-- 20080609-klage-ang-henleggelse-politianm-Iren-K-Hebnes.html    --- BREVENE ( ekstern ) ---   Politi-henleggelser-RLH.html  ( ekstern ) ---

  <---- dbn.html  ( ekstern )

RLH, 09.06. 2008: Dette brevet ble i dag avsendt pr. e-post og vanlig post.  


 
Til:
Påtalemyndigheten for 
Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt,
påtaleansvarlig Thor Arne Reitan.
Boks 278, N-5501 Haugesund.

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf. 53 76 76 87.

   Dato: mandag 09. juni 2008, Vikebygd.


Klage på henleggelse - angående politianmeldelsen på særlig Iren K. Hebnes, og de øvrige

   Henviser til min politi-anmeldelse datert 30. april 2008 imot Iren K. Hebnes, anmeldelsesnr. 10188142.
   Jeg påklager med dette henleggelsen ifra påtaleansvarlig Thor Arne Reitan, av min påstand om Iren K. Hebnes forbrytelser imot diverse av Straffelovens paragrafer.

   Politi-anmeldelsen har som omtalt blandt annet også direkte sammenheng med politi-anmeldelse av Trude Monika Hansen,  politi-anmeldt 07.04. 2008, anmeldelsesnummer 10268497  4274/08-9. Som blandt annet dreier seg om kidnapping av 6 barn 03.04. 2008. Og med politi-anmeldelsen av Aud Signy Jakobsen - anmeldelses-nummer 10188027. Henleggelse av forhold vedrørende disse påklager jeg også. Henviser i så måte særlig til min skriftlige påklage til påtalemyndighetene datert  04. juni 2008 ( ekstern ). 

   Da Trude forrige gang, ifra 19. desember 2006 ( ekstern ) kidnappet noen av barna ble dette misforstått av Iren K. Hebnes som også dengang var leder for sosial- og barne-vern i Vindafjord kommune-administrasjon. Trude befant seg da i nesten en uke hjemme hos Margret Alne bosatt ved Aksdal. Og det var via Margret Alne at Iren K. Hebnes fikk vite om det som Iren K. Hebnes oppfattet som et "samlivsbrudd". Hvilket det ikke var. Og som en bestemt type samlivsbrudd. Hvilket det heller ikke var.

   Trude forsvant plutselig og overraskende hjemmenfra kvelden tirsdag 19.12. 2006, og tok med seg tre av barna våre (Solborg, Alfredo og Stauda). Onsdag morgen befant hun seg med de tre barna hjemme hos Mergret Alne. Torsdag 21.12. 2006 kidnapper hun enda to av barna (Mariel og Urda), rett foran øynene mine! Og viderefører kidnappingen - nu da med 5 av barna våre. Helt frem til tirsdag 26.12. 2006 (2. juledag) da hun kom hjem igjen med barna.
   Hverken jeg eller andre som var bekymret fikk den gangen snakke med ungene hun hadde kidnappet. De ble også da dengang nektet tilgang til telefon, etc.

   Trude med de bortførte barna barrikaderte seg hjemme hos Margret Alne for å true til seg at jeg skulle "ombestemme" meg med hensyn til vår eldste sønn Balder. Trude ville at hun alene skulle bestemme når og at han skulle få komme hjem på besøk hos oss. Jeg ville at vi begge skulle være enige om det.
   Trude forsøkte med kidnappingen å true til seg min enighet med seg.
   Dette ble som sagt misforstått av Iren K. Hebnes.
   Iren K. Hebnes tok det feilaktig for gitt at det var et samlivsbrudd hvor Trude hadde bortført noen av barna i nødverge.
   Og at derfor Lov om barn og foreldre / Barneloven paragraf 36 ikke skulle være gjeldende. Og derfor eventuelt heller ikke visse andre av Barnelovens paragrafer. Og for eksempel heller ikke Straffelovens paragraf 216.
   Iren K. Hebnes fattet derfor et hastig vedtak datert 22.12. 2006 om at Trude umiddelbart skulle utbetales 5.000,- kroner kontant for perioden 22. til 31. desember 2006. Jeg henviser til dette vedtaket ( ekstern ). Pengene ble nærmest prakket på Trude.

