HUNs NOTATER | HUNs
OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-11,
1997 | HDA | THE
END
Dersom Stortinget vedtar en ny samisk læreplan,
vil en foreldreaksjon omgående starte to private skoler i Tana. For
sosialdemokratisk tenkning der foreldrerett og mangfold er det samme som
"splittelse", er det et stort problem.
Først må det sies at "norske" foreldre
godt kan leve med litt samisk kultur - etter at samene så lenge har
måttet leve med norsk kultur: Bakgrunnen er jo ikke at nordmenns
identitet har vært truet, men at samer i alle år har blitt
skoletapere fordi de skulle gå i en norsk skole der de ikke kunne
språket.
Det er ikke sikkert at behovene til de ulike grupper
lar seg forene i den samme skolen. Da må en kunne legge hele opphisselsen
vekk, leve i fred og toleranse. Et par nye privatskoler i Tana er utelukkende
et positivt bidrag til det norske samfunn. Vi har råd til frihet
og mangfold etter hundreder av år med tvangspolitikk og enevelde.
Men det kan hende at foreldrene og skolekretsene
selv finner fram til en enighet på et møte som skal holdes.
Det ville være flott. Det beste er godt nok.
***
Forsiden :
Foreldre i Alta etablerer sin egen grunnskole. Bakgrunnen er den avkristningen
som nå skjer i skolen etter innføringen av den nye læreplanen
og som foreldre fra den læstadianske menigheten reagerer kraftig
på. Høsten 1999 kan den nye private skolen stå klar
med 120 elever på alle klassetrinn. Det er nøden som tvinger
oss, sier en av initiativtakerne, Ole Chr. Arnesen, til Dagen.
Oppvekstsjef i Alta, Øystein Sørensen, mener det er plass
til barn fra læstadianske hjem i den offentlige skolen og vender
tommelen ned for skoleplanene. Mandag blir det møte i Alta mellom
departementet og kommunen om saken.
Side 9 :
Av SVEIN VILLY SANDNES
ALTA: - Det er nød hos kristne foreldre i Alta fordi norsk
skole er på vei bort fra det kristne fundament. Dette gjør
at vi nå arbeider med å få startet kristen privat grunnskole
i kommunen.
Dette sier iniativtaker Ole Chr. Arnesen. I begynnelsen
av desember vil søknaden om oppstart av privat grunnskole bli sendt.
Det ligger dermed an til etablering av privat grunnskole i Alta. De som
står bak og som vil bli eiere av den nye skolen, er foreldre som
tilhører den læstadianske menighet i Alta.
I dag er det syv foreldrepar som har valgt hjemmeundervisning
i stedet for å sende sine seksåringer på skolen. Dette
skjedde etter at førsteamanuensis Christian W. Beck og høyskolelektor
Marta Straume ble invitert til et møte i Nordreisa for et års
tid siden for å orientere om hjemmeundervisning som alternativ.
Den nye private grunnskolen vil få omlag 120
elever og skal dekke alle klassetrinn fra 1. til 10. klasse. Arnesen håper
at skolen kan starte så tidlig som mulig, kanskje allerede høsten
1999, men legger ikke skjul på at det er en tidkrevende prosess å
starte en privat skole.
---
BILDE (s/h), med teksen: PRIVATSKOLE: Fra høsten
1999 kan det bli privat grunnskole i Alta. Kristne foreldre står
bak arbeidet med å få etablert en slik skole. Dette etter at
førsteamanuensis Christian W. Beck (bildet) og høyskolelektor
Marta Straume ble invitert til et møte i Nordreisa for et års
tid siden for å orientere om hjemmeundervisning som alternativ.
FotO: DAGEN-ARKIV.
---
- Vi mener at det må være plass for barn fra læstadianske hjem i den offentlige skolen i Alta. Derfor har vi bedt om et møte med departementet om saken, sier oppvekstsjef Øystein Sørensen i Alta kommune.
ALTA: Det er langt fra noen begeistring i Alta kommune over planene
om å starte privat grunnskole.
- Vi har fra kommunens side som mål at vi
skal gi rom for alle barn fra læstadianske hjem i skolen. Derfor
håper vi at det ikke etableres noen kristen grunnskole i kommunen,
sier oppvekstsjefen.
- Vil dette si at dere er imot etablering av en
kristen grunnskole i kommunen?
Snu problemet
- Dette er å snu problemet på hodet.
Vi mener at barna har godt av å være sammen og gå på
samme skole. Særlig gjelder dette barn i grunnskoletrinnet. Derfor
har vi bedt om et møte med departementet slik at kristendomsfaget
kan tilpasses og dermed kan tilfredsstille kravene som foreldre i læstadianske
hjem stiller, sier Øystein Sørensen.
Han viser til at det skal være møte
mellom blandt annet Alta kommune og departementet i Alta mandag ettermiddag,
og at statssekretær Totland vil møte for departementet.
***
--- KOMMENTARER, ETC. :
-
***
Jeg påbegynte en artikkel i begynnelsen av
november 1997, som skulle omhandle Arbeiderpartiet og kompani sin innflytelse
i vårt samfunn og i våre sinn. Satt i sammenheng med at de
like forut måtte gi ifra seg regjeringsmakten efter Stortingsvalget,
til det nye Sentrumsalternativet med Kristelig Folkeparti og Kjell Magne
Bondevik i spissen.
Men ting skjedde fortere og værre enn jeg
hadde regnet med, og artikkelen ble "hengende efter" så mye at jeg
ikke syntes den kunne trykkes uten å bearbeides videre først.
Det har skjedd svært så mye i Norge i disse novemberdager.
Nu når jeg skriver dette er det enda bare tirsdag 18. november, men
jeg finner det av betydning å dele disse mine tanker med offentligheten,
og vil først her nu gjengi min skisseaktige, omtalte artikkel i
fra begynnelsen av denne måneden, ifra de første ukene av
denne måneden:
Sentrumsalternativet med Kristelig Folkeparti i spissen sitter
nå i regjeringsposisjon efter Stortingsvalget høsten 1997.
