HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9803.htm

NYHETER 1998, MARS /

Presseklipp, etc.

 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-03, 1998 | HDA | THE END |


- 05.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 
Forsiden :
 

Bot for hjemmeundervisning

Statsadvokaten har gitt hver av de to hjemmeundervisningsfamiliene i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag ei bot på 10 000 kroner eller 15 dagers fengsel for å ha holdt barna borte fra skolen, hvilket betyr at saken havner i retten.

Side 4 :
 

Hjemmeundervisning for retten

Statsadvokaten har gitt hver av de to hjemmeundervisningsfamiliene i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag ei bot på 10 000 kroner eller 15 dagers fengsel for å ha holdt barna borte fra skolen, hvilket betyr at saken havner i retten.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM: De to hjemmeundervisningsfamiliene i Mosvik er nå siktet for overtredelse av grunnskolelovens paragraf 13 nr. 10 og 11 for å holde barn borte fra den pliktige undervisningen. For dette får hver av foreldrene en bot på 5 000 kroner eller 15 dagers fengsel. Det vil si at hver familie blir belastet med en bot på kr. 10 000.

- Politiet uenig

    Håvard Fjell, som representerer en av de to familiene, poengterer overfor Dagen at det er to instanser innenfor politiet som har vurdert denne saken og kommet til helt forskjellige resultater.
    - For det første har Inntrønderlag politikammer brukt ca. et halvt år og kommet til at vi ikke har gjort noe ulovlig. Deretter har kommunen anket saken til statsadvokaten som har brukt ca. en måned på å finne ut at vi har gjort noe straffbart, sier Fjell og siterer begrunnelsen fra Inntrøndelag politikammer:
    1. Foreldrene har godkjente planer for undervisningen. (Foreldrene vil i hovedsak følge Mønsterplanen).
    2. Foreldrene har hele tiden vist at de ønsker å ha det formelle i orden.
    3. Foreldrene har tilsynsrapporter utarbeidet av tilsynslærer som er godkjent i andre kommuner. (Foreldrene har privat engasjert høyskolelektor Marta Straume som tilsynslærer).
    4. Det har vært kommunikasjonssvikt mellom foreldre og kommunen.
    - Jeg mener at det er Inntrøndelag politikammer som har rett og statsadvokaten som tar feil, sier Fjell og fortsetter:

Fengsel eller bot

    - Min kommentar til selve saken er at vi er bøtelagt for et forhold der vi ikke har gjort noe galt. Vi har gitt barna opplæring etter planer som Mosvik kommune har godkjent. Derfor er det skremmende at politiet kan bruke systemet sitt for å bøtlegge folk - ikke fordi de har gjort noe som er galt - men fordi de ønsker at vi skal bli tatt. Saken er den at staten ønsker at vi skal bli dømt fordi vi ikke passer inn i den ensrettede og planstyrte skolestruktur som det i den senere tid er lagt opp til her i landet. Og derfor må de ta oss for å statuere et eksempel. Men det er ikke det samme som at vi har gjort noe galt, sier Fjell.
    - Hva om dere blir dømt - foretrekker dere 10 000 i bot eller 15 dagers fengsel?
    - Konklusjonen fra Inntrøndelag politikammer om at vi ikke har gjort noe galt er sterk, og jeg tror at retten vil legge denne til grunn slik at vi blir frifunnet. Men dersom vi blir dømt - så er det fordi vi ikke har gjort noe galt - og da kommer vi uansett ikke til å betale noen bot - så da blir det 15 dagers fengsel, sier Håvard Fjell.

***

HUN --- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

* - 05.03. 1998, HUN www / Nyheter, torsdag : "Grovt forurettede hjemmeundervisningsfamilier", av Billy Swansea. NB!!

* - 05.03. 1998, Trønder-Avisa, forsiden + s. 5, torsdag : «Nekter å vedta bøter på 5.000 kr. / Nå blir det rettssak / - Ingen vinnere», av Bjørn Sigurd Larsen og Olav Malmo (foto).

*

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 05.03. 1998, HUN www / Nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Grovt forurettede hjemmeundervisningsfamilier

Av Billy Swansea

    - Her sitter jeg og min familie, i eksil og politisk indre landflyktighet, og arbeider iherdig for å stille de ansvarlige for forurettelsene i hjemmeundervisningssaken i Skaun kommune i Sør-Trøndelag for rettslig ansvar, - deriblandt nettopp også Statsadvokatembetet, - og så kommer Statsadvokatembetet oss på en måte i forkjøpet og foruretter enda flere familier som driver med hjemmeundervisning for barna sine. Det er forferdelig trist, sier Rune L. Hansen i Sveio kommune i Hordaland på sørvestlandet.

    Rune L. Hansen og familie har nylig sendt et Åpent brev til justisminister Aud-Inger Aure og Justisdepartementet (SDNR202-rlh) angående forurettelser de sier seg utsatt for. Et av så mange halmstrå de har måttet ty til i deres nu årelange - mere enn fem år - arbeide og kamp for sitt menneskeverd og for hjemmeundervisningens muligheter og fortreffelighet.

    Han og kona Trude har aldri hatt noe annet enn hjemmeundervisning for barna sine, men måtte på grunn av sin lovlig valgte rett til hjemmeundervisning i all hast i 1995 flykte og flytte ifra sitt hjemsted og sine eiendeler i Skaun kommune i Midt-Norge. De ble truet med voldelige inngrep i familien ifra politiet efter kommunens begjæring overfor myndighetene om dette. Dette kunne de ikke akseptere, likså lite som den tidlange terroren og trakasseringen de var blitt utsatt for, og flyktet og flyttet derifra umiddelbart da det ble fare på ferde for barna. De visste at deres hjemmeundervisning var lovlig og ikke ville være noe problem andre steder i landet. Da de i slutten av februar 1996 kom til Sveio kommune i Hordaland forsvant straks alle deres problemer med myndighetene og forvaltningen mht. hjemmeundervisning som dogg for solen.

    De har fem barn i alderen ca. 12 år og nedefter. Barna gir uttrykk for at de har vanskelig for å forstå at forvaltningen og politiet oppfører seg som farlige skurker. - Hvis de tror at vi barna eller noen noen gang kommer til å takke de for deres kriminelle oppførsel, og at de har fratatt oss vårt hjemsted osv., så må de jo være fullstendig korket! sier eldstegutten Balder som blir 12 år denne måneden. - Det som er rett og riktig er at de straffes grundig for det de har gjort imot oss og andre, de som er skurkene og oppfører seg så forferdelig, sier Balder - hvilket de andre barna gir jublende tilslutning til.

