--- Denne side: 20070117-Innkomst-journal-HelseFonnaPsykt-avd-Haugesund-sykehus-RLH.html  <----- 20070117-Innkomst-journal-RLH-kommentert.html  ( ekstern

 <---- brevene-index.html  ( ekstern )  <----- dbn.html  ( ekstern )   <---- saker-index.html ( ekstern )  <----- hunwww.net/ekte-kristendom ( ekstern )

--- KOPI / AVSKRIFT ---

---------- Herværende kopiering / avskrift: Rune L. og Trude Hansen pr. 03.02. 2007:  

Innkomst-journal, Psykiatrisk avdeling Haugesund sykehus / Helse Fonna 

NB: Se også Rune L. Hansen sine kommentarer! ( ekstern )!

--- --- --- Side nr: 1


HAUGESUND SJUKEHUS

HELSE FONNA


PSYKIATRISK BLOKK

Navn: Hansen, Rune Leander

Fødselsnr.: 06.12.1955 ***** (rlh: f.nr.) 

---

***

08.01.2007 SIDFEL/HELIAS (Godkjent 09.01.2007 HELIAS)

- KONFIDENSIELT -


INNKOMSTJOURNAL

Journalansvarlig: Overlege Kenneth Eikeset

Pasientansvarlig: Turnuslege Sidney Felecian


08 01 07 SF/he

(Turnuslege Sidney Felecian)


1. OPPHOLD PSYKIATRISK KLINIKK, POST 1

Henvist av: Dr. Terje Kleiven

Paragraf: 3.6 i Psykisk helsevernlov


Fastlege: Ingen fastlege.


Familie / sosial: Pasienten har vært gift i ca. 20 år, de har 9 barn. Han har selv to søsken som han har lite kontakt med og en mor som lever som han har noe mer sporadisk kontakt med. Pasienten er opprinnelig fra Trondheim.


Utdannelse / arbeid / trygd: Pasienten har grunnskole. Utover dette har han drevet med litt gårdsdrift, vært sjømann en kort en kort periode og drevet butikk en kort periode. Ble uføretrygdet i 1979, 24 år gammel.


Somatisk sykehistorie: Ingen somatisk sykehistorie.


Psykiatrisk sykehistorie: Pasienten fikk angivelig schizofreni diagnosen i 1979 av en privatpraktiserende psykiater i Trondheim fordi pasienten ønsket uføretrygd. Barnevernet i Vindafjord kommune har over tid hatt løpende bekymringsmeldinger om denne pasienten. Han har isolert seg i et lite småbruk inne i Vikebygd sammen med kone og de 7 yngste barna. De lever av en uføretrygd og man mistenker et betydelig personlighetsavvik. Man mistenker også faren for å være svært autoritær og isolerer resten av familien fra omverden. Han har også store religiøse forestillinger og han planlegger Edens hage i Vikebygd. Han er opptatt av urter. De to eldste barna 18 og 20 år har rømt hjemmefra, går på Steinerskole i Haugesund. Far har nektet mor å ha kontakt med disse barna fordi de har brutt bud om å hedre sin far og sin mor. Mor rømte hjemmefra 19. desember og skal ha vært hos en venninne i noen dager, kom tilbake 3. juledag. For øvrig har far drevet hjemmeskole for sine barn. Han har en markant forestilling om at alt det offentlige er vondt og farlig, han har tatt opptak og ført dagbok av alt som har skjedd med han de siste 30 år. Han har blant annet en teori om at den store brannen i Vikebygd var påsatt av barnevernstjenesten for å ramme han. I følge barnevernstjenesten greier ikke mor å beskytte barna fra farens verden. Situasjonen i dag er at mor sannsynligvis er gravid på ny, skal virke apatisk og har gitt opp på mange måter. Mannen, altså pasienten, går kun ut av huset når han skal handle.


Medikamenter ved behandlingstart: Ingen.


--- --- --- Side nr: 2

Stimulantia: Røyker 50 rulletobakk til dagen, det har han gjort i 30 år. Drikker svært lite alkohol. Har prøvd hasj, marihuana og amfetamin i sin ungdom.


Naturlige funksjoner: Uten anmerkning.


Allergier: Ingen.


Psykiatrisk status: Pasienten framstår noe ustelt, han gir god blikkontakt. Gir en samlet fremstilling dog sett fra hans synsvinkel over det som har skjedd. Han har normalt tempo, ingen latenstid og virker heller ikke unaturlig oppstemt. Får ikke fram noen psykotiske symptomer utover hans vrangforestillinger om det offentlige, verken synshallusinasjoner, stemmer i hodet, konkrete paranoide forestillinger, tanketyveri eller omnipotens.


Somatisk status: Pasienten har normal organstatus.


