også drog til noen naboer en dag om sommeren -92, at ungene ikke
var med, og hun drog hjem samme dag. Før konfliktene toppet seg
hadde Rune ivret for at de to skulle oppsøke Familevernkontor, for
å få hjelp til samlivsvanskene, men Trude ville ikke. Rune
snakket da med naboer istedet, noe også Trude gjorde.
De forteller at de har jobbet med forholdet seg imellom etter at kona
kom tilbake. Hun har lagt vekt på å bli roligere og tenke seg
mer om før hun handler. Dessuten jobber de nå mer hver med
sitt uten å prate så mye sammen, men noen dager jobber de tett
ilag og prater hele tida. Kona sier at hun trives bedre slik hun er nå,
både med seg selv, med ungene og mannen. Hun opplever seg mer selvstendig,
ikke mer kuet eller anstrengt tilbakeholden. Mannen sier at han også
trives bedre nå, og er fornøyd med de forandringene de har
fått til. Samtidig sier begge at de enda har noe å jobbe med
i forholdet sitt, vedrørende nevnte tema.
De venter et barn til i november måned, og ser fram til dette.
Når det gjelder både nåtid og framtid er foreldrene
bekymret vedr. økonomiske forhold. Fram til september -92, hadde
de ikke økonomiske problemer. Etter dette fikk de uventede utgifter
p.g.a. en bilreparasjon og omstendighetene kring barnevernsaken, og har
måttet krite på butikken, låne av naboer og overtrekke
konto. De har kommet på etterskudd. Når de nå får
inntekter, må de betale gjelda de har opparbeidet og regninger, og
da er kontantene oppbrukt. I perioder har strømmen og telefonen
vært avstengt, og de har måttet slakte dyr fordi de ikke hadde
penger til mat. De har sjelden råd til klær eller sko, og må
begrense matinnkjøp slik som pålegg o.l. De legger vekt på
å ikke snakke om økonomi når ungene er til stede.
Ved vårt første besøk er telefonen avstengt og
de har ikke penger til mat til dyra. Også ved vårt siste besøk
nevner de at økonomien er vanskelig.
På spørsmål fra oss om hvordan de økonomiske
utsiktene er framover m.t.p. å beholde og utvikle gården, sier
de at hvis de hadde fått økonomisk hjelp til å komme
ajour nå, og hvis barnevernsaken ble avklaret slik at de fikk arbeidsro,
så ville de kunne søke DU-midler eller andre tilskot, og sakte
men sikkert arbeide seg framover. De nevner også at innlegging av
bad og varmt vann er noe de da ville ta fatt på.
BESKRIVELSE AV FORELDRENES OPPLEVELSER KRING BARNEVERNSAKEN.
Foreldrene forteller at kontakten med barnevernet startet kring Gudmunds fødsel. De ville ikke at det skulle tas Føllings prøve. Til slutt ble det snakk om at ungen skulle tas fra dem for å få dette gjort. En tid senere var Trude på sosialkontoret for å søke sosialhjelp. Hun opplevde da at de ansatte trakk i tvil om den måten de lever på er bra for ungene. Så toppet saken seg høsten -92. Trude og Rune hadde vært uenige seg imellom, hadde vanskelig for å kommunisere, noe som er beskrevet nærmere ovenfor. I tillegg hadde sosialsjefen varslet hjemmebesøk dagen etter, for å snakke om økonomi, og Trude gruet seg. Resultatet ble at hun, uten å tenke seg om, drog til noen venner. Disse vennene snakket dårlig om mannen hennes, og mente at han hadde trakassert henne. Trude gikk på sosialkontoret i Surnadal, etter oppfordring fra vennene, og sosialkontoret der kontaktet sosialkontoret i Skaun. Etter et par dager kontaktet sosialsjefen i Skaun Trude, og sa at e kunne hjelpe til med morstrygd og leilighet. Han sa også ifølge Trude, at det ble