovverket, at ein stad må grensa vere nådd. Det må vere på tide å seie: STOPP. Skal den nye "opplæringslova" verte vedteken i regjeringa, må vi berre sjå at slaget er tapt for alltid.
          Skal vår grunnlov, som våre gode tingmenn var Kristus-inspirerte til å laga i 1814 no verta plukka vekk bit for bit? Ikkje alt med ein gong, nei, litt etter litt, so merkar ikkje folk det så mykje.
          Kva skal dei unge bygga si framtid, og sitt evige vel på? Der er ikkje nokon annan grunnvoll lagt, og vi som er eldre er ansvarlege for at kristen-retten vert framhalden i dag. - Det skjer ikkje utan kamp, men kamp har det alltid vore, so det må vi rekna med, ikkje minst idag.
          J. Høgetveit oppfordrar DVI og Misjonssambandet å tre støttande til. Det skulle vel vere naturleg at alle organisasjonar, både indre og ytre misjon, står samla i kravet om at vår skulelov ikkje vert forandra. Det er fundamentet for barnet som vert teke vekk. For kvar skanse vi taper, vert landet vårt meir og meir avkristna. M. Orheim skriv so inspirerande: "Dei unge i Norig Må vinnast for Gud, Den oppgåva herleg oss helsar". Sangb. nr. 702.
          Er vi som kristenfolk fylt med same inspirasjon?

***

10.05. 1997, Dagen, side-3-innlegget, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kristne grunnskoler:

Har vi noe å lære av danskene?

Av Dag Rune Lid, Nordheimsund

          Vi opplever for tiden en sterkere og sterkere ensretting av skolen. Læreplanverket for den nye 10-årige grunnskolen er kommet, og ser bare ut til å sementere Arbeiderpartiets tvangsstyring av skolen. Den som ikke vil, han skal! - ser ut til å være deres strategi. I denne situasjonen kan det være av interesse å se på hva som har skjedd i Danmark, de ligger vanligvis noen åe foran oss i sekulariseringsprosessen.
          I 1969 begynte det Danske Folketinget på en gjennomgang av den grunnleggende skoleutdannelsen. Dette var starten på brytningene som oppstod mellom foreldrene og foreldreretten på den ene siden, og de folkevalgte med den politiske makten på den andre siden, og gnisten som førte til opprettelsen av en rekke nye kristne grunnskoler i Danmark.
          Fra politisk hold ønsket en å få en utvidelse av undervisningsplikten. Dette ble av mange foreldre oppfattet som et overgrep. Barna skulle tvinges til å gå i skole i opp til 12 år, og det var også stor motstand mot barnehagene. Det viste seg også snart at det var politisk flertall for å slette den kristne verdiforankringen i folkeskolens formålsparagraf.

Mange paralleller

          Det som skjedde i Danmark for 25 år siden innenfor skolesektoren har mange paralleller til det som skjer i Norge i dag. Begrepet den åluralistiske skole ble lansert, og ingen lære- eller verdinorm kunne lenger opphøyes til å ha større gyldighet enn andre. Sang i første time med Fadervår kom under press, og mange lærere nektet å gå med elevene til juleavslutning i kirken. 68-generasjonen gjorde sitt inntog i skole- og styringsverk.
          I 1971 kom så forslaget om at formuleringen "i overensstemmelse med folkekirkens evangelisk-lutherske lære" skulle fjernes fra kristendomsfagets formålsparagraf. Faget skulle gjøres konfesjonsløst. Forslaget bar sterkt preg av historisk-kritisk bibelsyn og da dette fikk gjennomslag, førte det til sterk liberalisering av faget.
          De kristne foreldrene følte seg maktesløse i debatten, der fremtredende religionspedagoger stod på barrikadene for de nye tankene. Kassevis av underskrifter på protestskriv ble levert til de styrende i Folketinget, men det var som å skvette vann på gåsa. Kristendomsundervisningen ble redusert fra to til en time, og den skulle ikke lenger oppfattes som kirkens dåpsundervisning. Det skulle være et rent kunnskapsfag.