Tentativ diagnose: Pasientens adferd synes å være styrt av hans vrangforestillinger om at det offentlige er ute etter han og hans familie. I så måte er pasienten paranoid. Får ikke fram flere psykotiske trekk, men sitter igjen med en følelse av at pasienten holder tilbake en god del i sin sykehistorie bevisst.


GAF ved behandlingsstart: 31/40.


***

09.01. 2007 JPNOCO/HELIAS (Godkjent 11.01. 2007 HELIAS)

09.01. 07 JN/he

(Overlege Jan Nocon) Pasienten er henvist i følge § 3.6, se vennligst innleggelsesjournal. Pasienten han sier at årsaken til at han er her skulle være at politiet hadde forbudt legen å snakke med hans kone. Idet legen skulle hatt lovet å gjøre en så kalt snuoperasjon så snart han hadde gjort dette, således at han vil trekke sin henvisning og erklæring tilbake. Uansett så oppgir han at politiet var meget rystet over at han overhodet skulle innbringes, og at de ikke hadde opplevd en lignende situasjon tidligere.

Det bemerkes for øvrig at pasienten begynner opptagelse av samtalen på en MP3 spiller hvilket jeg ber han å la være. Han følger etter en del diskusjon oppfordringen i det jeg gjør han oppmerksom på at hele samtalen og hans innleggelsesforløp for øvrig vil bli dokumentert i journalen, som både han og en eventuell advokat har adgang til, i det pasienten har vært i forbindelse med advokat på grunn av innbringelsen.

For øvrig henviser han til de siste 10 måneder og en komplisert situasjon i forhold til barnevernet som han mener har forfulgt han etter at Mattilsynet har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Han nevner latterlig påstander som at barna skulle være for tynne og at han skulle være autoritær, og at barnevernet spesielt har fokusert på hans eldste sønn Balder på 20 år som de spesielt har trakassert. Opplyser at barnevernet skulle være redde for at pasienten skulle offentliggjøre hendelsesforløpet i det deres oppførsel mot Balder har vært aldeles krenkende.

Angående den eldste sønnen så benekter han tidligere opplysninger både angående denne sønnen og datteren på 18 år som var flyttet hjemmefra. Benekter at han aktuelt har innført noen sanksjoner mot de to barna. Angir at Balder har kritisert han, hans autoritet og religion og at han derfor har forbudt Balder å ha kontakt med sin hjemmeboende søsken. Har også forbudt konen å ta kontakt med Balder, men det skulle senere ha vært skjedd et komplottdannelse mellom Balder og konen. Dette skulle resultert i at i romjulen skulle Balder og hva pasienten betegner som julenissen, ha vært på besøk hjemme mens pasienten var i Haugesund for å handle. Deretter var


--- --- --- Side nr: 3

konen forsvunnet over til en nabo. Hun ringte om natten og pasienten mener hun var tvunget til dette eller rettere indoktrinert til at sige, hun var redd pasienten og at hun var en jomfru som trengte hjelp. Etterpå skulle barnevernet ha forsøkt å overtale konen som heter Trude til å ta imot penger for at hun kunne frigjøre seg fra pasienten. Trude skulle motstrebende ha mottatt 5.000,- kroner kontant fra sosialtjenesten i forbindelse med at man hadde avtalt et møte på en bensinstasjon mot Trudes vilje. Trude var dog flyttet hjem etter noen dager i det pasienten følte seg maktesløs og under trusler fra Trude om å forlate familien. Hadde kapitulert for hennes krav om å se Balder. Pasienten skulle under hendelsesforløpet også ha forlatt hjemmet og kjørt til Stavanger i flere dager, hvor etter man pr. telefon skulle ha kommet fram til en overenskommelse. Deretter var pasienten kommet hjem og alle var glade og naboer hadde tilbud om å hjelpe familien med å bearbeide de traumatiske hendelsene.

Heretter kommer pasienten inn på at han under forløpet også var forsøkt framstilt av barnevernet som en hysterisk truende mann og dette skulle vært skjedd mens Trude oppholdt seg hos naboen med to av barna. Pasienten har herunder henvendt seg for å hente de to barna hjem mens han hadde hatt to andre i bilen. Under samtalen med nabo og Trude observerer han at de to barn i hans bil blir kidnappet og ført over i en sort bil hvoretter de skulle være blitt låst inn i annet nabohus huset hvor man så ringer til politiet. Framstillingen er noe usammenhengende.

Angående undervisningen hjemme anser pasienten seg særdeles kompetent både pedagogisk og videnmessigt i det han har realeksamen kompetanse. Er også i gang med å bygge opp sin gård som en form av planteskole eller arboretium som han kaller det med vektlegging av matnyttige planter i det han vil bygge opp et trivselsentrum for barn i allmennhet, men igjen mister man litt av kontinuiteten og kan ikke riktigt følge pasientens ressonementer.