De gav forut for valget på så forskjellig vis uttrykk for at
de hadde vilje til ansvar, på tvers av Arbeiderpartiet og kompani
- på tvers av fascismen i de øvrige partiene.
En del av det som efterpå har skjedd kan tyde på
at de allerede har ombestemt seg, eller på at de løy forut
for valget. Eller hva?
Eller har de blitt presset eller truet? (Tvangsfascismen til
Arbeiderpartiet og kompani er så absolutt og faktisk troendes til
litt av hvert!) Eller er det indre gemenheter som gjør seg gjeldende?
Eller er det, i frontal med det Arbeiderparti-dominerte Stortinget, et
forsøk på å resignere på midlene til fordel for
målene? Eller er det likevel Arbeiderpartiets mentale uniformering
og hjernevask som sitter i for sterkt? Eller forsøker de i praksis
å lure seg unna det grundige oppgjør med Arbeiderpartiet og
kompani, som ikke er til å forbigå og som er så altoverskyggende
nødvendig, - hvis ikke hva? Eller hva?
Spørsmålet er svært så interessant;
men uansett så ser dette ikke så særlig oppmuntrende
ut!
Om et oppgjør - et særdeles grundig oppgjør
- ikke blir gjort med Arbeiderpartiet (og kompani) sine hærjinger
og ødeleggelser, da blir Sentrumsalternativets "vilje til ansvar"
isteden en vilje til
uansvarlighet. Da vil også Sentrumsalternativets vilje til ansvar
til syvende og sist bli dårlig mottatt og uforståelige for
befolkningen i vårt land.
Jeg sier ikke at Sentrumsalternativet må ta et grundig
oppgjør med Arbeiderpartiet & co. fordi jeg synes så eller
krever så, men jeg sier det fordi det er lett å forutse hva
som ellers vil komme til å skje.
Hvis ikke Sentrumsalternativet våger eller vil et grundig
oppgjør, så vil de sterkt og faktisk komme til i steden å
lage et grundig solid ris til sin egen bak, - som også sterkt vil
begrense og hindre deres muligheter for fremgang, annet enn kortsiktig.
Arbeiderpartiet og kompani (særlig Høyre) vil selvfølgelig
- seg selv lik, og for å best mulig dekke over sine hærjinger
- motarbeide den nye regjeringen, Sentrumsalternativet, innbitt og som
best de kan, - hva deres tvedelte tunge enn måtte komme til å
si som skulle tyde på noe annet. Mens "kongene og biskopene", særlig
i næringslivet, rettsvesenet og i byråkratiet, står på
siden i kulissene med tommelen heiende opp og ned. Det vil også svært
så mange andre interesseorganisasjoner for egoisme, rovdrift og korrupsjon!
---
Det finnes mange slike sterkt ekstremistiske foreninger og organisasjoner,
som pga. pengesterk reklame, løgn og egoisme fremhever seg sterkt
i samfunnet på bekostning av menneskeverdet og de fellesmenneskelige
interesser og verdier - og som dermed lurer folk til å tro, ofte
og oftest med tvedelt tunge - at de er noe annet enn det de egentlig er!
Sterkt ekstremistiske, og ofte suggetive, organisasjoner - så
som Arbeiderpartiet, Høyre, Norsk Lærerlag, Norsk Legeforening,
Næringslivets Hoved Organisasjon, etc., har hverken i kraft av sin
makt (les: korrupsjon, rovdrift, tvangspolitikk, etc.) eller størrelse
(les: kvantitet) rent mel i posen.
At ekstreme organisasjoner så som f.eks. norske Arbeiderpartiet,
Norsk Lærerlag, Norsk Legeforening, LO, NHO, AF, etc. får så
stor oppslutning og soliditet er et sterkt vitnesbyrd om hvor liten verdi
menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier - for ikke å snakke
om Ordet! - har i Norge!
---
Mange av de vil EU-medlemskap for Norge; - og derfor også
- nemlig! - er de av den oppfatning at de kan lyve og bedra og være
på så forskjellig vis også grovt kriminelle, for å
oppnå denne sin hensikt!
De mener nemlig at denne hensikten helliger midlene!
Høyforræderi og landsforræderi som meget ofte
er og har vært begrunnet i molbotypen begrunnelser. Og i den postmoderne,
groteske drømmen om US Amerika, og Babylon system A/S!
Som f.eks. i noen butikker i næringslivet som driver med
lakseoppdrett (i megetsigende molbostil!) og ønsker å eksportere
den forkrøplede stakkars fisken i gigantiske støvsugerposer
lengst mulig bort vekk ifra vårt land, - som mat! - imot betaling
og pengefortjenester!
Eksport! Eksport! Eksporter bort Norge, og virkeligheten!
Osv., osv.!
---
Arbeiderpartiet kan med rette - hvis et grundig oppgjør
med det grovt kriminelle Arbeiderpartiet ifra Sentrumsalternativets side
uteblir - le og fortsette sin virksomhet, både foran og bak kulissene!
Kristelig Folkeparti og Sentrumsalternativet står sterkt
i fare for å gjøre seg til noe forfærdelig, hvis de
lar seg friste til å smiske for og å tilsløre Arbeiderpartiet!
Et grundig oppgjør med Arbeiderpartiet som uteblir vil
bl.a. i praksis bety at Sentrumsalternativet og Kristelig Folkeparti gir
aksept for den Arbeiderpartiets etikk og holdning som sier som så:
at forvaltningen og forvaltningens ansatte skal være hevet over og
bort fra lov og rett, - kan være så kriminelle de bare vil
bare det ikke forstyrrer Arbeiderpartiet!
