-- 20100419-Til-Fylkesnemnda-fra-TEG.html --- BREVENE ( ekstern ) ---
Kopi / avskrift - RLH:
Til
/ Fylkesnemnda for Barnevern og sosiale saker i Rogaland. / Sender dere
vedlagt et vitnesbyrd om Fam. Rune Hansen i anledning den sak som skal
reises nå i slutten av denne måned. / Med vennlig hilsen /
Trygve Einar Gjerde / 5440 Mosterhamn.
Til
Fylkesnemnda for Barnevern og sosiale saker i Rogaland.
Vedrørende familien Rune Hansens barn, Frøydis (16 år) og Stauda Sofie (12år).
Vitnesbyrd om far og barn.
Undertegnede,
Trygve Einar Gjerde, og min hustru, Ingrid Lovise Gjerde, ble kjent med
familien Hansen i Pinsen 2007 og har sener jevnlig besøkt dem
på Tindeland. De to barna som saken nå først og
fremst gjelder, Frøydis og Stauda Sofie er vell de av barna vi
kjenner aller best siden de bodde hos oss fra 4/11 til 9/11, 2009. De
jobbet da på miljøbutikken Plant Et Tre som jeg er
bestyrer for her på Mosterhamn. De fikk da innføring i
globalt naturvernarbeid og skogplanting i Etiopia, samtidig som de
malte opp en gammel kiste på butikken. Her utførte de et
fremragende arbeid til å være to unge jenter. Kista ble
sener solgt for Kr. 400,-. Butikkpersonalet, 15 eldre damer, ble veldig
glade i de to jentene, de var så høflige, vennlige,
pliktoppfyllende og viste på alle måter en slik god
oppførsel at det var påfallende. Det er nemlig ikke vanlig
at ungdommen i dag viser en slik respekt og kjærlighet til eldre
folk, men det gjorde disse to.
Vi ble alle
forskrekket da vi hørte at disse to jentene var bortført
med tvang av barnevernet den 13. januar 2010, fra sin far og sitt hjem
på Tindeland og satt inn på beredskapshjem. Her har de det
usigelig vondt, de lengter hjem til sin kjære far og det har
vært mye gråt både fra dem og deres far over dette.
På
Tindeland hadde de alt de ønsket seg, 140 mål til å
boltre seg på, hest og dyr, trampoliner og mye annet. Der var et
fiskevann tilknyttet eiendommen der de fisket og fanget ørret.
Da
de var hos oss så var de flittige med skolearbeid, delvis
på Internett. Deres far har drevet med hjemmeskole for alle barna
og de er flinke og oppvakte barn. Disse to jentene viste gode
kunnskaper og i naturfag og alt som hadde med planter og vekster
å gjøre viste de særdeles flid og kunnskap langt
over det vanlige. Nå synes alt å bli ødelagt!
Da
jentene ble bortført av barnevernet så ble de
frastjålet sine mobiltelefoner og nektet all forbindelse med far.
Vi stod alle hjelpeløse i det å hjelpe og trøste
disse fortvilede jenter. Nå har de fått tilbake sine
telefoner har jeg forstått men de får fortsatt ikke lov til
å ringe sin kjære far.
Jeg må jo si at en
familie med 10 barn fra 23 til 2 år, burde etter så lang
tid og etter alle de kamper og rettsrunder som myndighetene og
barnevernet har påført dem, på grunn av ondsinnet
sladder og løgn, en gang å få fred! En burde i det
minste ha undersøkt sannheten i disse påstander og ikke
bare la dem gå videre fra den ene til den andre. Jeg har selv
tatt meg møye med å undersøke noen av dem og fant
at dette var bare løgn og baktale og ondsinnet snakk mot en
familie som ønsket å leve annerledes. De var medlemmer av
en selvberger forening i Norge og ønsket å leve så
enkelt som mulig. De underviste sine barn hjemme og sparte samfunnet
for store beløp. Faren oppdro sine barn til ikkevold og det
å vise respekt for øvrigheten og andre mennesker, samt at
mennesker og dyr skulle leve sammen på denne jord i skjønn
forening.
Alfredo som nå er 10 år har i den tid
han har vært borte fra sin far, siden 3. april 2008, totalt
forandret adferd, fra å ha vært en livlig glad gutt inne
på Tindeland, med lek og moro dagen lang, er han nå blitt
så stillferdig og innesluttet. Han er avmagret og innhul i
øynene. Jeg har vært på Skogland 8 ganger og
besøkt barna og disse minste har det ikke godt når de er
borte fra far! En gang jeg kom der var Alfredo så glad da han
så meg komme, men da han oppdaget at hans pappa ikke var med
denne gangen heller, så sprang han inn på soverommet og
kastet seg på sengen og gråt. Han fikk ingen trøst
av sin mor, men farmor som kom sammen med meg gikk inn og
trøstet ham. Men hvor lang tid kan et barn overleve en slik
hjertesorg og savn? Hva blir konsekvensen av det om barnet får
vokse opp til voksen mann og hva blir da erstatningen som myndighetene
må betale både ham, Frøydis, Stauda, Mariel, Solborg
og de andre?
Jeg påpekte overfor barnevernet i Haugesund
16 åpenbare feil og løgner ( ekstern ) i deres saksdokument som de
sendte til Fylkesnemnda ( ekstern ) og ba dem rette de! Jeg ble ikke verdiget et
svar!
Når de kaller seg Barnevernstjeneste
så burde de også stå til tjeneste for barnet og ikke
det motsatte! Jeg har i de 14 år jeg har vært leder i
Kristenfolkets Nasjonale Støttefond ikke opplevd maken til dette
og jeg har vært borti en del barnevernssaker. Som tidligere
skipsreder, maskinist, leder for Det Haugianske Vennesamfunn,
redaktør for Haugianeren, styremedlem i Motorførernes
Avholdsforbund i nær 30 år, så har jeg vært
vant til å omgås mennesker og takle mange forskjellige
livssituasjoner og oppgaver, men dette er det verste jeg har vært
borti. Nå håper jeg at Fylkesnemnda skjærer gjennom,
gir far og mor deres gudgitte rett til sine barn, og trygghet og
visshet om at barnevernet holder seg til lov og rett og samtidig lar
familien Hansen få lov til og fortsatt å vise sine barn den
nødvendige gudgitte kjærlighet!
Mosterhamn, 19-04-2010
Trygve Einar Gjerde,
5440 Mosterhamn.
Tlf. 53 42 62 06 Mobil 93030803
---