Seksualundervisningen integreres

          I 1970 kom også loven om at seksualundervisningen skulle integreres i alle fag. Tidligere kunne foreldrene frita sine barn fra undervisningen når disse emnene ble tatt opp. Nå skulle derimot denne undervisningen integreres i mange fag, og det skapte enda større samvittighetskvaler for mange foreldre som mente at det var foreldrenes ansvar å snakke med barna om disse ting. På samme måte ser vi nå hvordan dansen integreres i flere fag, så det blir umulig med fritak.
          I denne forbindelse førte et foreldrepar i Vestjylland en rettssak om fritaksrett fra undervisningen ved Europarådets menneskerettighetsdomstol i Strasbourg. Kjennelsen derfra kom noen år senere, og den frikjente den danske stat under henvisning til fagets såkalte objektive karakter og den utstrakte mulighet masn hadde til å velge private skoler. Så spørs det hvordan det vil gå i vårt land hvor det ser ut for at staten bekjemper friskolene med nebb og klør.
          Det var også i denne perioden at forbudet mot bildepornografi ble opphevet og anvendelsen av blasfemiparagrafen i straffeloven viste seg å være uten betydning. Freuds og Darwins teorier fikk gjennomsyre hele utdanningssystemet, og mennesket ble omdannet til en materie, som beherskes av visse drifter og behov. Dette har allerede gjennomsyret det norske skoleverket i mange år, og fosterdrapsloven er et ektefødt barn av denne ideologi.

Til kamp for foreldreretten

          Mange kristne foreldre kom i samvittighetskvaler på grunn av det som skjedde i skoleverket, og sa: Dette kan vi ikke godta! Dermed gikk de aktivt ut i kampen for foreldreretten og tok selv ansvar for undervisningen. De kunne ikke lenger sitte med hendene i fanget og se på at foreldreretten ble pulverisert av staten. Noe måtte gjøres!
          Foreldrekallet hadde de fra Gud, og de ønsket ikke at barna skulle bli underlagt krefter som undergravde det kristne verdigrunnlaget. Derfor handlet mange foreldregrupper rundt omkring i Danmark spontant. De ville ha egne kristne grunnskoler, der de selv kunne ta ansvaret for barna.
          Først ute var Johannesskolen i Hillerød i 1972. Den ble opprettet av Luthersk Misjonsforening i Nord-Sjælland, og denne dannet mal for det som kom til å bli et stort skred av kristne grunnskoler spredt ut over hele Danmark. Det var ikke tvil om at skolene kom som en protest på politisk styring og den tvang som de opplevde fra myndighetenes side. De samme følelsene ser nå ut til å vekkes hos mange foreldre og lærere i Norge i forbindelse med nye læreplaner for grunnskolen.

Uten erfaring men stort pågangsmot

          De fleste foreldrene var uten erfaring fra skoledrift, og de hadde heller ikke noen særlig teoretisk bakgrunn for formulering av pedagogiske målsettinger. Man de hadde et kall fra Gud med tanke på å oppdra barna i den kristne forsakelse og tro. Lærerne som ble tilsatt var heller ikke alltid lærerutdannet, men det var kristne som var faglig kompetente og taklet undervisningssituasjonen.
          I førstningen var det sparsomt både med bøker og hjelpemidler. Lokalitetene var heller ikke noe å skryte av, men nøden tvang dem. Det var kristne foreldre som ble vekket opp over hele Danmark, og som spontant reiste en rekke kristne friskoler.
          I 1971 ble "Landsforeningen til opprettelse av kristne friskoler" grunnlagt. Styret bestod de første par årene av personer fra forskjellige kirkesamfunn, men det viste seg at dette ble en hindring for bred tillit innenfor lutherske kretser. Det førte til at den i 1973 ble omdannet til en ren luthersk forening. Den første formann var Otto Mortensen, og hans vekkende taler og skrifter førte til at mange friskoler ble reist, og mange foreldre og lærere fikk kallet formidlet gjennom ham.
          Den innsats og iver som de kristne i Danmark har lagt for dagen når det gjelder den kristne friskolen vil for alltid bli stående som en inspirasjonskilde for andre i kampen for foreldreretten. Måtte vi i tiden fremover oppleve at det reises kristne friskoler over hele vårt vidstrakte land som en protest mot den arroganse vi opplever i skoleverket. Hvis ikke det som nå skjer i Norge fører til at vi som kristenfolk våkner opp for Arbeiderpartiets tvangssosialisering og ensretting av skolen - ja da er jeg redd for at vi aldri vil våkne!

