Jeg har her en slags profetisk bok liggende på bordet foran meg. Den er skrevet av en amerikansk kvinne ved navn Gail Sheehy og ble utgitt første gang i 1974, og kom i en norsk utgave i 1983 - under tittelen "Overganger. Forutsigelige kriser i voksenlivet."
   Det er efter hvert skrevet og publisert mange bøker og studier med den samme tematikken. Ikke alle likså vellykkede. (Blandt annet fordi innflytelser og tilfang ifra omgivelsene jo gir visse rammer.) Denne her nevnte representerte så vidt jeg vet et interessant nivå i fremskritt sånn sett.
   Jeg skal ikke si særlig mye om denne boken og slikt her nu, men eventuelt heller senere komme tilbake til tematikken hvis anledningen byr seg.
   En av konklusjonene i boken er følgende:
   "Hanner og hunner ligner hverandre mest før de blir født, når de er 18, og når de er over 60. Fra 18 til 60 beveger de seg i motsatte retninger, hvilket gir seg de mest ekstreme utslag i 40-årsalderen."
   En annen konklusjon i boken, er at i 18-årsalderen er hanner og hunner "mer like eller allierte i behovet for å frigjøre seg fra foreldrene enn de er ulike som mann og kvinne".
   Det er en tykk bok på mere enn 400 sider, og den inneholder mange interessante observasjoner, studier og konklusjoner angående de forskjellige fasene i menneskelivet, i forhold til kultur, familieliv, ekteskap, flukt, følelser, helse, fysiologi, rytmer, etc.
   I et ekteskap, sier boken, særlig hvis de to er jevn-aldrende, "vil de være i utakt med hverandre en god del av tiden. Opp gjennom 20-årene, når en mann vinner selvtillit i store byks, vil en gift kvinne normalt miste den overlegne sikkerheten hun hadde som tenåring. Når mannen passerer 30 og føler trang til å slå seg til ro, er kvinnen ofte blitt rastløs. Og nettopp når de runder 40 (...) vil hans kone sannsynligvis være sprekkeferdig av trang til å bestige sitt eget fjell."

   Trude er omkring 40 år nu. Og de tre eldste av barna våre er i skiktet omkring 18 år.
   Det var derfor jeg ville nevne disse forholdene her nu.
   18-åringer, og mange ureflekterte andre, har så altfor fort og lett for å tro at et menneske er et menneske og derfor nokså like - uberoende av alder, kjønn, ekteskap, etc.
   Slike standpunkter, synspunkter og meninger er imidlertid stakkarslig tilkort-kommende og kan medføre mange misforståelser, forhastede slutninger og feil-vurderinger!
   Ikke minst i verste fall også med hensyn til 18-åringers tanker og syn på barne-oppdragelse og barns ønsker, nødvendigheter og behov!

   Jeg måtte nevne litt om disse tingene også her nu.
   Slikt noe er også på vesentlig vis med på å belyse hva som skjer i den saken jeg mest av alt beskriver og skriver om nu i mine Dagboks-notater.
   Manglende kunnskap og forståelse for slikt kan i verste fall ha mange katastrofale følger og konskvenser!
   For mange!

---

   De tre eldste av barna våre vil ikke engang innse eller tro at sin mor er løgnaktig!
   De har hørt jeg har sagt det - men de har også hørt henne benekte det.
   Men løgnaktighet ble hun indoktrinerende grundig opplært i av sin mor, i hele sin barndom og oppvekst!
   Det har ikke barna våre forstått. Heller ikke at Trude har kjempet imot det.
   Det vil si: Balder lærte og forstod det fort da Trude sprang efter ham da han flyttet hjemmenfra i mai 2006. For da ville hun ha med seg Balder i en slags "hellig" krig imot meg, for å få meg til å innta en annen holdning til hans oppførsel.
   Målet hellig-gjør midlene, ble mere og mere deres holdning og motto, i krigen for å få meg til å "ombestemme" meg.
   Idun og Gudmund skjønte det enda ikke.
   Og skjønner det enda nu bare litt og tildels.
   De er i ferd med å lære den leksen nu.
   For de syns jeg har snakket stygt om min kjæreste!
   Det høres utilgivelig ut for de!

