-- 20110111-Anke-til-Gulating-lagmannsrett-fra-RLH.html    --- BREVENE ( intern ) ---- Ang-stevningen-21_10_2010.html ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---  dbn.html ( ekstern ) --- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( intern ) ---

RLH: Avsendes pr. e-post 11.01. 2011, og pr. post med underskrift til Haugaland tingrett litt efter.  


Anke

og begjæring om midlertidig avgjørelse

til Gulating lagmannsrett

sak nr.
10-167860TVI-HAUG



SAKSØKER:                  Rune Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd

Prosessfullmektig:           Selv-prosederende
                                           

SAKSØKT:                      Turid Monica Hansen 
                                           Skoglandvn. 108
                                           5514 Haugesund

Prosessfullmektig:           Odd Arild Helland
                                           Postboks 490
                                           5501 Haugesund




Saken gjelder:  Krav om fast bosted, samvær og foreldreansvar

   Jeg henviser til og anker hermed dom avsagt 08.12.2010 i Haugaland tingrett, av tingrettsdommer Per Annstein Aarvik,
   i sak nr. 10-167860TVI-HAUG.


   Saken gjelder avgjørelse om fast bosted for, samvær med og  foreldreansvar for syv av partenes ti felles barn.
   I tillegg til fem døtre og to sønner født i tiden fra 1993 til 2008 som denne saken angjelder, har partene tre voksne barn, en sønn født i 1986, en datter født i 1988 og en sønn født i 1991.

De umyndige barna som saken gjelder er:

Frøydis Hansen f. 25.12.93
Stauda Sofie Hansen f. 24.05.97
Alfredo Ao Hansen f. 17.08.99
Mariel Rose Hansen f. 21.12.01
Urda Lilje Hansen f. 14.06.03
Solborg Sera Hansen f. 28.02.06
Tormod Hansen f. 15.04.08


   Haugaland tingrett avsa den 08.05.2009 dom med slutning om at mor Trude Monica Hansen alene skal ha foreldreansvaret og den daglige omsorg for partenes barn.
   Og om de denne saken angjeldende barna skal ha samvær med sin far, Rune L. Hansen, hver tredje lørdag fra klokken 10 til 16.
   Dette gjaldt de samme følgende 7 barn:
   Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen, f. 17.04.08.
   
   I rettens vurdering blir det blandt annet sagt følgende:

   "Det er ikkje komme fram noko i saka som tilseier at barna saka gjeld har særlege omsorgsbehov. Tvert i mot framstår dei som harmoniske, kreative og trygge. Det er ikkje forhold som tilseier at den omsorga dei har motteke har påført dei nokon form for skade. (...) Det synes som om dei har hatt positivt utbyte av foreldras levesett, heimeundervisning og omsorg. / Retten legg til grunn at partane har utfylt kverandre, og saman stått for dette. Det er ingen tvil om at barna saka gjeld er svært knytt til far og garden i Vikebygd. Det er heller ingen tvil om at dei er knytt til mor, sjølv om dei ikkje synes å ha knytta seg til sin nye heimstad i same grad. Då partane ikkje lenger lev saman, må retten vurdera dei kvar for seg. Bortsett frå at barna har fått heimeundervisning, finn ikkje retten haldepunkt for at dei har vore isolert frå samfunnet. Det blir vist til at dei var med på musikk- og sportsaktivitetar."

   Og angående bosted skriver retten blandt annet følgende:

   "Når barna er fylt 12 år skal det leggast stor vekt på kva dei meiner, jf barneloven § 3| andre ledd. Frøydis og Stauda Sofie har gitt uttrykk for eit ønske om å bu like mykje hos kvar av foreldra. Frøydis er over 15 år, medan Stauda Sofie er 12 år. Alfredo Ao som blir 10 år i år, har uttrykt at han vil bu i Vikebygd hos far. Mariell Rose, som fylte 7 år i desember, har også uttrykt ønske om å bu hos far i Vikebygd. Retten har vurdert barnas ønsker, men finn ikkje å legga avgjerande vekt på desse."

   Angående foreldreansvaret for barna skriver retten blandt annet følgende:

   "Foreldra har foreldreansvaret saman. Avgjerda om kven som skal ha foreldreansvaret skal først og fremst retta seg etter det som er best for barna. Hovudregelen er at foreldre skal ha felles foreldreansvar med mindre særlege grunnar tilseier at den eine av foreldra bør ha det aleine."

   
   Retten skriver og avgjør angående barnas rett til samvær med begge foreldrene følgende:

