19930813-Rapport-fra-PST-fam-Hansen

-- 19930813-Rapport-fra-PST-fam-Hansen.html / S130893 --- BREVENE ( intern ) --- dbn-rlh ( intern ) ---

Se iøvrig f. eks.: Beskrivelser-av-fam-Hansen.html ( intern ) --

Nedenstående Rapport til Skaun kommune, Helse-og sosialetaten, N-7353 Børsa, Norge. "Rapport vedr. fam. Skjærvik / Hansen", datert Trondheim 13.08. 1993. Fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Psykisk helsevern og sosiale tjenester / PST, Barnevernkontoret. Med kopi til Trude Skjærvik og Rune L. Hansen.

Kopi / avskrift: HUN, rlh. Original-dokumentet er på 13 A4-sider, og er i sin helhet gjengitt her under.

(Side 1 av 13:)

Fra:
     (( logo ))
     SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
     PSYKISK HELSEVERN OG SOSIALE TJENESTER - PST
     Barnevernkontoret

Postadresse: Fylkeshuset, Postuttak, 7004 Trondheim.
Kontoradresse: Sommerveita 4/6.
Telefon: 07 5031 60, (73 50 31 60).
Telefax: 07 53 4603, (73 53 4603).
Bankkonto: 4201.10.01046.
Postgiro: 0807 3241007.

Trondheim 13.08.93

Til:
     Skaun kommune,
     Helse-og sosialetaten,
     7353 Børsa

RAPPORT VEDR. FAMILIEN SKJÆRVIK / HANSEN.
Familien består av:
Rune L. Hansen,         f. 06.12.55
Trude Skjærvik,          f. 09.08.68
Balder Hansen,           f. 22.03.86
Idun Hansen,            f. 16.01.88
Gudmund Hansen,      f. 10.05.91
Alles adresse: 7360 Skaun.

BAKGRUNN FOR SAKEN:

Psykologisk barnevernteam (PBT) mottok søknad fra Skaun sosialkontor datert 14.05.93. I denne skriver Skaun sosialkontor: "Barnevernet i Skaun kommune har på bakgrunn av meldinger om bekymring for barnas omsorrgsituasjon besluttet å foreta en undersøkelsessak i.h.t. lov om barneverntjenester § 4-3. Samarbeidet mellom barnevernet og foreldrene har fungert lite tilfredstillende. Foreldrene mangler tillit til at saken vil kunne utredes på en nøktern og saklig måte fra sosialkontorets side. På bakgrunn av dette er det ønskelig at det kommer inn utenforstående som familien kan ha større tiltro til og som kan inngå et samarbeid til beste for barna. Dette anses som nødvendig for å få belyst barnas omsorgsituasjon i best mulig grad."

MANDATET FOR UTREDNINGEN:

I samme søknad er mandatet formulert slik:
«1. Bakgrunn for barnevernets bekymring for barnas omsorgsituasjon:
* Fars psykiske helse. ( diagnose schizofreni)
* Forholdet mellom foreldrene.
* Familien sin livsstil.
2. En utredning av barnas utvikling og fungering følelsesmessig, intellektuelt og sosialt. Utredning av relasjonen mellom barna og hver av foreldrene.
3. Hvis barna viser feilutvikling eller problemer, hvilke tiltak bør settes i verk?
Hva anses som eventuelle nødvendige / relevante hjelpetiltak for familien og barna?

(side 2 av 13:)

Sosialkontoret forutsetter at PBT møter barn og foreldre i hjemmet og i PBT sine lokaler. Besøkene i hjemmet bør være både avtalte og ikke avtalte for å få et best mulig bilde av familien. Det forutsettes at besøkene / møtene finner sted så mange ganger PBT finner det nødvendig for sitt arbeid."
PBT vurderte at de områdene som her skulle utredes; barnas utvikling og fungering og relasjonen mellom barna og foreldrene, ikke kan forventes å variere noe særlig avhengig av om besøkene er avtalt eller ikke avtalt. Avtalte besøk ble derfor ansett som tilstrekkelig for å få gjennomført vårt arbeid. Dette ble tilbakemeldt til sosialkontoret v/ M.Romfo pr.telefon i uke 24.

ARBEIDSMETODER:

PBT mottok som nevnt søknad datert 14.05.93.
Forut for dette ble det avholdt to møter mellom sosialkontoret i Skaun ved sosialsjef 0. Høstad, sosialkonsulentene M. Romfo og Sølvi Åsen og PBT ved sosionom T. Nistad. Innholdet i desse møtene var gjennomgang av sosialkontorets opplysninger i saken, og gjennomgang av hva henholdsvis sosialkontor og PBT kunne gjøre videre. Resultat av disse møtene ble m.a. at PBT skulle utrede de områder som er nevnt i mandatet.
Etter at PBT hadde mottatt søknaden, drog psykolog Tuire V. Tyldum og sosionom Turid Nistad på varslet hjemmebesøk til familien 15.06.93. I dette møtet drøftet vi og planla videre samarbeid med familien. Vi satte opp tre nye tider for hjemmebesøk, i tidsrommet 21.06. - 01.07, samtidig som vi hadde åpning for å møtes andre steder og tider dersom det etterhvert visste seg nødvendig for vårt arbeid. Besøk to ble gjennomført slik vi hadde planlagt. Besøk tre og fire måtte avlyses fra PBTs side p.g.a. sykdom. Etter dette hadde PBTs medarbeidere ferie, og nytt besøk ble gjennomført 27.07. Etter dette besøket fann vi at områdene vi skulle utrede var tilstrekkelig belyst. Et fjerde besøk ble derfor ikke gjennomført.

