--- Denne side:  Side-120-Hekseboken-2008.html  

<----- Forrige side ( ekstern ) ----- Index-Hekseboken-2008.html ( ekstern ) ----- Neste side: ( ekstern ): ----->   

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 1 av 41:
Utskrift: 05.12. 2007        
---
             
---
trivsel, hva det kostet, og nøyaktige koordinater for hvorhen hver enkelt er utplantet, osv. Hun sa at ingen roser kan vokse uten at de gjødsles og stelles mye. Ingen roser. Jeg forsøkte å si til henne at landskapet og forholdene selv kan tilføre de godt hva de trenger hvis de er utplantet med optimalt dette for øye, og at det også er noe og mye som finns av noe som betegnes som villroser. Men disse mine ord prellet tydelig av på henne og nådde ikke frem. Hun gikk bort til en nesten meterhøy augustprimula (Primula florindae) som blomstret gult og fint og kikket på den og sa: Denne har jeg også, hva er det den heter? Jeg sa at den på norsk kalles for augustprimula, - og kjenn hvor utrolig godt den dufter! Jeg har ikke lagt merke til at den dufter i det heletatt, sa hun. Da er det kanskje en primula som ligner nesten på en prikk, som heter Primula veris – som på norsk kalles marianøkleblomst som du har, - den ligner veldig, men er mye mindre og dufter ikke på langt nær så godt, men er også veldig fin. Nei, det er denne sorten jeg har, sa hun bestemt og sikkert og kjente litt forsiktig på den med ene hånden. Kjenn hvor himmelsk godt den dufter, - på lang avstand! sa jeg. Men det så utrolig nok ikke ut til at hun i det heletatt brydde seg med å kjenne efter om den duftet. Den henger en liten smule med bladene nu, sa jeg – og det er fordi den her store tuen med nordamerikansk gullris tett ved er i ferd med å skal til å blomstre og suger til seg så mye av vannet og væten. Se blomsterknoppene som kommer her nu, - det er like før. Jeg liker ikke denne planten og blomstene dens, sa hun. Du tenker kanskje på alminnelig norsk gullris (Solidago virgaurea L.), sa jeg – den er jo ikke så fin i blomstringen, men er jo likevel nyttig og god, - men denne nordamerikanske sorten og kultivaren, Solidago canadensis Goldkind, blir store tuer og mye større og mye finere i blomstringen, sa jeg. Nei, det er den jeg ikke liker blomstene på, akkurat den samme, sa hun. Men kom her og se, sa jeg og gikk noen meter bortover stien her ute, og pekte, - kom her og se der borte. Jeg gikk enda noen meter bortover og pekte, og sa: Der borte, ser du, - der er den samme sorten, men som blomstrer nu allerede. Er den ikke riktig så nydelig og fin?! Den står noe tørt i skråningen der og er derfor noe spedere og lavere, men er akkurat den samme sorten – hvis ikke jeg husker noe feil. Den er vel gullgul snedig og fin i blomstringen vel? Nei, det er ikke samme sorten, sa hun, - jeg ser det på bladene også, det er en annen sort. Jeg ble litt usikker, og undret på hvordan hun kunne se særlig nøye dens blader på omkring ti meters avstand, jeg kunne ikke se det – og sa: Men jeg tror nokså bestemt at det er akkurat den samme sorten, - jeg synes nokså tydelig å huske det.

   Hun stilte seg opp overfor kanten til skråningen her ute ved stien, og ble en meter høyere og fikk en nokså frembusende og ovenfra-nedad holdning – og fortsatte belærende å snakke om roser, til et publikum (meg og noen av barna) som hun tok det for gitt at visste og kan temmelig så lite om denslags, i motsetning til henne. Det meste av det hun sa var overfladisk og feilaktig tull og tøys, - men jeg sa ingenting og undret meg og slapp vel heller ikke til med å si stort.

   Jeg nevnte at jeg ble en smule usikker med hensyn til den nordamerikanske gullrisen, - den ene som skulle til å blomstre og den andre som blomstret. Var de likevel ikke samme sorten. Dagen efter gikk jeg for å se nærmere efter, om det var noen forskjell å se på de. Men jeg kunne ikke se noen som helst forskjeller. Tvert om. Derfor sjekket jeg efterpå opp i loggboken for utplantingene her på eiendommen, ( ekstern ), for å finne ut av det lille mysteriet. Det viste seg å faktisk være, som jeg trodde, akkurat samme sort og kultivar, begge stedene, omkring 15 meter ifra hverandre: Solidago canadensis Goldkind! 

   Jeg undret meg mere og mere over hennes oppførsel og snakk, og undrer fortsatt. Og hva jeg her i Dagboksnotatene har nevnt er bare noen eksempler – og de jeg husker best og sikrest. Jeg nevnte noe av dette også antydningsvis for Trude, som bakgrunn for hva jeg iøvrig har skrevet i Dagboksnotatene i sakens anledning. Og som bakgrunn for min mistenksomhet og skepsis. Trude sier hun syns det virker på flere vis som at Synnøve ønsker å være belærende, men også er preget sterkt av sin fortid og er ubetenksom og forhastet i sitt snakk og at




---






---


<----- Forrige side ( ekstern ) ----- Index-Hekseboken-2008.html ( ekstern ) ----- Neste side: ( ekstern ): ----->  

---