-- 20080502:  20080514-Brev-fra-Trude-til-Iren-K-Hebnes-BVT.html

 <---- saker–index.html  ( intern )  <---- brevene-index.html  ( ekstern )  <---- dbn.html  ( ekstern )  
RLH: Dette brevet var Bevis nr. 1 av 2, i Prosesskrift datert 15.05. 2008 ifra Trudes advokat Trond Hjelde. ( ekstern ).
Ankom rlh via hans advokat Helene Cameron sent kvelden 19.05. 2008.
Dette brevet ble i sin helhet kommentert av Rune L. Hansen i hans Dagboksnotater 20.05. 2008. ( ekstern ).
KOPI / AVSKRIFT, rlh 20.05. 2008:


   Til Irene Konstanse Hebnes barnevernsleder i Vindafjord

    Torsdag 3. april reiste jeg og barna til Aud Signy Jakobsen og hennes familie på Grue Finnskog. Jeg reiste dit fordi det var en plass jeg ville føle meg trygg i forhold til fødselen og i forhold til at det er langt for Rune og reise etter oss. Jeg visste også at det var mange som ville stille opp for oss her om Rune kom for å tvinge meg og barna hjem igjen. Han kom hit allerede etter tre dager. Hans oppførsel her medførte at det ble lagt inn tre anmeldelser på han.
   Jeg visste også at her ville barna både store og små ha noen å leke med og å være sammen med. Jakobsen barna har også hjemmeundervisning, derfor var dette også en grunn til at jeg valgte å reise hit for å kunne få hjelp til dette nå i denne perioden. Jeg hadde stort behov for å få hvilt før fødselen og samtidig vite at barna hadde det greit. 
   Min fraseparerte mann hevder at det var barnevernet jeg flyktet i fra, men de som kjenner til oss og vår familiesituasjon forstår og tror meg på at jeg var nødt til å komme meg bort fra Rune for å ha mulighet til å overleve som mor og menneske.    Hans hjemmesider er dokumentasjon på hans daglige aktiviteter. Selv om det er mye der som ikke har rot i virkeligheten gir det et visst bilde av hvilken pressa og uholdbar situasjon jeg og barna har levd i, og forstår at situasjonen var uholdbar, jeg måtte vekk for å kunne ta vare på våre barn på en forsvarlig måte.
   Det er nok mange som vil anklage meg for at jeg ikke har reist i fra ham før. Dette er også noe av det dere påpeker i deres saksdokumenter ( ekstern ) at jeg ikke tar ansvar for barna så lenge jeg velger å bli boende hos ham. Men jeg som kjenner ham best, visste at om det skulle gå an på en måte som forskånet barna for opprivende scener, så var min overbevisning, og er det fortsatt at jeg gjorde det rette med å reise hit uten at Rune eller andre visste om det. Han fikk vite det først da han ringte hit en halv time etter at vi var kommet frem her. Han ringte da og Aud Signy sa at barna og jeg var her.
  Som dere er kjent med så varslet jeg både dere i barneverntjenesten og politiet i Vindafjord om at jeg og barna kom til å reise til familien Jakobsen på Grue Finnskog. Ringte også til fylkesmannens kontor og spurte om jeg gjorde noe ulovlig om jeg flyttet med barna etter at seperasjonsbevilgningen var kommet. Jeg fikk bekreftet at dette ikke var ulovlig. Hun jeg snakket med het Sevheim eller Øvernes. 
   Jeg er også klar over at på grunn av det psykiske presset både barna og jeg har levd under er vi nødt for en tid fremover å bo hos en familie som kan gi oss trygge omgivelser og kunne utvikle seg til gagnlige og selvstendige mennesker til nytte for hjem og samfunn. De tre eldste av våre barn har vert her på besøk og vi har hatt det veldig fint og de gledet seg stort over å få være sammen med sine småsøsken og meg uten at Rune var til stede. I løpet av de fire ukene vi har bodd her har vi blitt kjent med mange fine mennesker som har vist meg og barna stor omtanke og støtte på flere måter. Barna har fått rikelig med klær noe nytt og noe brukt av de som har kommet hit, de har også fått leker og bøker av dem. De har også vært ute på tur til byen med de eldste her i familien og på turer til Sverige. Ellers så har dagene gått med til skolearbeid, ute aktiviteter, turer i skog og mark og mye fotografering som de finner stor glede av å holde på med. Barna deltar også i daglige gjøremål.