    - Det er ikke ifra forvaltningens eller kommuneadministrasjonens side her blitt stilt noe som helst krav til oss om noe som helst; vi er bare blitt godt mottatt, sier Rune L. Hansen, - det er vi selv som gjennom vår hjemmeundervisning oppfyller kravet som loven stiller til hjemmeundervisningen: dvs. at det skal være en "tilsvarende undervisning" som den grunnskolelovens formålsparagraf forutsetter. Den undervisning våre barn faktisk og i realiteten får hjemme er det betydningsfulle. At denne er en "tilsvarende undervisning", hvilket kommunen har avtale med en kompetent person for å ha det nødvendige tilsyn med. Kommunen er lovforpliktet (i grunnskoleloven) til å ha et tilsyn med hjemmeundervisningen. Da vi gav kommuneadministrasjonen her beskjed om at vi i henhold til grunnskoleloven hadde valgt hjemmeundervisning for våre barn var det en selvfølgelig forutsetning ifra begge sider at hjemmeundervisningen var og skulle være en "tilsvarende undervisning".

    - Kommuneadministrasjonen besvarte i det heletatt ikke denne vår melding med mistanke om at vi var eller kanskje kunne være forbrytere. Kun med den imøtekommenhet og samarbeidsvilje som formålsparagrafen i grunnskoleloven pålegger de. De hadde fra før av en annen familie som hadde og har uproblematisk hjemmeundervisning for sine barn. Og kommunen hadde fra før av en avtale med lektor Marta Straume om å føre nødvendig tilsyn med hjemmeundervisningen i kommunen. Jeg og min familie hadde ikke noe problem med å ha tillit til denne kommunens tilsynsperson, og vi ble ifra kommunens side bare ønsket velkommen - og fikk tilsagn om at vi kunne få evt. nødvendig skolemateriell etc. på linje med elevene ellers i kommunen.

    - Jeg sier som Sveio kommuneadministrasjon: Hvorfor lage til problem av noe som ikke trenger å være noe som helst problem i det heletatt, hverken for hjemmet eller for forvaltningen?! Rune L. Hansen sier, at den grunnskoleloven vi har er jo fortreffelig god for alle parter. Og tilføyer, at han håper at ikke Arbeiderpartiet og hegemoni i sin iherdige iver efter tvang og indoktrinering får endret på eller fjernet denne. Og at efter hans mening og erkjennelser er særlig Arbeiderpartiet på alle måter en stor fare imot allslags former for trivsel, frihet og rettferdighet i vårt land.

    Beslutningen ifra Statsadvokatembetet om å straffe de to hjemmeundervisningsfamiliene i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag, efter ønske fra kommuneadministrasjonen der, overrasker ikke Rune L. Hansen i det heletatt. - Noe annet ville virkelig ha overrasket meg, sier han. - Riksadvokatembetet og Statsadvokatembetet er til de grader involvert i disse sakene som flere steder har gjort det så vanskelig for hjemmeundervisningen i vårt land. Og det på svært så grovt kriminell måte, vil den som ønsker å finne ut om fort og lett kunne se. De er faktisk tvers igjennom korrupte. Det er ikke bare det meste av massemediaen, byråkratiet, næringslivet og skolene i vårt land Arbeiderpartiet har hatt og har bortimot totalitær kontroll med ... Og signalene og "direktivene" har på så forskjellig vis utgått ovenifra - ifra Arbeiderpartiets sjefsstoler - og nedad i vårt lands embedsverk og byråkrati. I og med at det er mektige kriminelle vi har stått overfor i disse sakene så har det også vært svært så vanskelig å komme frem på saklig vis noe som helst sted i vårt samfunn. Selv har vi forsøkt alt vi har formådd i årevis nu, og blitt kontant avfeid med allehånde slags grøsseligheter bortimot allesteds som dette maskineriet har kontroll med. Vi har blandt annet også sett oss nødt til å stifte en forening, foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge, og å arbeide med å presentere vår sak og disse sakene i sin helhet på Internettet.  For å få offentliggjort hva alt dette dreier seg om, og å få fremlagt bakgrunnsmaterialet og sakens dokumenter mest mulig fullstendig.

    Foreningen HUN, som en interesse-forening for hjemmeundervisning, som Rune L. Hansen var iniativtager til å stifte i 1994, og som kom på Internettet i desember 1996, har internett-adresse: http://home.sol.no/hunwww
    Når det gjelder hvordan Statsadvokatembetet og Riksadvokatembetet har vært involvert i hjemmeundervisningssaken i Skaun, og hvordan disse forholder seg til dette, ønsker han å henvise spesielt til følgende dokumenter:

    SDNR31-rlh - adresse:  http://home.sol.no/hunwww/Sdx9407.htm#SDNR31-rlh
    (= Brev til Uttrøndelag politikammer, fra fam. Hansen, datert Skaun, fredag 29.07. 1994.)

    SDNR50-rlh - adresse:  http://home.sol.no/hunwww/Sdx9409.htm#SDNR50-rlh
    (= "Påtegningsark" fra Riksadvokatembedet i Oslo, til Statsadvokatene i Trondhjem, datert 22.09. 1994. Kopi: Rune L.
Hansen.)

    SDNR53-rlh - adresse:  http://home.sol.no/hunwww/Sdx9409.htm#SDNR53-rlh
    (= Brevsvar til Riksadvokatembedet i Oslo, fra Rune L. Hansen, datert 27.09.94.)

    SDNR76-rlh - adresse:  http://home.sol.no/hunwww/Sdx9412.htm#SDNR76-rlh
    (= Brevsvar ifra Riksadvokaten, Tor-Aksel Busch (ass. riks advokat) og Tor-Geir Myhhrer (førstestatsadvokat), datert 07.12. 1994, til Rune L. Hansen. Ankom 31.12.1994.)

    I disse blir det bl.a. rett ut sagt at hva enn noen i forvaltningen måtte ønske å gjøre med noen som helst, hvor kriminelt det enn ifra forvaltningens side måtte være - så er det fritt frem for at det kan gjøres! Og er det med all tydelighet også ønskelig at blir gjort!

    Dette sier Rune L. Hansen. Og at det er fritt frem for hvem som helst selv å forsøke å sette seg inn i saken. Han og hans familie, og flere til, skal gjøre sitt beste for å hjelpe til. Og han understreker behovet for å få disse "korrupte og kriminelle høyt på strå" stillet til rettslig ansvar for hva de har gjort og gjør.

    Han tror ikke at de involverte på den siden har til hensikt å la de to familiene i Mosvik få nå frem til retten på saklig vis med sin sak, at forvaltningen det gjelder trolig ikke våger dette, - men at hensikten trolig er at det i forkant stevnes for en begjæring om "midlertidig forføyning" mot de to familiene. Hvilket oversatt til folkelig betyr at forvaltningen mere direkte tyr til maktinngrep, tvang og vold overfor familiene. Slik metoden var i hjemmeundervisningssaken i Skaun.

    De to familiene i Mosvik har, som de også selv og Inntrøndelag politikammer sier, ikke gjort noe som helst galt eller ulovlig, sier Rune L. Hansen: - Tvert om, det de har gjort - at de har tatt barna sine ut av den offentlige skolen og gir de hjemmeundervisning - med de hensiktene de har, er et svært så godt tegn, blandt annet og særlig på omsorg for barna!

