--- Denne side: Side-120-Hekseboken-2008.html
<----- Forrige side ( ekstern ) ----- Index-Hekseboken-2008.html ( ekstern ) ----- Neste side: ( ekstern ): ----->
Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 1 av 41:
Utskrift: 05.12. 2007
---
---
trivsel, hva det kostet, og nøyaktige
koordinater for hvorhen hver enkelt er utplantet, osv. Hun sa at
ingen roser kan vokse uten at de gjødsles og stelles mye.
Ingen roser. Jeg forsøkte å si til henne at landskapet
og forholdene selv kan tilføre de godt hva de trenger hvis de
er utplantet med optimalt dette for øye, og at det også
er noe og mye som finns av noe som betegnes som villroser. Men disse
mine ord prellet tydelig av på henne og nådde ikke frem.
Hun gikk bort til en nesten meterhøy augustprimula (Primula
florindae) som blomstret gult og fint og kikket på den og sa:
Denne har jeg også, hva er det den heter? Jeg sa at den på
norsk kalles for augustprimula, - og kjenn hvor utrolig godt den
dufter! Jeg har ikke lagt merke til at den dufter i det heletatt, sa
hun. Da er det kanskje en primula som ligner nesten på en
prikk, som heter Primula veris – som på norsk kalles
marianøkleblomst som du har, - den ligner veldig, men er mye
mindre og dufter ikke på langt nær så godt, men er
også veldig fin. Nei, det er denne sorten jeg har, sa hun
bestemt og sikkert og kjente litt forsiktig på den med ene
hånden. Kjenn hvor himmelsk godt den dufter, - på lang
avstand! sa jeg. Men det så utrolig nok ikke ut til at hun i
det heletatt brydde seg med å kjenne efter om den duftet. Den
henger en liten smule med bladene nu, sa jeg – og det er fordi
den her store tuen med nordamerikansk gullris tett ved er i ferd med
å skal til å blomstre og suger til seg så mye av
vannet og væten. Se blomsterknoppene som kommer her nu, - det
er like før. Jeg liker ikke denne planten og blomstene dens,
sa hun. Du tenker kanskje på alminnelig norsk gullris (Solidago
virgaurea L.), sa jeg – den er jo ikke så fin i
blomstringen, men er jo likevel nyttig og god, - men denne
nordamerikanske sorten og kultivaren, Solidago canadensis Goldkind,
blir store tuer og mye større og mye finere i blomstringen, sa
jeg. Nei, det er den jeg ikke liker blomstene på, akkurat den
samme, sa hun. Men kom her og se, sa jeg og gikk noen meter bortover
stien her ute, og pekte, - kom her og se der borte. Jeg gikk enda
noen meter bortover og pekte, og sa: Der borte, ser du, - der er den
samme sorten, men som blomstrer nu allerede. Er den ikke riktig så
nydelig og fin?! Den står noe tørt i skråningen
der og er derfor noe spedere og lavere, men er akkurat den samme
sorten – hvis ikke jeg husker noe feil. Den er vel gullgul
snedig og fin i blomstringen vel? Nei, det er ikke samme sorten, sa
hun, - jeg ser det på bladene også, det er en annen sort.
Jeg ble litt usikker, og undret på hvordan hun kunne se særlig
nøye dens blader på omkring ti meters avstand, jeg kunne
ikke se det – og sa: Men jeg tror nokså bestemt at det er
akkurat den samme sorten, - jeg synes nokså tydelig å
huske det.
Hun stilte seg opp
overfor kanten til skråningen her ute ved stien, og ble en
meter høyere og fikk en nokså frembusende og
ovenfra-nedad holdning – og fortsatte belærende å
snakke om roser, til et publikum (meg og noen av barna) som hun tok
det for gitt at visste og kan temmelig så lite om denslags, i
motsetning til henne. Det meste av det hun sa var overfladisk og
feilaktig tull og tøys, - men jeg sa ingenting og undret meg
og slapp vel heller ikke til med å si stort.
Jeg nevnte at jeg
ble en smule usikker med hensyn til den nordamerikanske gullrisen, -
den ene som skulle til å blomstre og den andre som blomstret.
Var de likevel ikke samme sorten. Dagen efter gikk jeg for å se
nærmere efter, om det var noen forskjell å se på
de. Men jeg kunne ikke se noen som helst forskjeller. Tvert om.
Derfor sjekket jeg efterpå opp i loggboken for utplantingene
her på eiendommen, ( ekstern ), for å finne ut av det lille mysteriet.
Det viste seg å faktisk være, som jeg trodde, akkurat
samme sort og kultivar, begge stedene, omkring 15 meter ifra
hverandre: Solidago canadensis Goldkind!
Jeg undret meg mere
og mere over hennes oppførsel og snakk, og undrer fortsatt. Og
hva jeg her i Dagboksnotatene har nevnt er bare noen eksempler –
og de jeg husker best og sikrest. Jeg nevnte noe av dette også
antydningsvis for Trude, som bakgrunn for hva jeg iøvrig har
skrevet i Dagboksnotatene i sakens anledning. Og som bakgrunn for min
mistenksomhet og skepsis. Trude sier hun syns det virker på
flere vis som at Synnøve ønsker å være
belærende, men også er preget sterkt av sin fortid og er
ubetenksom og forhastet i sitt snakk og at
---
---
<----- Forrige side ( ekstern ) ----- Index-Hekseboken-2008.html ( ekstern ) ----- Neste side: ( ekstern ): ----->
---