Hvis foreldrene ikke mestrer å oppmuntre og støtte ungene til varierte aktiviteter og interesser, og omgang med andre mennesker og miljø, ligger faren i at de kan utvikle seg til å bli for særegne, ensomme, med lavt selvbilde, noe som igjen kan føre til at de blir innesluttet eller utagerende.
Balders forestående skolegang er et tema som også berører
ovennevnte vurderinger.
Vi har forståelse for at for foreldrene handler dette om viktige
tema som gjelder innhold og opplæringsmåter i dagens skole.
Vi antar at skolemyndighetene i Skaun må se på hvilke muligheter
og begrensinger de rår over.
Uansett hva som blir resultatet hva gjelder Balders skolegang, vil
det i tråd med ovennevnte være svært viktig for foreldrene
og eventuelle skolefolk å hele tiden ha Balders samhandling med andre
unger i fokus, og uansett oppmuntre og støtte han i sosial omgang
og kontakt.
*Foreldrene opplyser at deres økonomi er dårlig i den periode
våre hjemmebesøk pågår. I løpet av besøkene
kan vi ikke se at dette virker direkte negativt på ungene eller deres
omsorgsituajson. Klær og mat til ungene virker godt nok ivaretatt,
og foreldrene er som tidligere beskrevet gode i sin samhandling med ungene.
Når det gjelder hvordan familiens økonomi virker indirekte
på ungenes utvikling, vil vi ta med de elementene som handler om
at de har lite råd til klær og sko, til investeringer som varmt
vann og bad, og den belastning det er for foreldre å være stadig
på økonomisk etterskudd.
Det at ungene har gamle eller dårlige klær, kan medvirke
til at ungene blir ertet eller snakket om av andre unger eller voksne,
selv om vi ikke hørte fra familien at så har skjedd fram til
nå. Det at de mangler bad og innlagt varmt vann, kan gjøre
at bading av unger, og vasking av klær, kopper og hus blir mer tungvindt,
både for unger og voksne. Hvis ungene og de voksne ikke greier å
ivareta dette tilfredstillende, kan andre mennesker også reagere
på lukt eller skit. Dette siste ble heller ikke nevnt som noe problem
fra familiens side, bortsett fra at de gjerne skulle hatt disse tingene
mer enkelt og praktisk. At den dårlige økonomien var en belastning
for foreldrene og skapte mye usikkerhet, opplevde vi tydelig. De snakket
om økonomi og framtid med bekymring, men ikke oppgitthet.
*Siden fars psykiske helse var et av de forhold som låg til grunn
for barnevernet i Skaun sin bekymring vedr. ungene, var vi gjennom hele
vår kontakt med familien særlig opptatt av hvordan fars psykiske
helse framstår i det daglige samvær med ungene.
Vi har tidligere beskrevet og vurdert samspill mellom barn og foreldre.
Vi vil her gjenta at far i sitt samvær med ungene er tilstedeværende
med kropp, blikk og samtale, så langt vi kan vurdere. I tillegg vurderer
vi at han kommuniserer tydelig og sammenhengende med ungene, og på
en måte som virker forståelig for dem alle, ut fra sin alder.
I våre samtaler og samhandling med far finner vi ikke forhold
som tilsier at han har en aktiv sykdom i den forstand at han er ulogisk,
har realitetsbrist eller er usammenhengende. Han gjør rede for sine
tanker, handlinger og følelser på en for oss tydelig, sammenhengende
og forståelig måte. Når vi blir uklare i vår kommuniksjon
virker det for oss som han kan bli noe utrygg, og han ber oss på
en saklig og høflig måte være mer klare eller tydelige.
Vi vurderer at han er en mann med særegne interesser, som han er
opptatt av i tanke og handling. Dette er også bakgrunnen for den
særegne livsstilen familien har valgt, og som er tidligere beskrevet.
I tillegg vurderer vi at han er en mann som er