Sentrumsalternativets tilbakeholdenhet med og frykt for å
stille Arbeiderpartiet og co. til ansvar for sine ugjerninger forplanter
ytterligere frykt og tilbakeholdenhet i vårt samfunn. Arbeiderpartiet
kan som en følge av dette fort og lett komme tilbake; og komme til
å bli værre og farligere enn noensinne!
At samvittighetsløse, uansvarlige, voldelige eller korropte
mennesker er "sterkest" er sant - er en slags sannhet i et korrupt samfunn.
Men i et samfunn som tilstreber medmenneskelighet, ansvarlighet og de fellesmenneskelige
verdier er dette så langt ifra sant - der, og altså i virkeligheten,
er det tvert om!
Bortimot hva enn f.eks. eller Gro Harlem Brundtland har gjort,
gjør eller ikke gjør så vil hun bli hyllet og hedret
i sin samtid!
Dette gjelder politiske ledere og frontfigurer så som Adolf
Hitler, Himmler, Josef Stalin, Mao Tze Tung, Saddam Hussein, Idi Amin,
Hirohito, Pol Pot, Kim Il Sung, Nicolae Ceausescu, Ayatolla Khomeini, Radovan
Karadzic, Gro Harlem Brundtland, osv.
Den som er hensynsløs nok og har lettvinte løsninger som kan få støtte ifra organisert egoisme, vil kunne gjøre det særdeles godt, på kort sikt, i et korrupt samfunn! Godt regisert frykt og egoisme kan både i det skjulte og i det åpenbare tilrane seg svært så stor makt!
De forsøker å skjule sine massegraver som best de
kan; og deres undersåtter og den gemene hop hjelper til i frykt,
overfladiskhet eller egoisme! De onde sirklene blir således "sterkere
og sterkere"!
Kolaboratørene flokker seg omkring de "sterke" og forsterker
deres soliditet!
Ingen skal stå eller stilles til ansvar for de store kriminelle
ugjerninger! Derfor må også babbelet råde grunnen.
Uviljen imot å hjelpe de svakeste er sjokkerende påfallende
å legge merke til, - og ikke bare det; men hvor åpenlyst, hovmodig
og selvsikkert (f.eks. særlig ifra Høyre og Arbeiderpartiet)
denne motviljen uttrykker seg!
Hadde vi levd i et annerledes bedre samfunn og noen hadde begynt å
snakke om Arbeiderpartiet, Høyre og kompani, så ville slike
perversiteter ha blitt utledd som den molbogreie de er!
---
Intellektuell uredelighet og dårskap - på den ene
siden jo mere virkelighetsfjern og ubegripelig dess bedre, på den
andre siden jo mere overfladisk, "ufarlig" og intetsigende dess bedre -
gripes frenetisk og begjærlig! Karl Marx, Engels, Kant, Hegel, Machiavelli,
osv. - parret med den rette enhetsskole, massemedia og masemedia, barne-tv,
overtrampelse og underholdning, etc.!
Jo dummere og farligere tiden er dess værre for den som er på tvers av tiden.
Det er ikke uvanlig i diktaturstater å tapetisere tilværelsens
vegger og fordomsmurer med glansbilder av Føreren og hans familie.
At det samme - på bittelittegrann annerledes måte - også
er det vanlige i Norge, er noe ikke så mange - naturlig nok - tenker
på! Her i Norge har familiebåndene til Grøss og Gru
Harem Brunstland og kompani vært litt løsere; men bemerk og
erindre hva vi faktisk blir utsatt for via NRK, TV2, Dagbladet, Se &
Hør, osv., i lange baner!
Cirkus Grøss & Gru!
Den ideologiske hensikten: Suggesjon. Tenkningen skal være
babylonsk! Sproget skal være babbelet, med sine halvsannheter og
fraser! Babylon skal være totalitært! Den babylonske fundamentalismen.
Folk lar seg hjernevaske og mentalt uniformere. Folk vil ha samfunn.
I et samfunn preget av erkjennelsens proletariat er det mange som tror
at frihet vil si grenseoverskridelser, uansvarlighet, perversitet, egoisme,
pengenes og maktenes makt, pluralisme, grådighet, abortering av menneskefostre,
fashion, sex, tvang, osv.! Kort sagt mange som tror og vil at frihet betyr
ufrihet.
Egoismen, glemselen og skremselen rår!
---
Arbeiderpartiet og Gro Harlem Brundtland og kompani kjenner seg
med rette beroliget, trygge, frempå og tilbakevendende når
et oppgjør med Arbeiderpartiet uteblir!
Samtidig er det uunngåelig nok at Sentrumsalternativet
og all annen opposisjon dermed stimuleres i sin likhet med Arbeiderpartiet
og kompani! Og dermed at fascismen forsterkes.
Man trenger en Idi Amin etc. for å sortere bermen i et land ...
Kristendom og menneskeverd til søndagsbruk er ... å
fjerne virkeligheten ifra virkeligheten.
---
Et "Kristelig Folkeparti", kristne, som ikke engang makter, eller
klarer, eller forsøker, å ta et grundig oppgjør med
Arbeiderpartiet!
Det må i så fall, mildt sagt, være en utrolig hensynsløs, kortsiktig og overfladisk kristendom!
Hva er det som er værst? Arbeiderpartiet som presser, eller Kristelig Folkeparti som lar seg presse?!
Arbeide for den nye regjeringen ser veldig ut til å kunne
komme til å bli arbeide for Arbeiderpartiets b-lag!
Noe som i realiteten faktisk jo bl.a. også medfører
at bevissthetskonturene mellom rett og urett viskes ut enda mere i vårt
samfunn!
---
Ord er det lettvint nok å si; - derimot er næringsrike,
helbredende, befriende og legende ord ikke bare ord, men i Ordet!
Å bare avfinne seg med det som har skjedd, eller å putte det inn i Glemmeboken, er ... Meget farlig dårskap!
Maktbegjærets ulver glefser og fråder i disse dager i norsk politikk noe forfærdelig utrolig!
