-- 20110216-fra-RLH-til-G-lagmannsrett.html         --- BREVENE ( ekstern ) --- Ang-stevningen-21_10_2010.html ( intern ) --- dbn.html  ( ekstern ) --- 

Kopi / avskrift, RLH: Dette brevet ansendes pr. telefax 16.02. 2011.   

---

--- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( intern ) --- 

---

Pr. fax 55699501
Til:
Gulating lagmannsrett,
Postboks 7414,
5020 Bergen

Fra:
Rune Leander Hansen,
5568 Vikebygd


Angående varsel til meg om at lagmannsretten vurderer å nekte anken fremmet,
Rune Leander Hansen - Trude Monica Hansen


   Jeg henviser til brev til meg datert 15.02. 2011 fra Gulating lagmannsrett ved dommer Haakon Meyer med referanse-nr. 11-016621ASD-GULA/AVD1, i hvor det står følgende:
   "Lagmannsretten vurderer å nekte anken fremja ( ekstern ) i medhald av tvistelova § 29-13 andre ledd, hvor det heiter at anke over dom kan nektast fremja når lagmannsretten finner det klårt at anken ikkje vil føre fram. / Du har høve til å uttale deg om dette seinast innan 22.02.2011."

   Det overrasker meg ikke. Det har skjedd før i dette saks-komplekset, for også å ha nevnt det.
   Lov-stridig uten begrunnelse da også. Formuleringen "når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem", er ingen reell begrunnelse.
   Allerede i og med dette viser dommer Haakon Meyer sin in-habilitet.
   Iøvrig kan jeg her og nevne, at en anke som med så stor tydelighet vil nå frem i forhold til i og for Norge over-ordnet lov og rett skal en måtte lete lenge efter.
   En annen sak er at det er visse som ikke vil at den skal nå frem.
   Og også nu allerede har vist sin holdning sånn sett.

   Og det til tross for at de fleste av de angjeldende barna ikke har sett eller hatt kontakt med sin far på snart to og et halvt år, siden 21.10. 2008. Og at barna også før det fra og med 03.04. 2008 det meste av tiden ble fangeholdt og kneblet av motparten og motpartens med-spillere.
   Dette til tross for barnas og fars klare og utvetydige rett til det motsatte. Og klare og utvetydige ønsker, behov og begjæringer om det.

   Til tross for dette og meget annet.

   Noe særlig annet er at Haugaland tingretts dom av 8.5. 2009 ( ekstern ) på så allslags vis i eftertid har vist seg å ikke ha vært til beste for barna, men motsatt. Og hverken i pakt med lov og rett eller til beste for familien og samfunnet.
   I tillegg har dokumentasjonen om hva som egentlig skjedde og underveis siden har skjedd vokst meget i omfang ( ekstern ) og har i pakt med de faktiske forhold tydeliggjort omstendighetene og forløpet i forhold til alt og det hele i sine mange aspekter.
   Og da sikter jeg ikke til rettens versjon underveis som noe annet enn en meget innskrenket og forvridd versjon og dokumentasjon. At retten har tvi-holdt på sitt forhastede utgangspunkt og nektet enhver form for kontradiksjon og undersøkelse og hele veien videre har kranket, trakassert og utplyndret barna og deres far er egentlig meget utvetydig nok.

   Iøvrig er også den mangel på vilje eller interesse retten har vist for å undersøke konsekvensene av hva retten gjorde og har gjort et eksempel på å forholde seg motsatt lov og rett.

   Her vil jeg særlig samtidig enda en gang påpeke og påberope meg - og selvfølgelig også barna - hva jeg blandt annet gjorde i mitt anke-skriv datert 11.01. 2011 ( ekstern ), følgende lov og rett:

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 13:
   "Retten til et effektivt rettsmiddel / Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap." 

   Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 6:
   "Retten til en rettferdig rettergang / 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. / 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. / 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: / a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;  / b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;  / c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;  / d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;  / e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten."

   Et viktig aspekt ved dette siste er det forhold at hva retten har gjort overfor mine barn og meg i denne saken i realiteten er å straffe oss uhyrlig grovt og fullstendig uberettiget.
   Bortimot eller helt den verste straff som tenkes kan for et menneske.
   Som sagt fullstendig uberettiget.

  

   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,  (( + underskrift ))

   onsdag 16. februar 2011.


Kopi:
Samtidig kopi pr. fax til motparten ved advokat Odd Arild Helland, fax 52 70 05 33.
---