Temperaturen her ute i natt omkring 10,6 pluss-grader Celsius på det laveste.

Overskyet. Regn også iblandt. Temperaturen her ute i dag på det høyeste 14, 9 pluss-grader.

---

Jeg og Frøydis kjørte herifra til Ølen ved 13-tiden, og rakk tilbake hit til klokken 16. Vi rakk innom Etne en tur også, for å hente et bil-tilhenger-lass med grus. Vahan kom til oss litt efter klokken 16 og ble her en stund og snakket med oss. Gudmund kom også hjem efter klokken 16 og var her. (Han har trolig eller muligvis vært hjemme hos Ørjan i natt.)

Jeg gjorde lyd-opptak av Vahans besøk her, med hans samtykke.

Vahan er tydelig utrolig naiv og godtroende overfor Ingeborg Nyland. (Jeg tviler på at hun har truet ham. Det har hun vel ikke? Iallfall ikke direkte?) Vahan har tydeligvis også tatt til seg en og annen av Ingeborg Nyland sine ”forklaringer” på hvem og hva vi er. Og hans kristendom er, som så alminnelig nu for tiden i mange deler av verden, veldig overfladisk og preget av Arbeiderparti-ideologien. Hans besøk og holdning gav tydelig også Trude ”blod på tann”. Trude telefonerte efterpå Balder, tok med seg mobil-telefonen ut og telefonerte, og løy efterpå og fremstilte det som at hun hadde telefonert og snakket med mormor. Stauda avslørte henne. Trude likte ikke å bli avslørt og ble nokså hissig og arg efterpå. (Hun syntes hun hadde god grunn for å være falsk og løgnaktig. (Hvilken løgner synes vel ikke det?) Og Gudmund støttet og oppmuntret henne.

Trude sin løgnaktighet, falskhet og upålitelighet er skikkelig meget ille. Og selv om hun vet at hun er grundig så avslørt og dokumentert i så måte, på kryss og tvers, så fortsetter hun, i likhet med Ingeborg Nyland, lenger og lenger inn i løgn og krig, i håp om at hennes løgner og oppførsel likevel ikke vil komme frem i dagen!

Det blir stadig mere uholdbart og uansvarlig med henne her hjemme. Men jeg forholder meg som best jeg kan til det for å beskytte og verne resten av familien. Hun er heldigvis likevel jo ikke konstant pågående i all sin dårlighet.

Hun ønsker enda ikke at jeg eller noen skal hjelpe henne med å forberede eller finne et nytt bosted for henne, så hun best mulig kan få det slik hun ønsker. Det virker som hun har andre planer, som hun nødig vil snakke om eller nevne. Hennes grådighet, simpelhet og usaklighet lyser derimot hissig ifra henne. Hun har vist mange ganger før hvem hun er.

Det er mildt sagt utrolig at andre mennesker lar seg lure av slikt noe. Og ikke bare det, - men også aksepterer slikt noe!

Hvilket svangerskap! Det stinker stadig verre og verre av henne, og hun blir stadig mere og mere en umoralens, uanstendighetens og uansvarlighetens smittekilde. Jeg har derfor mere og mere begynt å tenke på henne som en mor Åse.

---

Iøvrig: Det svangerskapet Trude nu er inne i og jeg antagligvis (?) er far oppnådde hun ved løgn og falskhet. Hun har på mange sett og vis tydeligvis sine forskudde planer!

--- 

--- Uke 52.

Dato: Tirsdag 26. desember 2006 – 2. juledag:

Temperaturen her ute i natt helt nede en kort stund i 3, 2 plussgrader Celsius.

Meget tett og grå tåke også i dag. Rugende.

---

Mormor har telefonert. Klokken er 14.30 nu. Hun har på forskjellig vis forsøkt å komme i kontakt med Trude, men har ikke lyktes. Hun tenkte derfor i dag å forsøke å telefonere Margrethe, - for ganske enkelt og sindig å spørre Margrethe om hvor lenge Trude og ungene har tenkt å være der hvor de nu er. Og eventuelt (om mormor ikke får noe svar på det), bare for kanskje også å si at hun er bekymret – og hvorfor!