   Ellers så føler jeg også for å nevne at tanken på at barna skal bli skilt fra meg og hverandre og sine eldste søsken for å bli plassert rundt om i fosterhjem er uholdbar både for barna og meg. Jeg har full forståelse for at dere kom fram til dette så lenge jeg og barna bodde sammen med Rune, men i dag er barnas omsorgssituasjon en helt annen. Jeg vil gjøre alt som står i min makt å gjøre for å skape et trygt og godt hjem og gode oppvekstvilkår for mine barn. Men jeg innser at jeg pr i dag trenger et støtteapparat rundt meg for å få alt til å fungere tilfredsstillende. Mine tre eldste støtter meg 100%. Se vedlegg. ( ekstern ).
   Aud Signy Jakobsen og hennes familie har tilbudt meg og barna å kunne få bo her til neste sommer.
   Med støtte fra tre lærere som Aud Signy har kontakt med vil også jeg kunne få hjelp til skolearbeidet det neste skoleåret.
   De, Aud Signy Jakobsen med familie vil også stille opp med hjelp til vare innkjøp fritidsaktiviteter for barna og at jeg får hvilt meg og kommet meg ut. Dette kan hun bidra med da hun har bil og sertifikat, noe jeg ikke har foreløpig.
   Hun har også voksne barn som ofte er hjemme og som stiller opp når det er behov for transport.
   Huset hvor vi nå bor i er et gammelt men koselig hus som er koblet sammen med et nytt hvor Aud Signy og hennes fire yngste barn fra 11 til 16 bor.
   Skal vi bli boende her stiller Aud Signy som betingelse at vi må samarbeide med barnevernet og snarest få avklart hvordan dere ser på en slik løsning. Dette er viktig i forhold til mange praktiske ting som må ordnes før høsten, fordi disse to husene ikke er praktisk til rette lagt for to familier å bo og fungere over lengre tid. Hun må blant annet avklare nå om hun for eks. skal bestille snekker til sommeren. Dessuten er det også av stor betydning for oss alle at vi sammen med barna kan planlegge aktiviteter og praktisk arbeid i vårt hjem her uten at de skal leve med frykten for at de blir skilt fra oss andre her, bli splittet fra sine søsken for å bli plassert hos fremmede.
   De har funnet seg til godt til rette her og gir uttrykk for at de trives.
   Jeg er enig i at det er en god løsning å kunne samarbeide med barnevernet for å kunne få ordnet opp i min og barnas livssituasjon på en best mulig måte og som kan gi barna en trygg og god oppvekst hvor de blir skånet best mulig for traumatiske opplevelser som de kan ta skade av. 
   Det betyr veldig mye for alle her at vi kan få avklart dette snarest slik at vi kan planlegge fremtiden nå fremover uten at vi må bekymre oss for at barna blir skuffet fordi det blir annerledes enn de er blitt forespeilet.
   Det som er til stor hjelp og som jeg finner styrke i er at vi opplever og får tilbakemelding på at vi, mine barn og jeg er til glede og inspirasjon for de her borte, og dette vil bli enda bedre når ting blir avklart med dere i forhold til hvor barna skal bli boende. I første omgang kan vi bo her til neste sommer og da har vi god tid på oss til å diskutere og komme frem til om vi kan få satt oss opp et nytt hus her i nærheten eller leid noe her.
   Slik vi bor nå er det for nært hverandre å bo over lengre tid. Men dette er noe som alle her vil være med på å få til slik at barna og jeg får en god tilværelse sammen og som er til barnas beste. 
   Disse kjenner til barna og meg, innholdet i dette dokument, vår tidligere og vår nye livssituasjon og de støtter oss i det som her er fremlagt:

   Åse Kristensen, Lygrepollen
   Arne og Liv Grethe Ødegård, Skjold
   Ingunn Elise Ness, Stavanger
   Tove Fagerhøy, Hakadal
   Aud Signy Jakobsen, Grue Finnskog

   Med hilsen Trude Hansen (+ underskrift), Grue Finnskog - 14/5-2008

   Kopi sendes til:
   -- Fylkesnemnda for sos. saker Rogaland
   -- Grue lensmannskontor
   -- Grue barnevern"


---