Ved alle hjemmebesøk har vi møtt de tre barna og begge foreldre. I løpet av hjemmebesøkene har vi vært sammen med barn og foreldre i deres daglige gjøremål og samvær, inne og ute. Vi har snakket med foreldrene alene; om barnas utvikling og daglige omsorg, og om forhold ved dem selv som foreldre og voksne.
I tillegg har vi vært noe alene med de to eldste barna.
I tillegg til ovennevnte gikk vi gjennom innhold i rapporten sammen med foreldrene på vårt kontor 11.07.d.å.
Familien har samarbeidet greit og ikke begrenset våre arbeidsmetoder, hva gjelder møtetsted, tidspunkt eller tema som skulle undersøkes.
Innholdet i rapporten bygger altså på hjemmebesøk hos familien 15.06. kl. 14.00-16.00, 21.06. kl. 10.00-12.00 og 27.07. kl. 14.15-17.15.

BESKRIVELSE AV BARNAS HVERDAG OG SAMSPILL MELLOM BARN OG FORELDRE.

Familien bor på et småbruk i Skaun, som de overtok for ca. tre år siden. Både jord, våningshus og fjøs var lite vedlikeholdt, og har også idag "enkel" standard, f.eks. ikke innlagt varmt vann og bad.

(side 3 av 13:)

Begge foreldre har arbeidet sitt hjemme der de driver med husdyr, kaniner, fugler, urter, blomster og trær, i tillegg til omsorg for ungene. Alle ungene er også hjemme om dagene, ikke i barnehage. Ungene deltar i arbeidet sammen med foreldrene; de er med å fore dyra, mate kaninene, plante blomster, stelle urter o.l. Foreldrene legger vekt på en livsform og driftsform der de ser mennesker, planter, dyr, jord, vann og luft som en helhet. Denne forståelsen formidler de også til ungene mens de arbeider ilag, samtidig som de formidler kunnskap om de enkelte planter, dyr osv. I tillegg til dette har ungene sine egne "lekeaktiviteter", inne og ute. De to eldste leser en del. De leker med dukker og leker hjem, familie og bondegård, og har m.a. et innegjerdet område på ca. 10 m2 med lekefjøs og lekehus. Alle tre er glad i å tegne, og de ser en del tegnefilmer og naturprogram på TV. Den yngste er også begynt å være med de to eldste i leken, enten de holder seg inne eller ute. Ungene er alltid opptatt med noe som engasjerer dem, og de vet ikke hva det vil si å kjede seg. Familien har ikke fasttømrete rutiner med måltider og leggetider til samme klokkeslett hver dag. De avpasser dette etter andre arbeidsoppgaver og etter hvor sultne eller trøtte de er. Men de legger vekt på å ha tre måltider pr. dag, med sunn og næringsrik kost, og ungene legger seg mellom 19.00-21.00 og står opp igjen mellom 08.00-09.00. Alle ungene spiser godt og sover godt. De har alltid vært friske og uten spesielle plager. Det ovenstående er dels fortalt til oss av foreldrene og ungene, dels har vi selv sett det ved våre besøk.
I tillegg til livet hjemme på gården forteller foreldrene at både voksne og barn har omgang med andre voksne og barn på nabogårdene. Ungene alene eller ungene sammen med foreldrene går på besøk, for å leke, og noen av naboungene kommer til dem. Omfanget av dette varierer og går gjerne i perioder. De forteller at ungene deres blir bedt i bursdager til nabobarna og omvendt. På spørsmål om hvem ungene leker mest med , forteller de om et søskenpar, jente på 5/6 år og gutt på 8/9 år og et tvillingpar, to gutter å 5/6 år, og en unge som ofte er på besøk hos besteforeldrene sine. Foreldrene har inntrykk av at deres unger blir verdsatt og respektert som lekekamerater. Når ungene kommer tilbake er de blide og fornøyde, og ivrige på å fortelle hva de har opplevd. I tillegg forteller foreldrene at de drar på besøk til og får besøk av fars foreldre som bor på Hell, og mors mor som bor i Trondheim. De forteller også om venner fra Trondheim med unger som kommer på besøk.

Når det gjelder samspill mellom barn og foreldre ser vi at de under våre besøk greier å være oppmerksomme på alle tre ungene samtidig, enten ungene er samlet, f. eks. kring bordet og spiser, eller de oppholder seg på ulike steder og med ulike aktiviteter, f.eks. en tegner i stua, en går på kjøkkengulvet og prater og en spiser ved bordet. Foreldrene er nærværende med kropp, blikk og tale. Det virker som de greier å oppfatte ungenes ulike signaler, og svare på disse etter tur eller samtidig. Det virker som de fortolker og møter ungenes signaler på en måte ungene er tilfreds med. Dette sier vi utfra at ungene virker fornøyd og rolige. Eksempler på ovennevnte er at foreldrene oppfatter at Gudmund vil ned av stolen, vil ut, trenger å skifte bleie, Balder vil ha mat, vil vise tegningen sin, vil sitte i fanget til far, Idun vil vise noe utenfor vindu, vil ha hjelp til å få broren til å slutte å erte, vil være med far i fjøset. Når foreldrene har oppfattet hva ungene ønsker, imøtekommer de dette, enten det er å ta ungen i fanget, se på en tegning og si at denne var virkelig fin, ta på ny bleie, ordne mat, se hva som er utenfor vindu osv.

(side 4 av 13:)

Etterhvert som de voksne samhandler med ungene, snakker de om, setter ord på det de gjør sammen, og forteller gjerne noe i tillegg utover å beskrive selve handlingene. Eksempler på dette kan være at når mor ordner frokost til Balder så sier hun at han kan få kornblanding med melk og syltetøy og brødskiver etterpå. Balder sier han vil ha blåbærsyltetøy, noe han får. Mor forteller så hvilke kornsorter som er i blandingen og hvor hun har plukket blåbærene og hvor lite sukker som er i.
Andre eksempler kan være at når ungene kommer å viser en tegning ser de på den og snakker om hva de har tegnet, foreldrene sier så noe om hvordan det går an å fortsette tegningen. Når det gjelder å ikke imøtekomme ungenes ønsker, dvs. å sette grenser for dem, ser vi at både mor og far gjør dette. Eksempler på dette når ungene knuffer med hverandre, snakker stygt til hverandre eller snur koppen opp-ned. Enten så sier mor eller far at de skal slutte, eller så markerer de det med en handling i tillegg, ved å eksempelvis snu koppen, ta borti armen, ta bort blyanter o.l. Når foreldrene reagerer slik, stopper ungene straks med det foreldrene ikke liker. I tillegg til det vi ser, forteller foreldrene at de av og til kan be ungene gå på rommet sitt og tenke seg om. Dette er dersom ungene har plaget eller snakket stygt om hverandre.
Det vi også ser i samhandlingen mellom barna og foreldrene er at foreldrene snakker til og om ungene på en "varm og stolt" måte, at de roser ungene for det de gjør.
Vi ser også at barn og foreldre kan "tulle og tøyse" sammen. Eksempel på dette er en hatt som Balder har på seg, som han så setter på fars hode og deretter på mors hode. De voksne er med på leken, prøver hatten, og både ungene og de voksne ler.
I samhandlingen med barna ser vi lite av at de voksne skiller barnas ulike aktiviteter fra hverandre, de markerer lite når en aktivitet starter og når den slutter. Eksempler på dette er at ungene spiser litt, så tegner de litt, går litt i stua, kommer tilbake for å spise mer osv. Selv om det foregikk flere aktiviteter samtidig, var stemningen både hos ungene og de voksne preget av ro og oversikt.
Mor forteller at ungene og foreldrene vanligvis sitter samlet og iro ved bordet inntil måltidet avsluttet, men at det ble litt annerledes under våre besøk fordi de samtidig skulle snakke med oss.
I løpet av besøkene tok foreldrene eller vi initiativ til å snakke med de voksne uten ungene til stede. Vi såg da at foreldrene greide å legge til rette og oppmuntre til aktiviteter inne eller ute som ungene roet seg med alene, enten å leke ute, tegne eller se på tegnefilm på TV. Ungene kom av og til for å vise hva de hadde laget eller for å fortelle eller spørre om noe. Foreldrene snakket litt med dem, før de bad dem gå tilbake til sine aktiviteter. På det meste roet ungene seg slik opp til to timer.

BESKRIVELSER AV BARNAS UTVIKLINGS- OG OMSORGSFORHOLD.

Herunder vil vi beskrive det som særlig gjelder hver enkelt unge, ut fra alder, rolle i familien, styrker og eventuelle svakheter.

GUDMUND:

Gutten var to år i mai måned. Det umiddelbare inntrykk er en rund, litt kortvokst, blid og kvikk gutt.
Vi ser at gutten beveger seg lett og raskt inne og ute, også i ulendt terreng. Han klatrer opp og ned stiger, klatrer opp og ned av stoler og benker, uten å falle eller miste balanse.

(side 5 av 13:)

Språklig sett ser vi at han er ivrig etter å lage ord og korte setninger. Selv om ikke alt er tydelig og forståelig enda, ser vi at han greier å formidle seg til både foreldre og søsken, og også til oss som er ukjente. Han gjentar ofte på eget initiativ deler av det foreldre eller søsken sier. Han greier også å formidle større sammenhenger, f.eks. at han vil gå til hønene for å gi dem rester av sin mat.
Vi ser at han på mange områder tar etter sine eldre søsken, enten dette er å tegne, skrive, leke sammen med dem, eller som nevnt ta opp igjen ord. Vi ser også eksempler på at han involverer seg aktivt i søskenenes lek, og at han også deltar i småknuffing og erting, og at de eldre søskenene inkludere han både i sin lek og i sin erting. Men vi ser også at en av foreldrene tar seg spesiellt av Gudmund, ute eller inne, slik at de to eldste får leke alene. Han spiser selv maten som er tillaget og drikker av kopp.
Når han kontakter oss som er ukjente gjør han dette via en tegning eller en leke. Han viser tegningen, gir den til oss, tar den tilbake, og gjentar disse handlingene mange ganger.

IDUN:
Hun er 5,5 år. Det umiddelbare inntrykk er en høy, slank, tilbakeholden men bestemt jente.
I tillegg til de aktiviteter og leker som er beskrevet over, er Idun opptatt av å lære seg å skrive og lese bokstaver og tall. Forteller at hun ikke kan alle bokstavene ennå, men viser oss at hun kan skrive navnet sitt.
Hun er også flink i akrobatikk og karate, noe hun viser oss. Både hun og brødrene ser kinesiske filmer der teknikker blir vist, forteller far.
Hun er noe mer tilbakeholden enn storebroren, slik at hun tar kontakt med oss fremmede etter at han har gjort dette. Men hun kommer til oss og viser tegningene sine, forteller hvor gammel hun er, viser bøker osv. Hun forteller også om dyr de har på gården, og vil vise oss disse. Dette gjør hun fra starten første gang vi kommer, og fortsetter med samme kontaktform i løpet av seinere besøk.
Vi såg også at når brødrene ertet henne eller plaget henne på noe vis, så markerte hun tydelig i ord og handling at de skulle slutte. Enten sluttet de etter at Idun hadde sagt fra, eller så grep en av foreldrene inn og fikk slutt på ertingen, slik som er beskrevet ovenfor. Vi ser at Idun og storebror holder mye sammen i lek ute og inne under besøkene. Foreldrene forteller at de også holder sammen andre tider, både hjemme og når de går til naboungene, og at Balder verner Idun, dersom andre unger er "stygge med" henne. Samtidig ser vi og hører fortalt at hun også liker å stulle med sine egne aktiviteter, uavhengig av søskenene.

BALDER:

Han fyllte 7 år i mars måned. Det umiddelbare inntrykk er en spenstig gutt, med langt krøllet hår, alvorlig, men med smilet på lur.
Balder kan skrive tall, bokstaver, og er begynt å regne og lese. Han virker stolt over dette, og viser noe han har skrevet og leser litt i en bok.
Ved første besøk tar han straks kontakt med oss, forteller navnet sitt, hvor gammel han er, når han har bursdag, hvem som var i bursdagsselskapet, o.l. Dersom vi brukte ord eller uttrykk han ikke forstod, sa han straks ifra om dette, og spurte hva det betyr.
Han forteller ved første besøk at han er født i Aure, at han flyttet til Tustna som 3-åring,

(side 6 av 13:)

og bodde der et år før de flyttet til Skaun. Han forteller om huset på Tustna, om naboene, og forteller noen " hverdagshistorier" der han beskriver hva ulike folk gjorde og sa.
Når vi er ute sammen med ungene og ser på deres lekesteder, går vi gjennom et område med trær, blomster og kaniner. Balder forteller da hva de ulike plantene heter, hvordan bærene eller frukten er o.l. og at trærne må etablere seg før de bærer frukt. Forteller også om kaninene, hva det heter, hvor mange unger de har hatt, og at de blir brukt som "plenklippere", det siste med glimt i øye. På spørsmål om hvem som har lært han om planter og dyr, sier han faren, men legger til at han også tenker mye selv. Sier også at «det er ikke alle som tenker så mye idag, men jeg gjør det". Legger også til at han synes det er viktig å tenke. Forteller også at han synes det er bedre å bo på landet enn i byen, fordi det i mye eksos, som gjør at en ikke kan spise det som dyrkes der.
Når vi snakker om kontakten med unger i nabolaget, deltar Balder i deler av samtalen. Han selv er opptatt av å fortelle om noen unger som har vært slemme og ville slå han med noen kjepper, og om noen som en periode fortalte dumme ting om han. Han fortalte også om at han en gang ble ertet med at han spiser jo alt av planter og gras. På spørsmål til Balder om hva han gjør når de andre erter eller plager han, forteller han at han da springer unna, han tør eller vil ikke slå eller erte tilbake. Hvis Idun er til stede passer han også på at hun kommer seg unna. Når vi snakker om dette sier foreldrene at de oppfatter de nevnte episoder som unntak og ikke noe mønster som gjentar seg. Mens ovennevnte samtale pågår, ser vi at Balder kryper på fars fang og blir sittende der. For oss virker det som om Balder vil ha beskyttelse.
Det er beskrevet tidligere at Balder beskytter lillesøstra når de er sammen med andre barn. Under et av våre besøk ser vi at Balder knuffer og erter henne når de sitter ved matbordet. Likeens ser vi at Balder for seg selv "tuller " litt ved å helle melk på fatet sitt, stikker fingeren i smøret, og sitter i en liten barnestol oppe på sittebenken. Balder får holde på med dette en tid, før foreldrene så griper inn og sier han skal slutte, noe han da gjør.
Et annet tema vi snakker om vedr. Balder er skolegang, siden han er i skolepliktig alder. Foreldrene forteller at de ikke ønsker å sende Balder på den lokale skole, p.g.a. at de er uenige i den norske grunnskole sitt innhold og pedagogiske opplegg. De mener at noe av det som ungene lærer i norsk skole, f.eks. omkring fenomen som mennesker, natur og miljø og sammenhengen mellom disse, er direkte galt. Dessuten mener de at opplæringsmåten tar for lite hensyn til den enkelte unge sine interesser og modenhetsnivå, og at fagene er for mye oppsplittet, revet ut av en naturlig sammenheng og helhet, noe som fører til fremmedgjøring for ungene. I stedet ønsker de å drive opplæringen selv, nært knyttet til de daglige gjøremål som er i hjemmet og på gården.
De har også vurdert alternativer som Steinerskole, eller å flytte til et annet land med annen skolelovgiving, men de er glad i hjemstedet sitt og vil nødig flytte.
Vi argumenterer for at Balder også vil ha noen fordeler av norsk skole; formalkvalifikasjoner som kreves til videregående skole og sosialt fellesskap med andre unger i bygda. Til dette sier foreldrene at de har tenkt gjennom begge forhold. De er innstillt på at Balder skal kunne ta nødvendige eksamener, og få formelle papirer fra norsk grunnskole. Når det gjelder det sosiale fellesskap, mener de at ungene er noe med i dette allerede, og de forventer at det vil fortsette. Hvis derimot Balder skulle bli holdt utenfor fordi han ikke går på samme skole, må de prøve å få endret dette ved å snakke med de aktuelle ungene og deres foreldre.
Foreldrene forteller at skolespørsmålet ikke er endelig avgjort, men at søknadsprosessen er

(side 7 av 13:)

igang. På spørsmål fra oss om hvordan de vil greie å samarbeide med den lokale skole, hvis dette blir resultatet, sier de at det vil bli vanskelig. De vil komme til å rette på det Balder forteller han har lært, dersom de mener det er galt. Dessuten er deres motstand mot dagens aktuelle skoletilbud så dypt forankret, at de vil få vansker med å "glatte over" uenighet, og konflikter vil kunne oppstå. Hvis så skulle skje, vil de legge vekt på å føre en saklig diskusjon med skolemyndighetene, og de vil alltid vurdere hva som er til beste for Balder. De ser også at eventuelle konflikter mellom hjem og skole vil kunne gå ut over Balder, som da må forholde seg til to "ulike verdener".
Foreldrene forteller at de har tenkt på og drøftet dette med et alternativt skoleopplegg de siste 8 år, så det er vel gjennomtenkt, og de har sammenfallende syn på de ulike alternativ.

BESKRIVELSER AV FORELDRENE.

Herunder vil vi kort beskrive foreldrenes bakgrunn, forholdet dem imellom og deres økonomiske situasjon.

Mor forteller at hun er oppvokst på Byåsen i Trondheim. Hun arbeidet en periode som dagmamma etter ungdomskolen, inntil hun og Rune flyttet til Aure.
Far forteller at han er oppvokst på Lademoen i Trondheim. I løpet av ungdomskoletiden ble har interessert i filosofiske spørsmål, og las verker av Bjerke, Bjørneboe, Gøethe, Platon osv. Interessen utviklet seg til spørsmål kring kjemi, biologi og natur. For å ivareta dette startet han på Krokeide yrkesskole ved Bergen. Han ble skuffet da undervisningen ikke var tilrettelagt slik han hadde håpet. Han mistrivdes, lukket seg mer og mer inne, og de andre elevene og lærerne reagerte på dette. Han avbrøt skolen. Resultatet av dette ble attføring og deretter uføretrygd. Legen som behandlet han forklarte at han hadde for særegne interesser til at han noen gang kunne tilpasse seg vanlig skole, arbeidsliv, eller samfunnsliv. Dessuten fortalte han til legen at han førte åndelige samtaler med Gøethe, derfor diagnosen schizofreni. Far forteller at han før og etter Krokeide hadde noen småjobber ulike steder i Trondheim. På spørsmål til far om hvordan det har vært for han å være uføretrygdet med nevnte diagnose, sier han at det har vært OK da dette gav han frihet til å holde på med det som alltid har interessert han; lesing, skriving og de siste årene også familie, dyr og planter. Ulempene har vært at folk snakker seg imellom og lager egne forklaringer på hvorfor han er uføretrygdet, noe som kan være ubehagelig å høre om.

Foreldrene forteller at de møttes og slo seg sammen i Trondheim, og at de så flyttet til Aure, Tustna og Skaun. De var tidlig bestemt på å finne et sted som det de nå har funnet i Skaun. De gir uttrykk for å være enige om å satse på dette "prosjektet", samtidig som de er åpne på at Rune er den som har stått mest for det ide- eller tankemessige.
Når det gjelder forholdet dem imellom beskriver de seg som svært ulike hva gjelder temperament. Han er sindig og rolig, hisser seg aldri opp, mens hun er mer oppfarende og impulsiv. Dette har ført til kommunikasjonsproblemer og konflikter dem imellom. I tillegg opplevde de problemer kring at Rune ville ha mindre nærhet i forholdet enn det Trude ønsket. Konfliktene toppet seg på de tider kona tok med ungene og drog hjemmefra høsten -92. En medvirkende faktor til at hun drog den aktuelle dagen var også at de ventet besøk av sosialsjefen neste dag, noe hun gruet seg til. De forteller at kona

(side 8 av 13:)

også drog til noen naboer en dag om sommeren -92, at ungene ikke var med, og hun drog hjem samme dag. Før konfliktene toppet seg hadde Rune ivret for at de to skulle oppsøke Familevernkontor, for å få hjelp til samlivsvanskene, men Trude ville ikke. Rune snakket da med naboer istedet, noe også Trude gjorde.
De forteller at de har jobbet med forholdet seg imellom etter at kona kom tilbake. Hun har lagt vekt på å bli roligere og tenke seg mer om før hun handler. Dessuten jobber de nå mer hver med sitt uten å prate så mye sammen, men noen dager jobber de tett ilag og prater hele tida. Kona sier at hun trives bedre slik hun er nå, både med seg selv, med ungene og mannen. Hun opplever seg mer selvstendig, ikke mer kuet eller anstrengt tilbakeholden. Mannen sier at han også trives bedre nå, og er fornøyd med de forandringene de har fått til. Samtidig sier begge at de enda har noe å jobbe med i forholdet sitt, vedrørende nevnte tema.
De venter et barn til i november måned, og ser fram til dette.

Når det gjelder både nåtid og framtid er foreldrene bekymret vedr. økonomiske forhold. Fram til september -92, hadde de ikke økonomiske problemer. Etter dette fikk de uventede utgifter p.g.a. en bilreparasjon og omstendighetene kring barnevernsaken, og har måttet krite på butikken, låne av naboer og overtrekke konto. De har kommet på etterskudd. Når de nå får inntekter, må de betale gjelda de har opparbeidet og regninger, og da er kontantene oppbrukt. I perioder har strømmen og telefonen vært avstengt, og de har måttet slakte dyr fordi de ikke hadde penger til mat. De har sjelden råd til klær eller sko, og må begrense matinnkjøp slik som pålegg o.l. De legger vekt på å ikke snakke om økonomi når ungene er til stede.
Ved vårt første besøk er telefonen avstengt og de har ikke penger til mat til dyra. Også ved vårt siste besøk nevner de at økonomien er vanskelig.
På spørsmål fra oss om hvordan de økonomiske utsiktene er framover m.t.p. å beholde og utvikle gården, sier de at hvis de hadde fått økonomisk hjelp til å komme ajour nå, og hvis barnevernsaken ble avklaret slik at de fikk arbeidsro, så ville de kunne søke DU-midler eller andre tilskot, og sakte men sikkert arbeide seg framover. De nevner også at innlegging av bad og varmt vann er noe de da ville ta fatt på.

BESKRIVELSE AV FORELDRENES OPPLEVELSER KRING BARNEVERNSAKEN.

Foreldrene forteller at kontakten med barnevernet startet kring Gudmunds fødsel. De ville ikke at det skulle tas Føllings prøve. Til slutt ble det snakk om at ungen skulle tas fra dem for å få dette gjort. En tid senere var Trude på sosialkontoret for å søke sosialhjelp. Hun opplevde da at de ansatte trakk i tvil om den måten de lever på er bra for ungene. Så toppet saken seg høsten -92. Trude og Rune hadde vært uenige seg imellom, hadde vanskelig for å kommunisere, noe som er beskrevet nærmere ovenfor. I tillegg hadde sosialsjefen varslet hjemmebesøk dagen etter, for å snakke om økonomi, og Trude gruet seg. Resultatet ble at hun, uten å tenke seg om, drog til noen venner. Disse vennene snakket dårlig om mannen hennes, og mente at han hadde trakassert henne. Trude gikk på sosialkontoret i Surnadal, etter oppfordring fra vennene, og sosialkontoret der kontaktet sosialkontoret i Skaun. Etter et par dager kontaktet sosialsjefen i Skaun Trude, og sa at e kunne hjelpe til med morstrygd og leilighet. Han sa også ifølge Trude, at det ble

(side 9 av 13:)

barnevernsak dersom hun drog tilbake til mannen, og at ungene kunne bli tatt fra dem. Etter dette ble Trude så redd for å miste ungene at hun ikke turde dra hjem eller kontakte mannen. Etter noen dager drog hun med ungene til noen andre bekjente. De var OK og snakket ikke stygt om mannen hennes. Her fikk hun også fred til å tenke seg om. Da hun hadde vært hjemmefra i 15 dager, drog hun likevel hjem, til tross for det sosialsjefen hadde sagt om at de kunne miste ungene. Rune på sin side beskriver at han ble livredd og nedfor etter at Trude drog. Han trodde først at det kunne ha hendt kona en ulykke og at ungene hadde havnet hos fremmede. Han var fortvilt og tenkte på å ta livet sitt. Forteller at sosialsjefen, lege og hans foreldre kom for å se til han og hjelpe. Han startet å leite etter Trude, på sykehus og hos bekjente, men det var ingen som kunne gi noe svar. Han fikk også opplevelsen av at enkelte personer visste noe om hvor hun var, men at de ikke ville si det til han.
Etter denne hendinga opplever de at kommunikasjonen med barnevernet har blitt enda vanskeligere. Saken har pågått i lang tid, uten at de som foreldre har fått mer klarhet i hvilke konkrete opplysninger og bekymringer vedrørende ungene og de forhold de lever i, som ligger til grunn for barnevernets engasjement. De opplever at barnevernet ikke har gitt dem innsyn i alle opplysninger. Denne uklarheten og manglende åpenheten skaper usikkerhet for dem som foreldre, og hele saken oppleves som en svært stor belastning, som virker inn på familieliv og arbeidsinnsats.
De er usikre på om det er mulig å komme til klarhet i innhold og saksgang i barnevernsaken uten å gå via rettsapparatet.

VURDERING AV BARNAS HVERDAG, SAMSPILL MELLOM BARN OG FORELDRE, OG HVORDAN DETTE VIRKER INN PÅ HVERT AV BARNA.

I vurderingen vil vi først vurdere barnas hverdag, og samspill mellom barn og foreldre. Deretter vil vi se nærmere på noen elementer i ungenes hverdag slik som familiens livsstil og samhandling med omgivelsene, økonomi, fars psykiske helse og forholdet mellom foreldrene. Vi vil så vurdere hvordan disse elementene virker inn på hver av ungenes utvikling.

*Som beskrevet foran lever barn og foreldre tett sammen i hverdagen, en hverdag som for ungene består av mange ulike aktiviteter; deltakelse i stell av dyr, fugler, trær, urter, leking med dukker, familie, gård, tegning, TV-titting, skriving, lesing.
I samspill mellom barn og foreldre ser vi at foreldrene greier å ha oppmersomhet på alle ungene, og samtidig fokusere på hver enkelt unge. De greier å fortolke og imøtekomme ungenes behov samtidig eller etter tur, på en måte som ungene virker rimelig fornøyd med. Eksempel på dette er gitt i beskrivingsdelen. Vi har også beskrevet at de snakker mye med ungene samtidig som de samhandler med dem. Vi har også sett at de kan sette grenser for ungene når disse plager hverandre eller gjør andre ting foreldre misliker. Ut fra det vi ser og det foreldre forteller, virker det som de setter rimelige grenser.
Vi har også sett at ungene enten på eget initiativ eller etter foreldrenes ønsker, kan være for seg selv og finne engasjerende leker sammen eller hver for seg.
For oss virker det som foreldrene har funnet en rimelig balansegang mellom hvor mye ungene deltar i de stell av planter, dyr o.l. og hvor mye de har sine egne lekeaktiviteter. Det virker også som ungenes hverdag har vært stimulerende og gitt rik anledning til læring og utvikling, noe som gjenspeiler seg i ungenes språk og evne til å formidle seg,

(side 10 av 13:)

i deres interesse og engasjement i de ulike aktivitetene, i deres motorikk, i deres evne til samhandling med hverandre, med foreldrene, og med oss som er ukjente.

*Familien har som nevnt sin særegne livsstil som de legger vekt på i ord og handling, og som begge foreldre formidler til ungene. Far er etter vår vurdering, den av foreldrene som tydeligst formidler dette videre, både til ungene og oss som er ukjente. I vårt møte med ungene er Balder den som formidler til oss. Det han formidler til oss er kunnskaper om trær, dyr, o.l. I tillegg formidler han holdninger om at det er viktig å tenke selv, og at det er bedre å bo på landet enn i byen. Det at Balder er den av ungene som tydeligst formidler familiens livsstil og tenkning, kan forstås ut fra at han er den eldste, og også i en alder der han både kan ta inn og formidle videre slike kunnskaper og holdninger. I tillegg er han gutt og kanskje identifiserer seg mer med faren og hans tenkning enn Idun, som identifiserer seg mer med moren, og som nevnt formidler mor den særegne livsstilen noe mindre enn far.

Det at unger på 7 år eller yngre får formidlet nevnte kunnskaper og holdninger er i seg selv ikke uheldig. Det som blir vesentlig er å se på hvilke andre elementer som i tillegg finns i ungens liv, og hvordan ungene mestrer å møte andre mennesker og miljøer med en annen livsstil og tenkning.

Etter det vi har sett og fått opplyst har Balder også anledning til å leke, tegne, lære å skrive og lese, vi har sett at han har humor og at han kan gjøre "tulleting". Det å være opptatt av familiens livsstil og tenkning virker ikke å være for dominerende i hans liv pr. idag. Framover blir det viktig at foreldrene fortsetter å legge til rette og oppmuntre til et variert liv for han, hva gjelder aktiviteter og interesser. Selv om vi her nevner Balder spesiellt, gjelder dette siste også de to yngste barna.

Når det gjelder å møte andre mennesker og miljøer har vi ikke selv sett hvordan Balder og de to andre ungene mestrer dette. Balder selv fortalte om et par episoder med unger i nabolaget der de ertet p.g.a. at han spiste all slags gras, og de fortalte dumme ting om han, uten at han ville konkretiserte hva. Balder forteller også at han selv møter nevnte episoder ved å springe unna. Foreldrene mener at nevnte episoder er unntak.
Når disse tema var på tale i familien virket Balder for oss, litt sår og lei seg. Hverken Idun eller Gudmund formidlet på noen måte at dette var et ømtålig tema.
For oss virker det ut fra ovennevnte noe uklart hvordan Balder pr. idag mestrer møte med andre unger og miljøer, men vi oppfatter han noe sårbar på dette området.
Foreldrene på sin side vurderer at gutten i seg selv er trygg og sterk, også i møte med andre unger.
Når det gjelder hvor alvorlig vi vurderer Balders sårbarhet i møte med andre unger og miljøer, er det ikke i en slik grad at vi pr. idag vurderer at gutten trenger særlige hjelpetiltak på dette området. Det vi derimot finner relevant er å sterkt oppfordre foreldrene til å være ekstra oppmerksomme på dette området, og støtte og oppmuntre gutten til kontakt med andre mennesker.
Vi har her fokusert på Balder ut fra at han virker i en særstilling blant ungene, som eldst og gutt. Vi vil likevel understreke at det vil være viktig for foreldrene også å følge med på hvordan Idun og Gudmund etterhvert mestrer møte med andre mennesker og miljø, og støtte og oppmuntre dem i dette.

(side 11 av 13:)

Hvis foreldrene ikke mestrer å oppmuntre og støtte ungene til varierte aktiviteter og interesser, og omgang med andre mennesker og miljø, ligger faren i at de kan utvikle seg til å bli for særegne, ensomme, med lavt selvbilde, noe som igjen kan føre til at de blir innesluttet eller utagerende.

Balders forestående skolegang er et tema som også berører ovennevnte vurderinger.
Vi har forståelse for at for foreldrene handler dette om viktige tema som gjelder innhold og opplæringsmåter i dagens skole. Vi antar at skolemyndighetene i Skaun må se på hvilke muligheter og begrensinger de rår over.
Uansett hva som blir resultatet hva gjelder Balders skolegang, vil det i tråd med ovennevnte være svært viktig for foreldrene og eventuelle skolefolk å hele tiden ha Balders samhandling med andre unger i fokus, og uansett oppmuntre og støtte han i sosial omgang og kontakt.

*Foreldrene opplyser at deres økonomi er dårlig i den periode våre hjemmebesøk pågår. I løpet av besøkene kan vi ikke se at dette virker direkte negativt på ungene eller deres omsorgsituajson. Klær og mat til ungene virker godt nok ivaretatt, og foreldrene er som tidligere beskrevet gode i sin samhandling med ungene.
Når det gjelder hvordan familiens økonomi virker indirekte på ungenes utvikling, vil vi ta med de elementene som handler om at de har lite råd til klær og sko, til investeringer som varmt vann og bad, og den belastning det er for foreldre å være stadig på økonomisk etterskudd.
Det at ungene har gamle eller dårlige klær, kan medvirke til at ungene blir ertet eller snakket om av andre unger eller voksne, selv om vi ikke hørte fra familien at så har skjedd fram til nå. Det at de mangler bad og innlagt varmt vann, kan gjøre at bading av unger, og vasking av klær, kopper og hus blir mer tungvindt, både for unger og voksne. Hvis ungene og de voksne ikke greier å ivareta dette tilfredstillende, kan andre mennesker også reagere på lukt eller skit. Dette siste ble heller ikke nevnt som noe problem fra familiens side, bortsett fra at de gjerne skulle hatt disse tingene mer enkelt og praktisk. At den dårlige økonomien var en belastning for foreldrene og skapte mye usikkerhet, opplevde vi tydelig. De snakket om økonomi og framtid med bekymring, men ikke oppgitthet.

*Siden fars psykiske helse var et av de forhold som låg til grunn for barnevernet i Skaun sin bekymring vedr. ungene, var vi gjennom hele vår kontakt med familien særlig opptatt av hvordan fars psykiske helse framstår i det daglige samvær med ungene.
Vi har tidligere beskrevet og vurdert samspill mellom barn og foreldre. Vi vil her gjenta at far i sitt samvær med ungene er tilstedeværende med kropp, blikk og samtale, så langt vi kan vurdere. I tillegg vurderer vi at han kommuniserer tydelig og sammenhengende med ungene, og på en måte som virker forståelig for dem alle, ut fra sin alder.
I våre samtaler og samhandling med far finner vi ikke forhold som tilsier at han har en aktiv sykdom i den forstand at han er ulogisk, har realitetsbrist eller er usammenhengende. Han gjør rede for sine tanker, handlinger og følelser på en for oss tydelig, sammenhengende og forståelig måte. Når vi blir uklare i vår kommuniksjon virker det for oss som han kan bli noe utrygg, og han ber oss på en saklig og høflig måte være mer klare eller tydelige. Vi vurderer at han er en mann med særegne interesser, som han er opptatt av i tanke og handling. Dette er også bakgrunnen for den særegne livsstilen familien har valgt, og som er tidligere beskrevet. I tillegg vurderer vi at han er en mann som er

(side 12 av 13:)

særlig opptatt av verdier som åpenhet, tydelighet og saklighet, hos seg selv og andre. Vi kan ikke se at fars psykiske helse slik den framstår idag, virker uheldig inn på ungenes utvikling. Forhold vedr. fars og familiens særegne livsstil har vi vurdert ovenfor.

*Forholdet mellom foreldrene låg også til grunn for barnevernet i Skaun sin bekymring vedr. ungene. Ut fra det foreldrene forteller til oss har de slitt med samlivsproblemer, noe de mener bunner i ulike temperament og væremåter, og rester av problemene er fortsatt til stede. Ut fra det vi opplever i samværet med familien, som er tidligere beskrevet, kan vi ikke si at disse konfliktene er aktive i hverdagen nå, eller at de"ligger i luften".
Men ut fra det foreldrene selv forteller har de vært mer aktive tidligere, og særlig på det tidspunkt Trude drog hjemmefra med ungene. Selv om ungene ikke forteller noe spesiellt kring dette, vil vi anta at dette har vært ubehagelige opplevelser for ungene som den gang var 6, 4,5 og 1 år. Det er rimelig å anta at i alle fall de to eldste vil huske dette så tydelig at de nå seinere også blir urolige, dersom foreldrene blir uenige og diskuterer. Det foreldrene selv sier er at de ikke snakker om konflikter seg imellom i ungenes påhør. Da vi ikke har motsatte opplysninger fra noe hold, må vi legge til grunn at konflikten mellom foreldrene ikke er slik at den på noen vesentlig og uheldig måte preger ungenes hverdag nå.
Dersom konflikene mellom de to voksne skulle øke på eller bli fastlåst, vil vi oppfordere dem til å søke profesjonell hjelp, f. eks. Familievernkontor, for å forebygge at konfliktene topper seg, og virker uheldig inn på ungene.

*Et annet forhold som vi har vært inne på i beskrivingsdelen er foreldrenes opplevelser av møte med barnevernet. Grunnen til at vi har tatt dette med, er at foreldrene opplever dette som et forhold som også har virket inn på hele familiens fungering siste år.
Foreldrene forteller at de siste året har vært usikre på om ungene kunne bli tatt fra dem, siden dette ifølge dem, ble uttalt fra sosialsjefen høsten -92. Det er forståelig og rimelig at dette oppleves som en stor usikkerhet og belastning for foreldrene. Som beskrevet tidligere finner vi på tross av denne belastning, at samhandling og samvær i familien virker godt for ungenes del. Vi vil likevel peke på at det for familien vil være viktig å komme fram til en beslutning i barnevernsaken så snart som råd, og at barnevernet omkring dette setter alt inn for å få til en åpen, tydelig og klar dialog med familien.

OPPSUMMERING MED FORSLAG TIL HJELPETILTAK.

Som en oppsummering av ungenes hverdag og hvordan denne virker inn på ungenes utvikling, vil vi konkludere med at både Gudmunds, Iduns og Balders utvikling pr. idag virker tilfredstillende, både følelsesmessig, intellektuellt, motorisk og sosialt.
Ungene har imidlertid noen særlige utfordringer p.g.a. familiens særegne livsstil, som handler om å mestre sosial omgang med andre unger og voksne. De trenger på dette utviklingsområdet foreldrenes særlige oppmerksomhet, støtte og oppmuntring.
Da vi drøftet dette området med foreldrene nevnte de at ungene har vært med på "sanglek", og at de kunne tenke seg å delta på musikkskole, speider eller 4-H.
Vi vil understreke at slike aktiviteter kan være med på å støtte opp om ungenes utvikling på det sosiale området. Dersom foreldrene ønsker praktisk eller økonomisk hjelp for å få ungene med i slike aktiviteter, anser vi slik hjelp som nyttig for ungene.

(side 13 av 13:)

Foreldrene har også en utfordring sammen med skolemyndighetene, som handler om å legge til rette og holde igang et tilfredstillende skoleopplegg for Balder, og seinere for de andre barna.

Når det gjelder ungenes totale omsorgsituasjon vurderer vi også at denne pr. idag er tilfredstillende. Når vi skal vurdere hvordan omsorgsituasjonen for ungene vil utvikle seg framover, synes det pr. idag å være noen områder som foreldrene med evt. bistand fra hjelpeapparatet bør arbeide med. Disse områdene handler om å komme ajour økonomisk, og gjerne få investert i bad og varmt vann. I tillegg at foreldrene arbeider videre med de kommunikasjonsproblemene de ennå sliter med, enten på egenhånd eller med bistand fra Familievernkontor. Dessuten har som tidligere nevnt, familien sammen med barnevernet en felles utfordring som handler om å få klarhet og beslutning kring barnevernsaken.

GJENNOMGANG AV RAPPORTEN.

Vi har gått gjennom faktadelen av rapporten sammen med foreldrene i et møte 11.08.d.å.
Vi sender kopi av den ferdige rapporten til foreldrene. Dersom det er noe i denne de vil gjennomgå med oss, gjør vi gjerne dette, i et møte eller pr. telefon.
Dersom sosialkontoret ønsker en munntlig gjennomgang av rapporten, gjør vi gjerne dette i et møte med Dere.

                             Psykologisk barnevernteam

Tuire V. Tyldum, ( sign. )
psykolog
                                                        Turid Nistad, ( sign. )
                                                         sosionom

Kopi: Trude Skjærvik og Rune L. Hansen, Nordlandshaugen, 7360 Skaun

***

-