***

06.05. 1997 - Dagen, s. 3 / lederplass 1:3, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Den nye skulesentraliseringa

          Ei ny bølgje av skulesentralisering går over landet, akkurat som i 60-åra. I Holvik i Vågsøy jobba foreldra dugnad på skulen sin for ein halv million kroner. Slik skulle dei få plass til seksåringane og reform 97 som ikkje var førebudd i det heile tatt. 14 dagar etter at dei hadde gjeve kommunen ein utbetra skule, kjem meldinga: Skulen skal leggjast ned.
          Kva er det som skjer i landet?
          Ein gong var vi eit fattigare samfunn. Men vi hadde råd til skule i alle lokalsamfunn. No har vi råd til alt anna, nye rådhus, auka byråkrati, men ikkje skule.
          Noko er fullstendig gale. Det er ikkje meining i å bussa born milevis for at dei skal koma seg på skulen. Skulen høyrer heimemiljøet til. Skulen skal vera i gåavstand frå heimen. Og skulevegen skal vera trygg. Men seks-åringane som tek til i skulen no, skal gå kilometervis på smale vegar i konkurranse med trailarane til vinteren.
          Ein skulle ikkje tru at dei som vedtek slikt, er riktig navla.
          Det fins ikkje pengar nok til skule, seier dei. Men det gjorde det jo før.
          Og Noreg har ikkje vorte fattigare i mellomtida. Vi er tvert om eit av dei rikaste landa i verda. Skulen må definerast som ein del av nærmiljøet. Det premisset må leggjast fast.
          Elles bør den tida vi no har, med nedlegging av skular over heile landet, vera ei utfordring til kristne foreldre om å grendeskulen, gjerne kombinert med heimeundervisning. Kristne friskular basert på nærmiljøet, delvis heimeundervisning, moderne teknologi og kristen pedagogikk der Gud kjem tilbake i alle faga, ville sjølvsagt vera overlegne i test. I Noreg som i USA. Dei kristne skulane vil vinna konkurransen.
          Ei ny regjering må syta for at standpunktet til Framstegspartiet, Høgre og ein del av KrF om å la pengane fylgja eleven, vert røyndom.
          Det er ein konsekvens av foreldreretten.
          Det er oppfølginga av Kjell Bondevik sitt program for å stogga skulesentraliseringa i 60-åra.
          Og det er kristen skulepolitikk i dag.
          Vi vil ikkje ha politisk styring som undergrev foreldreretten. Og ein einskapsskule som vert nedlagt i bygd etter bygd, har spela fallitt.

***

02.05. 1997, fredag - Dagen / Kort og godt / Skole og kristendom :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Bibel eller læreplan?

          En skolesjef får spørsmål om det er Bibelen eller læreplaner som skal ligge til grunn for undervisningen i grunnskolen. Han svarer at læreplanen er det dokument man forholder seg til.
          Svaret er oppsiktsvekkende og klart lovstridig. Da det er en offentlig tjenestemann som forfekter dette standpunktet, kommer de anarkistiske tendensene særlig tydelig frem. (Enkeltpersoner som i det sivile liv setter seg ut over lover og regler, kommer under betegnelsen "Sivil ulydighet", mens offisielle standpunkter av lignende art, åpner for offentlig kaos / anarki).
          Allerede i Grunnlovens paragraf 2 slås Kristendommens særstilling i Norge fast. Samme sted defineres dens plass i skoleverket.
          Dette faktum gjenspeiles i Grunnskoleloven av 1969, samt skolens formålsparagraf.
          Disse juridisk bindende lovtekster står selvsagt over diverse skrifter som for eksempel læreplaner. (Som navnet sier, er dette kun planer og ikke direktiver i lovs form).
          Kristendommen skal altså danne basis for ALL undervisning i grunnskolen. Men en kristendom uten Kristus, er umulig. Jesus fikk sitt navn fordi han frelste oss fra synden, dette skal barna lære. Alle som tar imot dette, får erfare at han kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham.
          Frigjøring fra homoseksualitet, er inkludert i Jesu tilbud, og vi har en rekke personer som nå står frem og bevitner dette. Hvordan kan da noen hevde at det ikke er rett å undervise barn om det Bibelen lærer?