   Trude forstod dengang dette ifra Iren K. Hebnes sin side som en oppfordring til kidnapping og skilsmisse. Hvilket Trude absolutt ikke var noe som helst interessert i.
   Mindre enn to uker efterpå, mandag 08. januar 2007, kom Iren K. Hebnes med følge hjem til oss. Med blandt annet politi for å tvangskjøre meg til kommunelegen. Iren K. Hebnes hadde da laget til en Begjæring om å tvangsinnlegge meg til psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund, og hadde laget til et oppsett fullstappet av løgner til kommunelege Terje Egril Kleiven som han underskrev på og sendte med politiet som en Følgeseddel ( ekstern ) til psykiatrisk avdeling, hvor jeg ble bragt videre hen av samme politiet. Samtidig ble hjemstedet vårt, hvor min sjokkerte kone Trude og barna våre befant seg, beleiret i timevis av Iren K. Hebnes med følge og politi.
   Plutselig og uten noen som helst foranledning eller grunn ble jeg på noen øyeblikk den mandagen omtalt som "pasienten" og gjort til "pasienten" (først i nevnte Følgebrevet) og tvangsinnlagt ved psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund!
   Av Iren K. Hebnes!
   Derifra ble jeg "tilfeldigvis" sluppet løs ifra 5 døgn senere - med Iren K. Hebnes sine påstander og løgner om meg stemplet og underskrevet av to overleger og en turnuslege! Fortsatt uten noen som helst foranledning eller grunn! Hvilket jeg kan bevise: Jeg har faktisk lyd-opptak av alt som skjedde under mitt ufrivillige opphold der. (Som om ønskelig kan fremlegges som bevis - og absolutt fullstendig kan bevise hva jeg her nu sier.)
   Da jeg "tilfeldigvis" slapp løs derifra gikk samtidig falsk dokumentasjon om meg - fullstendig uten noen som helst grunn - ifra Iren K. Hebnes og de to nevnte overleger og turnuslege inn i byråkratiets maskineri, hvor jeg stemples som "pasienten" og "paranoid scizofren" og med mangelfulle omsorgsevner for barn!
   Og grunnen som står oppgitt i disse falske dokumenter: er at jeg hevder meg og min familie utsatt for trakassering og trusler ifra Iren K. Hebnes!
   Falske dokumenter som Iren K. Hebnes trengte for å fortsette og å videreføre sin trakassering og sine trusler overfor meg og min familie!

   Et år senere, i januar 2008, mottar jeg og min familie en kopi av en Begjæring ifra Iren K. Hebnes, til Fylkesnemnda i Rogaland. Hvor hun med grunnleggende og fullstendig forskrekkelig falsk, løgnaktig og mangelfull dokumentasjon og falske vitnemål, og løgnaktige påstander i overflod, begjærer å frata oss våre barn - altså å til-intetgjøre vår familie!
   Hvor det som begrunnelse særlig blir henvist til den av henne selv innplantede falske dokumentasjon og fullstendig grunnløse tvangs-innleggelse ifra januar 2007! Og indirekte til seg selv som psykiatrisk sakkyndig, etc.!
   Påplusset falske Bekymrings-meldinger og nye løgner, negative forvridninger, krenkelser, diskriminasjoner og påstander. Samt utelatende positive vitnemål og vesentlige dokumenter som belyser saken og bidrar til å gjøre den forståelig.
   Begjæringens skriftlige saksfremlegg yrer skamløst og frekt overdådig av slikt! Inkludert også en såkalt sakkyndig rapport - som bygger på Iren K. Hebnes sin fremstilling av saken så som fakta! Ifra en "sakkyndig i psykiatri" som aldri har truffet hverken de aktuelle barna eller deres far og mor, men som - for å nevne noe - for eksempel pr. telefon på lovstridig tankevekkende vis har arbeidet som efterforsker overfor mennesker relatert til vår familie. Tydelig for å levere et bestillings-verk som sverter, krenker og lyger om meg og min familie, efterspurt og betalt av Iren K. Hebnes.

   Alt i den hensikt å kunne til-intetgjøre vår familie! Berammet i Fylkesnemnda i Rogaland ifra 16. juni 2008.