---

   Både Idun og Gudmund og særlig Balder var tildels delaktige i den forrige kidnappingen også, i jultiden desember 2006 ( ekstern ).     

---

   Det ankom et brev ifra Ivar B. Løne jeg hentet i postkassen i går kveld, som jeg nu i sted fikk lest.
   Han er tydelig meget opptatt av problemet for vår familie også her. Ikke alltid så lett å tyde hans håndskrift. Men han skriver blandt annet:
   "Nett no var me på tur. Sigrid fortalde at dotter til hennar første venninne si dotter har store problem for at faren reiste frå dei då ho var 8 år, no 23 og alt er så gale. Eg: tenk hje Hansen, mori fer frå heimen og faren. Ingen svar, anna enn ja. Det er så aktuelt med konsekvens-analyse no, er det vekk her? Hjå "hjelpara", barnevern og politi?"
   Det syns som å være fullstendig absolutt vekk, Ivar!
   Og det er forskrekkelig trist å si det.
   Og det at ingen heller har fått snakke med ungene!
   Og at de faktisk blir holdt som fanger!
   Fullstendig imot sin vilje!
   Bortførte også imot sin vilje!
   Av mennesker som er i ferd med å tilrane seg en falsk familie-stand!
   Og å til-intetgjøre barnas far!
   Osv., osv.!
   Vettløse, uansvarlige monstre!
   Barne-mishandlere!
   Av aller verste sort!
   Som ikke tåler å høre sannhetens ord om hva de holder på med!
   Hverken ifra meg eller andre!
   Ivar B. Løne spurte da jeg snakket med ham i telefonen blandt annet om jeg og min familie har interesse av en seterstøl for gratis bruk på ubestemt tid. Han ville iallfall nevne det.
   Jo. Han syns det er forferdelig det som vår familie har vært og enda er utsatt for.
   Og nærsagt ufattelig. Og han tenker mye på oss.
   I sitt brev har han lagt ved forskjellig. Blandt annet et megetsigende, fint skriftlig arbeide ifra 1983 av Øivind R. Jensen, som antagligvis aldri har vært publisert før: "En anderledes vismann" ( ekstern ).
   Og jeg skynder meg nu å publisere det.

---

   Jeg har telefonert Aud Signy noen få ganger i dag også. Nu ved 19.30-tiden var det noen som tok telefonen og sa "hallo", men ingenting mere. Jeg ba om å få snakke med Frøydis, eller hvis Trude ønsket det kunne hun få snakke med meg. Da ble det lagt på i den andre enden.
   Ingen besinnelse, ingen beskikkelse, ingen forsøk på noe som helst derifra ...
   Annet enn videre og mere galskap?
   Annet enn ...
   Andre kan si det!
   Og det håper jeg inderlig at de gjør.
   Anja lurte på om Trude fullstendig har mistet hodet ...
   
---

   Noen som telefonerte hit i dag fikk beskjed fra televerket om at telefonen her er ute av drift.
   Det er den altså likevel uansett ikke! Mitt telefon-nummer er fortsatt som vanlig: 53 76 76 87.
   Jeg kan ikke skjønne hvorfor de fikk den feil-meldingen?
   Jeg skal undersøke med Telenor i morgen.

---

   I Samfunnsmagasinet på Internettet fant jeg i dag følgende relevante og interessante oppslag:

Det er med både sinne, fortvilelse og ren forargelse jeg leste oppslaget i Dagbladet/Magasinet som omhandler skandalen? på et tidligere britisk barnehjem. Et oppslag som dette er selvsagt viktig for at flere sider ved en sak og reelle fakta kommer fram i lyset.

Link: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/29/536682.html.

Det samme oppslaget er samtidig med på å underminere reelle fakta om faktiske hendelser som virkelig skjedde på flere norske barnehjem. Fakta som en rekke norske medier aldri har våget eller brydd seg om å ta opp i sin fulle bredde. Ikke engang Dagbladet. Og dermed er media fortsatt med på å kaste mistanker på enhver som overlevde mange års helvete på norske barnevernsinstitusjoner, og hvor flere av disse institusjonene, ikke engang var lovlig drevet. Den gamle nazistleiren Bergens Guttehjem utenfor Bergen var et av dem.