Far trekker i tvil den juridiske delen av at Gudmund har rett til å gå på Steinerskulen mot foreldra sin vilje. Han trekk fram barnekonvensjonen og lov om barn og foreldre.

U.t. seier at den juridiske delen er me uenige i og at dette i tilfelle må klarlegjast av juristar gjenom ein runde i retten om nødvendig. ((RLH-k 8: For det første: Hvordan skal vel Gudmund bli til gavns menneske i og for sitt hjem, som grunnskole-lovens formåls-paragraf også handler om, ved å begynne på Steinerskolen imot sine foreldre sin vilje?! Og for det andre: At jeg trekker sterkt i tvil den lov-paragraf som Ingeborg Nyland i det angjeldende påberoper seg, er vel ikke noe rart – all den stund andre og over-ordnede gjeldende lover og paragrafer klart og tydelig sier det motsatte. Henviser til mine kommentarer til det forrige møte-referatet. Siktemålet med paragraf 32 i Barneloven ifra 1981– eller Skilsmisseloven, som den vel heller burde kalles? – synes vel som å ha vært noe annet enn hva Ingeborg Nyland forsøker å finne belegg for i den? Og dens formulering synes vel i så måte også å være uheldig, - og, iallfall om den tolkes slik Ingeborg Nyland ønsker det, klart og tydelig i strid med andre lov-paragrafer og over-ordnede gjeldende lover, konvensjoner og tradisjoner – inklusive den kristne lære. Skal en tolke nevnte paragraf 32 slik som Ingeborg Nyland gjør det, så blir den i vårt tilfelle en paragraf som i praksis myndiggjør barnet når det er 15 år, - i en modningsfase og alder hvor barnet minst av alt er myndig! Og som samtidig fjerner foreldrenes foreldre-ansvar og tilsyns-plikt! Og, om jeg og min kone forstår Ingeborg Nyland rett: - som også samtidig overfører foreldre-ansvaret med tilbehør til Barnevern-tjenesten. Dette er i så fall meget så harde og brutale bud, overfor det angjeldende barnet, foreldrene og familien. Og altså den lov-tolkning og lov-forståelse som Ingeborg Nyland forfekter og står for? / Jeg vil i forbindelse med hva jeg her har sagt for eksempel også henvise til hva ekspedisjonssjef Kristian Hansson skrev under 2. verdenskrig, i boken ”Kristent ansvar” som utkom i Oslo i 1946, med 17 bidragsytere, under redaksjon av Hans Edvard Wisløff. Der skriver ekspedisjonssjef Kristian Hansson om den kristne lære og De 10 budene, i sin artikkel om ”Den kristne og retten” (s. 66 – 80), at (s.77): / ”Budet om å hedre far og mor legger bestemte bånd på rettsordenen, når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Et rettsbud som ville løse barna fra lydighetsplikten mot foreldrene og dermed oppheve foreldrenes myndighet over barna, f. eks. når det gjelder oppdragelsen, ville være i strid med Guds lov.” / Selvfølgelig samtidig også med den norske Grunnlovens § 2. Han påpeker og uttrykker kortfattet og presis med andre ord blandt annet noe av hva også jeg selv har påpekt viktigheten av og sagt i og i forhold til våre møter i så måte. / Ønsker Ingeborg Nyland og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune å bestride min lov-forståelse og ansvars-bevissthet i disse sakforholdene, i teori eller noen slags praksis, så er det også ifra min side, som jeg ut fra min og min kone sin bekymring som foreldre i våre møter har antydet, ønskelig at disse saksforholdene klarlegges av jurister, og om nødvendig i rettsvesenet. / Og for det tredje: Om et barn under 18 år for eksempel ønsker å ta førerkort for moped for å kjøre moped, men foreldrene ikke ønsker dette eller motsetter seg dette. Hva så? Skal Barnevern-tjenesten overta foreldre-ansvaret og betale førerkort og moped, og skaffe barnet hybel eller innkvartering i sin nærhet? Sammenligningen er forhåpentligvis lett å forstå?))

Mor seier ho ikkje ynskjer dette og ynskjer at me i dette møtet skal få til ein kontrakt alle kan skrive under på og så kan dei heller gå tilbake på dette ved eit seinare høve. ((RLH-k 9: Min kone Trude sier en stund efter møtet til meg, at det hun egentlig mente var at kontrakten underveis efterpå bør kunne forandres. Mere vil hun ikke si til meg om det.))