   En vesentlig iøvrig andel av løgnene og forvridningene i saksfremlegget i Begjæringen for Fylkesnemnda har iøvrig sitt opphav ifra noen mennesker som har ønsket å støtte Trude i tilfelle av skilsmisse eller ny kidnapping. Og ifra mennesker nært tilknyttet Iren K. Hebnes. Og ifra mennesker som er motstandere av vår lovlige og ifra myndighetene aksepterte hjemmeundervisning av barna i familien.
   Så som når for eksempel Iren K. Hebnes sier i saksfremlegget, at: "Saka dreier seg om barn som vert nekta skulegang og slik sett naudsynt opplæring og sosial omgang med andre barn".
   Saksfremlegget er i det heletatt så overdådig fullstappet av makabre og uhemmet frekke løgner og påstander at det egentlig er lettere å gjøre oppmerksom på hva som ikke er løgnaktigheter i det! Og selv de sanne vitnemål og opplysninger som fremkommer, er i saksfremlegget til Iren K. Hebnes konsekvent og fullstendig mistenkeliggjort og satt under tvil og hevdet usanne.

   Jeg vet at Straffelovens paragraf 120 omhandler de forhold jeg så langt her har påpekt og gjør påstand om.
   Den går slik:
   
§ 120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

   Men jeg forstår det som at Iren K. Hebnes har forbrutt seg også imot flere andre paragrafer i Straffeloven, men kjenner ikke så godt til Straffeloven at jeg finner det lett å si hvilkne. Bortsett fra hva jeg tidligere har omtalt og gjort påstand om.  

   Imidlertid konkret også Straffelovens paragraf 166, som går slik:

§ 166. Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis.
       Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.

   Og Straffelovens paragraf 189, som går slik.

§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

   I forkant av den kriminelt fremtvungne fremstillingen for Fylkesnemnda er også Straffelovens paragraf 146 betimelig å påpeke. Da både min advokat, og Trude sin annen advokat og vår sønn Gudmund sin annen advokat tidlig skriftlig har forlangt samtlige saksdokumenter i saken tilsendt - uten at så har skjedd.
   Særskilte vedtak og sakspapirer underveis i hele saken, som jeg og min familie efter lov og rett skal ha hatt tilgang til, er iøvrig blitt holdt skjult og tilbake for oss og våre advokater av Iren K. Hebnes og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon.
   Dette også endog til tross for sakens alvor og mulige konsekvenser.
   Et alvor som overhodet i det heletatt utrolig nok ikke synes som å ha vært eller blitt estimert ifra Iren K. Hebnes og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon sin side!


§ 146. Med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som uberettiget bevirker eller medvirker til, at en til nogen anden rettet skriftlig Meddelelse ved at tilintetgjøres, skjules eller holdes tilbage enten overhovedet ikke eller ikke i betimelig Tid kommer frem til Vedkommendes Kundskab.
       Volder den skyldige Skade ved Forbrydelsen, eller har han handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes.
       Offentlig Paatale finder ikke Sted uden fornærmedes Begjæring.


   Videre:
   Den trakassering og de trusler og det press jeg og min familie nu i mere enn to år har vært utsatt for ifra Iren K. Hebnes har overfor meg og min kone vært tortur, med langvarig, kontinuerlig og også utålelig frykt og smerte.
   Denne forbrytelse ifra Iren K. Hebnes sin side dekkes såvidt jeg kan forstå av flere lover og paragrafer, blandt annet også av Straffelovens paragraf 117, som går slik:

§ 117a. Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte.
       Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte,
     a)   med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
     b)   med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
     c)   på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
       Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver som
     a)   utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller
     b)   utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann.

Tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52.


   Og videre:
   Hvordan ble Begjæringen og dens saksfremlegg ifra Iren K. Hebnes til Fylkesnemnda i Rogaland oppfattet og forstått av meg og min familie?
   Av meg og min kone ble det særlig forstått som at nu gjorde Iren K. Hebnes fullstendig mere og opparbeidet alvor av sine trusler ifra april 2006. Da truet hun via Jens Tveit i Vikebygd med å ta ifra oss barna hvis jeg offentliggjorde de da tilgjengelige saksdokumenter i saken! Og det til tross for at hun sa at hun visste at vår familie og barna levde under gode forhold. Jeg henviser i så måte til min omtale og påstand om dette i mitt brev til påtalemyndigheten datert 19.05. 2008 ( ekstern) med "Krav og Påstand angående Politi-anmeldelsen på Iren K. Hebnes".
   For Trude og flere andre ble Begjæringen og saksfremlegget til Fylkesnemnda blandt annet og særlig også forstått som en umenneskelig oppfordring til å kidnappe våre felles barn - og til skilsmisse.
   Jeg vil ikke hevde eller påstå at det var slik ment ifra Iren K. Hebnes sin side. Men da nettopp det skjedde, at Trude faktisk kidnappet barna og barrikaderte seg hjemme hos Aud Signy Jakobsen i Finnskogen i Grue kommune, da håndterte Iren K. Hebnes som ansvarlig barnevern-leder overfor vår familie den situasjonen på en meget så dårlig og kritikk-verdig måte! For å si det meget så mildt.
   Som ansvarlig myndighets-person i den saken - bortføringen og fangeholdet av barna, etc. - bidro Iren K. Hebnes til å opprettholde og å videreføre kriminelle forhold, til stor skade for hele familien og særlig for barna.
   Min påstand er at Iren K. Hebnes i så måte både med hensyn til hva hun har gjort, og hvordan, og hva hun unnlatende ikke har gjort, både har vært og er svært så uskikket i sin stilling, og tilsynelatende har bestrebet seg på å ødelegge og å til-intetgjøre vår familie også sånn sett.
   Angående dette vil jeg påstå at hun også har forbrutt seg imot Straffelovens paragrafer 123, 124 og 125. Og 324 og 325. Og 242.
   Og gjengir her nu paragraf 123, som går slik:

§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.
       Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes.

   Både med hensyn til hva gjelder hva jeg av Iren K. Hebnes som nevnt ble utsatt 08.01. - 12.01. 2007, og videre hva de bortførte barna har vært utsatt for siden 03.04. 2008 og enda, har Iren K. Hebnes også forbrutt seg imot Straffelovens paragraf 117, som går slik:

§ 117. Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Frihedsstraf, en ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden Frihedsberøvelse, Udvisning eller Forvisning, eller som ulovlig forlænger en Frihedsberøvelse eller skjærper dens Strenghed.
       Med Fængsel i mindst 2 Aar eller inntil 21 år straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Dødsstraf.
       Under særdeles formildende Omstændigheder, navnlig naar Forbrydelsen alene bestaar i Tilsidesættelse af den lovbestemte Fremgangsmaade eller Overskridelse af den vedkommende Tjenestemand tilliggende Myndighed, anvendes Straf af Bøder eller Tjenestens Tab eller af Hefte indtil 2 Aar.
Endret ved lov 12 juni 1981 nr. 62.

   Da hun liksom i det minste skulle undersøke via hjemmebesøk hos Aud Signy Jakobsen, via Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon, situasjonen og forholdene for de bortførte og fangeholdte barna, gjorde jeg henne på forhånd oppmerksom på det selvfølgelige forhold at barna ifra kidnapperne ble gitt påbud om ikke å fortelle fakta og sannheten - og at barna uansett så absolutt ikke ville komme til å fortelle fakta og sannheten til Barnevern-tjenesten, som de utmerket godt vet at - på grunn av Begjæringen ifra Iren K. Hebnes til Fylkesnemnda i Rogaland - er ute efter å knuse og å til-intetgjøre deres liv og familie.
   Da sa lakonisk Iren K. Hebnes at det er jo et problem det når barna får et fiendebilde av Barnevern-tjenesten.
   Som hun selv altså om og om igjen har gitt de!
   Da jeg foreslo for henne at jeg for eksempel via telefon eller noen ord på et papir fikk anledning til kortfattet å gi barna beskjed om åpent uten å være redde, å fortelle alt fritt frem til Barnevern-tjenesten, da sa Iren K. Hebnes at det ville hun ikke være med på. (Jeg har iøvrig lyd-opptak av alle mine telefon-samtaler og slikt noe med Iren K. Hebnes - og alle andre - underveis i denne saken. Iøvrig nokså komplett av alt som i det heletatt har skjedd hvor og når jeg har vært tilstedeværende.)

   Disse forhold har jeg fortløpende underveis både skriftlig og muntlig nokså grundig og flidig holdt politi og efter hvert også påtalemyndighet orientert og informert om. Og andre involverte. 
   Hvilket forhåpentligvis tjener som belegg også for disse mine påstander.

   Jeg vil også henvise til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), i Norge inkorporert gjennom norske Menneskerettsloven av 1999 - som bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gies forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning.
   Artikkel 3 - Forbud mot tortur: "Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."
    Artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv: "1) Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2) Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter." 
    Tilleggsprotokoll 7, Artikkel 5 - Likhet mellom ektefeller: "Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."

   FNs Barnekonvensjon har samme status i Norge, og forbrytelser i henhold til flere av dens artikler forekommer i denne saken. Jeg vil særlig vise til dens Artikel 18 punkt 1, som går slik:
     1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.