***

03.05. 1997 - Dagen, s. 2 / nytt, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Christian W. Beck skeptisk til ny opplæringslov:

- Norge er verdensmestre

Av SVEIN VILLY SANDNES

          - Dersom Stortinget i begynnelsen av juni vedtar det forslaget til opplæringslov som nå foreligger, vil Norge få den mest planstyrte skolen i verden. Dette sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo etter at han har lest dokumentene.

        I begynnelsen av juni vil Stortinget behandle forslaget til ny opplæringslov.
          - Det vi nå ser, er at vi her i landet kan få den mest planstyrte skolen i hele verden. Med den nye læreplanen for 10-årig grunnskole og forslaget til ny skolelov, plasserer Norge seg i verdenstoppen når det gjelder planstyrt skole. Ingen andre land går så langt som Norge.
        - Det hele blir forsterket av at denne detaljreguleringen i den nye læreplanen nå skal bli forskrifter for den nye skoleloven. Odelstingsproporsisjon nr. 36 1996 / 97 foreligger. Viktige forhold i loven som 6-årig skolestart og kristendomsfagets stilling har vært mye fremme i den offentlige debatt. Men også på andre områder skjer det radikal forandring vedrørende gjeldende skolelov, sier Beck.
        Beck trekker fram tre sentrale punkter:
        - Mesteparten av detaljene i fagplanene, slik som hva som skal "læres" og hva som barn skal "kjenne til", kan departementet nå suverent hjemle som forskrift.
        - Slike forskrifter trenger ikke vedtas av Kongen i statsråd. Det er da i praksis fritt fram for å lage forskrifter i takt med saksbehandleres og politikeres oppfatning i øyeblikket, sier Beck.
        Videre viser han til at retten og muligheten til private skoler og hjemmeundervisning blir vingeklippet.
        - For det første skal nå innholdet i en slik undervisning være som i den offentlige skolen, dersom dette ikke strider mot internasjonal rett som Norge har sluttet seg til.
        - Dette betyr at den norske stat ser på internasjonal rett - ikke som noe fornuftig - men som en trussel. Dette er oppsiktsvekkende, og det blir faktisk slik at det er internasjonal rett som bremser planstyringen og kontrolliveren i skolen, sier Beck og fortsetter:
        - For det andre vil departementets muligheter til ikke å gi privatskolene økonomisk støtte, bli styrket. Dette fordi departementet på en helt annen måte enn før kan vurdere budsjettmessige forhold, feilgrep fra skole og kommunens oppfatning før de eventuelt gir økonomisk støtte.
        - Videre kan departementet vurdere støtte til privat skole i forhold til den samlede skolestruktur lokalt og nasjonalt. De kan også vurdere privatskolens innvirkning på det helhetlige miljø for alle barn i kommunen.

Skoleplikt

        I Norge har vi undervisningsplikt og ikke skoleplikt. I det nye lovforslaget heter det at "tilsvarende undervisning", det vil si hjemmeundervisning eller private skoler, er "unntak fra offentlig grunnskoleopplæring".
        Dette er oppsiktsvekkende fordi norsk skole og skoleloven er tuftet på prinsippet om undervisningsplikt som det er i andre demokratiske land. Dersom de ville understreke undervisningsplikten, kunne de bare beholdt ordlyden i den gamle loven: "Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning," sier Beck
        - Hvilken skole er det vi her snakker om?
        - Denne nærmest totalitære planskolen gir en dyr og dårlig skole. Det norsk skole trenger i tiden som kommer, er ikke mer plan, stat og likhet - men mer frihet, foreldrestyring og tilknytning til det virkelige liv, inkludert arbeidslivet, sier Christian W. Beck.

---

BILDE (s/h, av Christian W. Beck) med teksten:

"- Jeg håper at de borgerlige stortingspolitikerne er våkne når det gjelder forslaget til opplæringslov. Forslaget, slik det er nå, må ikke vedtas. Det ville være en tragedie for norsk skole, sier Christian W. Beck.

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm

-