Mormor sa at hun alt nettopp har prøvd å nå frem til Margrethes telefoner, - men at hun ikke får noe svar der. Hun vil imidlertid prøve å nå frem flere ganger, fordi hun er så bekymret – og forskrekket.

Hun spurte både meg og Gudmund om vi syntes det hørtes rimelig og rett ut at hun telefonerte og spurte Margrethe og de der om dette? Og vi sa begge at det ville ha vært verre om hun ikke gjorde det.

---

Klokken er omkring 15. Trude telefonerte og sa at hun kommer hjem nu. At vi kan komme og hente henne og ungene i Aksdal klokken 20. Vi kan vente på henne i opptil en halvtime hvis hun blir forsinket. Hun skulle prøve å gå en times tid før for ikke å komme for sent! Jeg sa at hvis hun ikke var kommet da så tror vi at det var enda et slikt lureri og bare falskhet nu igjen.

Hun sa at hun helt sikkert kommer. Og at hun har lovt Alfredo dette også. Men at det ikke er sant mye av det som hun har kikket litt på i Dagboksnotatene, - blandt annet at ungene ikke fikk komme hjem igjen. - Til og med Alfredo nu i går sa at han ikke vil hjem igjen, - men at han vil være til Balder heller. Hun skyndte seg å tilføye: Men vi skal komme hjem likevel altså! Det er helt bestemt.

Jeg sa til Trude at vi er så glad for det alle sammen her. Og at jeg håper hun ikke lureri og falskhet nu igjen! Og at det er det jeg er nu er så forferdelig redd for! Jeg har blitt flere ganger lurt underveis med det samme!

Hun sa at det er ikke lureri

---

Vi kjørte herfra til Aksdal ved 18.30-tiden, jeg og Gudmund. Frøydis ble igjen her, for å passe på her. Jeg gråt hele veien dithen, av glede og for at det var så trist, og av stor frykt for at det var noe lureri igjen – enda en gang! Gudmund gråt kanskje også en del, også da. Det har vært mye trist også for ham – og for Frøydis.

De er alle her hjemme nu!

Marerittet over? Jeg tror det. Men Trude virker noe underlig? Det virker ikke som det er anger som preger henne. Hun gråt også før vi kom frem hit, og i bilen efterpå. Hun var lei seg, sa hun. Jeg trodde fordi hun angret og har innsett hva hun faktisk har gjort, med det forskrekkelige hekserittet til Bloksberg hun har vært ute på. Men det virker mest og mere som hun var lei seg for Balder, - for at deres ønsker om å ødelegge meg og familien til fordel for Balders ønsker ikke lyktes! Jeg ble nok forfjamset ja, over at det kanskje er i de baner hun enda tenker! Hvis det da er så? Hun ryddet en times tid da hun kom hjem og gikk til sengs efterpå. Jeg var og ble nokså urolig slik som hun virket, - så jeg spurte: - Du har vel ikke tenkt å finne på mere tull og tøys nu? Du skjønner at jeg er engstelig for at du skal finne på mere enda? Men hun sa og gav uttrykk for nei. Og det beroliget meg. Jeg kunne enda mere og bedre glede meg over deres hjemkomst. Men også enda urolig for hennes ve og vel. Men så er det da også litt av et hekseritt av et mareritt hun har vært ute på! Hun virket svært så sliten.

Er det vel noe rart? Hennes svik har vært grundig dypt, omfattende og stort! Overfor oss alle, - også seg selv. Er det i det heletatt mulig å synke stort dypere?

En mors kjærlighet? Å være dumsnill? Å være blind? Å være løgnaktig og falsk? Å være ondsinnet? Å svikte?

Trude har vel – uten selv å vite det enda? – med det hun har gjort nu, grundig dokumentert det forskrekkelige med denslags ugjerning! Hvordan det allerede ifra begynnelsen bar galt av sted, - og hvordan dumhet, løgn og ondskap ballet på seg og ballet på seg!