Sterke ord og uttrykk? - som kan forsure eller vanskeliggjøre
dialog, debatt, saklighet, løsninger, etc.?
De mange som jo definitivt vil ha "svakere ord" (diplomatisk
tåkelegging, skyggeboksing, eller hva en nu enn velger å kalle
det), - se litt nærmere efter, og du ser mennesker (som ikke ser
ut som eller fremtrer som skurkene i Donald Duck og andre tegneseriehefter),
som ønsker å tåkelegge sin egen og andres uansvarlighet,
egoisme og korrupsjonskarriere, og som ønsker tilsvarende idealer
og praksis og ansvarsforvirring, og du hører og ser kortsluttede
tankeganger og åndelige mangelsykdommer.
Og du ser ofte og gjerne ikke minst også viljen til å
opprettholde babylonismen i høysetet!
For fortsatt å skjule og å videreføre onde
sirkler, smerte, tvang, løgn, halvsannheter, utrygghet, nød
og død!
---
Noen eksempler på pro - kontra menneskeverdet og Ordet:
1: - Kontantstøtteordningen til småbarnsforeldre -
2: - Det tiltenkte økonomiske løftet for minstepensjonistene
(og de økonomisk svake) ...
3: - Fritaksrettighetene foreldrene og de foresatte har i grunnskolen
overtrampes fortsatt ...
4: - Flytting av den norske ambasaden i Israel til Jerusalem ...
5: - Den norske statskirkeordningen. - Kvinnelige prester, aborterte
menneskefostre og homofile inn i kirken! Etc. ...
Vi er alle og enhver dyr, samt like, og like lite verd - det er
ingen, eller svært så liten, forskjell på skitt og pannekake,
på foran og bak, på inni og utenpå, på lov og urett,
på babbelet og Ordet, på Gud og Fanden, på utrygghet
og trygghet, på Jesus og Torbjørn Grøss & Gru Stoltenberg,
- vi er alle sammen noe dritt, - bortsett ifra den som selger seg til hva
Arbeiderpartiet står for, som så kan leve på Arbeiderpartiets
nåde!
De i hovmod kloke mannlige kvinner og kvinnelige menn i Arbeiderpartiet,
altså trengselen av analfabeter i Arbeiderpartiet,
Kontantstøtteordningen til småbarnsforeldre og hevelsen av minstepensjonene i vårt land bekjempes, forståelig nok, med frenetiske nebb og klør av Arbeiderpartiet og kompani, - de er på alle måter livredde for en vårløsning av trivsel og trygghet i vårt samfunn; - hvilket jo bare vil tydeliggjøre hva Arbeiderpartiet og kompani faktisk i realiteten har vært! Arbeiderpartiet er imot familien og de "svake", og ønsker å fjerne disse, på sin måte. Den endelige løsningen er for de deres fascist-marxistiske politiske program.
De vil ha en underkuet befolkning, og da fremfor alt og særlig på grasrotplanet! Ingen skal kunne ha selvstendighet, integritet eller trygghet og trivsel!
Når Jon Lilletun (KrF) i Sentrumsalternativet får så sterk applaus ifra Arbeiderpartiet og Norsk Lærerforbund etc., så suger han det til seg og svulmer opp!
Børre Knudsen, Ludvig Nessa, m.fl., det kristne - kontra brødrene Per og Inge Lønning, m.fl., og de homofile.
Lørdag 08.11. 1997, på tv, meldte Jon Lilletun en sterk advarsel og trussel mot de kristne prestene i Norge, om at han vil følge linjen til Arbeiderpartiet i tiden fremover. Som en Pontius Pilatus.
Jon Lilletun som litt av en Pontius Pilatus (i mini-format) synes som å bli den som, i dårskap, gir den norske kirke dødsstøtet. Det forekommer meg å være svært så synd og trist. Og det kunne svært så meget lett ha gått omvendt.
Det norske homsepartiet, altså det sexifiserende og bakstreberske Arbeiderpartiet, - stormtroppene for Karl Evang, Hugh Hefners Playboy, etc.
De homofile mobiliserer kraftig stort (og også fordekt) - så det virkelig merkes! - i massemediaen i disse dager. (Begynnelsen av november 1997, Norge.) Ifra underholdningsindustrien, ifra lærerne, legene, teatrene, barnehagene, osv. ...
De homofile og pedofile - sentralt utplasserte i Arbeiderpartiets
bakstreverske bæsj- og fiskulturelle samfunn, langmasket redde for
å bli avslørt - mobiliserer i disse dager for fullt! Og drar
med sine forlokkende fraser og sitt babbel om sexuell frigjøring
og perverse grenseoverskridelser mange med seg!
Frihet! - Er det ikke det som er tingen da?!
Bortsett fra det så er det vel ikke noe som er mere verdt
enn penger?! Kanskje bortsett fra sex og løssluppen, fri kjærlighet
da! Og makt til å betvinge!
Arbeiderpartiets motto og holdninger kan f.eks. tolkes omtrent slik:
Det norske homsepartiet, altså det bakstreberske Arbeiderpartiet, som den mere og mere veletablerte ypperstepresten i den norske statskirken, kan erstatte Bibelen og Jesus Kristus, med mere tidsmessig, moderne litteratur og programmer!
At norske massemediaen, i tøylene til Arbeiderpartiet, så som Dagbladet, VG, NRK, etc. ofte og gjerne vil erstatte det som står i Bibelen med Arbeiderpartiets program eller sin egen kolaborasjon - det ligger i sakens natur.
Ap vil absolutt, men som vanlig fordekt, ha et brudd mellom stat
og statskirke. Og aller helst overta den! Som de forsåvidt allerede,
nokså fullstendig, bl.a. har overtatt også de norske skolene.
---
Dobbelheten mht. forhenværende og nuværende Bondevik / Korvald,
etc.!
Reprise! Farlig reprise!
Svært så mye av det samme problemkomplekset.
Enda mye farligere nu!