Pasienten opplyser seg å være motsetning til barnevernet og han har dessuten opplevd trakassering fra alle myndigheter i mange år. Han anser det finnes komplott dannelse mellom myndighetene.

På aktuelle tidspunkt i samtalen har denne vart i nesten en time og pasienten begynner å miste sin kontroll over hva han sier, og nevner på nåværende tidspunkt som eksempel på komplott-dannelsen at det skulle ha vært en veterinær som tidligere hadde inspisert hans gård på en annen plass før han flyttet til Haugesund og har sagt at dyrene hadde det bra og at det ikke var noen som helst årsak til inngripning. Dette tross at man ved obduksjon av dyrene tidligere hadde påvist at disse var underernært. Sisdtnevnte avviser pasienten helt. Før nevnte veterinær omkom dessverre i fjellet og pasienten antyder at det var under mystiske omstendigheter. På direkte spørsmål mener han at det hadde sammenheng med at veterinæren hadde støttet familien og han utelukker ikke at veterinæren er blitt myrdet av et komplott dannet av øvrige offentlige myndigheter som ikke ville akseptere veterinærens støtte til familien.

Han benekter overhodet å ha mishandlet sin kone, men tilføyer at han max. har slått henne 2 – 3 ganger i løpet av deres 20 årige ekteskap som for øvrig skulle være sterkt preget av ro, fred og trivsel. På spørsmål om å slå reduserer han dette til at han høyst har dyttet litt til henne.

Pasienten benekter at han har meldt seg ut av samfunnet eller på annen måte isolerer seg fra fellesskapet. Mener tvert imot at man lever et meget engasjert liv hvor man prïoriterer bort penger og i stedet for å satse på trivsel. Han oppgir så at familien har en meget stor vennekrets og at de er aktive i alle mulige sosiale sammenhenger. På spørsmål om internett finnes dette dog ikke i hjemmet idet pasienten stengte det på grunn av hva han påsto skulle være virus-infeksjon for i hverfall for minst et år siden. Med hensyn til kontakten utad til opplyser han at barna kun har kontakt en gang ukentlig hvor han kjører dem til angivelig forskjellige aktiviteter, og at denne begrensede kontakten har til hensikt å unngå stress og ivareta ro og harmoni. Oppgir å ha en kristen grunnlivsholdning, men har dog ikke noen forbindelse til kirken og går heller ikke i kirken. Oppgir at han tilhører samme menighet som apostlene og at han som disse


--- --- --- Side nr: 4

satser på hjertelighet i tilværelsen. Oppgir seg også å være opptatt av urbefolkningen, menneskerett, foredling av landskapet og andre særdeles omfattende begreper. På dette tidspunkt opplyses pasienten om at han innlegges i følge § 3.8 i det han innledningsvis er blitt orientert om hvorledes psykisk helsevernlov fungerer med hensyn til henvisningsparagraf og innleggelse med videre. Han reagerer på dette med å påpeke bekymring både hos han og konen og at dette er en lek med menneskers liv og at han er redusert til en gjenstand. Mener at alle vil være rystede over avgjørelsen og at han ved å kontakte sin advokat, i går fikk jeg vite at alt hva som var skjedd inklusive innbringelsen til lege og hospital var lovstridig. Mener at innleggelsen viser det sanne innholdet av barnevernets trakassering av han. Med hensyn til tidligere satte diagnoser om schizofreni og personlighetsforstyrrelse avfeier han dette med at pågjeldende lege skjønte at pasienten var mer dypsindig enn andre, hvorfor at det ville være utviklende for pasienten å bli uføretrygdet og at man derfor har brukt disse diagnoser. Han støtter dette med å oppgi at han har ført dagbok i over 35 år og at store deler av denne skulle vært offentliggjort på internettet. Han uttrykker bekymring for kone, barn og alt det som skjer over deres hode og mener at det var barnevernet som burde vært innlagt og som har oppført seg lovstridig. Mener at jeg burde søke opplysninger hos den angiveligt meget store vennekrets med henblikk på å vurdere han.

Opplyser seg å være pioner på mange områder, blant annet fødselsområdet hvor han påstår å ha metervis av bøker om emnet der hjemme. Angir at han har forløst alle sine barn hjemme selv. Konen har ikke gått til svangerskapskontroll fast, men kun når han har ansett det nødvendig. Dog skulle man angivelig etter hver fødsel ha invitert jordmor etter en ukes tid for at alle parter kunne beundre det yndige barn.

Pasienten opplyser å ha holdt foredrag for flere erfarne jordmødre om sine kunnskaper innenfor fødselshjelp og at de var imponert, takknemlige over å ha blitt invitert. Opplyser at både han og konen ville ha følt seg særdeles utrygge såfremt hun skulle ha født på sykehus. Pasienten mener at han vil kunne ha taklet alle komplikasjoner betydelig bedre enn man ville ha gjort på et sykehus uansett deres karakter, det vil si tverrleie med videre. I den forbindelse spør jeg han om dette også gjelder placenta pravia tilstand. Her viser det seg at pasienten ikke en gang vet at placenta betyder moderkake og vet ikke hva begrepet gjelder. Jeg forklarer det for han og at tilstanden er livstruende både for mor og barn. Uansett dette mener han også at han vil kunne klare en slik tilstand. Opplyser at han er særdeles kyndig på området og at han tidligere har hatt forbindelse til Karolinska universitetssykehus i Stockholm foruten noe av verdens førende obstetrikere hvor han har kommet med forslag til forbedring av fødselsprosedyrene som både hospital og obstetriker har vært meget takknemlige for.

Pasienten benekter at noe som helst kunne tiltre under både svangerskap og fødsel i det han opplyser å ha en kontakt både til foster under graviditeten samt også under fødselen. Han er på den måten løpende orientert om via denne direkte kontakt hvorledes både graviditet og fødsel forløper. Han kommuniserer med barnet under fødselen om fødselen går godt i følge barnets mening. Er nesten på grensen til å medgi at denne kontakt er verbal, men ender dog med å si at den ikke er verbal, men mer følelsesbasert.


Objektiv psykisk: Klar, våken og orientert med upåfallende psykomotorikk og stemningsleie. Det er stort sett rimelig og akseptabel både formell og emosjonell kontakt. Assosiasjonene kan dog i blant være noe løse og springende og det kan være vanskelig å følge han. Pasienten er svært gardert under hele samtalen. Er ukritisk, idylliserende og fornektende og uttrykker omnipotente og megalomane ideer uten begrensning. Er generelt paranoid tolkende på en systematiseret måte med hensyn til offentlige myndigheter og med overslag i direkte persekutoriske vrangforestillinger. Det er et manipulativt skjær over pasientens attitude i det han hele tiden


--- --- --- Side nr: 5

framkommer med plausible forklaringer på alt og at dermed hensetter seg selv i en offerrolle. Har overhode ikke noen innsikt eller erkjennelse av ovennevnte symptomatologi. Samfatningsvis vurderes pasienten værende med psykotisk tankeinnhold, men samtidig dissimulerende. Ettersom samtalen med fuldt overlæg trekkes ut i tid bryder pasientens gardering dog sammen og de psykotiske trekk treder fram.

På overnevnte grunnlag og med hensyn til både pasienten kliniske tilstand og anamnestiske opplysninger fra flere steder gjøres følgende:


Vedtak om videre undersøkelse og observasjon med døgnopphold, klokken 11.00:

I følge psykisk helsevernlov § 3.8, i det vilkårene for tvunget psykisk helsevern anses å være tilstede og at videre observasjoner er nødvendig for å klarlegge tilstedeværelsen av alvorlig sinnslidelse.

Det er vektlagt at pasienten ellers vurderes å få sin utsikt til vesentlig bedring betydelig redusert. Ovennevnte vedtak er truffet etter en helhetsvurdering hvor jeg fortsatt finner det nødvendig å foreta observasjon med døgnopphold i institusjon.

Pasienten er informert om sin klageadgang til Kontrollkommisjonen og ønsker å benytte den.


Kopi: Kontrollkommisjonen.


***

10.01. 2007 KEIKES/STHORS (Godkjent 11.01. 2007 STHORS)

10.01. 07 KE/st

(Overlege Kenneth Eikeset)

Ein samtaler med pasienten på pasientens rom i nærvær av turnuslege Sidney Felecian. Formålet med samtalen er ein diagnostisk vurdering.


Bakgrunn: Pasienten er fødd og oppvaksen i Trondheim. Fullført grunnskole. Forsøkt ut ulike yrkesfag, men fann seg dårleg til rette og har ingen yrkesutdanning. Uføretrygda i ein alder av ca. 20 år. Angiveleg er det sett diagnosen Schizofreni. Etter dette har han drive med gardsbruk i småskala. Oppteken av dyrking av planter. Er gift. 9 born i alderen 9 månader til 20 år. Ca. 2 år mellom kvart barn. Han har flytta gjentekne gonger, blant anna frå Skaun i Trøndelag til Rindal. Vidare til Sveio og tilbake igjen til Sør-Trøndelag, før han siste 4 år har budd på småbruk mellom Vikebygd og Bjoa.


Tidlegare psykiatrisk sjukehistorie: Pasienten har ingen tidlegare innleggingar i psykiatrisk institusjon bak seg. I grunnskole rapporterer han at han fungerte som elevar flest. Angjev at han skal ha blitt mobba, men at han hadde vener. Etter grunnskole var han ute til sjøs i ei tid. Opplevde at han ikke fungerte i dette. Forsøkt ut yrkesretta utdanning. Fall ut av skuleopplegg og vart det ein kan betrakte som ein outsider. Til slutt fekk skuleleiinga henvist han til psykiater. Det vart då sett ein Schizofrenidiagnose, samt innvilga uføretrygd. I forbindelse med at eldstemann var 6 år gamal, budde familien i Skaun kommune i Trøndelag. Familien ønskte å ha heimeskule og det oppstod då ein konflikt i forhold til kommunale tenester. Han beskriv ein konflikt som gradvis eskalerte og involverte stadig fleire instansar med både Politi, Trygdeetat, Helse- og sosialetat, Skuleetat, Veterinærmyndigheiter og Mattilsynet. Opplevelse av at han vart overvaka, blant anna med personar som passa på huset, samt telefonavlytting. Til slutt valgte familien å flytte i frå kommunen. Opplevde då at personell, ansatte i Skaun kommune, tok kontakt med den nye kommunen dei flytta til, og informerte om familien. Opplevde då at


--- --- --- Side nr: 6

problema fylgde med. Fikk først fred då dei flytta til Sveio kommune. Budde der i 2 år før dei forsøkte å flytte attende til Trøndelag. Familien har levd isolert i forhold til samfunnet rundt, og har drive heimeskule. Alle fødslar har skjedd i heimen utan helsepersonell, der han har fungert som jordmor.


Aktuelt: Familien har vore busett på eit småbruk på ca. 150 mål mellom Vikebygd og Bjoa siste 4 år. Dei har dreve heimeskule. I forbindelse med at frykten for fugleinfluensa var det folk frå Mattilsynet heime hjå familien for godt og vel 1 ½ år sidan. Opplevde då at det vart sendt melding til Barnevernet. I etterkant av dette aukande konflikt i forhold til Barnevernet og forteller at dei gjer alt for å true han og hans familie å ta frå han ungane. Er av den klare oppfatning at dei står bak den aktuelle tvangsinnleggelsen.


Psykisk status presens: Pasienten er orientert for tid og stad. Han framstår med noko avflata affekter. Snakker med lav stemme. Gjer utførleg greie for sin livshistorie og dei problema han har møtt i forhold til offentlege etatar. Når han svarer på spørsmål svarer han noko generalisert på dette og ein må gjentekne gonger presisere spørsmål for å få fram detaljar. Det kjem fram at han for 14 år sidan, under konflikt med Skaun kommune, opplevde å bli overvaka, både via telefon og fysisk ved at folk passa på huset. Ein veterinær som hadde verifisert at dyra på småbruket hadde det bra, skal rett etterpå ha omkome i ei ulykke på fjellet. Han er usikker på om offentlege instansar har vore innblanda i denne ulykka. Konflikten i forhold til Skaun kommune skal ha starta i forbindelse med at han ynskte heimeskule. Noverande konflikt er i forhold til Barnevernet i heimekommunen. Opplever at dei vil ta frå han familien, og er av den oppfatning at dei står bak aktuelle tvangsinnleggelse. Føler at dei driv med kriminelle handlingar. Det kjem ikkje fram psykotisk symptomatologi for øvrig, eller alvorleg affektiv symptomatologi. Ingen suicidalitet.


Vurdering: Dette er ein mann som skal ha fått ein schizofrenidiagnose i ein alder av 20 år, og blitt uføretrygda grunna dette. Sjølv er han av den oppfatning at bruken av denne diagnosen kun var eit påskott for å kunne gje han uføretrygd. Den diagnostiske vurderinga var sett av psykiater i Trondheim og kom etter at han hadde falt ut av skuleopplegg på Yrkesskulen, og framstod som ein outsider. Han har valt eit liv på sida av det som kan oppfattast som normalt i dagens samfunn. Han og familien har isolert seg i stor grad og har undervist alle borna sine heime. Alle fødslar har skjedd i heimen utan jordmor til stades med han som jordmor. Livshistoria hans er prega med gjentekne langvarige konflikter i forhold til offentlege instansar, der han føler seg forfulgt av disse og opplever at dei konspirerer mot han. Ut over dette har han greidd å brøfø seg sjølv og si familie gjennom si uføretrygd, og har greidd å betale sine rekningar i tide. Han er svært opptatt av urtemedisin og disse sin legande verknad. Totalt sett får ein eit bilete av det som kan dreie seg om ein schizotyp personlegheits-forstyrrelse, alterativt paranoid schizofreni. Ein oppfattar pasienten no som paranoid psykotisk. Fra tidlegare har det vore ein psykotisk episode slik han bedømmer det, under tida i Skaun kommune. Han har aldri vore behandla med antipsykotisk medikasjon.


***

10.01. 2007 KEIKES/RFORRE (Godkjent 11.01. 2007 RFORRE)

10. 01. 07 KE/rf

(Overlege Kenneth Eikeset). Vedtak om restriksjonar i forbindelse med omverda etter § 4.5 Psykisk helsevernlov:


Rune Leander Hansen er innlagt etter Psykisk helsevernlov § 3.8 Tvungen observasjon. Klinisk framstår han med paranoide vrangførestellingar. Han er blitt beskriven som styrande i forhold til


--- --- --- Side nr: 7

nære pårørande, og ein har fått rapportar på at det skal vere framsatt trusler i forhold til dette. Desse truslane har pasienten ikkje bekrefta, og ein har ikkje fått verifisert desse. Ein har observert at han har hatt nære pårørande på besøk i 6 – 8 timar, der desse ikkje ser ut til å ha hatt eit ynskje om dette. På bakgrunn av dette velgjer ein å fatte eit begrensningsvedtak i forhold til besøk, og begrense dette til nære pårørande og inntil 2 timar ad gangen. Vidare har det vore omfattande bruk av telefon til pårørande og andre.

Av samme omsyn som over veljer ein å fatte eit begrensnings-vedtak i forhold til bruk av telefon og regulere dette til telefonar til nære pårørande inn og kun 3 telefonar ut pr. dag. Ein informerer pasienten om dette, og han samtykkjer til det.


Kopi: Post 1.


***

10.01. 2007 SIDFEL/SIDFEL (Godkjent 11.01.2007 RFORRE) ’

10.01. 07 SF

(Turnuslege Sidney Felecian).

Kl. 14.00 telefon fra Øyenlege Bernhard Aran, som presenterer seg som en venn av familien Hansen. Han sier han er bekymret, men er noe usammenhengende i sin bekymringsmelding. Han synes at vi skal skrive ut pasienten. Dr. Aran har fått en telefon fra en oppbrakt fru Hansen, som sier at hennes mann ikke er gal og at han må skrives ut øyeblikkelig. Dette støtter dr. Aran helhjertet. På spørsmål om han kjenner psykisk helsevern, innrømmer at han at han har litt kjennskap. Han blir forklart at pasienten er begjært inn av ekstern lege, og at det er denne begjæringen vi må forholde oss til. Utover dette kan jeg ikke si så mye pga taushetsplikten, noe dr. Aran godtar og legger på.


***

11.01. 2007 JPNOCO/RFORRE (Godkjent 16.01.2007 RFORRE)

11.01. 07 JN/rf

(overlege Jan Nocon). Det har i dag vært forhandliger i Kontrollkommisjonen. Avgjørelse vil i følge kommisjonen senest i morgen fredag 12 01 07. Pasienten således fortsatt innlagt på § 3.2 som det nå heter og som dekker tidligere § 3.8 – dvs. observasjonsparagraf.


Det har tidligere vært besluttet om å sende bekymringsmelding til Barnevernet, men på grunn av tidspress kan dette først gjøres på nåværende tidspunkt.


***

12.01. 2007 KEIKES/ABIRKE (Godkjent 17.01.2007 ABIRKE)

12.01. 07 KE/ab

(Overlege Kenneth Eikeset)

Diagnostisk vurdering: Under opphaldet ved akuttpost vart det gjort vurderingssamtale ved overlege Jan Nocon samt 2 individualsamtaler med underteikna.Varighet på samtalene var ca. 90 minutter. I pasientens sjukehistorie kjem det fram at det skal ha vore sett diagnosen schizofreni i ein alder av 20 år og at dette medførte uføretrygd. Han hadde i forkant av dette opplevd sviktande fungsjonsnivå med isolering på yrkesskule. Etter dette har han etablert seg med familie og valt ein alternativ livsstil. Han og familien har valt å undervise borna heime. Alle fødslane har skjedd i heimen. Slik pasienten beskriv si livshistorie, går det fram at familien i stor grad har levd isolert på småbruk og har flytta gjentatte gonger. Då familien budde i Skaun kommune for ca.14 år sidan, oppsto det konflikt i forhold til offentlege myndig-heiter grunna etablering av heimeskule. Konflikten eskalerte og omfatte etter kvart fleire offentlege etatar, men både politi, trygdeetat, helse-og sosialetat, skuleetat, vetrinær-myndegheitar samt mattilsyn. Han beskriv ein opplevelse av at han vart overvaka blant anna av personar som passa på huset, samt


--- --- --- Side nr: 8

telefonavlytting. Han indikerer og at dødsfallet til ein vetrinær som var positivt innstilt til han,ikkje var ein tilfeldighet, men kunne vere iscenesett. Etter opphald i Skaun kommune har familien flytta gjentatt gonger. Siste 4 år har dei budd i Vikedal. Etter kvart har det oppstått ein konflikt i forhold til barnevernet. Under noverande innleggelse gjev pasienten klart uttrykk for at han opplever at barnevernet er ute etter han og at det er dei som iscenesette aktuelle innleggelse. Bakgrunn for at han vart tattimot på tvungent psykisk helsevern til observasjon angjev han at vurderande overlege samt turnuskandidat som var med i vurderingssamtalen ville tape karrieremuligheter dersom dei ikkje kom til ei slik sluttning. Under vurdering i Kontrollkommisjonen vart det konkludert med at det ikkje er grunnlag for å halde pasienten innlagt vidare til observasjon.


Diagnostisk veljer ein åsetje ein paranoid schizofreni som diagnose. Dette grunngjev ein utifrå ICD10 kriterie. Dersom ein ser på dei allmeinne kriteria,er hovedkriterie I at det skal føreligge vedvarande bisarre vrangførestillingar. Pasienten raporterer vrangforestellingar av paranoid art i forhold til situasjonen i Skaun kommune. Det samme gjeld i forhold til omstendighet rundt noverande innleggelse der han er av den oppfattning at det er barnevernet som står bak og at vurderande innstans ved overlege Jan Nocon har fatta vedtak om bruk av observasjonsparagraf fordi han kan tape karrieremuligheter på dette.Utover dette førlig det negative symtomer i form av sosial tilbaketrekkning. I forhold til hovedkriterie 2 som er varighetskriteriet,er det brakt på det reine at varigheten utover ein månad. Når det gjelder kriterie 3 er organisketiologi og annan primær afektiv sinnsliding utelukka. Ut i fra dette fyller pasienten hovedkriteria i ICD10 for ein schizofrenidiagnose.


Går ein inn å ser på subtyper av schizofrenier,finn ein atpasienten tilfretstiller kriteria for ein paranoid schizofreni. A-kriteriet er generell kriterie for schizofreni oppfylt,jfr.over. Når det gjelder B-kriterier som gjeld vrangførestellingar og hallusinasjonar, har den kliniske observasjonstid vist at føreligg klare paranoide vrangførestellingar. Vedrørande kriterie-C er affektavflatning inkongurens, katakoniske symptomer, ikkje framtredande.


Ut ifrå pasientens sjukehistorie og observasjon i post med kliniske intervjuer, er ein av den oppfatning at ein har haldepunkt for å setje diagnosa paranoid schizofreni. Han har under heil tida ikkje vore behandla med antipsykotisk medikasjon, men allikevel kunne greidd å fungere på uføretrygd. Ut i frå at pasienten har fungert umedisinert og oppgjev sjølv at ting fungerer , er det ikkjegrunnlag for å sei at at det er fare for vesentleg forverring av sjukdomstilstanden utan behandling, eller at ein vil kunne forvente vesentleg bedring. Det er såleis ikkje aktuelt å igangsette psykofarmakologisk behandling utan at pasienten ynskjer dette sjølv. Ut i frå same grunngjeving kan en heller ikkje sjå at det ergrunnlag for å vurdere tvungen psykisk helsevern i fortsettelsen. Dette vil vere ei vesentleg inngriping i pasientens liv som ikkje kan seiastå gje utsikter til vesentleg betring av hans tilstand. Ein vurderer pasienten heller ikkje som direkt farleg for seg sjølv eller andre. Ein finn imidlertid grunnlag for bekymring for pasientens omsorgsevne.


***

15.01.2007 SIDFEL/SIDFEL(Godkjent 17.01 2007 ABIRKE)

15 01 07 SF

(turnuslege Sidney Felecian.)


Forløp og behandling: Pasienten observeres fra 08.01.07-12.01.07, da hans klage på obsevasjonsparagrafen får medhold. I dette tidsrommet har han tre lange samtaler med henholdsvis Overlege Jan Nocon og Overlege Kenneth Eikeset, undertegnede er tilstede alle tre gangene.


--- --- --- Side nr: 9

Pasienten får hver gang utover i samtalen problemer med å skjule sin paranoide vrang-forestilling. Det kommer også frem storhets tanker. Dog klarer pasienten, som er svært protektiv mtp sine symtomer, å få medhold i kontrollkomisjonen.


Diagnostisk vurdering: Under opphaldet ved akuttpost vart det gjort vurderingssamtale ved overlege Jan Nocon samt 2 individualsamtaler med underteikna. Varighet på samtalene var ca. 90 minutter. I pasientens sjukehistorie kjem det fram at det skal ha vore sette diagnosen schizofreni i en alder av 20 år og at dette medførte uføretrygd. Han hadde i forkant av dette opplevd sviktande fungsjonsnivå med isolering på yrkesskule. Etter dette har han etablert seg med familie og valt ein alternativ livsstil. Han og familien har valt å undervise borna heime. Alle fødslane har skjedd i heimen. Slik pasienten beskriv sin livshistorie, går det fram at familien i stor grad har levd isolert på småbruk og har flytta gjentatte gonger. Då familien budde i Skaun kommune for ca. 14 år sidan, oppsto det konflikt i forhold til offentlege myndigheiter grunna etablering av heimeskule. Konflikten eskalerte og omfatta etter kvart fleire offentlege etatar, men både politi, trygdeetat, helse- og sosialetat, skuleetat, veterinær-myndegheitar samt mattilsyn. Han beskriv ein opplevelse av at han vart overvaka blant anna av personar som passa på huset, samt telefonavlytting. Han indikerer og at dødsfallet til ein veterinær som var positivt innstilt til han, ikkje var ein tilfeldighet, men kunne vere iscenesatt. Etter opphald i Skaun kommune har familien flytta gjentatt gonger. Siste 4 år har dei budd i Vikedal. Etter kvart har det oppstått ein konflikt i forhold til barnevernet. Under noverande innleggelse gjev pasienten klart uttrykk for at han opplever at barnevernet er ute etter han og at det er dei som iscenesette aktuelle innleggelse. Bakgrunn for at han vart tatt imot på tvungent psykisk helsevern til observasjon angjev han at vurderande overlege samt turnuskandidat som var med i vurderingssamtalen ville tape karrieremuligheter dersom dei ikkje kom til en slik slutning. Under vurdering i Kontrollkommisjonen vart det konkludert med at det ikkje er grunnlag for å halde pasienten innlagt vidare til observasjon.


Diagnostisk veljer ein å setje ein paranoid schizofreni som diagnose. Dette grunngjev ein utifrå ICD10 kriterie. Dersom ein ser på dei allmenne kriteria, er hovedkriterie 1 at det skal føreligge vedvarande bisarre vrangførestillingar. Pasienten rapporterer vrangførestellingar av paranoid art i forhold til situasjonen i Skaun kommune. Det same gjeld i forhold til omstendighet rundt noverande innleggelse der han er av den oppfatning at det er barnevernet som står bak og at vurderande instans ved overlege Jan Nocon har fatta vedtak om bruk av observasjonsparagraf fordi han kan tape karriæremuligheter på dette. Utover dette føreligg det negative symptomer i form av sosial tilbaketrekning. I forhold til hovedkriterie 2 som er varighetskriteriet, er det brakt på det reine at varigheten utover ein måned. Når det gjeld kriterie 3 er organisketiologi og annan primær affektiv sinnsliding utelukka. Ut i frå dette fyller pasienten hovedkriteria i ICD10 for ein schizofrenidiagnose.


Går ein inn og ser på subtyper av schizofrenier, finn ein at pasienten tilfredsstiller kriteria for ein paranoid schizofreni. A-kriteria er generell kriterie for schizofreni oppfylt, jfr. over. Når det gjeld B-kriterier som gjeld vrangførestellingar og hallusinasjonar, har den kliniske observasjonstid vist at det føreligg klare paranoide vrangførestellingar. Vedrørande kriterie-C er affektavflatning inkongruens, katatoniske symptomer, ikkje framtredande.


Ut i frå pasientens sjukehistorie og observasjon i post med kliniske intervjuer, er ein av den oppfatning at ein har haldepunkt for å setje diagnosa paranoid schizofreni. Han har under heiel tida ikkje vore behandla med antipsykotisk medikasjon, men allikevel kunne greidd å fungere på


--- --- --- Side nr: 10

uføretrygd. Ut i frå at pasienten har fungert umedisinert og opplever sjølv at ting fungerer, er det ikkje grunnlag for å sei at det er fare for vesentleg forverring av sjukdomstilstanden utan behandling, eller at ein vil kunne forvente vesentleg betring. Det er såleis ikkje aktuelt å igangsette psykofarmakologisk behandling utan at pasienten ynskjer dette sjølv. Ut i frå same grunngjeving kan ein heller ikkje sjå at det er grunnlag for å vurdere tvungent psykisk helsevern i fortsettelsen. Dette vil vere ei vesentleg inngriping i pasientens liv som ikkje kan seiast å gje utsikter til vesentleg betring av hans tilstand. Ein vurderer pasienten heller ikkje som direkte farleg for seg sjølv eller andre. Ein finn imidlertid grunnlag for bekymring for pasientens omsorgsevne.


Videre behandling: Pasienten tilbys poliklinisk oppfølgning, noe han vil tenke over. Vil gjerne ha med seg blodet sitt som ble tatt ved innkomst, blir først rolig når han informeres om at alt ubrukt blod blir destruert. Innleggende Lege Kleiven blir informert pr tlf, om at pasienten har skrevet seg ut.

Barnevernsleder Irene Hebnes, ringes opp for å få status i saken, hun sier at barna fremdeles er hos moren, men at de vurderer fortløpende å aksjonere. Hebnes blir informert om at hvis de ønsker å snakke med pasienten, så er han å treffe hjemme.


Utskrivelsesmedisiner: Ingen.


Diagnose: F20.0 Paranoid Schizofrenia.


---

***