Og hva med anger? Og hva med samvittighet? Og hva med skam-følelse? Og hva med mord? Og hva med enda et mord? Kanskje på et sovende barn? Og hva med enda et mord? Og hva med flukt? Og hva med å være avslørt? Og hva med enda å gå i sviket, i lag med løgnene? Og hva med anger og bekjennelse? Og hva med konsekvensene?

Trude var i den andre telefonsamtalen forleden undrende og tvilende på om det for meg gikk an å tilgi henne alt det forferdelige hun nu har gjort. Svært så måpende, undrende, tvilende – om det i det heletatt gikk an å tilgi slikt? Da jeg efterpå svarte henne, fikk jeg straks og også senere, en fornemmelse, av at hun ikke riktig helt våget å tro at mine ord var sanne!

Efter at hun kom i bilen og vi kjørte fra Aksdal, virket hun (likesom også i telefon-samtalen) svært så opptatt av at jeg ikke måtte tro og skrive feil om Margrethe og familiene Island. Svært så opptatt av det.

Hun sa også, noe som jeg ikke helt hørte om det var det hva hun sa: - Og det der med Wenche, det er ikke sant det heller.

Strekningen Aksdal til Skjold var det lett og jevn nedbør i mørket. Ifra Skjold var det en smule tåke med lett slik nedbør, mere henimot Vikebygd hvor tåken var mere tilstedeværende, dvelende og rugende og tett og fyldig. Og det var mindre og mindre fuktig langsmed bakken. Men henimot Årvik-skiltet lysnet det opp i mørket, med klar, fin luft – og tørt.

Jeg hørte Trude gråt på strekningen ved Skjold til vi kom frem også. Da jeg spurte henne i bilen efterpå, fordi hun gråt da, sa hun at hun var lei seg. Og hun sa at jeg bare kunne gå bort. Ungene er kommet hjem nu, sa hun. Og hun sa: - Du kan bare gå inn du. Så kommer jeg efterpå. Derefter for hun ut av bilen og ble borte vekke i mørket.

Hun kom inn her efter en stund. Da begynte hun å rydde. Hun sa ikke stort.

Men hun sa blandt annet, ivrig til Gudmund: - Har du på opptak på MP3-opptageren din? Har du den der? Står den på opptak?

Gudmund sa: - Her er den. Den står ikke på opptak enda nei. Litt for dårlig batteri her.

Hun sa: - Står den ikke på opptak enda? Men du skulle jo sette den på opptak!

Jeg hjalp Gudmund med nytt batteri til MP3-opptageren, og han satte den her på bordet, på opptak. Jeg satte i tillegg opp to forskjellige andre MP3-opptagere på opptak. Så kan de kanskje stå der lenge på opptak.

Det kan jo enda også skje uforutsette ting. Beredskap, at en er forut-seende eller profetisk, på Herrens rette vei, - ydmyket og i ydmykhet, det kommer vel i ærlighet godt med?

Trudes motiv for å ville gjøre opptak?

---

Litt efter at vi var hjemkommet telefonerte Balder, som ville få snakke med mamma. Jeg sa ikke stort mere enn: - Du syns ikke du har gjort nok skade og ødeleggelse enda! Før jeg la på telefonen.

Mormor telefonerte også. Jeg fortalte at de er hjemkommet nu, men at jeg er noe usikker på Trude enda – at det kanskje sitter i henne enda? Men de er nettopp hjemkommet og jeg vil helst ikke snakke så mye i telefonen enda. Vi ble enige om å ta kontakt i morgen eller efter hvert med det første.

Trude telefonerte mormor litt efterpå. Trude sa hun tenkte gjøre det fordi hun så vidt hørte at jeg snakket med mormor. Trude hadde en samtale med sin mor, og jeg hørte mest det som Trude sa. Men syns også jeg såvidt hørte mormor snakke til Trude på følgende vis: - Du har ødelagt for forholdet mellom meg og ungene, barnebarna. Du tror vel ikke jeg kommer til å få ha kontakt med ungene nu mere?

Trude svarte noe i retning av: - Jo, jeg tror det. At det går i orden og at du får ha kontakt med ungene fortsatt.

Men jeg hørte nokså utydelig og tilfeldig hva mormor kanskje sa.

Betyr denne informasjon at mormor faktisk har vært falsk og svikefull og med dobbelspill, som Trude fortalte og påstod? Og at hun nu er redd sannheten fremkommer og medfører konsekvenser?

---

Det har vært en slitsom dag og en slitsom uke! Jeg tror vi knapt har spist noe mat i denne uken, jeg, Gudmund og Frøydis. Særlig jeg. Men Gudmund og Frøydis har nok også spist nokså lite.

Da Trude telefonerte og sa at hun skulle komme hjem, forløp noe av samtalen omtrent noe slikt:

- Jeg skal komme hjem. Om noen dager kanskje. Jeg trives her og har det bare fint. Ungene har det bare bra også. Og det er ikke sant at de ikke har fått komme hjem. Og det er ikke sant at de ikke har fått ta kontakt med dere. Og det er ikke sant at mormor ikke har fått ta kontakt med ungene. Hun snakket til og med med Stauda i går.

- Du må komme hjem nu. Det har vært rikelig nok av galskap nu.

- Men jeg kan komme hjem i morgen eller en annen dag. Vi trives og har det bare bra her. Men jeg skal komme hjem. Margrethe tenkte alt på det før i dag, - kanskje mest da hun leste i Dagboksnotatene. Hun er ikke slik som Hans Jacop og Conny, som du skriver om! Og hun sa at hun vil ikke at det skal gå slik med oss som det gikk med henne og X! (En av de tidligere ektemennene antagligvis.) Så der tar du feil av henne.

- Jeg håper det, sa jeg. Og det er fint om hun er bedre!

- Hun vil at vi skal komme hjem nå. Iallfall var det hun som først begynte å snakke om det. (Var det mon tro det Trude sa?)

- Men du må komme hjem nu, med det samme.

- Jeg skal komme hjem. Men jeg trenger ikke skynde meg. Jeg har ting å pakke sammen og å ordne med også. Og Solborg. Vi har det egentlig bare fint her.

Jeg sa: - I dag, nu.

Hun sa: - Senere, i kveld kanskje. Det haster ikke noe. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg hjem heller.

Jeg sa: - Vi kan hente dere med bilen, - men vi kan ikke komme nærmere enn nærmest til Aksdal. Der kan vi komme og hente dere. I kveld. Når tid? Nu, om litt.

Hun sa: - Om kanskje fem timer.

Jeg syntes underveis i samtalen jeg mere og mere hørte Margrethes stemme i bakgrunnen. Men jeg hørte ikke i bakgrunnen hva hun snakket til trude om.

Jeg sa til Trude: - Om kanskje fem timer, - og det blir klokken?

Trude: - Det blir klokken 20. Men hva hvis vi blir forsinket da? Jeg kan jo bli forsinket også. Og når jeg kommer hjem kan det godt tenkes at jeg bare har lyst til å gå og legge meg. Du skjønner det?

Jeg sa: - Jeg skjønner selvfølgelig det. Men først: Så blir det i Aksdal, klokken 20. Vi kan vente på dere i opptil en halv time, hvis dere blir forsinket.

Osv.

---

Urda spesielt kikket måpende og glad på meg helt overveldet glad. Og som om hun tenkte: - Er det virkelig pappa?! Endelig! Er det virkelig pappa? Endelig! Så glad jeg er for å se deg igjen pappa! Er det virkelig deg, pappa?! Endelig! Er det deg? Er det virkelig deg?! Endelig!

De andre og hadde sine måter å gjøre det på.

Meget glade alle sammen.

Stauda også. Alfredo også. Mariel også. Hver på sin måte i forhold til begivenhetenes gang.

Trude også?

---

Sannheten skal frigjøre dere!

---