   Og til dens artikkel 7 og 8:
   Art 7. 
     1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.
     2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs.
Art 8.
     1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
     2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.

   Jeg ber med bakgrunn i alt hva jeg her og i det øvrige har sagt og fremført om at min politi-anmeldelse imot Iren K. Hebnes likevel ikke henlegges. Eller jeg påklager henleggelsen, og ber om at saken blir grundigere vurdert og undersøkt og begjærer at Iren K. Hebnes efter loven fratas sin stilling, og straffeforfølges i henhold til påståtte av meg påpekte og øvrige relevante lover og paragrafer. Og om at mitt krav om erstatning opprettholdes.

   Videre vil jeg påpeke - hva gjelder Aud Signy Jakobsen og hennes familie og medhjelpere da jeg 07. april 2008 var på besøk hos de, og efterpå sammen med mine barn skulle kjøre hjem igjen, ble jeg og barna forhindret ved frihetsberøvelse å kjøre derifra, av Aud Signy Jakobsen og hennes familie og medhjelpere, som både hadde en truende oppførsel overfor meg og barna og som samtidig blokkerte utkjørselen for oss, med to biler. Som jeg samme dag i min politi-anmeldelse samme dag hos Lensmannskontoret i Kirkenær i Grue kommune har forklart. Begivenheter som jeg i sin helhet har lyd-opptak av.
   Flere høflige og tydelige oppfordringer ifra min side om å flytte bilene så vi kunne kjøre hjem ble ikke efterkommet, samtidig som noen av medhjelperne til Aud Signy som hindret oss i å forlate stedet fikk en mere truende oppførsel.
   Jeg ba også flere ganger om at noen burde tilkalle politi.
   Situasjonen ble så truende og tilspisset at jeg for å avlede oppmerksomhet og for å tydeliggjøre vår rett og vårt ønske om å kjøre derifra valgte å på tilmålt vis kjøre inn i den nærmeste av de to bilene foran vår bil som blokkerte utkjørselen, og i det jeg rygget tilbake også en lett dunk inn i den bilen som da blokkerte ifra baksiden.
   Dette medførte avledning og røre i den truende situasjonen, og jeg og barna ble sittende i bilen med motoren på i håp om at politi ville komme.
   Og efter en stund kom politi, i en politi-bil.
   Og som jeg også tidligere har gjort oppmerksom på, så roet politiet som ankom situasjonen på en feilaktig og urett måte. Til både min og barnas forskrekkelse. Hvilket blandt annet medførte at barna og jeg ytterligere ble berøvet vår frihet og ble maktesløse.
   De lyd-opptak jeg har som bevitner hva jeg sier og har sagt om alt det som skjedde der kan jeg om ønskelig uproblematisk innlevere påtalemyndigheten kopi av.

   Den truende oppførsel og frihetsberøvelse som jeg og barna der da ble utsatt for ønsker jeg straffe-forfulgt i forhold til Aud Signy Jakobsen og hennes medhjelpere. Deres ugjerning i så måte hadde og fikk store og forskrekkelige også videre konsekvenser for både meg og barna. I så måte fremmer jeg her nu også et erstatningskrav overfor Aud Signy Jakobsen, på ett hundrede tusen norske kroner - 100.000,- n. kr. - samt krever at hun eller de medskyldige eierne av bilene i tillegg bærer utgiftene for skadene påført bilene.


   Trengs det mere bevisføring eller informasjon ifra min side i alle involverte saksforhold og omstendigheter så skal jeg så godt jeg formår være til disposisjon og behjelpelig.

   Jeg anser det iøvrig som en selvfølgelighet at påtalemyndighet nu vil være behjelpelige med å tilbakeføre de bortførte og fangeholdte barna til sitt hjemsted, hvilket både barna og jeg ønsker inderlig. (At dette også - og enda - er hva barna selv ønsker kan jeg om ønskelig fremlegge sikre beviser for, hvis det skulle ha noen relevans. Blandt annet med lyd-opptak ifra 07.04. 2008. Og med lyd-opptak ifra i natt - 09.06. 2008 - ved 01-tiden.)
   Og da bør en en slik tilbakeføring av barna til sitt hjemsted skje uten innblanding ifra Iren K. Hebnes eller medskyldige sin side.



   Med beste hilsen ifra

   Rune L. Hansen



***

---