   "Barna har rett til samvær med begge foreldra, jf barnelova § 42. I avgjerd om samvær skal det mellom anna leggast vekt på omsynet til best mulig samla foreldrekontakt, kor gamle barna er, i kva grad barna er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barna elles. / Retten er ikkje i tvil om at Frøydis, Stauda Sofie, Alfredo Ao, Mariel Rose, Urda Lilje og Solborg Sera er sterkt knytt til far og hans heim i Vikebygd. Dei har overfor retten gitt uttrykk for at dei saknar far og nærmiljøet. Når det gjeld Tormod, er han født etter at mor hadde flytta frå Vikebygd. Retten vurderer det vil vera bra for barna å ha jamn og fast kontakt med far. Det blir fastsett detaljert samværsordning for å unngå konfliktar mellom foreldra, og for at samværa skal vera føreseielege for barna. Etter ei konkret heilskapsvurdering er retten komme til at det skal fastsettast samvær kvar tredje laurdag frå klokka 10 til klokka 16 for desse barna. Retten har lagt vekt på at søskena skal vera saman hos far, at dei skal ha kontakt med og tilknytning til far, og at dei er knytt til hans nærmiljø. / Det er høve til å setta tilsyn som vilkår for samværsretten. Retten kan i særlege høve pålegga departementet å oppnemne tilsynsperson jf barnelova § 43, 3. ledd. I Ot.prp.nr.103 (2004-2005) kap. 10 står følgjande:
   "Bestemmelsen tar sikte på situasjoner hvor det anses som positivt for barnet å kunne ha et visst samvær, men hvor dette ikke kan skje uten tilsyn for å føre kontroll med at barnet ikke lider overlast. En slik form for tilsyn er begrenset til særlige tilfeller og situasjoner hvor det kun er aktuelt med sterkt begrenset samvær. Formålet med et slikt samvær må hovedsakelig være at barnet skal ha kjennskap til forelderen og sikre et minimum av kontakt. Dette kan være av stor betydning for barnets mulighet til å realitetsorientere seg. Det er ikke meningen at ordningen skal omfatte samvær av vanlig omfang. Ordningen vil typisk være aktuell hvor det for eksempel er snakk om to til fire samvær i året med en varighet av to til fire timer hver gang."
   Denne saka er ikkje typisk for dei sakene regelen gjeld. Retten meiner likevel vilkåra er oppfylt. Det blir vist til at far er dømd for blant anna å ha trua mor med drap. Sjølv om denne avgjerda ikkje er rettskraftig, er den eigna til å skildra forholdet mellom partane. Vidare er det behov for tilsyn for å sikra at samværa blir avslutta når dei skal. Retten viser vidare til at det har vore store konfliktar rundt avsluttinga av tidlegare samvær. Retten at det er behov for tilsyn i overleveringssituasjonane og ved slutten av samværa. Tilsynsførar si rolle vil vera å vera tilstades ved overleveringane. I tillegg må tilsynsførar bidra til å sikra at samværa blir avslutta når dei skal, det kan dermed vera behov for at tilsynsførar er tilstades eller har kontakt med far mot slutten av samværa. Retten meiner det vil vera behov for slikt tilsyn dei første 20 samværa. Det blir lagt til grunn at rutinane rundt overleveringa då vil vera innarbeida, og at konfliktnivået mellom partane vil avta med tida. 
   Barna bør ikkje involverast i konfliktar mellom vaksne og foreldra bør avstå frå å omtala den andre negativt. Sjølv om tilsyn under samværa kan dempa risikoen for dette, meinrer retten at tilsyn under heile samværa vil vera uforholdsmessig i forhold til nytten. Retten meiner det også at det ligg føre stor risiko for at det vil oppstå konfliktar mellom far og tilsynsførar, noko som i seg sjølv kan svekka kvaliteten på samværa.
   Retten meiner situasjonen er så særeigna at det er naturleg å pålegga departementet å oppnemna tilsynsperson. Retten vil ikkje legga føringer for kven som skal oppnemnast som tilsynsførar, men vil framheva at det bør vera ein person som ikkje er direkte tilknytta barnevernet. Sidan barnevernet er involvert i familien, kan det vera behov for å skilja mellom barnevernsaka og samværet mellom far og barn.
   Den statlege tilsynsordninga er avgrensa til 16 timar pr år, jf. forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette (FOR 2006-12-07 nr 1360) § 2. Vilkåret om tilsyn held fram sjølv om tidsramma blir brukt opp. Dersom det offentlege ikkje vil medvirka utover dette, må partane sjølv finna fram til alternative tilsynsordningar. (...) Det skal vera tilsyn under dei 20 første samværa. Familie- og likestillingsdepartementet blir pålagt å oppnemna tilsynsførar."


   Far sier her og nu følgende om rettens håndtering hittil av denne saken:

   Retten la i det heletatt ingen vekt på hverken fars eller de angjeldende barnas saks-fremstilling, rettigheter, behov eller ønsker. Og heller ikke på fars vitner eller beviser. Heller ikke på kontradiksjon og heller ikke på likhet for loven og heller ikke på likeverd. Retten forholdt seg forutinntatt til far og mor, favoriserende og oppskrytende til mor. Og retten forholdt seg falskt dokumenterende, og også kneblende. Og retten forholdt seg diskriminerende, forhånende og trakasserende til far.

   Dette gjorde retten i en viss grad og på en viss måte med basis i falsk dokumentasjon, terror, iscenesettelser og trusler fremsatt og videreført av Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern- og sosial-tjenesten i Vindafjord. Dette fra Iren K. Hebnes sin side overfor meg og hele min familie fra og med 13. mars 2006. Da mor Trude kidnappet, fangeholdt og kneblet våre barn 03. april 2008 - i strid med Barneloven, Straffeloven og EMK og Menneskerettsloven, og grovt straffbart - var det alene fordi hun følte seg truet til det av Iren K. Hebnes og sin egen daværende advokat Trond Hjelde. Fra omtrent da av følte Trude seg truet til å videreføre Iren K. Hebnes sin kriminelle agenda, hvilket Trude stadig mere og mere derefter følte seg truet til - for å "redde barna fra Iren K. Hebnes / barnevernet". Hun ble til og med lurt og truet til det av sin egen advokat Trond Hjelde. Efter hvert også av barnevern-tjenesten i Haugesund, instruert direkte og indirekte av Iren K. Hebnes.
   Dette er fakta og forhold jeg solid kan bevise. Hva jeg i det heletatt skriver og har skrevet, særlig til og overfor retten og våre myndigheter, er fakta - og forhold jeg fullgodt, solid og grundig kan bevise. Iøvrig har jeg komplette lyd-opptak av blandt annet omtrent alle rettssakene i hele saks-komplekset.

   At blandt annet retten og øvrige myndighets-instanser i Norge automatisk og ukritisk legger til grunn at saks-fremlegg fra offentlig og kommunalt barnevern er sann og riktig dokumentasjon og hensikt (som det i realiteten på ingen måte noen steder nytter å protestere på), er det alminnelige.
   Iren K. Hebnes sin eneste hensikt var fra begynnelsen i 2006 at far Rune L. Hansen skal til-intetgjøres. Og dette har i hele dette saks-komplekset entydig og gjennomgående vært rette-snoren for alle involverte representanter for norske myndigheter. Ikke minst i retten. Alt og ethvert har fra deres side vært manipulert og tilsiktet denne hensikt. Nettverket av kriminelle representanter for norske myndigheter har gjennom lang tid iøvrig i det heletatt i Norge opparbeidet rutiner og samkjørt-het for trakassering, diskriminering, terror, tortur og utplyndring - som overfor ofrene ofte kontinuerlig pågår over mange år. Ofrene er veldig mange flere enn meg og mine barn og vår familie.
   Utgangspunktet er trakasserende falsk dokumentasjon, som viderefører og på-plusses fra ledd til ledd - og som det manipuleres med.

   Nær alle - i praksis alle - dommerne som har vært involvert i dette saks-komplekset, både før og efter dommen 08.05. 2009, har forholdt seg slik jeg her har beskrevet overfor meg og min familie. Ikke bare dommerne i Haugaland tingrett, men også i Gulating lagmannsrett og Norges høyesterett. I forhold til dette og med samme hensikt og metoder har retten også manipulert blandt annet med "foreldreansvaret" og "den daglige omsorg" for barna. Den egentlige hensikt har i tråd med dette hele veien også vært at hverken samvær eller kontakt mellom far og barna skal kunne finne sted. Slik er det også lett å se at er hensikten fra tingrettsdommer Per Annstein Aarvik sin side i dommen nu datert 08.12. 2010. Det er lett nok å lese og å forstå at den fra hans side er trakassering og forhånelse som egentlig sier: Far og barna skal aldri mere noensinne ha kontakt eller samvær med hverandre. Punktum. En må være nokså dum for å kunne tolke tingrettsdommer Per Annstein Aarvik sin dom annerledes. Iøvrig er også han er til fulle klar over mor Trude og Iren K. Hebnes og med-spillere sin hensikt om at far skal til-intetgjøres.