    Spør du meg, sier Rune L. Hansen, - er det å ha barna sine i den offentlige grunnskolen slik dennne nu er, et gedigent vitnesbyrd om omsorgssvikt og / eller inkompetanse! En skulle ikke tro at folk flest vet hva som foregår i og omkring den offentlige grunnskolen, og om forholdene og problemoversvømmelsene og resultatene der, - men det vet jo egentlig de aller fleste av oss så altfor godt. Vi er da ikke alle sammen fullstendig blinde, døve og forstenede!

    Til slutt her nu forlanger han å få sagt, at nå må for barnas, familienes, osv. - for Guds skyld - mange mange flere ta til å reagere!
 
***

HUN --- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Skaun-skole-saken / HUN www.

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

* - 05.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, torsdag : "Bot for hjemmeundervisning / Hjemmeundervisning for retten", av Svein Villy Sandnes.

* - 05.03. 1998, Trønder-Avisa, forsiden + s. 5, torsdag : «Nekter å vedta bøter på 5.000 kr. / Nå blir det rettssak / - Ingen vinnere», av Bjørn Sigurd Larsen og Olav Malmo (foto).

*

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 05.03. 1998, Trønder-Avisa, forsiden + s. 5, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :
 

Nekter å vedta bøter på 5.000 kr.

     De fire foreldrene i Mosvik, som har holdt sine barn borte fra undervisningen på skolen, er bøtelagt med 5.000 kroner hver. Foreldrene betrakter dette som «skrivebom» av statsadvokaten, og har umiddelbart anket avgjørelsen. Dermed er kvartetten Heidi og Per Ola Hovd, Håvard og Judith Fjell (fra v.) klare for et oppgjør i herredsretten i den prinsipielt viktige saken om hjemmeundervisning.  SIDE 5.
     Foto: Olav Malmo.

Side 5 :
 

Nå blir det rettssak

MOSVIK: Statsadvokaten sa seg i går enig med Mosvik kommune: De to foreldreparene har ingen rett til å holde barna borte fra undervisningen på skolen. Hver av foreldrene har fått bot på 5.000 kroner, som de umiddelbart har anket.

Av Bjørn Sigurd Larsen
og Olav Malmo (foto)

     Statsadvokaten har siktet de fire foreldrene for å ha brutt grunnskolelovens paragraF 13, som går på at foreldrene har holdt barna unna pliktig undervisning. I grunnlaget for siktelsen utdypes dette til at foreldrene siden 14. mai i fjor, har holdt barna unna pliktig undervisning på skolene i Framverran og Mosvik i Mosvik kommune.
 

- Skivebom

     - Det er ikke skoleplikt i Norge. Derimot er det undervisningsplikt. Den har vi utført, mener en av foreldrene, Håvard Fjell.
     Derfor mener Fjell at statsadvokaten har bommet totalt når det gjelder lovanvendelsen. Ifølge Fjell består bommerten i at foreldre har rett til å undervise barna sine hjemme, så lenge kravene for undervisningen er oppfylt. Det striden står om, ifølge Fjell, er om kommunen kan bestemme hvem som skal føre tilsyn med undervisningen. Foreldrene har nektet å ta imot tilsynslærer fra Mosvik kommune.
 

Lettelse

     - Det var derfor en lettelse å se statsadvokatens begrunnelse for siktelsen, sier Per Ola Hovd. Han viser blandt annet til politimesterens grunnlag for å henlegge begjæringen om offentlig påtale. Påtalen ble begjært av kommunestyret i Mosvik.
     Politimesteren mener foreldrene har godkjente planer for hjemmeundervisningen. Dessuten viser politimesteren til at foreldrene har tilsynsrapporter som er utarbeidet av en tilsynslærer. Vedkommende er godkjent som tilsynslærer i andre kommuner. Politimesteren viser også til at foreldrene har et ønske om å ha det formelle i orden. Etter å ha konstantert svikt i kommunikasjonen mellom foreldrene og kommunen, konkluderte politimesteren med å henlegge saken.
 

Holdt unna skolen

     Statsadvokat Kari Lynne mener foreldrene har brutt grunnskolelovens paragraf 13 om skoleplikt. Men den samme paragrafen som er brukt mot foreldrene, åpner for at hjemmeundervisning er tillatt. På spørsmål om hvordan dette henger sammen, svarer statsadvokaten at foreldrene har nektet kommunen tilsyn med undervisningen. Dermed har foreldrene hindret kommunen å oppfylle sin undervisningsplikt.
     Statsadvokaten legger til at det også dreier seg om forhold omkring kvaliteten på hjemmeundervisningen. Men dette ønsker hun ikke å utdype.
     - Jeg vil ikke prosedere saken på forhånd, sier Kari Lynne.
     - Denne saken dreier seg om hvem som har retten til å bestemme over barna: Staten eller familien, sier Håvard Fjell.
     Da politimesteren i går forkynte statsadvokaten avgjørelse, skrev alle fire foreldre sporenstreks under på at de anker saken. Dette betyr at saken kommer opp for herredsretten.

---

- Ingen vinnere

MOSVIK: - Denne saken har ingen vinnere, sier Mosvik-ordfører Per Vennes. Ordføreren håper det fortsatt lar seg gjøre å komme fram til en avtale om tilsynsordning.

     - Det kommer ikke til å bli satt i gang noen former for tvang mot barn og foreldre. Det viktige for oss er å få en avtale med foreldrene, slik at vi kan utføre tilsynsplikten vi er pålagt, sier Vennes.
     Han ser dermed ut til å være enig med foreldrene om en viktig ting: Saken dreier seg ikke om å nekte foreldrene hjemmeundervisning av sine barn, men at kommunen har et overordnet ansvar med å ha tilsyn med undervisningen.
     Foreldrene bruker i dag en tilsynslærer fra en annen kommune. Ifølge Vennes er det kommunen hvor barna bor som er pålagt tilsynet. På grunn av en rekke forhold som har skjedd under sakens gang, nekter foreldrene plent å ha noe å gjøre med Mosvik kommune.

---
BILDE 1, på forsiden.
BILDE 2, med teksten under:  De fire Mosvik-foreldrene har fått bøter på 5.000 kroner hver, som de nekter å godta. Fra venstre: Heidi og Per Ola Hovd, Håvard og Judith Fjell.
---

***

HUN --- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

* - 05.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, torsdag : "Bot for hjemmeundervisning / Hjemmeundervisning for retten", av Svein Villy Sandnes.

* - 05.03. 1998, HUN www / Nyheter, torsdag : "Grovt forurettede hjemmeundervisningsfamilier", av Billy Swansea. NB!!

*

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 06.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :
 

- Meningsløs siktelse

Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo mener at siktelsen mot de to hjemmeundervisnings-familiene i Mosvik er meningsløs. Statsadvokaten i Trondheim har kommet frem til at familiene skal straffes med 10 000 kroner i bot eller 15 dagers fengsel for å ha undervist sine barn hjemme istedenfor å sende dem til skole. Beck sier at siktelsen er unødvendig fordi det er lovlig å drive hjemmeundervisning i Norge.
- Disse to familiene har dokumentert at de driver en hjemmeundervisning som er mer enn god nok, fastslår han. Han poengterer at når saken er ført så langt som den nå er, spiller også Mosvik kommune et høyt spill.
- Her tenker jeg ikke bare på erstatningssøksmål, men de kan også bli anmeldt for ikke å ha fulgt skoleloven, sier han.  Side 5

Side 5 :
 

Christian W. Beck om rettsforfølgelse mot foreldrene i Mosvik:

- Meningsløs siktelse

- Det er meningsløst å ta ut siktelse mot foreldre som dokumentert kan vise at de driver en hjemmeundervisning som er mer enn god nok.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM: Dette sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo etter at Dagen i går meldte at to hjemmeundervisningsfamilier i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag risikerer 15 dagers fengsel. Etter et halvt års vurdering av saken har Inntrøndelag politikammer på Steinkjer funnet at hjemmeundervisningsfamiliene ikke gjør noe straffbart. Men denne avgjørelsen har Mosvik kommune anket til statsadvokaten i Trondheim som etter en måneds vurdering av saken er kommet fram til at familiene skal straffes med 10 000 kroner i bot eller 15 dagers fengsel.
 

- Siktelsen ulogisk

     - Jeg mener at denne siktelsen er helt unødvendig. Det er lovlig å drive hjemmeundervisning. Disse to familiene har dokumentert at de driver en hjemmeundervisning som er mer enn god nok. Dette kan politimesteren i Inntrøndelag bekrefte. Han har brukt et halvt år for å vurdere saken og har funnet at familiene ikke har gjort noe straffbart. Når statsadvokaten i Trondheim likevel fører saken videre, gjenstår det jo bare et forsøk på å redde prestisjen til skolesjefen i Mosvik og utdanningsdirektøren i Nord-Trøndelag i denne saken, sier Beck og fortsetter:
     - Man skal også merke seg at i de fleste andre kommuner har spørsmålet om tilsyn ordnet seg. Mosvik kommune inngår i en knippe av versting-kommuner som stadig blir mindre.
     - Dessuten er konfliktens kjerne, som er valg av tilsynslærer, i ferd med å bli en uaktuell problemstilling. I fremtiden vil nok tilsynet med hjemmeundervisning bli en kombinasjon av frivillig veiledning og prøving. Det vil da bli mindre behov eller kanskje ikke behov i det hele tatt for tilsynslærer, sier Beck.
     - Hva bør nå de to familiene i Mosvik gjøre?
     - Familiene bør bare holde frem med hjemmeundervisningen som før og ikke vedta boten. Selv om dette er unødvendig og ubehagelig, kan også en rettssak være prinsippielt avklarende på en positiv måte. Det er høyst sannsynlig at de to familiene vil vinne en rettssak, sier Beck.
 

Høyt spill

     Han poengterer at når saken er ført så langt som den nå er, spiller også Mosvik kommune et høyt spill.
     - For Mosvik kommune vil jo kunne risikere både det ene og det andre motsøksmålet fra familiene. Her tenker jeg ikke bare på erstatningssøksmål, men de kan også bli anmeldt for ikke å ha fulgt skoleloven.
     - Egentlig er dette en tragisk sak. Vi har to familier som ikke vil noe annet enn det aller beste for sine barn - og som har dokumentert at de får det til på en glimrende måte. At påtalemyndighetene og skoleetaten i Mosvik så over flere år skal bruke tusenvis av skattebetalernes penger for å stoppe dem, det er egentlig en skandale. Noen myndighetspersoner burde stoppet denne prosessen på et tidligere tidspunkt.
     - Man må jo stille et spørsmålstegn ved myndigheter som bruker så mye tid og penger på å etterforske en undervisning som er god. Tenk på om mye av den samme iveren var blitt brukt for å gjøre undervisningen i skolen bedre til fordel for de som trenger bedre hjelp der. I norsk skole er det en rekke elever som virkelig trenger hjelp og som bør hjelpes, sier førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

---
BILDE (s/h, stort) med teksten:
HJEMMEUNDERVISNING: Disse to familiene har dokumentert at de driver en hjemmeundervisning som er mer enn god nok, sier førsteamanuensis ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck.   FOTO: DAGEN-ARKIV.
---

***

HUN --- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

* - 05.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, torsdag : "Bot for hjemmeundervisning / Hjemmeundervisning for retten", av Svein Villy Sandnes.

* - 05.03. 1998, HUN www / Nyheter, torsdag : "Grovt forurettede hjemmeundervisningsfamilier", av Billy Swansea. NB!!

* - 05.03. 1998, Trønder-Avisa, forsiden + s. 5, torsdag : «Nekter å vedta bøter på 5.000 kr. / Nå blir det rettssak / - Ingen vinnere», av Bjørn Sigurd Larsen og Olav Malmo (foto).

*

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 08?03. 1998, Trønder-Avisa :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Lilletun trekkes inn

... foreldre-advokaten truer med sivilombudsmannen og Strasbourg

MOSVIK: Statsråd Jon Lilletun trekkes inn i saken om hjemmeundervisning i Mosvik. I et brev til statsråden fra foreldrenes advokat, Børge Jørgensen-Dahl, mener advokaten at Mosvik kommune bruker rå makt mot foreldrene.

Av Bjørn Sigurd Larsen

    "Det synes meningsløst å skulle løse en slik sak ved rå makt gjennom politi og påtalemyndighet", skriver foreldre-advokaten i brevet til Lilletun.
    Han har mer på lager.

Kommunal prestisje

    "Det synes åpenbart at det har gått atskillig prestisje i saken fra kommunens side".
    Det menes at kommunen gjennom vedtak arbeider for å få barna tilbake til skolen.
    "Dette synes å være kommunens egentlige hensikt", skriver advokaten.
    - Jeg tror statsråden vil vurdere vår handlemåte på selvstendig grunnlag, sier skolesjef Stein-Harald Lorentzen i Mosvik kommune.
    Han frykter ikke at brevet vil ødelegge kommunens renomme. Eller at Lilletun skal få et negativt inntrykk av kommunen. Skolesjefen oppfatter brevet som en meningsytring.

Forlater verdier

    For statsråd Lilletun kan saken bli vanskelig. Ikke minst fordi det dreier seg om to foreldrepar som utfra et kristent livssyn har trukket barna ut av skolens undervisning.
    Advokaten mener det er et økende problem at stadig flere foreldre opplever at den offentlige grunnskolen forlater kristne grunnverdier. Ifølge Jørgensen-Dahl tvinger grupper av foreldre sine oppfatninger på skolens ledelse, samtidig som det trues med skoleboikott.
    "Samtidig ser det ut til at skoleledelsene bøyer av for slikt gruppepress", skriver advokaten.
    Ifølge foreldre-advokaten blir resultatet at stadig flere foreldre velger undervisning hjemme, eller i private skoler.
    "Det er forventet at den sittende regjering verner om disse verdier og rettigheter for foreldrene", skriver advokaten.

Fikk ikke svar

    Advokat Jørgensen-Dahl har tidligere skrevet til departementet for kirke og undervisning, uten å få svar. Det skjedde i januar. Den gang skrev advokaten til rådgiver Cato Aarø, som for øvrig ringte advokaten og gjorde han oppmerksom på at han ikke måtte regne med å få svar.
    Jørgensen-Dahl lanserte da et forslag han mente kunne brukes til å løse spørsmålet om valg av tilsynslærer. Han ba departementet vurdere forslaget, men fikk som nevnt ikke svar.

Sivilombudsmannen

    I brevet til Lilletun betegner advokaten holdningen til rådgiver Cato Aarø som arrogant. Samtidig understreker advokaten at han ønsker å gjøre statsråden oppmerksom på saken, før det besluttes fra foreldrenes side om Mosvik-saken skal bringes inn for sivilombudsmannen.
    Overfor T-A uttalte advokat Jørgensen-Dahl i går at saken fra Mosvik kan nå lenger enn til sivilombudsmannen. Han mener saken dreier seg om viktige prinsipper knyttet til foreldreretten. Prinsipper som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom internasjonale konvensjoner, ifølge Jørgensen-Dahl.
    - Dersom foreldrene taper rundene i rettssystemet kan saken ende for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier foreldre-advokaten.

***

HUN --- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 11.03. 1998, Dagen, s. 2 / mening / barns oppvekst / synspunkt, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Hjemme eller i barnehage?

Av Christian W. Beck, 1.amanuensis i ped. ved UIO

    Hva er best for barn under 3 år? Bør de på dagtid være i barnehage med pedagoger, eller har de best av å være hjemme med en mamma som får litt avlastning av pappa, bestemor, en dagmamma og kanskje er i en liten park av og til?
    På slutten av 1980-tallet kom det forskningsresultater fra flere høyt respekterte amerikanske forskere som påviste at for mye tid i barnehagen for barn under 3 år, men spesielt for de aller minste, påvirket mor-barn forholdet på en negativ måte. Mer enn 20 timer i barnehage i uka gjorde ungene mer usikre, mer aggressive og mer vegrende i forhold til mor. Ungene ble skadet.
    Psykologien og den alminnelige fornuft er fulle av holdepunkter for at det er grenser for hvor mye de kan være i barnehagen, før de tar skade av det. Vi snakker her om livsfundamentet, etableringen av den individuelle livsplattform barn skal bygge sitt videre liv på. Norske undersøkelser fra begynnelsen av 90-åra viser da også at bare 13 % av småbarnsforeldrene ønsker heltidsbarnehage som førstevalg for barn mellom ett og tre år.
    Disse amerikanske undersøkelsene, som ikke har vært trukket inn i den norske debatten, skapte oppstandelse og uro blandt amerikanske småbarnsforeldre. Var det slik at barnehagene virkelig var skadelig for småbarn? Her i Norge vakte en undersøkelse om mye vold og mobbing i barnehagen oppsikt i fjor. Er forklaringen at barna reagerer med aggresjon og sårbarhet fordi de er for lenge i barnehagen?

    I 1989 ble det nedsatt en gruppe forskere i USA som skulle gjennomføre en stor undersøkelse for å etterprøve forskningen fra slutten av 80-åra. De undersøkte 1200 barn fra fødselen til de var syv år, både hjemme og i barnehagen. De første resultatene ble presentert i 1997. De fant ut at mors mentale helse, barns temperament og kvaliteten på barnehagen hadde betydning for mor-barn forholdet. Men de greide ikke å tilbakevise funnene fra 80-åra, om at mye tid i barnehagen, spesielt for de minste barna, skader samspillet mellom mor og barn.
    Kritikerne i USA kaller dette for "barnehagelobbyens" undersøkelse. De kritiserer undersøkelsen for å være for barnehagevennlig. De har påpekt metodiske svakheter og krevd at undersøkelsen må bli etterprøvd av en uavhengig forskningskommisjon.
    Her i Norge er det barnehagetilhengerne, som også utgjør et flertall av barneforskerne, som har forlangt forskningsfunn fra barnehagekritikerne som bevis for at barnehagene er skadelige for barn. Med disse amerikanske undersøkelsene er kravet om bevisførsel kastet over til barnehagetilhengerne. De må nå prøve å bevise at barnehagene ikke er skadelige for barn under tre år.
    For arbeiderklassen har barnehagene historisk vært et nødvendig onde. Et sted for oppbevaring og barnepass, når også mamma måtte ut i lønnet arbeid for å få endene til å møtes. Arbeiderklassens erfaring er at ungene bør være hjemme og fly rundt husene så lenge som mulig. Selv om de har tilpasset seg tidsånden, er de skeptiske til det moderne pedagogiske prosjekt. Miljøet og pedagogikken i barnehagene er en kvinnelig akademisk middelklassekultur, også når vi har fått en massebarnehage for alle.

    Undersøkelser fra 1990-årene om hva slags barnepass småbarnsforeldre ønsker, viser at arbeiderklassekvinnene mest ønsker dette. En kontantstøtteordning gir arbeiderklassemoren valgmuligheter. Hvorfor bli sittende fast med en dyr og dårlig kommunal barnehage når middelklassemødrene for lengst har rømt fra den? Kontantstøtten vil gi arbeiderklassekvinnene bedre lønn fordi arbeidsmarkedet i deres yrker blir litt strammere. Det er ikke rart at arbeiderklassekvinnene flokker seg om kontantstøtten.
    Det er logisk at arbeiderklassemødre og også mange middelklassemødre foretrekker kontantstøtte framfor Arbeiderpartiets tilbud om foreldrepermisjon med 80 % lønnskompensasjon i to år. Dette er jo en sosialt urettferdig ordning. Er du hjemmearbeidende uten lønnsarbeid får du ingen ting. De med høy lønn får mest. Dette er en ordning til fordel for heltids utearbeidende mødre med god råd.
    De undersøkelser av den moderne massebarnehagen som er blitt trukket fram her i Norge er mest undersøkelser hvor en sammenligner de som har gått i barnehage med de som ikke har gjort det, når det noen år senere gjelder skoleprestasjoner og sosial tilpasning i skolen. Disse undersøkelsene viser en svak fordel for de som har gått i barnehagen.

    Men en kritisk gjennomgang av slike undersøkelser (for eksempel B.A. Anderssons svenske undersøkelse) viser at disse forskjellene egentlig kan forklares av forskjeller i sosial klasse bakgrunn. Man måler noe vi visste fra før, at middelklassebarn som gruppe gjør det bedre på skolen enn arbeiderklassebarn. Det nye er at disse forskjellene nå går via barnehagen. Middelklassen sender barna sine tidligere og oftere i barnehagen.
    I Anderssons undersøkelse er en konklusjon at det er gunstig for barns skoleresultater og sosiale tilpasning til skolen at de begynner tidlig i barnehagen, helst før de er ett år gamle. Sett i sammenheng med de amerikanske undersøkelsene om negativ effekt av for mye tid for små barn i barnehagen, oppstår følgende spørsmål: Er skadet mental helse på grunn av for mye morsfravær og for mye barnehage en forutsetning for gode skoleresultater? Er svaret ja, setter det dagens skole i et underlig lys.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 12.03. 1998, Dagen, forsiden + s. 9, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :
 

Fagplanene godkjent av statsråd Lilletun:

Førskolelærerutdanning på NLA

    Den kristne lærerhøgskolen ved Norsk Lærerakademi i Bergen, som var først med kristen allmennlærerutdanning her i landet, har nå fått godkjent oppstart av kristen treårig førskolelærerutdanning. Ifølge rektor Bjarne Kvam vil denne utdanningen starte høsten 1999.
Det var i september 1997 NLA-lærerhøgskolen søkte Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet om å få starte kristen førskolelærerutdanning. Til Dagen uttaler rektor Kvam at man ved skolen har et sterkt ønske om å knytte en tett forbindelse mellom allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen fordi de to formene for lærerutdanning har et felles møtepunkt på småskoletrinnet.
Fra før driver Dronning Maud i Trondheim med kristen førskolelærerutdanning.
Side 9
 

Side 9 :
 

Ny kristen førskolelærerutdanning

Norsk Lærerakademis lærerhøgskole i Bergen har fått godkjent fagplaner for utdannelse av kristne førskolelærere. Rektor Bjarne Kvam opplyser at den treårige utdanningen av førskolelærere ved skolen kommer i gang høsten 1999.

Av THOR CHRISTIAN SKAVLEM

BERGEN:  Dette innebærer at NLA-Lærerhøgskolen vil bli institusjon nummer to for kristen førskolelærerutdanning her i landet. Dronning Maud i Trondheim har drevet med slik utdanning i ca. 50 år, og rektor Kvam legger da ikke skjul på at man ved NLA-Lærerhøgskolen ser på Dronning Maud i Trondheim som en "storebror" i så henseende. Han gjør det klart at man ved NLA-lærerhøgskolen derfor ser det som naturlig å ha et nært samarbeid med Dronning Maud om den kristne førskolelærerutdanningen.
    Men selv om NLA-lærerhøgskolen ikke er først ute med å utdanne kristne førskolelærere, er Kvam allikevel ikke desto mindre glad for at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet har gitt klarsignal for oppstart av kristen førskolelærerutdanning ved den kristne Lærerhøgskolen i Bergen.
    - Kristen førskolelærerutdanning har ligget i vårt konsept siden vi begynte å planlegge kristen allmennlærerutdanning. Men vi valgte å starte med allmennlærerutdanning først, forklarer Kvam.

- Sterkt behov

    Rektor Kvam mener det er et sterkt behov for intensivert kristen førskolelærerutdanning, idet han viser til de mange kristne barnehagene rundt om i landet. Ikke minst tror han at det gjør seg gjeldende et slikt ønske blandt de kristne eierorganisasjonene som står bak den kristne lærerhøgskolen.
    Om ikke NLA var først ute med kristen førskolelærerutdanning, var de ihvertfall først når det gjelder kristen allmennlærerutdanning. Det var høsten 1996 at den første kristne allmennlærerutdanningen var en realitet her i landet. Da åpnet NLA-lærerhøgskolen med ca. 100 studenter.
    Året etter, nærmere bestemt i september 1997, sendte NLA-Lærerhøgskolen søknad til departementet om å få godkjent kristen førskolelærerutdanning. Ifølge rektor Kvam vil NLA-lærerhøgskolen følge den offentlige rammeplanen for førskolelærerutdanning.
    I høst trer det i kraft nye planer for allmennlærerutdanningen. Da vil det også bli foretatt en ny gjennomgang av den godkjente førskolelærerplanen. Kvam begrunner dette med at skolen ønsker at det skal være en tett sammenheng mellom allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen.
    - Siden seksåringene nå er kommet inn i skolen og skal undervises av allmennlærere, og førskolelærere, med litt tilleggsutdanning, skal undervise på småskoletrinnet (1.-4. klasse), er det viktig at disse to lærerutdanningene møtes ettersom de har et felles møtepunkt nettopp på småskoletrinnet, forklarer Kvam.

Oppvurdere

    Kvam understreker at man ved NLA-lærerhøgskolen har et sterkt ønske om å oppvurdere førskolelærerutdanningen, fordi den har vesentlige bidrag å tilføre småskoletrinnet.

---
BILDE (s/h, stort) med teksten:
GRØNT LYS: Undervisningsminister Jon Lilletun (t.v.) har gitt den kristne lærerhøgskolen i Bergen grønt lys for oppstart av kristen førskolelærerutdanning ved skolen. Bildet er fra åpningen av den kristne lærerhøyskolen høsten 1996 der Kvam og Lilletun er sammen med student Ingunn Medhaug.  FOTO: DAGEN-ARKIV.
---

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 12.03. 1998, Dagen, s. 9 + forsiden, torsdag:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 
Forsiden :
 

Vil møte Bondevik

Sokneprest Ragnar Andersen (bildet), statsstipendiat Kåre Svebak og professor dr. theol. Arvid Tångberg ønsker å møte statsminister Bondevik og kirkeminister Lilletun for å diskutere den spente kirke-situasjonen i Kautokeino.
Side 9
Side 9 :

Tre kristenledere vil møte Bondevik om Kautokeino-saken

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM:  Tidlig i dag møter biskop Ola Steinholt i Kirkedepartementet for å diskutere avskjedssak mot Olav Berg Lyngmo som følge av at han ikke deltok i bispevisitasen til Steinholt i forrige uke.
    Nå vil også de tre kristenlederne sokneprest Ragnar Andersen, statsstipendiat Kåre Svebak og professor dr. theol. Arvid Tångberg møte departement og statsminister for å legge fram sin versjon av den samme saken. De tre har sendt et brev til statsministeren der de ber om et møte med statsministeren og kirkeministeren i anledning kirkesplittelsen i Nord-Hålogaland. Samtlige tre har tro på at de får møte de to - slik at også de får presentere saken fra sin side - og at det ikke bare er Steinholt som skal legge frem sin versjon for kirkeledelsen.

Kongens grunnlovsansvar

    - Vi ønsker å henlede oppmerksomheten på det ansvar Kongen i følge Grunnloven har for å påse at prester og biskoper holder seg til kirkens læregrunnlag. Subsidiært vil vi også kommentere et forslag fra Kautokeino menighetsråd om sideordnet kirkestruktur og alternativ tilsynsordning og be regjeringen vurdere dette, sier de tre i en uttalelse.
    Overfor Dagen viser Kåre Svebak til Grunnlovens paragraf 16 som har følgende formulering: "Kongen anordner all offentlig kirke- og gudstjeneste, alle møter og forsamlinger om religionssaker og påser at religionens offentlige lærere følger de de dem foreskrevne normer".
    - Det er to gjerningsord i denne paragrafen som er viktige, sier Svebak og fortsetter:
    - Det ene er "anordner" og det andre er "påser". Disse to ordene refererer til paragraf 4 i Grunnloven hvor det står at "Kongen skal stedse bekjenne seg til den Evangelisk lutherske religion, håndheve og beskytte denne". Det vi da gjør her, er å utfordre Kongen i kirkelig statsråd til å utøve sitt vergemandat etter Grunnloven. Dette mandat har kirkeregjeringen fra menighetene, og mandatet går da ut på å verne og holde oppe evangelisk luthersk kristendom i menighetene. Svebak fortsetter:
    - Det som skjer i Kautokeino, er at vi i følge Grunnloven har fått en Steinholt-sak. Og det vi forventer da, er at Kongen kommer soknepresten og menigheten til unnsetning. Presten omgitt av troens bekjennere gjør ikke annet enn sin skyldighet etter Grunnlovens paragraf 2 B, hvor de blandt annet bekjenner seg til Augustians artikkel 28 og utøver den myndighet som de har etter Guds Ord. Som de etter bekjennelsen er skyldig til å utøve i konfrontasjon med en vranglærende biskop, sier Svebak.
    Han poengterer at poenget her er ikke konfrontasjonen med biskopen, men poenget for soknepresten og menigheten er å aggere den norske kirke etter sin bekjennelse. Hovedspørsmålet til statsministeren er dette: Får prest og menighet frihet til å handle som den norske kirke etter dens bekjennelse?
 
***
 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 12.03. 1998, Dagen, 3/ s. 23, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Svake begrunnelser for å nekte samvær

    Foreldre nektes samvær med sine unger etter vedtak med svært tynne begrunnelser. Det er situasjonen i en del barnevernssaker, viser en fersk juridisk avhandling utført av amanuensis Trude Haugli i Troms.
    Haugli pløyer helt ny merk innenfor den juridiske teorien med sin avhandling, som er innlevert til bedømmelse for dr.juris-graden, skriver Nordlys.
    Den juridiske analysen baserer seg på 140 vedtak i barnevernssaker der samværsrett er blitt behandlet. Det er fylkesnemndene for sosiale saker i Troms, Finnmark, Trøndelag, Oslo og Akershus som har gjort vedtakene. Nemndene ble opprettet i 1993 etter at den nye barneloven ble innført.
    Haugli, som i fem år selv jobbet som juridisk rådgiver i barnevernssaker hos Fylkesmannen i Troms, har konsentrert seg om håndteringen av samværsretten. Etter at det offentlige har overtatt omsorgen for barnet og vedtatt plassering i fosterhjem, tar fylkesnemnda også stilling til om de biologiske foreldrene skal ha rett til samvær med barnet.
    Haugli stiller krav om at samværsspørsmålet må bli avgjort etter en forsvarlig saksbehandling, at vedtakene holder en faglig god standard og bygger på en konkret vurdering av saken.
    - Vedtakene er i mange saker svakt begrunnet. De trenger ikke av den grunn å være uriktige, men muligheten for å kontrollere vedtakene blir minimale. Dette er klart i strid med de kravene som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen stiller for å kunne etterprøve slike inngrep, sier Haugli.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 13.03. 1998, Dagen, s. 3, 1/2 lederplass, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Kristent skoleiniativ

Av Finn Jarle Sæle, sjefred.

    Norsk Lærerakademi starter nå treårig førskolelærerutdanning. Dermed har Norge fått en kristen førskolelærerutdanning nummer to. Fra før har vi utdannelsen ved Dronning Maud i Trondheim.
    Dette er grunn til å feire.
    Det kristne skole-Norge er på offensiven som aldri før:
    Nå går det fort, uten kjepper i hjulet. For Arbeiderpartiet sitter i Stortinget, uten flertall til å stanse noe som helst i skoleverket. Vi har nå en stortingsperiode for frihet og rivende utvikling.
    Det er godt å se hvor våken NLA er: Med sine tre avdelinger kan de gi oss en lærerutdanningsinstitusjon med over 1000 studenter: Og den vil bygge på bibeltroskap!
    Ser vi til USA, har lutherske kristne reist fem store colleger i Midt-Vesten. Alle de fem har, som det mest berømte, St Olaf College, bortimot 2500 studenter. Det er en grei størrelse på en kristen undervisningsinstitusjon på universitetsnivå.
    Seks-åringsreformen og den nye skoleplanen har kastet førskolelæreren inn i skolen. Det trengs kristen ungdom med skolekall. Men kristenfolket må be om at vekkelsens flammer blir over de kristne skolene, ellers visner de hen.
    Læreren som inspirator kan komme til å overleve likevel etter at statsråd Hernes kjørte tonnevis med asfalt over ham i "Reform-94". Inspiratoren, "den privatpraktiserende lærer", kan gjenoppstå.
    NLA har kjøpt den beleilige tid.
    Og nå går det raskt å få skoleinitiativer godkjent i Norge.
    Friskolegodkjenning i Norge berodde tidligere på Lex Lilletun (Lilletuns lov). Arbeiderpartiet gjorde sitt beste for å hindre nyetableringer. Som formann i undervisningskomiteen fikk Lilletun likevel til en eller annen hestehandel. Den nye skolen kom i gang tross alt, etter lange forsinkelser:
    Sånn var det før:
    Men nå har denne mannen med respekt for friskoleloven, for foreldreretten og våre frie demokratiske institusjoner gått bort og blitt statsråd. En etnisk vossing som kunne handle hest med Ap, sitter i dag på toppen. Alt for mye makt ligger i departementet. Den kan brukes positivt.
    Nå gjelder det å bruke de nye lærerne og førskolelærerne NLA utdanner: Det er plass for nye skoleprosjekter: I Lørenskog blir det ny grunnskole. På Jæren og på Askøy har kristne foreldre planer: Men Norges-kartet er større. La oss få plantet kristne grunnskoler i de kommuner som mangler det.
    For det er tillatt etter norsk lov.
    Departementet ønsker seg nok ikke en stor bunke søknader. Det er politisk betent. Men det gjør ikke noe. Det frihetens mannskap som sitter der nå, følger norsk lov og har respekt for våre borgerlige rettigheter.
    Derfor er det tid for å handle, for Gud og Norge. Gi landet et grunnskolesystem med Gud i alle fag!

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 13.03. 1998, Dagen, s. 3, 2/2 lederplass, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Innholdet i skolen

Av Finn Jarle Sæle, sjefred.

    En lærerinne i nord spør om det er lov å si i barneskolen at Jesus er Guds Sønn og at kristendommen er sann.
    Vi har spurt folk på høyeste kompetansenivå i skolesaker:
    De vet ikke.
    Ingen vet hva som er tillatt.
    Men Gud gir oss selvsagt lov til å forkynne kristendommens sannhet for barna. En skal lyde Gud mer enn mennesker:
    Alle nødvendige og gode lærere i den offentlige skolen (som er og blir den altoverveiende del av undervisningssystemet), bør oppmuntres: Gjør etter kristne formålsparagrafen som vi har! Ikke skjul sannheten! Ingen skal ta deg på det.
    Den offentlige skole er en prioritert oppgave for kristne. Likevel trenger landet hundrevis av nye kristne friskoler:
    Oppdragelsen og undervisningen er blitt kjedelig, ikke minst på grunn av dårlige lærebøker. Barna har fortjent en spennende skole.
    Bibelens egne dramatiske beretninger, gjerne hentet fra en gnistrende barnebibel på Lunde Forlag, kan være den første lesebok. Leseboken behøver ikke være en sammenstilling av likegyldige ord. Det skal være så spennende i timene at elevene ikke får lyst å gå ut til friminutt. Vi ser jo at det er slik når vi leser for våre barn. De vil ikke sove.
    Og så bør den kristne skolen bringe pedagogisk fornyelse til Norge i det neste ti-år. Med ACE-pedagogikken. Med kortere timer. Og mye mer tilrettelagt idrettslek. Framtidens Bjørn Dæhli eller Vebjørn Rodahl bør kunne komme fra det kristne skolesystemet.
    Den kristne friskolefornyelsen bør også gi mer frihet og stimulering i egenarbeid. Hver elev må få massevis av ros for å utvikle seg i sitt eget tempo. På skolen skal eleven gå for å få ros for å vinne litt terreng hver dag, ikke for å bli en taper med dårlig selvbilde. A-4 skolen legger vi i arkivet.
    Kristne friskoler bør også være kunnskapsorientert, som det overlegne sveitsiske skolesystemet. Repetisjon er mor til all kunnskap.
    Og så bør den kristne friskolen åpne for den arbeidsorienterte pedagogikk. Encyclopædia Britannica slår fast at det var Luther som innførte den praktiske arbeidsforberedelse i skolen.
    Fra kristne friskoler bør det gå ut noen som ligner Bill Gates (sluttet på Harvard!), eller som bare vil bli industrirørlegger. De praktiske ferdigheter må igjen gi adelskap. Arbeiderpartiet drepte (i skolen) arbeiderbevegelsen med tørr teori.
    Det er ikke nødvendig at alle gjesper seg gjennom standardartium. Våren er her, slipp fangene fri. Førsteamanuensis Christian W. Beck og Jeanne d`Arc-akademiet har lenge vært en røst som roper i ørkenen. Enhetsskolen må suppleres med fornyelse.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

-
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 
- 27.03. 1998, Dagen, fors. + s. 5 / nyheter, fredag:
"Mobbet til hjemmeskole / Nesna-familie reagerer på mobbing: Satser på hjemmeundervisning", av Svein Villy Sandnes.
 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

-
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

-
- 31.03. 1998, Info om Hjemmeundervisningstreffet 1998, brev, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

BREV I 3 DELER:

1/3: Hjemmeundervisningstreffet 1998

2/3: Program

3/3: Påmelding
 

Hjemmeundervisningstreffet

1998

Det  blir hjemmeundervisningskonferanse på Valdres Folkehøgskule "Heimsyn", Leira i Valdres, fra 10. til 12. juli.
Leira ligg nær "Valdresbyen" Fagernes. Ved Strandefjorden er det gode badeplassar og det er også kort veg til fine fjellområde. Staden har gode bussforbindelsar. (Det er busshaldeplass like ved inngangen til skulen!) Ellers er Leirin flyplass ikkje langt unna.

Prisane for opphaldet blir f.o.m. fredagskveld t.o.m. søndags ettermiddag, med oppreidde senger og alle måltid:
Barn under 3 år                 - gratis!
Barn 3 - 11 år (50%)        - kr. 325
Barn 12 - 15 år (80%)      - kr. 520
Voksne                             - kr. 650
Tillegg for eigne rom          - kr. 110
Frådrag for eige sengetøy og -trekk, kr. 20 + kr. 40

Alternativer:
A:     Det kan vere mogleg å leige rom, men halde seg maten sjølv. Kostnaden vert då kr. 90 pr. seng og døgn med eige sengetøy og trekk. Rabatt for barn som ovanfor.
B:     Det kan vera plassar til nokre telt og campingvogner. Camping plass: Telt kr. 75,-. Campingvogn m. straum kr. 120,-.
C:     Berre måltider (3 måltid + kaffe) kr. 205 pr. person og døgn. Enkeltmåltid: middag kr. 80,-. Frukost og kvelds kr. 50,- Rabatt for barn som ovanfor.

* Meld dykk til Ingvild og Asbjørn Sønsteby, adr. 3536 Noresund, tlf.: 32 14 87 48, mob.tlf.: 91 18 93 57. Innmeldingsfrist: 15. juni.


 

Program

Hjemmeundervisningstreffet 1998

FREDAG 11/7

18.00 - 18.20     Velkomst. Orientering om skolen ved rektor Hans Aasheim.
18.30 - 19.30      Middag

19.30 - 21.30      Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning har ordet:
                            1.amanuensis Christian W. Beck: Pengene bør følge eleven.
                            Høgskulelektor Marta B. Straume: Erfaringer med tilsyn av hjemmeundervisning.
                            Samtaler over temaene.
21.30                   Kaffe og presentasjon av deltagerne.

LØRDAG 11/7

08.30 - 09.30      Frokost
09.30 - 10.15      Forsker Carl T. Carlsten og Tone C. Carlsten: Prøving og hjemmeundervisning.
10.15 - 11.00      Samtaler over temaet.
11.00 - 11.30      Kaffe
11.30 - 12.00      Forsker Svein Egil Vestre: Foreldreretten og undervisningsplikten.
12.00 - 12.30      Stortingsrepresentant Ursula Evje redegjør for hjemmeundervisningens økonomiske og lovmessige grunnlag.
12.30 - 13.30      Samtaler over temaene.
13.30 - 14.30      Middag (grøt)
15.00 - 18.00      Hjemmeundervisere innleder til samtaler: bl.a.:
                            Thomas Hegge: Hjemmeundervisning i hovedstaden.
                            Per Ola Hovd: Mosviksaken.
19.00                   Kveldsmat, grilling og sosialt samvær.

SØNDAG 12/7

08.30 - 09.30       Frokost
09.30 - 10.30       Hjemmeundervisning og privatskoler. Erfaringer fra Tana, Namsos, Alta og Mjøsdalen.
10.30 - 11.00       Kaffe
11.00 - 12.30       Avsluttende samtaler
13.00                    Middag m/ kaffe.
 


 

Påmelding

til Hjemmeundervisningstreffet 1998

Eg / vi ønsker å delta:

Navn:
Adresse:
Telefon:

Antall voksne:                                Navn:                                                      Født:

Antall barn 3 - 11 år:                      Navn:                                                      Født:

Antall barn 12 - 15 år:                    Navn:                                                      Født:

Antall barn under 3 år:                    Navn:                                                      Født:

Kryss av:

- Ønsker enerom:
- Har med eige dyne / sovepose:
- Har med dynetrekk / laken:
- Ønsker å leige dynetrekk / laken:
- Ønsker oppreid seng:
- Antall senger, ordner maten sjølv:
- Teltplass:
- Campingvogn plass m. straum:

Velkommen til heile "storfamilien" inkl. barn, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Velkomen også til andre interesserte, både skolefolk, politikarar og andre samfunnsbyggere.

Ved bekrefting av plass vert nærare opplysningar gitt.

 
***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

-
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)


-

-

 TIL TOPS | THE END |||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww