Verdenserklæringen
om menneskerettighetene / Menneskerettighetserklæringen
Verdenserklæringen om
Menneskerettighetene
ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling 10.
desember 1948.
De forente nasjoners tredje generalforsamling vedtok den
10. desember 1948 Verdenserklæringen om Menneskerettighetene.
Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land
stemte mot. Åtte land avsto fra å stemme.
Menneskerettighetserklæringen er oversatt til
omkring 330 språk pr. 2004.
--- --- Verdenserklæringen
om menneskerettighetene / Menneskerettighetserklæringen:
Verdenserklæringen
om menneskerettighetene / Menneskerettighetserklæringen
(vedtatt av De forente nasjoners tredje
generalforsamling 10.
desember 1948).
Innledning:
Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige
rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for
frihet, rettferdighet og fred i verden,
da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene
har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens
samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale-
og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som
folkenes høyeste mål,
da det er nødvendig at menneskerettighetene blir
beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste
utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
da det er viktig å fremme utviklingen av
vennskapelige forhold mellom nasjonene,
da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har
bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på
menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet
å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under
større Frihet,
da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med
De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de
grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
da en allmenn forståelse av disse rettigheter og
friheter er av den største betydning for å
virkeliggjøre denne forpliktelse,
kunngjør
Generalforsamlingen
nå denne Verdenserklæring om
menneskerettighetene som et felles mål for alle folk og alle
nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne
erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning
og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og
friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de
blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant
folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som
står under deres overhøyhet.
Artikkel 1:
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og
bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2:
Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i
denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på
grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk
eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom,
fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres
noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller
internasjonale stilling som innehas av det land eller det område
en person hører til, enten landet er uavhengig, står under
tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har
begrenset suverenitet.
Artikkel 3:
Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.
Artikkel 4:
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel
i alle former er forbudt.
Artikkel 5:
Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6:
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som
rettssubjekt.
Artikkel 7:
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme
beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot
diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver
oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8:
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler
mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i
forfatning eller lov.
Artikkel 9:
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller
landsforvisning.
Artikkel 10:
Enhver har krav på under full likestilling å få sin
sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk
domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og
når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Artikkel 11:
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til
å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig
domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er
nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i
henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på
den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne
idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for
på den tid da den straffbare handling ble begått.
Artikkel 12:
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv,
familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og
anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding
eller slike angrep.
Artikkel 13:
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å
velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land
innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
Artikkel 14:
1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl
mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som
har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som
strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
Artikkel 15:
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.
2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller
nektes retten til å forandre det.
Artikkel 16:
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte
familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller
religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av
ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av
de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har
krav på samfunnets og statens beskyttelse.
Artikkel 17:
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med
andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Artikkel 18:
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne
rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet
til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat,
å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning,
utøvelse, tilbedelse og ritualer.
Artikkel 19:
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter
frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å
søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert
meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Artikkel 20:
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og
organisasjoner.
2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
Artikkel 21:
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller
gjennom fritt valgte representanter.
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.
Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg
med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller
likeverdig fri stemmemåte.
Artikkel 22:
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav
på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er
uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans
personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og
internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon
og ressurser.
Artikkel 23:
1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige
og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt
arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som
sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og
som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger
for å beskytte sine interesser.
Artikkel 24:
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av
arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
Artikkel 25:
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og
hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær,
bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til
trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom,
arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på
eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle
barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller
utenfor ekteskap.
Artikkel 26:
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være
gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende
trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle
skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik
adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av
kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den
menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene
og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse,
toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller
religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners
arbeid for å opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags
undervisning deres barn skal få.
Artikkel 27:
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv,
til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige
framgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle
interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært
eller kunstnerisk verk som han har skapt.
Artikkel 28:
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut
kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i
denne erklæring.
Artikkel 29:
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie
og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver
bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov
utelukkende med det formål å sikre den nødvendige
anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de
krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et
demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle
utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og
prinsipper.
Artikkel 30:
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat,
gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller
foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge
noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
* * *
---
---
--- DIVERSE:
Dette er (ved ratifisering) FNs syv
internasjonale menneskerettighetsavtaler, som bygger på
erklæringen:
-- ICESCR / FNs konvensjon om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter|International Covenant on Economic, Social
and Cultural Rights (16. desember 1966).
Menneskerettslovens
Vedlegg (3 og) 4 ( intern
).
-- CAT / Convention against Torture and Other Cruel,
Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (10. desember 1984).