Forskjell!
Først og fremst: Arbeiderpartiets makt og innflytelse i samfunnet
og i sinnene nu enormt forsterket! Deres pluralisering og likestilling
av løgn og sannhet, av Gud og Fanden, av menneskefostre
og kjøttdeig, av homofili og heterofili, av natur og unatur, osv.,
har gått groteskt mye lengre! Har de ikke endog også, i langt
mere enn praksis, maktet å likestille f.eks. Kristelig Folkeparti
med seg selv i det vesentligste?
To bøker som f.eks. kan belyse denne reprisen, denne gjentagelsen
eller dobbelheten:
"Demokrati og kulturansvar", Festskrift til Kjell Bondevik på
70-årsdagen 11. mars 1971, Valo Forlag A/S, 1971.
Og:
"I stridens hete - Bondevik", av Arthur Berg, Lutherstiftelsens Forlag,
1969.
---
Særlig dagsavisen Dagen gir fortløpende mange fine innblikk
i situasjonen, i sterk kontrast til den øvrige massemediaen i Norge!
Men tiden avgir enormt mange vitnesbyrd, i diffuse rammer - og i rammer
omkranset og omklamret av Arbeiderpartiets fascist-marxistiske ideologi.
Herunder et "tilfeldig valgt" eksempel på situasjonen mht. Arbeiderpartiet
hovmod nu, ifra fjernsynet:
Mandag 27. oktober 1997, TV2 AS,
kl. 20.00 - 20.25.
Flere tema.
Her referert ca. siste 8 minutter av programmet, med
Per Ståle Lønning, som programleder
Og i panelet:
Per Lønning, biskop
Arthur Berg, tidl. redaktør i avisen Dagen
Børre Knudsen, biskop
Anne Lise Dørum, stortingsrepresentant, Ap
Per Ståle Lønning: - Ja, Arthur Berg, du, mangeårig redaktør av avisa Dagen. Du følger godt med på kva Per Körner og Børre Knudsen og Ludvig Nessa har fore, og du gir din støtte til de.
Arthur Berg: - Ja, det har jeg gjort heilhuga og tveklaust, og gjer det enno, spesielt no i det siste, og ikkje minst etter å ha høyrt det første innlegget i frå biskop Lønning her, der han gjer dette problemet til eit spørsmål om respekt for kjerka og kjerkas ordningar. Fordi at det er jo å forteikna og forgrova situasjonen totalt. Det det er spørsmål om, det er lydnad imot skrift og vedkjenning. Vi har tre biskoper no som har sagt seg offentleg usamde med kjerka, med kjerkas tru, når det gjeld homofilispørsmål og den slags ting. Og dette har Børre Knudsen og hans frendar sett som så alvorleg at dei seier opp lydnaden imot biskoper som kan finne på å gjera slikt og å hevde det offisielt. Og så er det straks framme folk som vil ha dei lempa ut, eller kva uttrykk dei no ville bruke. Men saki er jo den, at dei har lova ved ordinasjonen å være trufaste mot det dei lova der, og difor så vil dei ikkje være lydige imot biskoper som seier det motsatte, som fornekter det. Det derre der. Og da er jo spørsmålet: Skal vi sette respekten for, lojaliteten, imot kjerkelege ordningar som kan stå i ei kjerkebok ... i ei alterbok, høgare enn respekten for Guds Ord, så er det jo spørsmål om ikkje vi tar eit av dei første, andre eller tredje stega imot rein meiningstvang i kjerka, slik at det skal bli forbode meir eller mindre for ortodokse prestar å gjere tjeneste der. I Sverige er det jo alt gått så langt.
Per Lønning: - Det var veldig mye som ble satt på hodet her. For det første, - hva kom først: De tre biskopenes homofilistandpunkt, eller Strandebarm prosti? Bare svaret på det spørsmålet er nok til å sette argumentasjonen i et underlig lys. Og hva hadde det med denne saken å gjøre da det hele startet med at jeg ble avsatt av Per Körner i sin tid? Nei, egentlig er dette et spørsmål om etikk: Helliger hensikten midlet? Altså å kjempe for en overbevisning, å hevde sitt syn i kirken, - ja. Men kan man finne på hva som helst av gimmikker og egne ordninger og splittelsesaksjoner? Det er liksom det ikke henger på greip. Selve begrepet STRANDEBARM PROSTI. Altså den stakkars Strandebarm menighet har fått lidd nok en måned. Hva har den egentlig med denne å gjøre, og så hektes det sammen med Kautokeino. Og prosten i Strandebarm ordinerer en biskop i Kautokeino. Er det ikke grenser for hva meningsløsheter som man forlanger godkjent i den rene læres navn. Dette er absurd, Arthur Berg.
Arthur Berg: - Ja, - du har ikkje svara på den innvendinga som ligg i at du gjer dette eit spørsmål om kjerkelege ordningar, og ...
Per Lønning (avbryter): - Jo, - det er spørsmål om kirkelig fellesskap.
Arthur Berg: - Nei, ja, jeg har respekt for ... men ...
Per Lønning (i munnen på Arthur Berg): - Og respekt for spilleregler.
Arthur Berg: - ... om tru eller vantru, i forhold til det kjerka er og skal vera. Og eg synest det at du også skulle unngå den feilen å føre denne debatten som om det gjaldt di stilling da du kom tilbake som biskop. Her er det spørsmål om den innsatsen som Børre Knudsen og hans åndsfrender har gjort og gjer og er nesten aleine med om å gjera. Du er ein av dei få i kjerka ellers som har støtta dei iallfall når det gjeld ulydnaden imot fosterdrapsloven. Eg har aldri unnerkjent at du gjorde det, og har spara deg for mangt som eg ellers ville ha tenkt. Men altså; - du får værsegod diskutere denne saka som det er: Det er spørsmål om det skal være tillatt for ortodokse prestar å forkynne sin ortodoksi når den er i samsvar med Bibelen og vedkjenning.
Børre Knudsen: - Når det gjelder Strandebarm prosti, jeg må nødt til å si dette her: Strandebarm prosti ble opprettet da vi tre første prestene var avsatt. Og det var for å kunne holde sammen i en kirkelig sammenheng, gi hverandre kirkelig fellesskap, isteden for å bli tatt av sentrifugalkraften, at vi skapte Strandebarm prosti. Og det som siden er skjedd, er at prester som har fått konflikt med kirken, har villet tilslutte seg oss for å få hjelp til det tilsvarende felesskap.
Per Ståle Lønning: - Jeg må bryte det. For, sjølv om kanskje du ikke liker det, Børre Knudsen, så har vi ei kvinne med i panelet i kveld, - og i denne forsamlinga skal du få sleppe til Anne Lise Dørum, - du er kirkepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Det som nå har skjedd i Strandebarm, er det dråpen som for deg har fått begeret til å flyte over?
Anne Lise Dørum: - Ja, de må nok starte sin egen kirke. Og jeg tror at nå må den nye kirkestatsråden bruke de fullmakter han har, og la disse prestene, det er jo snakk om flere her, få lov å slippe ut av kirken og starte sin egen menighet. Jeg vil også si det at, jeg skjønner kirken har mye å stri med, og jeg må også tilstå at jeg står ikke i statskirken, og det er jeg glad for at jeg ikke gjør når jeg hører diskusjonene som går her, men, men, det er i hvert fall: jeg ville ikke ha sagt ja takk til å komme å preke ... hmm, å snakke, i en kirke under gudstjenesten. Jeg er blitt invitert dit. Men jeg synes det er kurant at dere gjør dèt, - men jeg ville personlig ikke ha sagt ja til til en slik invitasjon.
Per Ståle Lønning: - Er det ikke litt utspekulert av Arbeiderpartiet å overlate denne bomba i Strandebarm til Jon Lilletun - det gode menneske?
Anne Lise Dørum: - Jaa, han er god. Men han ... vår regjering, og Sandal, håpet jo i det lengste at kirken selv skulle klare å rydde opp i dette. Og det har de nå endelig gjort: Nå har jo biskopene sagt sitt, og da er det vel ganske enkelt for ... for Lilletun, å ta en avgjørelse.
Per Ståle Lønning: - Lilletun kunne dessverre ikke komme her i kveld, og vi trur han på det.
Per Lønning: - Jeg er veldig forbauset, over det som politikernes representant sier her, - så vidt jeg vet så var høringsrunden med biskopene var avsluttet før ferien. Saksbehandlingen fra deres side var på det tidspunkt avsluttet, og det har siden ligget i departementet.
Anne Lise Dørum: - Man har prøvd å få til en minnelig løsning. Og det har ikke lyktes. Men nå må vel avgjørelsen bli tatt.
Per Ståle Lønning: - Ja, det må eg og, ta en avgjørelse
nå; - det er at debatten er slutt.
---
Besinnelser og erkjennelser mht. feiltagelser og feilgrep er nærsagt
bannlyst innenfor den politiske babylonisme.
Skal Sentrumsalternativet efterape og efterfølge denne
praksisen, med snillisme og Fandens diplomati?
Eller skal de f.eks. sørge for å få fjernet
den barne- og samfunnsfiendtlige 6-åring-reformen og Reform 97, med
mere, ifra vår virkelighet?!
Og hva med EØS-avtalen?! Osv.
Ny reform? Det har vært injeksjoner ovenifra i fleng med
rystende og ensporede reformer i vårt land, på så mange
områder, særlig i tiårene efter 2. verdenskrig. Besinnelse
og erkjennelse i forhold til disse er sårt tiltrengt - og nødvendig!
Det er dessuten også snakk om lovlydighet, ansvar og rettferdighet.
Reformer? Nei, - erkjennelse og besinnelse, for trygghet, tillit
og trivsel. Forløsning i Ordet og for menneskeverdet.
Det er ikke det vonde og onde i tiden og i fortiden som har ære
for det gode og rette i tiden og fremtiden!
---
Velkjent forfatter og redaktør (for Norsk Pedagogisk Tidsskrift),
og universitetslektor i pedagogikk i Trondhjem (fra 1967), Alfred Oftedal
Telhaug, sier i sin bok "Pedagogikk og politikk, Artikler om aktuelle problemer
i norsk skoleutvikling" (Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1978 - ISBN 82-05-11217-7),
med rette at det ikke er god tone å snakke om politikk i det etablerte
pedagogiske fagmiljø i Norge. Men jeg ville referere følgende
ord i fra denne hans bok (s. 75 og 76):
"Flertallet av søkerne til lærerutdanningsinstitusjonene
er vel nettopp de elevene som avfant seg med en grunnskole som la vekten
på nidskjær og korrekt reproduksjon, på netthet og orden,
ja, i det hele tatt et feminint atferdsmønster som preges av underkastelse,
forsiktighet, glede ved rutine og det tilvante. (...) Læreryrket
ga en prestisje som var kjær, og mot den institusjon som forlener
en med aktelse, gjør en ikke opprør."
At ikke minst lærerstanden vil protestere på disse
hans ord, gjør de ikke mindre riktige. Overført til andre
aspekter i vårt samfunn, er de også svært så aktuelle
og riktige. Alfred Oftedal Telhaug (født 1934) er selv en hel del
preget av Arbeiderpartiets ideeologi, men samtidig også en hel del
av bestrebelser på saklighet og selvstendig tenkning. I samme artikkel
- "Skolen som instrument i omformingen av samfunnet" - sier han bl.a. (s.
65), at: "Skolen brukes utvilsomt mer konsekvent og systematisk i politikkens
tjeneste i de totalitære stater. Men forskjellen til de demokratiske
land er ikke mer enn en gradsforskjell."
---
Ved Stortingsvalget 8. oktober 1945, ble det bl.a. sagt følgende
i Kristelig Folkepartis program (altså for 52 år siden):
"Verdensutviklinga i dette hundreåret syner at når
kristentrua vert driven bort, kjem moral og kultur i forfall. Respekten
for menneskeverdet og lydnaden mot dei heilage lovene som gjeld for det
menneskelege samlivet, vert undergravne. Sanning og rettferd vert borte,
og svik og terror kjem i staden. Ærlegdom og truskap kverv, og mistru
og hjarteløyse veks. Kjærleiken døyr, og hatet tek
makta. Vi har røynt kor snøgt ungdomen jamvel i gamle kristne
land kan oppsedast til vanvyrdnad for menneske og til hjartelaus hardferd.
Desse røynslene lærer oss at samfunnet ikkje kan
vera nøytralt i religiøse og moralske spørsmål.
Det er ei livsinteresse for samfunnet at det kristne synet på individet
og på det menneskelege samlivet vert rådande.
Vitskap og opplysning rekk ikkje til. Berre Guds ord og evangeliet
si ånd skaper det huglaget som er vilkåret for eit friskt og
sterkt samfunnsliv og ei varande folkelukke.
Difor er det ikkje nok berre å føra strid mot avkristningstendensane,
men det må koma eit sterkare positivt kristeleg innslag i vår
åndelege og politiske kamp. Det er ikkje nok berre å verna
det verdfulle i den kristne kulturarven vår, men eit avgjort, kristeleg
livssyn må hevdast som det berande grunnlaget for all framvokster."
---
Det er Arbeiderpartiet og deres ideologi som har vært rådende i vårt samfunn, og i store deler av verden, i dette vårt århundrede. I dette Ordets 2. globale århundrede, med de verdensomfattende og katastrofale kriger og ødeleggelser - og kommunikasjon - som aldri før.
Det finnes ikke stort annet enn Arbeiderpartiet! Eller hva?
---
Overstående skrev jeg i begynnelsen av november nu. Og hva har siden skjedd? Har noe nytt eller annet skjedd siden da?
Den gamle garde ifra de onde sirklene sitter på tv i kveld,
som vanlig, og mimrer om gamle dager og om hvor godt de forstår meg
og deg, alle og enhver - og de færreste.
Rotløse, - så moderne, så frigjorte, så
selvsikre, så hensynsløse, så på tvers av menneskeverdet
og Ordet!
Vi har en kristen grunnlov, og en kristen statskirke, og bl.a.
en kristen grunnskolelov også, i vårt land. Og Norge har underskrevet
og ratifisert internasjonale konvensjoner om menneskets rettigheter, etc.
Vi har en nasjonal diktning og tradisjon, og tilgang til en internasjonal,
også via film etc., som er fullstappet av idealer, dyd og dåd
ifra tusenårig historie og forskjellige kulturer. Men det synes ikke
som om så er tilfelle. En kristen grunnlov som endog har lovfestet
vår nasjonale selvstendighet, og den besinnede evangelisk-lutherske
holdning om å holde seg fast ved Ordet.
Og nu er de onde sirkler i full fart i ferd med å avhende
vår selvstendighet med tilbehør til den romersk-katolske politikken,
og til oppløsning av det norske folk og den norske selvstendighet,
på toppen av miljøødeleggelsene, den kriminelle tvangspolitikken
og indoktrineringen!
Og til offisielt, på tvers av Bibelens ord, å ta
det homofile til seg inn i kirken! Og til å omfavne Grøss
& gru av så forskjellig slag - slavisk - til beste for Arbeiderpartiet
og Babylon system A/S!
Arbeiderpartiet og Gro Harlem Brundtland dominerer bortimot fullstendig!
I stort som i smått!
Hun og Arbeiderpartiet og deres pluralistiske fascist-marxisme
og babylonske snillisme har bortimot fullstendig tilintetgjort oss, på
så forskjellig vis.
Det skal de få lov til å fortsette med, hvis du spør noen andre enn meg!
***
Børre Knudsens fokusering ved vigsling av
Finn Indrebø på at han er mann, går helt i tråd
med Skriften. Guds Ord sier i 1 Timoteus 3. kapittel at prester, tilsynsmenn
eller biskoper skal være menn. Samme bekreftelsen av menns prestetjeneste
finner vi også i Titus 1:6-9, Hebreerne 5:1-5, Hebr. 7:5, for å
nevne noen. For Paulus var det ikke noe tvil på hvem som kan være
prest. Han kjente Guds Ord og han hadde møtt Gud i Jesus Kristus
på vei til Damaskus.
Gud innstiftet presteskapet og gjorde Aron til første
prest. Presteskapet var en gave fra Gud til Aron og hans mannlige etterfølgere
(4 Mos 18:7). Dette blir igjen og igjen bekreftet i Bibelen i hundrevis
av forskjellige vers i Det gamle testamente. Bare fra 2. Mosebok 28:4 til
slutten av 2. Krønikerbok har jeg telt 246 bibelvers hvor det er
menn som er nevnt som prester, som gjør prestetjeneste, Aron, hans
sønner, sønnesønner osv. Denne tjeneste gikk i arv
fra mann til mann. Aldri er det nevnt en eneste kvinne eller "hun", når
prestetjenestene blir omtalt i Guds Ord, bare "han" skal gjøre det
og det innfor Gud.
Kvinner har sine oppgaver i kirken, men ikke som
prester eller diakoner eller biskoper. Da har de helt misforstått
Skriften og det som står der svart på hvitt. Den andre forklaring
på denne uvitenhet hos kvinnelige prester, diakoner og biskopen Köhn
kan dessverre også ha sin årsak i at de aldri har lest eller
studert Skriften helt igjennom, spesielt hva presteskapet i Guds rike angår.
Kolosser 3:18 og 1 Tim. 2:8-15 gir et klart bilde på hva kvinners
rolle er i kirken og i hjemmene, som det sømmer seg for kristne.
Verden har motsatt forståelse av kvinners
rolle og Antikrists ånd, som nå er virksom blandt dem som går
fortapt, vil snu om alt som Gud har fastlagt og bestemt fra fordums tid.
Han tror han kan vinne over Gud ved å forandre de kristnes sinn,
verdsliggjøre kirken og kvele de åndelige dimensjonene. Men
han tar feil. Han har tapt slaget. Jesus vant over ham på Golgata.
Jesus sa selv at Satan er falt fra himmelen. Han bare tror at han fortsatt
er lysets engel, men han er mørkets engel. Dette kan vi godt se
i rockens verden og hos satanistene. Mørket, ondskap, vold, opprør
og alt som går imot Guds Ord er dagligdags kost for disse.
Flertallet hadde i historiens løp aldri rett.
Derfor sier Bibelen klart at bare noen få vil komme inn i himmelen,
for trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og
få er de som finner den. (Matt. 7:14). Stortingsrepresentant og nylig
avgått statsråd Grete Knudsen sier i Dagen, lørdag 01.11.97
på side 5, at det er skadelig for folkekirken at noen prester retter
seg etter Guds Ord og ikke etter flertallet og de frafalne biskoper. Men
Bibelen sier at flertallet går fortapt! Hvorfor skal da de bibeltro
kristne rette seg etter dem og følge dem på fortapelsens vei?
Jeg håper at statsråd Lilletun finner
en løsning, slik at Børre Knudsen kan forbli i kirken og
bidra til fornyelse av den. Og jeg er glad for at Dagen støtter
Knudsen og det han står for; sannheten i Guds Ord.
*
Bilde (s/h, som viser Jon Lilletun) med teksten :
Innsenderen håper at statsråd Jon Lilletun
sørger for at Børre Knudsen kan forbli i kirken. FOTO:
DAGEN-ARKIV
*
KOMMENTARER, ETC. :
* - "Jordmor og jordfar for forløsning", av Rune L. Hansen, Sveio, 10.10. 1997, HUN www, oversendt pr. fax til avisen Dagen 12.10. 1997 kl. 07.10.
***
- 10.11.
1997, Dagen, 2/3, lederplass s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
***
--- KOMMENTARER, ETC. :
-
***
DET ER KLART at prestene har brutt kirkens ordning.
Det sa kirkeminister Jon Lilletun da han lørdag uttalte seg i Dagsrevyen
om Strandebarmprestene. Men det er jo absolutt ikke klart. Det ser en om
en leser grunnlaget for Den norske kirke i skrift og bekjennelse, for eksempel
Augustana artikkel 28. En kan bare hevde at dette er klart om en definerer
kirkeordningen som statens og bispenes ulike vedtak.
Lilletun sørget for at bispeflertallet ikke
fikk ta fra prestene presterettighetene denne gang. Det er bra. Før
neste gang bør Lilletun lese, og bli forferdet over hvor revolusjonært
Den norske kirkes eget grunnlag er. Vi oversender kopi av Augustana artikkel
28. Kirkeministeren kan begynne å tenke at Børre Knudsen,
Per Kørner og Ludvig Nessa er jo bare barnematen i forhold til dette.
Og det bispeflertall vi har, minner jo ikke en gang om den virkelighet
som denne kirke begynte med! Lilletun skal praktisere det muliges kunst
i en statskirke som bispeflertallet gjør umulig. Det er meget viktig
at bispene selv i framtiden må foreta sine korsfestelser. De bør
ikke ha en kirkeminister til det. Den friheten skal de selv ha.
Men kirkeordningene da? Vi krever jo bare respekt
for kirkeordningen, roper bispeflertallet, assistert av mediene.
Det er teologisk bløff.
Og det hviler på en statsteori som gjør
statskirken til det bekjennelsesskriftene stempler som tyranni.
TYRANNI er det nemlig om en eneste ordning i kirken
settes over de ordninger som er bestemt i skrift og bekjennelse for at
evangeliet skal kunne forkynnes rent og sakramentene forvaltes rett.
Dette er det lutherske kirkeprinsipp. Det er et
revolusjonært prinsipp. Det viser historien.
Men brødrene Per og Inge Lønning har
gjort en revolusjonær luthersk historie til en puddelhund som de
har i håndvesken og tar fram når det passer. Men denne puddelhunden
som slikker makthaverne opp etter ryggen, er ikke luthersk. Den er knapt
katolsk. Men romersk er den.
Det store spørsmål som nå reiser
seg, er om en skal ha en kirkeordning som ikke tar hensyn til selve kirkens
ordning i skrift og bekjennelse. Går en den veien, er konsekvensen
at kirken ikke lenger ses som et trossamfunn med et gitt forhold til skrift
og bekjennelse, men som et statlig forvaltningsområde.
Går en den veien, har en erstattet trosfrihet
med tyranni etter bekjennelsens mening. En stat som setter andre ordninger
over skrift og bekjennelse, er hva bekjennelsesskriftene bestemmer som
tyranni. Det finns to former for tyranni. Det ene er at kirken vil byde
over samfunnet. Den andre er at staten byder over kirken, uten å
ta hensyn til den ordning for Guds menighet som er fastsatt i skrift og
bekjennelse.
STATEN og statens utnevnte biskoper har sin rett
i en statskirke, på vondt og godt. Men den retten er alltid underordnet
den rett som skrift og bekjennelse har.
Kirken og kirkens ordninger er ikke det som ti bisper
utnevnt av staten måtte ha for ideer.
Kirken og kirkens ordninger må først
bestemmes ut fra skrift og bekjennelse. Der må en begynne. Siden
kirken er trossamfunn er dette den vesentlige kilde for all kirkerett.
En kirkerett som ikke vil gi skrift og bekjennelse førsteretten,
kaller de lutherske menigheter til å bekjenne liksom de måtte
gjøre på Luthers tid.
***
Denne side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww