HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9804.htm

NYHETER 1998, APRIL /

Presseklipp, etc.

 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU / OPPDATERINGER | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-04, 1998 | HDA | THE END |


- 17.04. 1998, Folkets Framtid, s. 4 og 7 / rikspolitikk, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Ny opplæringslov

Regjeringens forslag til ny lov for grunnskole og videregående opplæring

Bilde 1:4 (s/h, stort) med teksten:
Fra høyre: statssekretærene Svein Helgesen og Marit Elisebet Totland og statsråd Jon Lilletun. (Foto: Anne-Kristine B. Wiecek).
---

Regjeringen la like før påske fram forslag om ny lov for grunnskolen og den videregående opplæringen. Privatskoleloven blir ført videre. Grunnskolens kristne formålsparagraf forblir uendret.

Av ANNE-KRISTINE BJØRGSVIK WIECEK / FOLKETS FRAMTID

Lovforslaget fra Regjeringen er endret på viktige punkter i forhold til det framlegget Ap-regjeringen la fram for Stortinget i fjor. Dette framlegget var på høring i Stortinget, men ikke til behandling. Stortinget sa i fjor vår at man ville beholde den kristne formålsparagrafen i grunnskolen, dette befester selvsagt Regjeringen i sitt lovforslag. - Nye reformer i skolen krever et nytt lovverk, sa Lilletun da han presenterte Regjeringens lovframlegg.

Ny felles lov

Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet gir framlegg til ny felles lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Dette er ment å skulle erstatte grunnskoleloven, lov om videregående opplæring og fagopplæringsloven. Departementet ønsker også at visse deler av voksenopplæringsloven går inn i den nye loven.

    Hva er så det nye i denne Regjeringens forslag, i forhold til framlegget Stortinget fikk i fjor?

* Regjeringen går inn for at privatskoleloven blir ført videre som en egen lov.

* Den kristne formålsparagrafen for grunnskolen blir ført videre uendret.

* Bokmåls- og nynorskutgaver av lærebøker og læremiddel skal ut på samme tid.

* Klargjøring av reglene for spesialundervisning. Proposisjonen streker under prinsippet om at elever som får spesialundervisning som hovedregel skal få dette tilbudet i en vanlig klasse. PP-tjenestens ansvar for det systemrettede arbeidet blir framhevet i loven.

* Medvirkning for elever og foreldre. Man foreslår en lovregel som sikrer at hverken elever, foreldre eller de ansatte kan ha flertall i driftsstyre opprettet etter kommuneloven § 11.

* Klassestørrelse; Spørsmålet om senking av klassedelingstallene er ikke vurdert i denne omgang, men vil bli behandlet i samband med budsjettarbeidet.

* Krav om politiattest. Det vil bli satt i gang et arbeid for å vurdere lovendringer med sikte på at domstolene legger til grunn at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn som hovedregel ikke skal kunne tilsettes i grunnskolen.

* Samisk opplæring; Det blir gjort framlegg om individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen. Opplæring i samisk bør også være en rett i videregående skole.

* Opplæring i finsk; Departementet ønsker en lovfestet rett til opplæring i finsk dersom minst tre elever på en skole i Troms og Finnmark krever det.

Nasjonale standarder

Regjeringens framlegg til opplæringslov betyr også at en nå får et lovverk som fastsetter nasjonale standarder for grunnskolen og den videregående opplæringen, samtidig som det innenfor disse rammene blir åpnet for en lokal handlefrihet til å utforme egne lokale løsninger.
(FF)

---

Egenbetaling i skolen

I lovframlegget understrekes det sterkere enn før at det obligatoriske grunnskoletilbudet skal være gratis.

- Frivillige turer kan man kreve betaling for, men da skal det være et reelt pedagogisk alternativ for ungene, presiserer statssekretær Totland (bildet / 2:4).

---

Sier foreløpig ikke noe om lavere elevtall

Regjeringens løfter i Voksenåsen-erklæringen om lavere elevtall i klassene følges ikke opp i forslaget til ny opplæringslov. Regjeringen vil vente med saken til budsjettarbeidet. Lærerforbundet er skuffet.

- De standardforbedringer vi hadde ventet oss, kom ikke, sier Anders Folkestad, leder i Lærerforbundet i en kommentar til Aftenposten.
    Han henviser til at regjeringspartiene bebudet at elevtallet pr. klasse skal senkes til maksimum 28 i ungdomsskolen. Det heter også at elevtallet på sikt bør reduseres til 25 pr. klasse i hele grunnskolen. Løftet om en gradvis senkning av elevtallet ble gjentatt i Regjeringens tiltredelseserklæring.
    Men i forslaget til ny opplæringslov fastholder Regjeringen dagens maksimumstall på 28 fra første til syvende klasse og 30 i ungdomsskolen. Spørsmål om endringer vil bli behandlet i forbindelse med budsjettarbeidet, heter det fra KUF.
(FF)

---

Styrker retningslinjene for hjemmeundervisning

- Retten til hjemmeundervisning er der og lovverket er blitt enklere å tolke, sier statssekretær Marit E. Totland (KrF) som har jobbet spesielt med dette nye forslaget til opplæringslov.

Av ANNE-KRISTINE BJØRGSVIK WIECEK / FOLKETS FRAMTID

Regjeringen har i lovforslaget gitt en mulighet for hjemmeundervisning. De har fulgt tidligere praksis, men har omtalt hjemmeundervisning mer utfyllende i loven enn tidligere.
    - Vårt forslag inneholder ikke restriksjoner, men vi sier mer enn tidligere. Nå er lovteksten blitt tydeligere og dermed enklere å tolke, mener Marit Elisebet Totland.
    - Vi går også inn for tilsyn og en kvalitetsrett fra det offentliges side, sier hun.
    Erling Birkedal i Institutt for Kristen Oppseding er positiv til departementets forslag. Han vektlegger at det må være en reell kontroll av hjemmeundervisningen i kommunen. - Slik jeg har lest lovforslaget sies det ikke eksplisitt hvem som skal utføre tilsynet. Det kan nok bli litt diskusjon om dette. Skal det være en forhandlingssak eller skal foreldrene selv velge hvem som skal ha tilsyn med deres undervisning. Jeg ønsker ikke en slik foreldrerett, det må jo være en reell kontroll fra det offentliges side. Jeg håper imidlertid at man kan oppnå et godt samarbeid om dette og at kommunene spør private institusjoner om å utføre tilsynet. For eksempel har folk fra Norsk Lærerakademi i Bergen blitt brukt.

---
Bilde 4:4 (s/h, lite) med teksten:
Erling Birkedal ved Institutt for Kristen Oppseding er glad for det Regjeringen sier om hjemmeundervisning, men er spent på hvordan tilsynsordningen skal fungere.
---

***
--- HUN www / HENVISNINGER, KOMMENTARER, ETC. :

- 27.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 10 & 11, mandag : "Fra skolerett til skoleplikt / Vanskeligere å få til HJEMMEUNDERVISNING", av Svein Villy Sandnes. NB!!!

---

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 23.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Størst økning i Oslo-området:

200 får hjemmeundervisning

Det siste halve året har dobbelt så mange foreldre begynt å undervise barna sine selv.
- Den store veksten i hjemmeundervisning skjer for tiden i Oslo-området, sier Christian Beck i Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisning. I juni 1996 fikk 50 norske barn undervisning i hjemmet. På sammer tid året etter var tallet steget til 100 barn, viser tall fra Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisning. Allerede i januar i år registrerte man en fordobling, til omlag 200 barn som får undervisning hjemme.
I USA er det for tiden 1,3 millioner barn som blir undervist av foreldrene sine, og det provoserende for mange statspedagoger er, ifølge Beck, at de amerikanske foreldrene som ikke har noen form for pedagogisk utdanning, likevel kan vise til gode resultater. Beck mener dette setter hele det pedagogiske systemet i et merkelig lys.
Side 4
Side 4 :

Storbyforeldre underviser hjemme

Det siste halve året har dobbelt så mange foreldre begynt å undervise barna sine selv. - Den store veksten i hjemmeundervisning skjer for tiden i Oslo-området, sier Christian Beck i Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisning.

Av RAGNHILD AADLAND

BERGEN: I juni 1996 fikk 50 norske barn undervisning i hjemmet. På sammer tid året etter var tallet steget til 100 barn, viser tall fra Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisning. Allerede i januar i år registrerte man nok en fordobling, til omlag 200 hjemmeunderviste barn.

Storbyfenomen

    - Om en tre-fire år kommer kanskje så mange som 5.000 - 10.000 barn til å bli undervist i hjemmet, tror Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
    - Den første veksten skjedde i utkantstrøkene, men storbyene kommer etter. Faktisk er veksten nå størst i det sentrale østlandsområdet. Det skyldes nok at ordningen med hjemmeundervisning er blitt mer kjent, og at den dessuten begynner å bli akseptert som stueren, mener Beck.
    I Østlandsområdet finner man dessuten det Beck kaller for "6-åringssyndromet"; foreldre som i forbindelse med Reform -97 valgte å ikke sende seks-åringene sine på skolen.
    - I Oslo er det i tillegg mange som velger å ta barna sine ut av undervisningen i det nye om omstridte kristendomsfaget. Dette gjelder spesielt humanetikere og konservativt kristne foreldre, men også en del muslimer velger å gjøre det samme, opplyser Beck.

Et maktmiddel

    Christian Beck ser flere eksempler på at foreldre benytter seg av sin undervisningsrett ved plutselige, store konflikter mellom foreldre og kommune.
    - Hjemmeundervisning benyttes som et lovlig maktmiddel mot myndighetene. Det så vi i Tana i fjor da Staten ville tvinge alle skolekretsene til å arbeide etter den samiske læreplanen. 80 ban ble tatt ut av skolens undervisning. Nå ser vi det samme på Osterøy i Hordaland, der man har lagt ned grendeskolen mot lokalbefolkningens ønske. Men disse toppene er ikke medregnet i talene våre, sier Beck. Foreldre har undervist barna i hjemmet hele dette århundret, og spesielt etter andre verdenskrig. Men det er først de siste fire-fem årene at ordningen har begynt å "ta av".
    - At hjemmeundervisning blir mer og mer populært, er en trend vi ser over hele den moderne verden, særlig i engelsktalende land. I USA er det for tiden 1,3 millioner barn som blir undervist av foreldrene sine, sier Christian Beck.

Provoserende resultater

    Det provoserende for mange statspedagoger er ifølge Beck at de amerikanske foreldrene som ikke har noen form for pedagogisk utdanning, allikevel kan vise til gode resultater. Beck mener dette setter hele det pedagogiske systemet i et merkelig lys.
    - Undersøkelser gjort i USA viser at disse barna greier seg veldig godt til avgangseksamen, uavhengig av om foreldrene er velstående eller ikke. Riktignok har de hjemmeundervisende foreldrene lav skilsmisseprosent, men det viser seg at foreldrenes engasjement er den viktigste variabelen for å forklare hvorfor noen barn gjør det så godt på skolen, sier førsteamanuensisen i pedagogikk.
    Christian Beck mener at hjemmeunderviserne provoserer mange politikere fordi de setter fingeren på et ømt punkt som Beck kaller "Den tapte horisont", det vil si enkeltmennesket og familiens betydning.
    - De mange hjemmeunderviserne provoserer dessuten systemet når de reiser spørsmålet om ikke pengene bør følge barnet, den samme tankegangen som ligger bak regjeringens innføring av kontantstøtte til foreldre som velger å ikke ha barna i statlige barnehager, sier Christian Beck.

---
Bilde (s/h), med teksten:
INDIVIDBASERT: Christian Beck mener at hjemmeunderviserne provoserer mange politikere fordi de setter fingeren på et ømt punkt som Beck kaller "Den tapte horisont", det vil si enkeltmennesket og familiens betydning.

ILLUSTRASJONSFOTO: DAGEN-ARKIV.
---
 
***
--- HUN www / HENVISNINGER, KOMMENTARER, ETC. :

- 27.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 10 & 11, mandag : "Fra skolerett til skoleplikt / Vanskeligere å få til HJEMMEUNDERVISNING", av Svein Villy Sandnes. NB!!!
 

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 23.04. 1998, Dagen, s. 10 / 2:1 / kristenliv, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Kronerulling for hjemmeundervisning

I forbindelse med den forestående rettssaken vedrørende hjemmeundervisning i Mosvik kommune, gjennomføres det nå en landsomfattende innsamlingsaksjon.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM:  Det er Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisningen som står bak kronerullingen til inntekt for advokathjelp til de to hjemmeundervisende familiene som snart skal i rettssak med Mosvik kommune i Nord-Trøndelag.

Over hele landet

    - Mosviksaken er ikke bare en privatsak for de to familiene, men en sak som i praksis utkjempes for en rekke hjemmeundervisningsfamilier, mener høyskolelektor Marta Straume i Opplysningstjenesten for Hjemmeundervisningen.
    - I en rekke kommuner foregår hjemmeundervisning uten noen form for problemer, men vi har dessverre noen få kommuner der det er problemer, og en av disse er Mosvik kommune. Et betydelig praktisk problem i forbindelse med rettssaken, er å få nok penger til advokathjelp, sier Straume.
    Påtalemyndigheten har kommet fram til to ulike konklusjoner i forbindelse med den forestående rettssaken i Mosvik. Politikammeret på Steinkjer konkluderer med at familiene ikke har gjort noe straffbart, men kommunen har anket avgjørelsen til statsadvokaten i Trondheim. Han er uenig med politikammeret i Steinkjer.

Bedre skoleresultater

    - Statsadvokaten i Trondheim har sagt at barna er borte fra den pliktige undervisningen, noe som det finnes fire dokumenter per barn på at ikke er riktig. Det utarbeides en tilsynsrapport for hver halvår med hjemmeundervisning, sier Straume.
    - Hvordan er resultatet hos de elevene som driver med hjemmeundervisning i Mosvik?
    - Det er meget godt. La meg som eksempel nevne at en elev begynte på skolen igjen etter et halvt år med hjemmeundervisning. Etter det halve året gikk vedkommende opp i karakter i en rekke fag. Dette er bare ett eksempel, sier Straume.

***
--- HUN www  - HENVISNINGER, KOMMENTARER, ETC. :

* - Mosvik-skole-saken / HUN www.

* - 27.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 10 & 11, mandag : "Fra skolerett til skoleplikt / Vanskeligere å få til HJEMMEUNDERVISNING", av Svein Villy Sandnes. NB!!!
 
 

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 24.04. 1998, Dagen, s.2 / mening / Kautokeino-saken / synspunkt, fredag :
 

Åpent brev til Jon Lilletun.

    Av Odd Kleiven, rektor i Fredrikstad

Ifølge avisa Dagen den 17.04.98 ble det den 16.04.98 levert 2006 underskrifter med støtte til sokneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino. Jeg oversender hermed tilsvarende liste med 4 navn.
    I din kommentar ved overleveringen understreket du at du "må ta hensyn til hele saksomfanget, noe som også inkluderer et lovverk."
    Da er det naturlig å gå ut fra Grunnloven. De øvrige lover skal ikke motsi den. Det er særlig fire paragrafer som er viktige. Grunnloven §§ 2, 4, 16 og 22. I § 2 heter det: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion." § 4 sier at "Kongen skal stedse bekjende seg til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte den." § 16 sier: "Kongen anordner all offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer." § 22 omhandler avskjedigelse.
    Etter paragraf 16 må en forstå det slik at det påhviler statsråden (kongen) ansvar for at all offentlig gudstjeneste og kirkelige handlinger og hva de offentlige kirkens tjenere lærer, er i samsvar med vår kirkes bekjennelse og Guds ord slik vi finner det i Bibelen.
    Vår kirkes bekjennelsesskrifter, som kirkens tjenere er forpliktet på, er:
    - Den apostoliske trosbekjennelse
    - Den nicænske trosbekjennelse
    - Den athanasianske trosbekjennelse
    - Den augsburgske trosbekjennelse
    - Luthers lille katekisme
    Det blir derfor en hovedsak for statsråden å nøye undersøke om sokneprest Olav Berg Lyngmo og prost Asle Dingstad bryter med, eller lærer i overensstemmelse med bekjennelsesskriftene og Guds ord. I sitt ordinasjonsløfte har prestene lovt, overfor Gud, som kirkens Herre, å være tro mot disse skriftene. Finner statsråden at de på dette er utro og vranglærende kirkens tjenere, plikter statsråden å sørge for at de blir veiledet til rett lære. Er de ikke villige til å la seg korrigere fra vrang lære, plikter statsråden å sørge for at de blir avsatt fra sin stilling. Finner statsråden derimot at de er i samsvar med bekjennelsen og Guds ord, har statsråden plikt til å verge dem mot de krefter som ønsker å få dem avsatt, Grunnloven § 4 "haandhæve og beskytte". Da må statsråden vurdere biskopenes lære, om den er i samsvar med Bibelen og bekjennelsesskriftene og det ordinasjonsløfte de har gitt. Finner statsråden at disse lærer i strid med sitt ordinasjonsløfte, bekjennelsen og Bibelen, har statsråden plikt til å "paase, at", de som "Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne normer".
    I denne saken er det mulig at statsråden bør komme til at han må veilede, eventuelt avsette biskoper i stedet for prest og prost, dersom han vil følge loven.
    Statsråden har et ansvarsfullt oppdrag som kirkens leder. Kirkens tjenere skal veilede, lære og forkynne et budskap om frelse til evig liv og utfrielse fra syndens makt og fortapelse. Vi vil fortsette å be for vår kirke. Vi ber for statsråden, som har påtatt seg dette ansvarsfulle arbeidet, men vi kan ikke be om at statsråden blir uten ansvar overfor Gud for hva han gjør i sin stilling.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

27.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 10 & 11, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Fra skolerett til skoleplikt

Sentrumsregjeringen fører nærmest en blåkopi av Arbeiderpartiets skolepolitikk. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt utviklingen vedrørende ny opplæringslov de senere år, og har satt seg inn i den nye odelstingsproposisjon om ny opplæringslov som skal lovbehandles i løpet av våren. Beck tolker regjeringens lovforslag som overgang fra undervisningsplikt til skoleplikt, hvilket bryter med 200 års tradisjon i Norge.
    - Dette er drøy kost fra en statsråd som har en høy ideologisk fane når det gjelder friskoler og foreldrerett, sier Beck om Lilletun. Han viser også til at det i henhold til lovforslaget skal private grunnskoler som ikke følger grunnskoleloven, underlegges det samme regime som de offentlige grunnskoler.
Side 10-11
---

Side 10 og 11 :
 

Vanskeligere å få til HJEMMEUNDERVISNING

- Til tross for at privatskoleloven fortsetter som egen lov, ender regjeringens forslag til ny opplæringslov nærmest opp som en blåpapirkopi av Arbeiderpartiets lovforslag.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM: Det sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt utviklingen vedrørende ny opplæringslov de siste årene, og har satt seg inn i den nye Ot. prop. nr. 46 97/98 som skal opp i Stortinget i løpet av våren og som kan bli ny skolelov fra kommende høst.
Sosialdemokratisk politikk
    - Til nå har regjeringens skolepolitikk vært en usynlig politikk. Det er mange som med forventning har sett fram til et friere skolepolitisk regime enn Arbeiderpartiregjeringens statsskolekonsept. Når nå regjeringen har lagt fram sitt forslag til ny opplæringslov, er dette en blåpapirkopi av Arbeiderpartiregjeringens forslag som ble offentliggjort for ett år siden, sier Beck. Han viser til at det er snakk om en sosialdemokratisk politikk både når det gjelder de store linjer og detaljene. Og at Fremskrittspartiet og Høyre i dag forsvarer det KrF tidligere forsvarte.
    - Blandt statsråd Lilletun og hans medarbeidere er det tydeligvis stor kommunalpolitisk erfaring. Kommuneargumentene er meget sterkt synlig i regjeringens skolepolitikk, mens foreldresynspunktet nærmest er blitt fraværende.
    - Det har tydeligvis gått disse hus forbi at i altfor mange kommuner er skolebyråkratiet en dyr organisasjon som opererer i motsetning til foreldrene, og er med på å gjøre skolen dårligere, sier Beck.

Friskolen

    Han viser til at den eneste forskjellen mellom Arbeiderpartiregjeringen og den nåværende regjering i skolesaker er at nåværende regjering vil beholde friskoleloven som en selvstendig lov.
    - Dette ivaretar i første omgang rettighetene til friskolene bedre enn Arbeiderpartiets forslag, men dette blir spist opp av sterkere kontroll over friskolens indre liv og innhold.
    - Også for friskolene skal den nye læreplanen for den offentlige grunnskolen (L97) gjelde som forskrift. Det vil si at man i alle skolefaglige spørsmål der man ønsker å avvike fra L 97 må søke departementet om tillatelse, sier Beck.

Hjemmeundervisning

    Førsteamanuensisen opplyser at statsråden har uttalt at det er tatt spesielt hensyn til hjemmeundervisningen ved at de har latt denne få en spesiell paragraf i loven.
    - Retten til hjemmeundervisning er slått fast, men det blir vanskeligere å få til hjemmeundervisning med den nye loven. Loven tar mer hensyn til skolebyråkratiet enn foreldrene. En viktig paragraf i den gjeldende grunnskoleloven er paragraf 13,1 om tilsvarende undervisning. Her er det banket fast et demokratisk fundament for norsk skole om at det er undervisningsplikt og ikke skoleplikt. Ordlyden denne paragrafen har fått i regjeringens forslag er følgende: "Barn og ungdom har rett og plikt til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med denne loven og tilhørende forskrifter. Unntak fra plikt til offentlig grunnskoleopplæring gjelder dersom de på annen måte får tilsvarende opplæring".
    - Dette er identisk med Arbeiderpartiregjeringens forslag og innebærer overgang fra undervisningsplikt til skoleplikt. Hvordan skal man ellers forklare unntaksbetegnelsen? Dette er drøy kost fra en statsråd som representerer et parti som har en høy ideologisk fane når det gjelder friskoler og foreldrerett, sier Beck.

Private grunnskoler

    Han tilføyer at private grunnskoler som ikke følger grunnskoleloven - som representerer et pustehull for alternative skoletanker - nå skal underlegges det samme regime som de offentlige grunnskoler.
    - Arbeiderpartiet innførte L97 som en forskrift for både den offentlige grunnskole, privatskoler og hjemmeundervisning - hvis det ikke strider mot folkerettslige avtaler Norge har sluttet seg til. Det var forventet at den nye regjeringen ville legge seg mer i medvind med internasjonal folkerett, og dermed oppheve hele forskriften. De har imidlertid valgt å beholde den. Man kan lure på hva som er motivet for at Bondevik-regjeringen nå legger seg på en skolepolitikk som er sosialdemokratisk og nærmest identisk med den Arbeiderpartiet har ført, sier Beck.
    Grunnen til at de gjør dette kan være politisk strategisk. De samarbeider med Høyre og Frp for å få i havn kontantstøtten. Ære være regjeringen for det. Men det kan se ut som om de da velger å samarbeide med Arbeiderpartiet om skolepolitikken.
    - Eller er det slik at regjeringen faktisk mener at foreldrene en gang for alle har avgitt foreldreretten til staten og skolen? Og at foreldre på den måten i ett og alt har bifalt statsskoleprinsippet? Dette er i så fall en gedigen feiltolkning, men blir likevel et grunnlag for Bondevik-regjeringens Arbeiderpartipolitikk når det gjelder skole, sier Beck.

Grendeskoler

    Beck viser til at Osterøy kommune har lagt ned flere grendeskoler i kommunen. Nå søker foreldre om å få etablert private grendeskoler med lokalorientert pedagogikk. Dette har utløst en folkebevegelse og et engasjement i disse bygdene uten sidestykke i dagens Norge.
    - Foreldreretten og friheten kan her virke som verksted for utvikling av den fremtidige norske skole. Jeg håper ikke statsråd Lilletun og hans medarbeidere kullkaster disse mulighetene ved å avvise disse søknadene. Det vil være en katastrofe både for barna på Osterøy, norsk skole og for regjeringen Bondeviks troverdighet i skolespørsmål, sier Christian W. Beck.

---
Bilde 1 av 3, (stort, farver / hjemmeundervisning) med teksten :
KRITISK: I de siste årene har flere kristne her i landet vært kritiske til utviklingen innen skolesektoren. Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk institutt på Universitetet i Oslo har gjennom de siste årene gransket nøye det som har skjedd, og presenterer det i dette intervjuet. Dagen har vært i kontakt med departementet for kommentarer, men har ennå ikke mottatt noe svar.

FOTO: DAGEN-ARKIV
---
Bilde 2 av 3, (s/h, lite) med teksten : Statsråd Jon Lilletun

---
Bilde 2 av 3, (s/h, lite) med teksten : Førsteamanuensis Christian W. Beck

---

***
--- HENVISNINGER, KOMMENTARER, ETC. :

- 17.04. 1998, Folkets Framtid, s. 4 og 7 / rikspolitikk, fredag : "Ny opplæringslov - Regjeringens forslag til ny lov for grunnskole og videregående opplæring", og "Styrker retningslinjene for hjemmeundervisning", av Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.

- HUN www / Skaun-skole-saken. NB!

- HUN www / Mosvik-skole-saken. NB!

- 22.04. 1998, onsdag - HUN www / Ordets alkjemi, torsdag : "Familien Hansen og vi / Skaun-skole-saken", av Rune L. Hansen.

- * SDNR202E-rlh : ÅPENT BREV - svarbrev - til Det Kongelige Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartement, Saksbehandler / Rådgiver Cato Aarø, fra familien Rune L. og Trude Hansen, N-5520 Sveio. GJENPART til justisminister Aud Inger Aure, Justisdepartementet. Avsendt pr. fax kl. 15.00 torsdag 02.04. 1998. Brevsvar på SDNR202D-rlh.

- 23.04. 1998, Dagen, s. 10 / 2:1 / kristenliv, torsdag : "Kronerulling for hjemmeundervisning", av Svein Villy Sandnes.

- 08?03. 1998, Trønder-Avisa : "Lilletun trekkes inn ... foreldre-advokaten truer med sivilombudsmannen og Strasbourg", av Bjørn Sigurd Larsen. Om Mosvik-skole-saken. Hjemmeundervisning.

---

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 27.04. 1998, Dagen, s.14 / kort sagt 2/2, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Grunnlova er broten

Av Hallvard Kvæven, Tronstad

    Utnemninga til Oslo bispestol strir mot Grunnlova.
    I paragraf 2 i Grunnlova står det at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.
    I paragraf 16 i Grunnlova står det at Kongen (det vil seie regjeringa), skal "paase at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer".
    Når nå regjeringsfleirtalet sørgde for at ein sodomi-liberal teolog vart utnemnd til Oslo bispestol, er Grunnlova broten.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 27.04. 1998, Dagen, s. 14 / debatt, 2/3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Blinde ledere og "Hip-Hop"

Av W. Høsteland, Bergen

    Det er helt ufattelig hva menighetsledere - inkludert kirkens prester / biskoper - nå går god for. Kirkene og mange andre menighetslokaler blir mer og mer brukt som underholdningssentra. Dette synes klart å bli styrt fra menighetenes ungdomsledere. Disse destruktive krefter får herje fritt, mens prester og forstandere står tafatt og ser på - og den forslitte klisjeen at "de unge må få ha sin stil", ser ut til å bli forsterket. Fårene styrer hyrdene. Tingene er snudd på hodet. Alt går an under dekke av kristne tekster. For et bedrag!
    Skandalearrangementet i Teatergarasjen forteller svært mye om menigheters forfall, og om menighetsledelsens fallitt-tilstand. Flere av de tidligere beste menighetene i Bergen er blitt tilskitnet av et bedrag.
    Vi kunne nylig lese om "Hip Hop, dans og drama" for konfirmanter i endel av byens kirker, - i regi av KFUM / KFUK. Vi har jo sett i løpet av de siste årene hvordan Den norske kirke mer og mer er blitt omgjort til et religiøst teater på mange måter. Rettlærende prester forfølges av biskopene, - den rette lære blir ikke tålt.
    Det er mange nå som leter etter trygge kristne menigheter, - og ledere som de kan stole på. De blir dessverre stadig vanskeligere å få øye på. De menigheter som enda tør stå frem på tradisjonelt vis, blir stemplet som gammeldagse, trøtte, trege, osv. Vi forstår selvsagt hvor slike ytringer kommer fra! Forfallet er kommet lenger enn hva vi for bare få år siden hadde grunn til å frykte noengang ville kunne skje.
    La oss bare se i øynene at de hovedansvarlige for at både kirken og andre menigheter er i full forråtnelse, er presset fra dagens unge generasjon. Menighetenes ledere tør ikke sette grenser. De er redde for å argumentere mot forfallet. Er de da ledere?
    Søkelyset bør settes på ungdomsarbeid, de forskjellige "karismatiske" bevegelsene, - og kirkens biskoper. Her har vi en trekant som står for det meste av utglidningen. Vi bør nå få en debatt om dagens menighetstilstander, og her bør vi også få klar tale fra landets gamle og solide predikanter. Her er det ikke snakk om å miste sin popularitet eller prestisje. Det er to ord som ikke kan settes i forbindelse med disse. Det ville bli stor tyngde i debatten om de gamle predikanter ville tre inn. Da ville man kanskje også ha et håp om å vekke opp igjen alle de menighetsledere og prester som idag befinner seg i dyp søvn!

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden (+ lite farvebilde) :

Lilletun i klemme

Kirkeminister Jon Lilletun (KrF) er satt i klemme i den fastlåste situasjonen i Kautokeino: Samme hvilken løsning vi velger her, vil mange få det vondt og ligge sårede igjen langs veien.
Side 5
Side 5 :

Kirkeminister Jon Lilletun i Dagen-intervju:

- Stor smerte i Kautokeino

Kirkeminister Jon Lilletun (KrF) er satt i klemme i den fastlåste situasjonen i Kautokeino: Samme hvilken løsning vi velger her, så vil mange få det vondt og ligge sårede igjen langs veien.

Av TOR WEIBYE

OSLO: Statsråden opplyser at han innen sommerferien vil avgjøre hva som skal skje i Kautokeino-saken.
    - Jeg vil ta den tid som er nødvendig. Nå venter jeg på en rapport om situasjonen i Gamvik, og jeg vil se den i tilknytning til Kautokeino-saken. Men ut i fra situasjonen, spesielt slik den er i Kautokeino, er det ønskelig å finne en løsning før sommeren, sier Lilletun.
    Han legger til at det er sagt, både fra samtlige biskoper og Kirkerådet, at prestene må akseptere den kirkelige strukturen. - Det har vært hevdet at det at de taler Guds Ord klart er årsak til at det vurderes tiltak mot prestene. Det er altså feil.
    - Hverken departementet eller kirken har hindret disse prestene i å forkynne i samsvar med Guds Ord. Det har aldri vært sagt at de ikke kan kritisere biskop og departement. Det har aldri vært lagt bånd på dem i forhold til å delta i den offentlige kirkelige debatten.

Tapte bispesaken

    Jon Lilletun viser også til at noen har hevdet at siden han tapte i striden om utnevnelse av biskop i Oslo, så må han ikke røre de prestene som har frasagt seg biskopens tilsyn.
    - Det er stor forskjell på å frasi seg biskopens tilsyn og det å opprette en helt ny kirkelig struktur innenfor kirken. Dersom jeg skal følge kirkens anbefalinger i denne saken, slik mange mente at jeg måtte i bispesaken, vil det si at jeg må gripe inn. Det har alle biskoper, unntatt en, anbefalt, og det har også Kirkerådet sagt.
    Jeg valgte likevel først å gi en advarsel og håpet at det ville medføre at man valgte en ny strategi. Det har også vært foreslått å opprette en alternativ tilsynsordning på linje med den som praktiseres i den anglikanske kirke.
    Det er en interessant debatt som jeg mener det er viktig at kirken deltar i. Og der har selvsagt alle mulighet til å delta og å påvirke. Men det er grunn til å minne om at både i den anglikanske og den danske ordningen er det ordinerte biskoper i bispekollegiet som står for det alternative tilsynet.
    Man kan ikke etter eget iniativ utnevne og innsette egne biskoper. Derfor holder ikke parallellen til Strandebarm prosti, slik enkelte hevder. Det er noe helt annet, påpeker Jon Lilletun.

Fikk tilbud

    Kirkeministeren mener at det er grunn til å merke seg at soknepresten i Kautokeino, Olav Berg Lyngmo, fikk tilbud fra biskop Ola Steinholt om alternativt tilsyn gjennom domprosten som teologisk er på linje med Lyngmo.
    - Soknepresten sa nei til tilbudet. Jeg mener det kunne vært en god løsning om den hadde blitt akseptert, poengterer Lilletun, som synes hele saken er "ulykkelig".
    - Etter å ha hatt møte med flertall og mindretall i Kautokeino menighetsråd har jeg sett smerten enda tydeligere. Smerten bygger på at flertallet er svært glad i sin prest og teologisk står ham nær samtidig som de ikke ønsker å bli oppfattet som opprørere som ønsker å ramme statsråden eller andre.
    I tillegg har man et mindretall som føler at de ikke blir akseptert som kristne i denne situasjonen. Og vi har et flertall av de andre kirkelige ansatte som finner arbeidsforholdene helt ulevelige. Derfor ser det ut for meg som om at samme hvilken løsning vi velger her, så vil mange få det vondt og ligge sårede igjen langs veien, sier statsråden, og legger til:
    - Det at arbeidsforholdene er så spent, går ut over den totale kirkelige virksomheten for eksempel innenfor barne- og ungdomsarbeidet, og det er ulykksalig uansett.

Sunde og Dingstad

    Når saken gjelder behandlingen av sakene til prest Siri Sunde og prost Asle Dingstad, viser Lilletun til at førstnevnte sak er på vei over i lærenemnden. Han håper også på en lærenemnd-situasjon i Dingstad-saken, og derfor blir det opp til lærenemnden å bestemme farten i disse sakene.
    Kirkeminister Lilletun legger ikke skjul på at det er vanskelig å skulle forholde seg til stridssakene i kirken fordi han som statsråd også representerer Kristelig Folkeparti.
    - For det første er det vanskelig å nå ut med den realiteten at læreansvaret er delegert til bispemøtet, kirkemøtet og lærenemnd. Det er ikke slik at statsråden skal opptre som "erkebiskop", og det tror jeg de fleste skal være glad for. Jeg tviler på at folk ville synes det var greit om for eksempel Grete Knudsen var den ansvarlige i lærespørsmål, dersom vi to skulle byttet plass. Alle tjener på at jeg er prinsipiell i denne saken.
    Men det å eventuelt måtte gå til tiltak mot prester som jeg i for eksempel i abortspørsmålet og i spørsmålet om homofili er enig med, det er spesielt vondt med den bakgrunnen jeg selv har. Men som minister er jeg minister for hele folket med ansvar for å forvalte lovverket totalt sett, sier Lilletun, som legger til et aldri så lite hjertesukk:
    - Mens jeg møter flere og flere som er åpne for spørsmål om tvil og tro og som trenger budskapet om tilgivelse, nåde og håp, så drukner alt det som gjøres av frivillig kristent arbeid og den gode jobben som flertallet av prestene og de kirkelige ansatte gjør i stridsspørsmålene. Noen ganger tror jeg dette er til stor skade for Guds sak. Det er kanskje det største tankekorset for meg i denne situasjonen. Her har vi alle et felles ansvar.

Sårende

    Jon Lilletun opplevde det sårende i etterkant av utnevnelsen av Oslo-biskop at noen hevdet at han ikke hadde gjort jobben sin. Han viser til at han la svært mye arbeid i saken, at han hadde samtaler med hver enkelt og at flere av statsrådene var i tvil om hvem de skulle gå inn for helt til siste dag.
    - At jeg ikke nådde i mål med mitt standpunkt i bispesaken betyr at jeg tydeligvis ikke var dyktig nok. Men at jeg ikke har gjort jobben min, det er en ganske sterk påstand, mener kirkestatsråden, som opplevde påstandene både som "leit og sårende", og som understreker at han tåler kritikk for at han tapte saken.
    Til de som mener at han burde stilt kabinettspørsmål på bispesaken, sier Lilletun følgende:
    - Det ville ikke inkludert bare meg, men hele KrF-gruppen i regjeringen. Jeg så på hva Kjell Bondevik gjorde i 1968 da han tapte en tilsvarende sak, og da var aldri kabinettspørsmål på tale. Vi har utnevnt en biskop i tråd med kirkens votum og vi skal utnevne to til. Sannsynligheten for at kirken blir overkjørt der er ikke stor. Jeg kan heller ikke se at kirken ville vært tjent med et regjeringsskifte, sier kirkeminister Jon Lilletun til Dagen.

---
Bilde (s/h), med teksten :
VANSKELIG OPPGAVE: Kirkeminister Jon Lilletun står foran en nesten umulig oppgave når han skal avgjøre kirkestriden i Kautokeino. Tirsdag møtte han menighetsrådet i Kautokeino på sitt kontor.

FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB PLUSS.
---

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, 2:3 lederplass s. 3, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Lilletun må gjøre jobben sin

Av Finn Jarle Sæle, sjefredaktør

    Statsråd Jon Lilletun skal bare gjøre jobben sin ut fra paragraf 16 i Grunnloven som er det eneste mandat han har: Da avsetter han ikke de prester som følger Guds Ord og kirkens bekjennelse.
    Så enkelt er det.
    Vi tror ikke at noe storting avsetter en kirkeminister eller en regjering på dette grunnlaget. Lilletun skal bare vise til Grunnlovens paragraf 16 som sier at Kongen, det vil si kirkeministeren, har påsett at religionens lærere, det vil si prestene Lyngmo, Thorsen og Dingstad, følger de dem foreskrevne normer, det vil si skrift og bekjennelse.
    Da gjør han jobben sin.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, s. 2 / mening / Kautokeino-striden / synspunkt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Følg menighetsrådet i Kautokeino

Av Jørgen Høgetveit, Evje.

    Det norske samfunn har en verdibasis i Grunnlovens paragraf 2. På den skal også skoleverket med sin opplæring hvile. Men hele den hardt tilkjempede arv rives nå ned i kirke, skole og samfunnet generelt. Den norske kirke og samfunn er snart ikke til å kjenne igjen, selv om vi ennå har Grunnlovens paragraf 2 og 4 og 16 som pålegger staten å verne vår lutherske arv. Hva som ligger foran oss - om det ikke stoppes og snues - kan man bare ane og frykte.
    Det har vært mer eller mindre løst funderte utspill mot denne nedskrivningen av vår arv. Men aksjonene bl.a. innen kirken, har ikke hatt særlig effekt. Annerledes er det med det som nå skjer i Kautokeino, hvor et lovlig valgt menighetsråd fatter et fullt lovlig vedtak om å frasi seg alt tilsyn av biskopen, fordi han driver med vranglære. Deres begrunnelse har tidligere vært trykket i Dagen i et par meget velformulerte og velbegrunnede kronikker som vitner om en solid luthersk grunn.
    I tillegg merker en seg at folkene bak har sine røtter ned i den lestadianske vekkelsesbevegelse, som var paralellbevegelsen til de gamle vekkelsene i Finland, Norge og Sverige. Det lover også godt for kampen som har startet der oppe.
    Skal det være noe håp for fundamentet i den norske stat - må det i alle fall være noen som er villig til å ta både den teologiske og grunnlovsmessige arven på alvor i handling. Det har man gjort i Kautokeino. Det er en kamp som har to i seg til å lykkes, derfor bør den støttes. At det er slik, vet også Steinholt og Lilletun, derfor nøler de med å gå til angrep der oppe. Her har de en prest og en menighet som står sammen på en rettslig og teologisk grunnvoll - som bare et klart overgrep mot folket kan gi dem seier. Men det kan bli en kostbar seier, hvor de taper mer enn de vinner. Det som derfor er viktig - og en vesentlig grunn til at jeg skriver - er at nå er tiden inne til at flest mulig andre menighetsråd over hele landet følger eksemplet i Kautokeino. Ring dem og få oversendt deres syv siders teologiske utredning. Gjør et skikkelig forarbeid, kall så sammen menighetsrådet og fatt de samme vedtak. Deretter er tiden inne for å la media og verden få rede på saken. Kjemp for alt hva du har kjært. Om du skjelver innfor mediabråk og konflikter, så tenk nøye gjennom hva konsekvensene vil bli for deg og dine og din etterslekt - alle de du er glad i - hvis ikke dette forferdelige som nå har grepet Norge blir stoppet og drevet tilbake, og vår prøvede arv for kirke, hjem, skole og samfunn kommer på plass igjen. Be og arbeid. En Herrens hær behøver ikke å være stor og mektig når Herren stiller seg foran. Husk det!
    Jeg hilser dere med profeten Haggai 2:4.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, s.2 / mening / statskirkeordningen / mening, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Statkirken og verdidebatten

Av Oddvar Omland,
kommunestyrerepr. i Asker (KrF), Tidl. formann i Akershus KrF, Formann i Kirkens Mannsarbeid.

    Forleden fikk jeg følgende utfordring: "Vil KrF arbeide for en fortsatt alminnelig luthersk statskirkeordning eller må dette sikres gjennom mobilisering til menighetsrådsvalgene av og blandt oss som ikke er kirkeaktive?"
    En debatt om dette vil jeg gjerne delta i, men jeg håper at en slik debatt også kan ses i sammenheng med offentlig samtale om verdier og samfunnsetikk med sikte på å skape økt bevissthet om og forståelse for betydningen av et bredt og solid, felles verdigrunnlag i samfunnet. Det er jo det Regjeringens verdikommisjon skal bedra til.
    Men kanskje vi på det lokale plan blandt annet kan starte med å snakke om de verdier statskirken står for som folkekirke.
    For ikke å bli misforstått vil jeg understreke at Kristelig Folkeparti ønsker at Kirken selv skal bestemme. Det kom klart til uttrykk da man nylig utnevnte ny biskop i Oslo. At regjeringen ikke fulgte KrFs linje er etter min oppfatning ikke grunn nok til løsrivelse av kirken fra staten. Personlig er jeg fortsatt av den mening at vi bør ha statskirken, ellers kan vi ikke først som sist kalle det en FOLKEKIRKE.
    I verdidebatten burde det kanskje være formålstjenlig å få til grasrotsamtaler om nåværende ordning. Jeg tror det kan bli mer matnyttig for kirkens videre skjebne, enn det snevre utvalg Kirkerådet og Kirkemøtet har oppnevnt til blandt annet å se på kirke / stat-spørsmålet. Både som formann i Kirkens Mannsarbeid og som tidligere mangeårig medlem av menighetsråd vil jeg gjerne gi uttrykk for at jeg er skeptisk til en ny utredningsrunde. Vi burde heller prøve ut den ordning som er lagt til rette i og med den nye kirkelov fra 1. januar 1997. Den gir kirken stor grad av selvstendighet.
    De fleste av oss har personlige bånd til Den norske kirke. Der er vi døpt og konfirmert. Mange har giftet seg i kirken. Vi har våre døde på kirkegården. Vi har vært samlet der i - i varierende grad - til gudstjenester og høytider. Den norske kirke må vel sies å være en del av vår åndelige arv. Det som skjer i kirken angår oss alle.
    Dessverre opplever vi en folkekirkelig forvirring, som det ikke alltid er lett å forholde seg til. Men forvirring finner vi vel også i kirkehistorien. Fra mitt ståsted er jeg glad for at det kristne lekmannsarbeidet i vårt land fortsatt kan virke med frimodighet også i denne kirkelige forvirringen.
    I kirke- og verdidebatten kunne det kanskje være nyttig å ta med seg følgende, nemlig uttalelse fra historiker Francis Seiersted: "Hans Nielsen Hauge er en forutsetning for det moderne Norge". Og Alexander L. Kielland sa det slik i sin tid: "Større mann enn Hans Nielsen Hauge har vi aldri hatt". Det sies blandt annet om Hauge at han var en ydmyk mann, ærlig i handel og vandel, for aldri med fusk og knep. Han sparte aldri hverken tid eller penger, når det gjaldt å nå folket med Guds ord.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, s. 2 / sakset 4:5, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Bakerdom

    "Det er liten grunn til å protestere mot dommen. Men vi sitter tilbake med en følelse av at det her handler om en halv dom. De fire AUF-ungdommene må ta straffen for det de selv har vært med på i tillegg er de sonoffer for sine forgjengeres synder. Fire bakere ble dømt i byretten. Smedene er fortsatt på frifot."
Harstad Tidende

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, s. 17 / debatt 2:3, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Se på Jesus

Av Jon Eckholm, Nesttun
 
    Vi lever i en forvirringens tid på mange måter, og ikke minst når det gjelder kristen virksomhet og det som sømmer seg for en kristen. Ikke bare at det i menigheter og kristne forsamlinger i dag tolereres ting som man for noen tiår tilbake ikke kunne tenke seg; men det fremstilles som frihet og et framsteg. Det er ikke noen formaning om å vandre verdig for Gud, selv når det koster, men Bibelen og erfaringen viser oss klart at bare korsveien fører frem.
    Vår voksengenerasjon har sviktet Guds ord, både når det gjelder liv og eksempel, og de unge og den oppvoksende slekt blir villedet og bedratt og blir fortalt at det er gøy å være en kristen. Det er en helt annen fremstilling Bibelen gir av å være en Jesu etterfølger. Den første betingelsen er å bli født på ny, og det blir en av bare nåde ved forløsningen i Kristus Jesus som en Guds gave, og da er man en ny skapning som skal vandre i et nytt levnet.
    Vi skal ikke leve for oss selv, men for Ham som er død og oppstanden for oss. Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden. Det er bare når vi vandrer i lyset likesom Gud er i lyset, at vi kan ha et virkelig samfunn med glede og fred i Den Hellige Ånd.
    Etter at Hebreerbrevets forfatter gjennom det 11. kapitlet har vist hvordan troen gjennom med- og motgang, forsakelser og trengsler fører frem til seier, fortsetter han i det 12. kapitlet med: "Derfor la og oss da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren. Og nå sitter på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så dere ikke skal gå trett og bli motløse i deres sjeler". Hebr. 12:1-3. Se på Jesus kjære ungdom, søster og bror. Så fremt vi lider med Ham, skal vi også herliggjøres med Ham. Det er så stort å være barn av Gud, at ingen prøvelse eller den nåværende tids lidelse er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. Rom. 8:18. Det er så herlig å få gå med Ham, for hvert skritt Han styrer vel gjennom dal og over fjell. Det er herlig å få gå med Ham. Det blir herlig å få gå med Ham på holmens gyldne strand. Evig får vi se Hans åsyn der. Hvilken jubel å få bli hos Ham i livets lyse land. Hvor de frelste aldri skilles mer. Maran Ata nr. 576.

***

 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 30.04. 1998, Dagen, s. 18 / debatt 2:3, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Falkberget i verdidebatten

Av Nils Røhnebæk, Oslo.
 
    "Det verdifulle blir verdiløst. Og det verdiløse blir verdifullt", sier Johan Falkberget i en tale over Bergprekenen. Den er med i en samling Nordiske prekener utgitt av Roald Fangen i 1939.
    Den store dikters ord og klarsyn, slik det her kommer til uttrykk, bør være et utmerket bidrag i dagens debatt. For dette dreier seg om "da verdiene kom til verden", og det er dimensjoner over det.
    Bergstadens dikter skriver om Jesu tale på Berget: "Talen vider seg ut, den stiger til en velde og en høyde som ingen tale før er steget, intet mindre inntreffer enn at hele den korrupte og åndelige forkalkede verden legges i støpeskjeen - det grunnlegges for alvor" en ny himmel og en ny jord".
    "Bergpreken-dagen var på alle vis en meget merkelig dag i Galilea. Oppetter bergskråningen sto ikke bare skriftlærde og fariseere. I grunnen utgjorde de et fåtall. Vi ser mange andre. Og som vi husker bedre: "Halte og blinde, verkbrudne, besatte, fattige og forkomne, nedbrutte og livsferdige. Her står han som livsgleden er flyktet ifra. Og her står han som livsgleden strømmer i møte. Den troende og tvilende stirrer hverandre spørrende i øynene. Nedverdigede og falne griper ut i luften etter oppreisningens tegn. Helsebrutte drømmer om helse - blinde om lyset - engstelige om trøst - fredløse om fred. Alt menneskelig er tilstede.
    Maria Magdalena og Lasarus kjemper om plassen nærmest disiplene. Lysets fiender bærer kastestenen skjult i lommen. Og lysets venner holder seierskransen i beredskap.
    Alle er - mer eller mindre bevisst - forberedt på den store verdirevolusjon. Nå bryter det løs. Nye hellige åndens sverd løftes. Og utenkelige ting skjer: Livets indre fengselsdører springer opp. Lenker går i stykker - gamle rustne sjelelenker. Fangene settes i frihet. Lyset overfaller mørket - i all sin velde. Materialismens troner - grunnfestet gjennom årtusener - begynner å vakle og slå revner - innenfra.
    Ja, alt angripes innenfra. Også noe helt nytt i tiden. Det verdifulle blir verdiløst. Og det verdiløse blir verdifullt. Forvirring omskapes til klarhet. Omorientering over hele linjen - fra øverst til nederst. Materialismens ytterste dag er begynt. Ennå er den ikke til ende. Kampen fortsetter.
    I den strålende nyorientering lyder to enkle ord fra Jesu egen munn: "Dømmer ikke!" "Herre, hvis du vil gjøre et under med meg, da gjør meg til et bedre menneske!"
    En av de skjønneste og mest gripende bønner som noensinne har lydt på jorden. Vi ber den så visst ikke for ofte".
    Så langt Johan Falkberget, uttalt for en mannsalder siden, men angår et tidløst budskap som burde være høyaktuelt også for dagens verdikommisjon!
 
***
 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
-
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 
 
 

 TIL TOPS | THE END |||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww