19980107-Rapport-bvt-Sveio-fam-Hansen

-- 19980107-Rapport-bvt-Sveio-fam-Hansen.html / SDNR200G-rlh --- BREVENE ( intern ) --- dbn-rlh ( intern ) ---

Se iøvrig f. eks.: Beskrivelser-av-fam-Hansen.html ( intern ) --

Kopi / avskrift: HUN / rlh.

SLUTTRAPPORT

    Saken gjelder: Undersøkelse etter lov om barneverntjenester § 4-3.

Barn: Balder Hansen        f. 22.03.86
           Idun Hansen           f. 16.01.88
           Gudmund Hansen   f. 10.05.91
           Frøydis Hansen       f. 25.12.93
           Sofie Hansen           f. 24.05.97

Foreldre: Rune Hansen
                 Trude Monica Hansen

Adresse: 5520 SVEIO.

Undersøkelsen ble startet på grunnlag av melding innkommet Barneverntjenesten i Sveio den 13.11.97.
Rapporten er skrevet på bakgrunn av to samtaler med familien og en samtale med melder.
I samtalene med familien var følgende til stede:
Rune og Trude Hanssen, Liv Marit Strand Bremskau og Ragnhild T. Andreassen. I tillegg var barna dels tilstede og dels oppe og lekte under første samtale, men var til stede under annen samtale.
Samtalen varte vel to timer pr. gang og fant sted 02.12.97 Og 05.12.97.
Samtalen med melder fant sted 04.12.97.

MELDINGENS INNHOLD.
Meldingen gikk ut på at barna er dårlig kledd dvs. ikke kledd etter været. Barnas evne til å ta kontakt ikke var god - kastet sten, skulle ta dem osv. Barna ble isolert, fikk ikke lengre leke med barna i nabolaget. Hadde hjemmeundervisning og deltok heller ikke i fellesaktiviteter i bygda.

FAMILIEN:
består av mor, far og fem barn i alderen 6 måneder til 11 år. 3 av barna er i skolealder.

BOLIG:
Familien leier bolig i sentralt i Sveio. De anser for boligen som midlertidig da de ønsker å flytte tilbake til Skaun Trøndelag hvor de kommer fra. Her hadde de hus med 35 måls gårdsbruk. Dette er imidlertid solgt.

ARBEID / UNDERVISNING.
Rune Hansen er uføretrygdet. Han har jobbet som forfatter, men har måttet legge dette bort p.g.a. de opplevelser familien har hatt siden høsten -92.
Ingen av barna går på skole i Sveio. Foreldrene gir dem hjemmeundervisning og har avtale med skoleadministrasjonen i Sveio om dette.

UNDERSØKELSEN.
ble startet med hjemmebesøk i familien. Dessverre viste det seg at familien ikke hadde mottatt brevet som varslet vår ankomst. Da vi hadde redegjort for hvorfor vi kom, fikk vi likevel lov å komme inn for å gå gjennom meldingen. Hele familien var til stede. Etter at vi hadde hilst, fikk barna beskjed om å gå opp å leke, noe de gjorde. I slutten av samtalen kom de ned igjen.
Foreldrene viste hverken aggresjon eller fortvilelse over at vi kom. De hørte på hva vi sa og kom med sine kommentarer. Mente selv at de fikk reaksjoner fordi de skilte seg ut både med hensyn til å velge barna ut av skolen og hvordan de gikk kledd.

Under samtalen kom det fram at familien kom til Sveio etter at de hadde måttet flyktet fra Skaun i Trøndelag. Her ble det ikke godkjent at de ønsket å undervise barna selv og ble pålagt å bringe barna til skolen. Da de nektet dette, ble de anmeldt både til barneverntjenesten og politi. Da de fikk beskjed om at barna ville bli hentet, dro de sin vei.
I andre samtale utdypet Rune Hansen dette og fortalte da om hvordan de hadde måttet holde seg i skjul og hvordan de til slutt havnet i Sveio.
Her opplevde de å bli tatt vel imot og opplevde skoleetaten som positiv til deres livssyn. Det som ligger i bunn for undervisningen er Sveiomodellen som er en tilsynsavtale. Det forutsettes en viss struktur på undervisningen.

Foreldrene forteller at de var helt utslitt etter de måtte flykte fra Skaun og opplevde det godt å få komme til ro. Imidlertid ønsker de å komme tilbake til Trøndelag event. Nord-Møre da det er her de føler de hører til og det er her de har familie og venner.
For å kunne dette, mener far at de må gå igjennom en rettsak hvor de må få oppreisning for den urett som er begått mot dem. Far forteller om hvordan de er blitt omtalt i lokalpresse, i revyforestilling osv.
Av denne grunn, bruker far det meste av sin tid til å skrive ned og samle stoff for å nå fram med sin sak. Han har alltid vært engasjert i diverse lag / organisasjoner og har også engasjert seg i Landsforeningen for familiens rettigheter og dannet interessegruppen Hjemmeundervisning i Norge (HUN).

Foreldrene vurderer fortløpende når de må reise saken, men ser at den største bøygen er at far må ha krefter til å gå gjennom denne belastningen.

Rammene i familien er derfor at det er mor som bruker mest tid på barna i denne tiden. Det er hun som steller hus og barn og holder tøy i orden. Selv om far arbeider om natten, deltar han så meget som mulig. Det er han som har undervisning på data. Han tar del i å gi barna oppmerksomhet når de trenger det og er han som lager det meste av maten.
Huset er som sagt lite og det er sparsomt møblert slik at både bøker og klær / ting må stables på bord / gulv. Likevel fremstår ikke huset hverken som skittent eller rotete. Det var klart at alt hadde sin plass og både voksne og barn visste hvor de skulle finne tingene sine.
Barna hadde også egen hylle til sine skoleting og egen data som de brukte til skolearbeid.
Idun fortalte blandt annet at hun nå jobbet med å lage et julehefte hvor det skulle skrives både fortellinger og oppskrifter på julebakst.

Familien drev økologisk gårdsdrift i Skaun og har fortsatt denne livsstilen. Dette innebærer at de handler det meste av maten i Haugesund. Alle barna har også hvert sitt bed hvor de har plantet blomster, urter og grønnsaker. Barna viste stor kunnskap med hensyn til ulike planter og opparbeidelse av jordsmonn da de fortalte om dette.
De velger også en klesstil som ikke er avhengig av moter. Slik sett velger de å skille seg ut fra den livsstil som ellers er representert i nabolaget.
Selv om klærne ikke er «siste mote» var alle barna rene og varmt kledd da vi var til stede.
Dette gjaldt også første gangen da vi kom uten at de hadde fått brevet.

Når det gjelder utelek, var det snø og litt kaldt da vi var i hjemmet. Første gang vi var der, var barna inne. Hele familien skulle imidlertid til Haugesund den dagen. Da vi kom andre gangen, var det bygget snøhuler utenfor huset. Idun fortalte at det var hun og Gudmund som hadde bygget dette. Hun og Frøydis forsvant ut i slutten av samtalen og de holdt på med snøhulen da vi gikk.
Ellers forteller både foreldre og barn at barna leker nå mest med tre barn som bor i nabohuset. Dette er to gutter og en jente. Gutten er et år yngre enn Balder og de to andre er på Frøydis sin alder. Foreldrene opplever at disse har det kjekt sammen. De leker butikk, spiller data osv. Idun var tidligere med to jenter som bodde i nærheten. Det er riktig at foreldrene ikke ønsker at Idun skal være sammen med disse. Dette kommer av at de er veldig opptatt av at dersom jenter og gutter leker sammen er de kjærester. Barna reagerer også på at de lyger så mye. I tillegg kommer de med en del kommentarer på barnas klær.
Når det gjelder barneselskapet Idun ikke fikk gå i, var dette fordi foreldrene ikke synes om at selskapet skulle feires ved at barna skulle gå på hamburgerbar og bli oppvartet der. Hadde det vært et vanlig barneselskap i hjemmet, hadde Idun kommet.
Trude og Rune Hansen er opptatt av at barn av ulikt kjønn skal kunne leke sammen uten at det blir kjæresteri. De må også kunne leke sammen uavhengig av alder. De synes det også er viktig at de kan leke alene, dvs. ikke kjede seg i eget selskap.

Foreldrene forteller også at de i en annen sammenheng har bedt barna holde seg inne. En del ungdommer har i sommer holdt seg på jordene rundt huset. Disse ytret nazistiske utsagt / symboler. Foreldrene ønsker ikke at barna skal omgås disse eller ta del i deres utfoldelse.

Barna er ikke med i noen organiserte fritidsaktiviteter. Dette gjør at de ikke er en naturlig del av det som skjer rundt disse aktivitetene. Det er derfor en forklaring for at barna ikke er observert i disse sammenhenger. Imidlertid har familien / barna deltatt på tilstelninger på 17. mai og vært på Sveio-dagene. Familien oppsøker også arrangementer som Mostraspillet o.l.
I tillegg benytter familien seg av biblioteket og låner mye bøker. Fordi biblioteket i Sveio er relativt lite, benytter de også biblioteket i Haugesund. Barna er svært glad i å lese og bli lest for.

Det er tydelig at familien lengter tilbake til Skaun. Dette kommer klart fram når de forteller hvordan de hadde det både sommer og vinter. Hvordan de høstet av skog og mark, hvordan de brukte naturen til undervisningen osv. Når Rune Hansen forteller om denne delen av livet forandrer han seg. Han blir ivrigere, gladere. Det samme gjelder med sønnen Balder.

VURDERING:

Familien Hansen består av foreldre og 5 barn i alderen 6 mnd. til 11 år. De har kommet til Sveio delvis mot sin vilje. Selv ønsker de å få bo i Skaun, men anser det som umulig da denne kommunen ikke godkjenner hjemmeundervisning. Sveio ble valgt fordi de gjennom kjente som også driver hjemmeundervisning, fikk vite at denne undervisningsform ble godkjent her.

Familien har således ingen nær familie i nærheten, ei heller sine opprinnelige venner. De har litt kontakt med en annen familie i Sveio som også driver hjemmeundervisning. De har også litt kontakt med en nabo gjennom barnas kontakt med hans barn. Ellers har de kontakt via internett, telefon og pr. brev. Dette er en situasjon som de ikke anser ønskelig på sikt.

Innad fremstår familien som en sammensveiset familie. Hvor de store hjelper de små og hvor de kan leke med hverandre uavhengig av alder. Balder som er den eldste, fremstår som en rolig gutt. Han viser omsorg for sine søsken, og hjelper til. Han viser også omsorg for far som strever med å få reist rettsak mot Skaun kommune. Han deltar i samtalen på en veslevoksen måte. Balder virker kunnskapsrik innenfor de tema vi samtaler om - økologisk jordbruk, data, interesser osv. Han har nå også begynt med tysk.
Selv om Balder kan virke veslevoksen og omsorgsfull, fremstår han ikke som noe forstrukket barn. Foreldrene er til stede dersom de trenges hele tiden, slik at Balders bidrag blir en naturlig storebrorrolle.

Idun som er nest eldst. Hun er en åpen jente som gjerne vil vise oss tingene sine og fortelle hva hun holder på med. Hun er nok også den av barna som har hatt mest kontakt med nabobarna. Hun forteller om leksearbeid, interesser, aktiviteter hun og familien bedriver.
Hun viser en utvikling som synes aldersadekvat.

Gudmund er 6 år og er den av barna som virker mest stille og beskjeden. Han er tilstede og deltar, men markerer seg ikke (i de sammenhenger vi så ham). Imidlertid virker ikke hans adferd som noe urovekkende.

Frøydis er en blid, sprudlende jente som finner på det meste. Hun er aktiv både inne og ute.
Viser fram tingene sine og prater.

Sofie blir 7 måneder julaften. Hun virker bli og fornøyd, med mye oppmerksomhet både fra foreldre og søsken. Hun kan imidlertid også kose seg alene på teppet mens de andre holder på med sitt.

I det hele fremstår barneflokken som trygge og harmoniske barn med en aldersadekvat utvikling. De har et naturlig samhold i hverandre og foreldrene.
Dette er et forhold som det er viktig at foreldrene klarer å styrke også videre. Fordi foreldrene har valgt en alternativ livsstil, vil de på enkelte områder skille seg ut. Dette vil kunne medføre at barna kan møte holdninger som kan skuffe dem og det er derfor viktig at foreldrene jobber med å utvikle troen på dem selv slik at de ikke rammes unødig hardt.
Det er også viktig at far samler krefter slik at han får reist den rettsaken de må igjennom for å få en sjanse til å flytte tilbake til Trøndelag. Det vil ikke være tjenlig for familien å bo «midlertidig» over lang tid.
Det medfører også stor psykisk belastning på far å gå igjennom denne prosessen og han trenger å bli ferdig, slik at han igjen kan delta i de daglige aktivitetene som før.

Dersom det skulle tilbys hjelpetiltak til denne familien, burde det være i form av en person som kunne stikke innom for jevnlige samtaler med foreldrene. Dette både for at mor skulle ha noen andre voksne å prate med og at far skulle ha en som backet ham opp slik at han kom i gang med rettssaken.
Dette er et tiltak som familien må samarbeide om og en må ha forståelse for at foreldrene er usikre på barneverntjenesten etter de erfaringene de har.

KONKLUSJON:
Barneverntjenesten i Sveio kan ikke på grunnlag av de forhold som er belyst i undersøkelsen se at der er grunnlag for at det skal pålegges hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester kapittel 4. Barna fremstår som sunne og friske, med gode relasjoner både seg imellom og i forhold til foreldrene. Barnas fungering vil nok være avhengig av foreldrenes fungering og spesiellt i denne familien hvor foreldrene ivaretar alle oppgaver overfor barna. Hvordan fremtiden for familien vil arte seg, vil nok være avhengig av foreldrenes og da spesiellt fars styrke til å starte og gå i gjennom rettsaken og dermed ha mulighet til å bygge en framtid der de ønsker den.

I denne prosess vil kun barneverntjenesten ha mulighet til å tilby støtte gjennom samtaler med foreldrene dersom de selv ønsker dette.

VEDTAK.

Barneverntjenesten i Sveio henlegger sak vedrørende Balder Hansen f. 22.03.86, Idun Hansen f. 16.01.88, Gudmund Hansen f. 10.05.91, Frøydis Hansen f. 25.12.93 og Sofie Hansen f. 24.05.97.

BEGRUNNELSE:
Det finnes ikke grunnlag til å pålegge tiltak etter lov om barneverntjenesten kap. 4.

Sveio, 7/1 -98,

Øyvind Måge,   (sign.),
sosialleder.

Ragnhild T. Andreassen,   (sign.),
sosionom.

Liv Marit Strand Bremskau,   (sign.),
sosialkurator

***

---