   Angående stevningen 21.10. 2010 til Haugaland tingrett:

   Advokat Tone Linn Thingvold innleverte på vegne av far Haugaland tingrett stevning av 21.10.2010 ( ekstern ). Angjeldende fast bosted, samvær og foreldreansvar for de 7 angjeldende barna. Hvor det blandt annet anføres å foreligge særlige grunner etter Barnelovens § 64 for å endre Haugaland tingretts dom av 08.05. 2009. Bakgrunnen for denne stevningen var den stadig pågående kidnappingen av barna med fangehold og knebling av de - og hva dette innebar av utplyndring, mishandling og fremmedgjøring av de. Og at hverken jeg eller barna enda var tatt på alvor. At dette pågikk så lenge og langt og med så tydelig hensikt - dette gjorde tidlig underveis efter kidnappingen 03. april 2008 mere og mere at min frykt for å miste barna, og de sin far, sin integritet, identitet, skole, hjemsted, våre livsverdier, arv, slekt, etc. tiltok.

   Jeg måtte i slutten av desember 2009 erkjenne at barna nu er frarøvet det meste av dette, deriblandt sin far og jeg frarøvet mine barn og livets rett.
   Min bekymring for dette og protest mot det har jeg underveis fremført for retten og andre representanter for norske myndigheter. Blandt annet sier jeg i datert 24.11. 2010 til Barne-, ungdoms- og familie-etat (Buf) følgende:

   "Jeg har i pakt med mine og familiens sentrale livsverdier hele veien underveis i dette saks-komplekset på selvfølgeligste vis uttrykt meg i pakt med de elementære felles-menneskelige verdier, vern, rettigheter, ansvar og forpliktelser som er innbefattet i Menneskerettsloven, som er og skal være over-ordnet gjeldende lov og rett i Norge. / De involverte representanter for norske myndigheter og retten i Norge har hele veien underveis i dette saks-komplekset nektet å ta til efterretning at Norge er bundet av de sentrale internasjonale konvensjoner om de mest elementære felles-menneskelige verdier, vern, rettigheter, ansvar og forpliktelser. Likesom retten heller ikke har vist respekt for norske Straffeloven, og heller ikke Norges grunnlov. Og heller ikke under-ordnede lover. Men har, i samarbeide med blandt annet fylkesnemnda og den såkalte barnevern-tjenesten, blandt annet konsekvent manipulert med under-ordnede lover og regler samt falsk dokumentasjon for å forurette vår familie. Hensikten har i full kriminell galskap vært å til-intetgjøre far i familien, undertegnede. (...) Retten har latt den såkalte barneverntjenesten hærje med hele vår familie, med barna ikke minst. Dette både kunne og burde retten ha satt en stopper for. I steden har retten vært trakasserende og grovt forurettende og tilkjennegitt, opprettholdt og videreført kriminelle hensikter. / Retten har både lukket øynene for og stimulert og medvirket til iscenesettelser, hus-inkvisisjoner, kidnappinger, fangehold, knebling samt trakassering, trusler og terror i og med falsk dokumentasjon. / Med løgner og trusler fra Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten her i Vindafjord og en såkalt sakkyndig-rapport hun bestilte som eneste utgangspunkt har dette saks-komplekset fremadskredet i mere og mere forurettelser og kriminell galskap. / Falsk dokumentasjon som det både i utgangspunktet og underveis ikke var noe grunnlag for å tro på som noe annet enn svindel. / Det meste av dette og mere til har jeg underveis uttrykt for retten, skriftlig, uten å få noen reaksjon på det annet enn mere og videre trakassering. / Retten har kontinuerlig kvittert med kriminelle dommer og avgjørelser og hensikter ( ekstern ). Dommer som av flere grunner ikke engang egentlig er rettskraftige. Blandt mye annet fordi mine anker er avslått uten begrunnelse. Uten begrunnelse, men med trakassering, forhånelser, sverting - og kriminell videreføring av kidnappingen og fangeholdet av barna. / Saks-komplekset gikk på slikt vis til topps i det norske rettsvesenet, til Norges høyesterett. Iøvrig nokså ensidig og fullstendig kun behandlet av kvinnelige dommere, ialt omtrent 10 stk. / Kidnappingen, fangeholdet, kneblingen, trakasseringen og utplyndringen av barna, og også av far, har de involverte representanter for norske myndigheter på forskjellige groveste kriminelle vis hele veien underveis opprettholdt og videreført. Og barnas mor, Trude, har underveis mere og mere latt seg true og premiere til delaktighet i dette. / Jeg har ikke kunnet akseptere hverken å være fratatt foreldre-ansvaret eller mindre enn likeverdige forhold for mine barn. Hva enn barnas mor eller andre gjør. / Jeg har ikke kunnet akseptere at barna og jeg frataes våre selvfølgelige rettigheter. / Noe annet vil være grov kriminell urett og grov krenkelse. / Jeg arbeidet intenst og i håp om at rettsvesenet og myndighetene i Norge skulle besinne og beskikke seg og barna og familien få rettferdighet, gjenopprettelse, trygghet og likeverd. Det skjedde ikke og har enda ikke skjedd. Jeg bestemte meg underveis for også å arbeide for å få saks-komplekset fremlagt for blandt annet og særlig Menneskerettsdomstolen i Strassburg. Jeg har siden begynnelsen og kidnappingen begynte kontinuerlig arbeidet med og for dette. Samtidig med alt det av kriminelle overgrep familien har vært utsatt for. At jeg i det heletatt enda har overlevd under slik terror, samt ikke gitt opp, er ingen selvfølgelighet. / Jeg innså som sagt underveis at jeg og mine barn risikere å miste hverandre, at forbrytelsen fullbyrdes, at de underveis mere og mere blir andre, fremmede sine barn. Om ikke norske myndigheter - eller Menneskerettsdomstolen - kan og rekker å sette en stopper for den kriminelle galskapen. Jeg har nu underveis måttet sette opp en grense overfor meg selv. Den er satt til 23.12. 2010. Har barna ikke kommet hjem før denne datoen erkjenner jeg å ha tapt mine barn, at de ikke mere er mine barn (annet enn i biologisk forstand), at forbrytelsen ble fullbyrdet og jeg og barna tapte. Barna frarøves sin far og jeg frarøves mine barn. Blandt annet. Jeg har lenge vegret meg for å sette en slik grense og har samtidig skjøvet den lengst mulig frem i tid. Men der går den og står den nu. / Oppi dette er det nu enda ingenting annet å høre fra rettsvesenet eller representanter for norske myndigheter, også BUF, enn forhånelser overfor meg og barna - og tydelig tilkjennegitte videre hensikter. / Slik reagerer Haugaland tingrett også nu ( ekstern ) på en fra min side datert 21.10. 2010 innlevert stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse ( ekstern )." 

   Jeg henviser til dette mitt brev datert 24.11. 2010 til Buf-etat. Og innføyer det her nu som et vedlegg og bevis:
   -- 20101124-til-BUF-fra-RLH.html


   Mere angående samvær, sitat fra overnevnte brev 24.11. 2010 til Buf-etat :

   "Jeg bekreftet i mitt brev til dere i går at jeg for mitt vedkommende ønsker iverksetting av rettens pålegg om samvær. Det har jeg iøvrig siden begynnelsen ønsket og forsøkt å få til. / Når det gjelder deres forslag om å knytte anførsler til deres brev av 28.09. 2010, så skriver og avsender jeg et brev til dere også i dag. Dette her nu. For iallfall å få sagt følgende: / Dere skriver at det er "samværsforelderen" som skal "henvende seg til familievernet og be om at rettens pålegg effektueres". / Til dette er fra min side forskjellig å si. Samvær og kontakt med sine begge foreldre er i henhold til Menneskerettsloven en rettighet barnet har. Når så retten i dommen gikk til det skritt å fraskrive meg både daglig omsorg og foreldreansvar for mine barn, er det fra min side forventet at den som retten pålegger å ivareta foreldreansvaret for barnet også ivaretar barnets rett, ønsker, interesser og behov. Det har imidlertid ikke mor Trude Monica Hansen gjort. Hverken når det gjelder denne barnets rett eller iøvrig mht. vesentligheter. Hun har imidlertid aktivt gjort det motsatte, helt siden hun 03.04. 2008 kidnappet, fangeholdt og kneblet barna. Hennes vilje og hensikt har vært å til-intetgjøre barnas far, i samsvar med krig-føringen fra den offentlige såkalte barneverntjenesten som angrep vår familie. Til dette har hun vært både truet og premiert, og derfor gjort og sagt ethvert og alt hva de har forlangt og forventet. Fra disse har også våre barn vært trakassert og truet. Det har hele familien vært, og hver enkelt reagert forskjellig på. Og konsekvensene har vært uhyrlige for oss alle sammen. / Både Idun og Frøydis og andre har, efter både mitt og alle barna sitt sterke ønske, hele veien underveis efter dommen tilbudt seg å bringe barna frem og tilbake for samvær. Dette er ikke i strid med dommen. Dette har Trude i det heletatt ikke vært interessert i. Samtidig har hun hele veien med så forskjellige midler kneblet, trakassert og truet barna i forhold til deres far. / Bakgrunnen for mine mange forsøk på å få samværsordningen i dommen iverksatt, er ikke at jeg anser dommen for rett og riktig. Dommen har jeg hele veien anket, helt til Norges høyesterett. Og jeg har hele veien mottatt trakasserende og ubegrunnede avslag. Mine politi-anmeldelser er heller ikke blitt tatt på alvor. Tvert imot. Både av disse grunner og flere er jeg i ferd med å fremlegge saks-komplekset for blandt annet og særlig Menneskerettsdomstolen i Strassburg. Det er ifra representanter for norske myndigheter ikke bare terror og et forsøk på til-intetgjørelse som har skjedd og enda pågår overfor vår familie. Det er et flerfoldig drap, både overfor barna og deres far. Og det er fullstendig sinnssykt at representanter for norske myndigheter kan utføre slikt. Og det har vært og er fra ende til annen fullstendig i strid med nærsagt alt og ethvert av lov og rett. I minst i strid med mange av Europakonvensjonens og Menneskerettslovens bestemmelser. / Bakgrunnen for mine mange forsøk på å få samværsordningen i dommen iverksatt, har vært og er erkjennelsen av at barna underveis fremmedgjøres og blir andre, fremmede sine barn. Og arbeidet for ikke å miste mine barn og livets rett, og på vegne av barna at de ikke skal frarøves sin far, sin integritet, sin identitet, våre livsverdier, sitt hjemsted, sin arv og sin skole. Siden barna ble kidnappet, fangeholdt og kneblet 03.04. 2008 har dette med rette bekymret meg mere og mere. Jeg har også siden begynnelsen vært oppmerksom på at nettopp til-intetgjørelse av barnas far har vært hensikten. En hensikt som fremgår med all tydelighet av det hele alt som har skjedd. / Samværsordningen i dommen har jeg ønsket iverksatt fordi den kunne bidra til at fremmedgjøringen av barna ikke skjedde så fort og lett. Altså for å hindre at far og barna ikke mistet hverandre og for å redusere utplyndringen. Det hele alt som har skjedd i saks-komplekset har fra begynnelsen vært viltert pågående inngrep i barnas og fars liv og integritet i form av kontinuerlig pågående uttrykk for grov terror og kriminell galskap."


   Litt angående fars og barnas skole, oppdragelse og livsverdier:

   Jeg og min familie har tidligere blitt forfulgt og trakassert. Grunnen til at jeg og min familie ble forfulgt og trakassert fra 1992 (og 1991) og videre fremover, var at vi den gangen bekjentgjorde at vi har valgt å ha hjemmeskole for våre barn.
   Grunnene for dette vårt valg gav jeg på forskjellige vis både muntlig og skriftlig. Som for eksempel i dette brev til Skolesjefens kontor i Skaun kommune (i Sør-Trøndelag fylke), datert Poesihaugen, 24. mai, 1993 ( ekstern ):

   "Henviser til vår kontakt med dere og med rektor ved Jåren-Råbygda skole tidligere i år, angående spørsmålet om skolegang for Balder Hansen. / Vi har kommet frem til at de aktuelle kommunale skoler her i Skaun ikke er aktuelle for Balder Hansen, at hans oppdragelse og undervisning skal fortsette her hjemme, uten den alminnelige gange til noen av de kommunale skolene. / Dette veloverveid i løpet av mere enn syv år, siden før han og de andre barna våre ble født, og betenkt mulighetene av på forskjellig vis. De pedagogiske muligheter og den trivsel barna har her hjemme er så overlegne mht. den allsidige kvalitet og de fremtidsmuligheter som er tilstede faglig og på alle vis, at saken er definitivt klar og enkel, - både når det gjelder det pedagogiske, det sosiale, det moralske og trivselsmessige. / For oss er kvaliteten på de kommunale skolene i Skaun og hvordan disse er ordnet rett og slett ikke bra nok. Vi er selv kompetente til å gi så mye mere og bedre, og har så gode forhold til rette for det også. Dette ikke sagt i arroganse eller hovmod, men saklig sagt og i tillit til oss selv, både som foreldre og sakkyndige, og som familie. / Vi har undersøkt mulighetene for at barna i familien kanskje skulle kunne bruke noen av skolene i kommunen ved sin syvårsalder og fremover, særlig mht. Balder, - men kom frem til de nevnte konklusjoner og denne forståelse. Det er så mangt som taler imot å la barna gå i de kommunale skolene her, for vårt vedkommende, - og så mangt som taler for at sakene og forholdene mht. det pedagogiske og hva skolen er ment å være - at dette skjer som vi ønsker. / Vi trenger ikke og ønsker ikke det tilbud som disse skolene er. Det er for dårlig, dessverre, i forhold til den kvalitet og de muligheter de har hjemme. Vi skjønner godt at andre familier flest har behov og bruk for disse skolene. Vi har det ikke. På samme vis som folk flest har behov for, bruk for, og er avhengig av disse. For oss er det bare ikke slik. På samme måte som vi heller ikke da hver av de tre barna ble født hadde bruk for de offentlige sykehus og deres fødeavdelinger, men Rune var jordmor for de alle, og de to siste ble født hjemme. Det ville gått mye galt om alle eller folk flest skulle gjøre det slik, i og med at de har bruk for sykehusene og er avhengig av deres hjelp. For oss var det og er det altså ikke slik. Ikke når det gjelder skolevesenet heller. / Nu regner vi med og håper på forståelse og toleranse for denne vår holdning og ansvarsfølelse, - at dere eller den kommunale administrasjon ikke ønsker eller vil skape problemer hvor det ingen problemer er i så måte. Samtidig vil vi enda en gang gjøre dere oppmerksom på, og gjenta, at sosialleder Olav Høstad ved Skaun sosialkontor, aktivt har drevet terror og trakassering av vår familie som har pågått uten avklaring i mere enn ni måneder nu. Dette til orientering."

   I et annet brev datert 31.07. 1993 til de samme ( ekstern ), skriver jeg og gir beskjed om at det "er absolutt ingenting som taler for å sende ham" til den offentlige, kommunale skolen og sier videre blandt annet: "Det er ikke snakk om å frata ham muligheter, men om å gi ham muligheter. Å være i et offentlig skolemiljø med mange voksne og barn, kan naturligvis gi sosial trening og utvikling, men dette er ikke noe argument mot vår holdning, fordi det heller ikke er noe problem. ( ...) Vår holdning i denne saken er som sagt ikke ment å forringe eller innskrenke Balders muligheter, trygghet, trivsel og kompetanse nu eller senere i livet, men tvert om øke og bedre alt dette, hvilket vi anser som svært nødvendig og viktig."

   Hjemmeskole har jeg iøvrig skrevet forskjellig om og arbeidet daglig med i årenes løp.

   Hoved-formålet med den norske grunnskole-lovgivning er at barna skal kunne være og bli gavns borgere i hjem og samfunn. Dette både har vært og er den norske grunnskole-lovens formål og formåls-paragraf. Det er både grunnskole-lovens formål, og undervisningens eller skolens.
   Det er selvfølgelig foreldrene eller foresatte som har hovedansvaret for barnas oppdragelse og undervisning.
   Og et meget sentralt element i Menneskerettsloven at den legger stor vekt på foreldres rett til å sikre oppdragelse, utdannelse og undervisning for sine barn i samsvar med foreldrenes egen moralske, religiøse og filosofiske overbevisning.

   Jeg gjengir her i så måte Menneskerettsloven Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950, Art 2:
   "Rett til utdanning: Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning."
   Og Menneskerettsloven Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter / Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 13 Punkt 3, som sier omtrent det samme:
   "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning."
   Og også Menneskerettsloven Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller / Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Art 18 Punkt 4, som sier, at:
   "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning."

   Siktemålet for barnets oppdragelse og utdannelse uttrykkes på følgende måte, i Menneskerettsloven Vedlegg 8, Barnekonvensjonen, Art 29 Punkt 1:
   "1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a)    å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b)    å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c)    å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d)    å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e)    å fremme respekten for det naturlige miljø."

   Alt dette er forhold som alltid har vært viktige og sentrale for meg hva angår hjemmeskole og mine barn. For det terror-regimet som har forfulgt, trakassert, terrorisert og torturert meg og min familie har det vært fullstendig motsatt.


   Noen få notater vedrørende kultur-kollisjon, arv og livsverdier:
 
   Det er ikke bare barnas unike, uerstattelige, frodige, innholdsrike hjemsted, arkiver, biblioteker, manuskripter og skole som ødelegges og går tapt, frarøves de, men også omtrentlig hele deres verdifulle, livsviktige arv, livsverdier og integritet, og mere. 
   De der kriminelle tull-hønsene som gjør seg til kriminelle i et terror-regime skjønner mikroskopisk lite eller ingenting av slikt noe. De tenker, seg selv lik, på arv så som penger og fyskiske, materielle gjenstander. Selv er de jo komplett fattige mennesker sånn sett, som har ingenting annet å gi sine barn og barnebarn eller samfunnet i arv. Enn kanskje i beste fall noe så fattigslig som noen penge-summer og IKEA-møbler. Ånds-fattige stakkarslige bur-høns som de er. Endog deres egne barn er av liten verdi for de. Og med-mennesker, selvfølgelig. Og kultur, anstendighet, landskaper, fortid, perspektiver, sødme, erkjennelsesmessige, sjelelige og åndelige skattkamre. De har ganske enkelt ikke slikt noe, og skjønner det ganske enkelt ikke. Annet enn i beste fall i særdeles innskrenket forstand og betydning.
   Så hva gjør det vel om de frarøver vår familie og våre barn alt slikt noe, som de kanskje endog til og med forakter! Eller ikke engang vet om eksistensen av!
   De tror seg vel endog som rikere og bedre enn barnas far og familiens livsverdier, og berettiget til å ødelegge og å tilintetgjøre hva de anser som mindreverdig og uten verdi. Fordi de selv tror seg å ha noe bedre: fangehold, kidnappinger, dokument-falsk, trakassering, trusler, krenkelser, terror, hærverk og ødeleggelser - sine metoder og standarder! Hva bryr de seg vel om menneskerettighetene, grunnloven, straffeloven og slikt noe skrap? Det er skap og verdiløst for de - også det. De er den allmektige synse-mafiaen! Den kriminelle, livsfarlige synse-mafiaen. De har hverken kjærlighet, omsorg, visdom, forstand, trygghet eller trivsel å gi - hverken egne barn eller andre. De er falskhetens farlige kriminelle dusin-varer! Men om de så hadde eller har noe å gi, - så får de iallfall heller så, høste, nyte og gjødsle sine egne frukter!
   Det hærjes sånn med mine barn at jeg jo gråter ved bare tanken.
   Og alt og det hele på grunn av en såkalt barnevern-tjeneste og dens kriminelle med-spillere! I Norge er så sannelig om mye snudd opp ned! Til grøsselig det motsatte av hva det egentlig skal være! Mord, terror, trakassering, kidnapping, dokument-forfalskning, etc., er forbudt og straffbart. Uansett hvem som gjør det. Er det noen som ikke har skjønt såpass enda?!

   Et notat fra Rune L. Hansen 20.03. 2010:

   "I og for vår familie har jeg for vårt vedkommende alltid vært kvalitets-orientert, historisk og kulturelt i tid og rom. Vi har anvendt og brukt de beste kvaliteter fra verdens skattkamre, som den selvfølgeligste ting av verden. I og for våre livsverdier. For eksempel har særlig indisk musikk, sang og dans vært av sentral og stor betydning for oss. Samtidig med de beste kvaliteter fra allehånde vestlig sang og musikk, som vi også har i vårt store skattkammers bibliotek og arkiv. Det beste i de beste innspillinger fra ifra Duke Ellington, Giuseppe Verdi, Mozart, Bach, vise-sang, forskjellige lands folke-musikk, cøntri & western, horn-musikk, osv. Samt selvfølgelig i det heletatt lyder og idyller ifra Guds store og frodige skaperverks utfoldelse i skjønnhet, glede og sannhet. / Hva gjelder film har forkjærligheten særlig gått i retning av særlig kinesisk, indisk og asiatisk, og da og iøvrig særlig historiske og episke filmer. Slikt noe har vi alltid sett mye av og vært særlig glad i. Det beste av gamle-tidens Jackie Chan og Jet Li for eksempel hva angjelder kinesiske forkjærligheter. Også for eksempel japanske Akira Kurosawa, selvfølgelig. Og bengalsk, persisk og mye annet. Langt på vei det samme hva gjelder poesi, litteratur og bøker og kunst, akrobatikk, vitenskap, tradisjoner og kultur. Men ikke minst også våre vestlige lands og kulturers skatter, perler og tradisjoner, så som Richard Attenborugh, Mary Poppins, James Uyis Gudene må være gale, Huset på prærien, Dr. Quinn, osv.! / De beste kvaliteter - i globale historiske perspektiver og tradisjoner. I og for vår uskyld, glede og trivsel, i og for våre livsverdier, arbeider, studier, drømmer og lengsler. Dette og slikt og så veldig mye annet - og særlig for oss og vårt - har vært og er våre liv, omgivelser og livsverdier. Sideløpende iøvrig for eksempel også med veldig mange forskjellige frodigheter av vitenskaplige studier, håndverk og arbeider. Ikke minst også i direkte sammenheng med landskapers krinker og kroker og frodigheter. / Hva vet vel eller aner vel mennesker så som Iren K. Hebnes, Anne Sternhoff, Ødegårder og Per Schnabler - eller for den saks skyld Åse Grynt Kristiansen-er - om våre liv og livsverdier? Bortimot absolutt ingenting! (Åse og hennes familie også tror seg å vite, men vet og skjønner egentlig veldig lite.) / Jeg ville her nu i forbi-farten hastig få sagt noen ord om dette og slikt. Også alt slikt noe angår på vesentlige vis dette saks-komplekset. / Det er kvelden og jeg setter meg kanskje for å se en film. / En blir både et klokere og bedre menneske av å se film og å lese bøker av god kvalitet. Og en ser bedre hvordan virkeligheten ser ut, og opplever og erfarer hva med-mennesker i allehånde tid og rom forsøker å viderebringe med-mennesker og samfunn. / Og i det heletatt av å utfolde seg i glede, nysgjerrighet, engasjement, uskyld og trivsel! / Trude har aldri brydd seg særlig om slikt noe. Hun har bare i og med glede og stolthet verdsatt tilstedeværelsen. Men hva gjelder mennesker som for eksempel Iren K. Hebnes og Anne Sternhoff, så er jeg sikker på at de i forhold til oss ekstremt er så som analfabeter å regne, så som bunn-slammet i erkjennelsens proletariat. De vet hverken hvordan virkeligheten skal være eller er. Og dette sier jeg så absolutt ikke for å forhåne de. De forhåner både seg selv og virkeligheten. Forhåner alt og ethvert som har med menneskelig oppførsel og lov og rett å gjøre."

   Et notat fra Rune L. Hansen 09.04. 2010:

   "Vår fortid, alle våre og våre foreldres og forfedres iherdige investeringer og alt vårt arbeide gjennom alle år, alt vi har bygd opp, i ferd med å bli borte vekk i galskapen til Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere! Sammen med vår integritet og identitet, og vårt rettsvern og våre talenter. / Vår nutid, all vår trygghet, glede, trivsel og identitet, all vår tillit, rettferdighetssans, livsverdier, fred og ro, nærhets omgivelser, soliditet, i full kultur-kollisjon - med Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere sine løgner og sin standard! I fremmed-gjøring, omskolering, ødeleggelse, krenkelser, terror og tortur. / Vår fremtid, alle våre håp, fremtids-utsikter, planer, lengsler, drømmer, all vår utfoldelse, vår familie, vårt hjemsted, våre skatter og skattkamre, våre standarder, våre eiendeler, våre røtter, bort vekk, av-kappet, destruert, av Iren K. Hebnes og fremmede mennesker sine løgner, drømmer og begjær! Og måtte erstattes av hvem, og når! / Vår livets rett, benektet av hvem og hva?! / Og med hvilken rett?! / Mishandlingens, terrorens, trakasseringens, torturens og kneblingens lov og rett?! / Skal vi måtte leve Iren K. Hebnes sitt liv? Eller måtte til-intetgjøres? / I galskapens rett?! / Det er i tider som dette mange som tror at barne-oppdragelse er beroende på flaks, og ikke på nærhet, omsorg, tilstede-værelse, visdom, trygghet, tillit og ansvarlighet! / De tar feil. Og all verdens sosialisering eller omsorgs-fraskrivelse eller lureri hjelper ikke til å rette på feilen."

   Et notat fra Rune L. Hansen 25.05. 2010:

   "Vi ble fratatt livets rett, både utplyndret og gjort verdiløse. Vår inderlige trivsel, våre studier, våre skattkamre, vår kjærlighet, vår samvittighet, glede, vår fremtid, fortid, nutid, vår integritet, vår identitet, vårt liv, vårt hjemsted, vår skole, hele vår arv og de livsverdier vi levde for og vi sammen foredlet, hele vår familie og familiens verdier, alt og det hele ble rasert, utplyndret og ødelagt - av konkret de som tok det hele alt fra oss, mennesker som ikke engang enser eller verdsetter det og slikt eller med-menneskers kultur, røtter, integritet og identitet. / Det ble bare stakkarslige rester og hen-døende smuler igjen av det hele alt. Alt og det hele ble fra-røvet oss og ødelagt av stakkarslige kriminelle, fattige og usle på og for det meste. Hovmodige, fattig-lemmer, som nærsagt hadde og har bare stakkarslige dusin-varer og elendighet å gi og å vise frem! / I steden ble vi involvert i en uhyre kriminal-historie, hvor med-mennesker oppførte seg som monstre! Og fra-røvet alt og det hele og forsøkt drept og til-intetgjort! Hva av oss som overlever er enda ikke lett å si. Det blir uansett kanskje bare smuler og rester. / Bak ordene til meg som videre-bringer iallfall denne kriminal-fortellingen ser og gjenfinner dere barna mine og med-mennesker restene av mitt hjerte og derigjennom skygger og smuler av det hele alt som ble fra-stjålet oss og ødelagt! / Dette ble dessverre en kriminal-fortelling ifra den spede begynnelsen, en kriminal-dokumentar fra virkelighetens verden. Den overgår det meste i så måte! Den har minst av alt manglet skurker, spenning, intriger, terror, tortur og drap. Og den pågår enda. Jeg så i kveld en storslagen film som handlet om slikt. Denne vår kriminal-fortelling overgår overdådig den og det meste! / Mirakler skal nu til for å kunne gjenopprette våre liv og redde vår uskylds og integritets utfoldelse! Pappa gjør inderlig som best han kan og makter hele veien! Med hele min helse, mitt liv og alt. Vær aldri ikke det minste som helst i tvil om det."

   Et notat fra Rune L. Hansen 26.05. 2010:

   "Integritet, arv, kultur, livsverdier, identitet, - de vet ikke engang hva slikt noe er! De tror det er noe hva som helst, hist og pist, hverken det ene eller andre av spesiell verdi, iallfall ikke i forhold til sitt eget. De tror at vårt liv, at våre liv, er deres liv! Alt og det hele mere eller mindre dusin-varer og av liten eller ingen spesiell verdi! Gjenstander de kan flytte på og mishandle som det passer seg, for å omskolere og å oppdra til Donald Duck og Arbeiderparti-ideologiens videreførere og opprettholdere og derunder griske til seg en jobb å utholde! / De er fattig-lemmer, tomsingen, som tror seg å ha noe, dusin-varer, men som mere eller mindre fullstendig mangler respekt for de felles-menneskelige verdier, med-mennesket og menneske-verdet! De er erkjennelsens og lidelsens forvillede og forvirrede proletariat. / Integritet, arv, kultur, livsverdier, identitet, - de vet ikke engang hva slikt noe er! Gi de makt og ansvar, og de blir mordere og det som verre er! De hverken spør eller er hensynsfulle, - de tror seg å ha svarene. De for tiden mest populære eller lønnsomme dusin-vare-svarene. / De tror en må gå eller sendes til et offentlig kontor eller en fabrikk-inngjerding for å finne seg og å forsøke hente seg et liv. Virkelighetens overdådig store og frodige bok, visdom og lærdom er så selvfølgelig at de hverken ser eller enser den. Hvordan skulle de vel kunne det, - de er som avskårne, ned-trampede, over-trampede blomster, busker og trær, nærsagt uten arv og røtter. Analfabeter. Kråke-tær kan de knapt lese, se eller forstå. Og hva bryr de seg vel egentlig om annet? / De bryr seg om de for tiden mest populære eller lønnsomme dusin-vare-svarene. Det deres poesi. Som de tror seg å være de eneste som har enset og forstått! De er som babels-tårnet, - og øverst der oppe og nedefter renner det bråk, spetakkel, forvirring og bla-bla, som de knapt selv skjønner noenting som helst av. Og hva bryr de seg vel? En pyntelig fasade for å overleve blandt de andre dusin-varene er ofte nok for de. De har lite av andre verdier. Sånn tror de det er for oss andre også. De vil vi andre skal være utskiftbare gjenstander, - deres gjenstander, deres liv! Det å karre til seg av hva som helst eller noe som ligner verdier. Det at våre liv og med-mennesker og hva de har og hva de lengter efter og bygger på er små og usle verdier. Hovmodige, farlige babels-tårn. Ødeleggere, og ødeleggelsens opprettholdere. Hverken seende, hørende eller lyttende."


   Litt mere om forfølgelsen og historikken:

   Tortur er ofte i et innskrenket tids-perspektiv sett nettopp ikke voldelig fysisk, men er det på forskjellige andre måter eller sett i et utvidet tids-perspektiv. Måter og konsekvenser som også blandt annet kan virke fysisk ødeleggende og til-intetgjørende. Ofte kan hensikten til den eller de som torturerer være å skjule mest av alt de fysiske uttrykk for og virkninger av torturen, ikke minst i og for et innskrenket tids-rom. Tortur via det psykiske og sosiale er ikke mindre alvorlig og kan virke endog mere både ødeleggende, smertelig og til-intetgjørende. Via forskjellige former for trakassering, krenkelser, sverting, terror, isolasjon, etc.
   Selv har jeg i snart 5 år nu levd under intenst og kontinuerlig pågående tortur. Via nettopp forskjellige former for trakassering, krenkelser, sverting, terror, isolasjon, etc. Og det har mine barn også.
   Mange overlever ikke slikt noe og mange og mye ødelegges varig eller uopprettelig. Hvor lenge en holder ut og graden av ødeleggelser kan variere. Dette er beroende på flere forhold.

   Disse nu snart 5 år er ikke første gang jeg har levd under tortur. Første gang, hvis jeg ikke regner med aller første gang, begynte i Norge i 1991 og 1992, for snart 20 år siden, og varte dengang særlig merkbart i omtrent 5 år. 5 år som vi, jeg og min kone, dengang underveis dokumenterte, og overlevde. Vi ble begge dengang meget hærjet med, trakassert og forfulgt, men vernet som første-prioritet godt og vellykket om barna våre. Særlig jeg, som måtte ta de tyngste belastningene for å verne om familien og det at vi skulle kunne få være i fred, ble meget fysisk hærjet og utslitt i disse årene. Dokumentasjonen fikk iøvrig navnet "Moderne sadisme". Derefter fikk vi imidlertid trygghet, fred og ro i omkring 10 år, frem til foråret 2006 da vi igjen ble truet og angrepet og måte forholde oss til truslene og angrepene. Men de 10 trygge årene, i en slags indre eksil, arbeidet jeg videre med dokumentasjon i forhold til hva vi var blitt utsatt for, samt med rehabilitering av vår helse, trygghet og trivsel. Hvilket gikk meget vellykket og bra, også fysisk og psykisk helse-messig. Men lengre skulle vi altså ikke få være i fred.
   Hadde jeg ikke hatt erfaringen fra de første 5 årene vi ble forfulgt hadde jeg dårligere kunnet forholde meg til det som ble påbegynt i 2006. Jeg ville blandt annet og særlig ikke tilsvarende ha maktet eller sett tydelig nok betydningen av grundighet med hensyn til å ivareta dokumentasjon og beviser i forhold til hva som skjedde.
   Da trusler, terror og tortur igjen ble satt inn overfor oss i februar-mars 2006, midt i en barne-fødsel (Solborg Sera, 28.02. 2006) klarte vi fortsatt å verne barna en stund, bortsett fra vår eldste sønn Balder som da (22.03. 2006) ble 20 år. Han ble 13.03. 2006 i et møte i Vikedal i vår kommune ( ekstern ) av angriperen, som jeg her vil betegne som Iren K. Hebnes og hennes med-spillere, trakassert på det groveste samtidig som hele familien på det groveste og videre verre og verre ble trakassert og truet. Balder ble der og da satt opp mot resten av familien og motarbeidet og angrep derefter familien stadig verre og verre, hvilket han bak kulissene underveis blandt annet fikk med seg barnas mormor på, Unn Skjærvik, bosatt i Trondhjem.
   Det ble ganske fort og mere og mere tydelig underveis, at hele Iren K. Hebnes sin hensikt var at barnas far skal til-intetgjøres, koste hva det koste vil og med hvilkne som helst metoder.
   Særlig ekstremt alvorlig ble det hele da vi i midten av januar 2008 mottok kopi av et Saksfremlegg datert 13.12. 2007 fra Iren K. Hebnes til Fylkesnemnda i Rogaland hvor hun med falsk dokumentasjon og trakassering ber Fylkesnemnda om å frata oss våre barn ( ekstern ). Samt da min kone, Trude, derefter, 03. april 2008, for å gi Iren K. Hebnes hva hun ønsker, kidnapper, fangeholder og knebler samtlige av våre barn.
   Hva som efter kidnappingen av våre barn 03. april 2008 har skjedd, i en særdeles meget stri flom av kriminell galskap, kan betegnes som ekstrem mishandling av og tortur overfor både meg og barna.
   Dette har ikke Iren K. Hebnes vært alene om. Hun hadde og har et nettverk av kriminelle og av kriminelle metoder til sin rådighet, i den offentlige forvaltning og med delaktighet fra andre. Et nettverk av kriminelle fra øverste hold, departementer, i flere aspekter og instanser nedefter.
   Dette nettverk driver i stor stil med barnerov, kidnapping, fangehold og knebling av barn. Under særlig dekke av falsk dokumentasjon og av et falskt "barnevern" og falske "alene-mødre". Slike barnerov har blitt og er stor-industri i Norge.
   Blandt de mange uhyrlige konsekvensene er særlig ekstrem mishandling av og terror, trakassering og tortur overfor barn og foreldre.
   Hvilket altså også skjedde og skjer overfor meg og mine barn. For mitt eget vedkommende har jeg sånn sett daglig måttet forholde meg til det i snart 19 år, men under ekstrem seig-pinsel og tortur i en ekstrem spissrot-gang av terror, trakassering og trusler i snart 5 år og da enda mere særlig de siste to år hvor også de minste 7 barna på kryss og tvers har vært trakassert, truet og hærjet med.
   Dokumentert det hele, og beviser, som ikke minst også avslører den falske dokumentasjon, ja, det har jeg grundig og i overflod.
   Og veldig mange flere enn meg.
   Problemet er fortsatt, at minst av alt de kriminelle vil at dette skal komme for dagen i offentlighetens lys for rettferdig saks-behandling. Og at de angjeldende kriminelle og deres med-spillere er mange og tilsammen meget mektige.

   Det hjelper ikke hva enn en ønsker eller prioriterer om ikke vi kan ha lov og rett som håndheves og stopper kriminelle i det offentlige og forvaltningen!
 
   Efter Solborgs fødsel og møtet i Vikedal med Iren K. Hebnes sitt kontor i februar-mars 2006 følte vi oss mere og mere truet på livet og jeg måtte ned-prioritere mye og efter hvert mere og mere av alt annet. Tilsvarende hva som skjedde i 1992 da grovheten i angrepet da var et faktum og måtte taes på meget alvor. Min oppgave særlig som far var og er blandt annet og ikke minst å beskytte og å verne om familien. I og for vår familie har dette vært det naturlige, for at barna og familien skal kunne utfolde seg i trygghet, glede og trivsel.
   Særlig fra og med midten av januar 2008, men også særlig efter hva som skjedde i desember 2006 og 08. januar 2007, måtte fra min side nærsagt alt annet ned-prioriteres for å kunne forsvare vår familie. Forholdene og angrepene var blitt og ble mere og mere grovt preget av terror, trakassering og tortur. Og da Trude 03. april 2008 med hjelp og støtte fra Balder og hva jeg betegner som "kidnapper-gjengen" kidnappet samtlige av våre barn og fangeholdt og kneblet de var et klimaks nådd. Hva som da og derefter skjedde ble mere og mere intenst og til skade for barna og preget av kriminell galskap, terror, trakassering og tortur. 
   Fra barna ble kidnappet 03. april 2008 har gråten og smerten vært intenst og kontinuerlig tilstedeværende for mitt vedkommende, samtidig som omtrentlig absolutt alt mitt arbeide og liv hver dag og hver stund kontinuerlig har handlet om å få barna hjem igjen og å få stoppet den kriminelle galskapen. Ikke minst i visshet om at Iren K. Hebnes og hennes med-spillere ellers kom til å fyllbyrde den planlagte, pågående og tilsiktede forbrytelsen. Å til-intetgjøre barnas far, integritet, identitet, livsverdier, arv, skole, hjem, etc.
   En forbrytelse som ble nærsagt absolutt fullbyrdet i desember 2010. På grunn av og som en konsekvens av hva vi har blitt utsatt for og den tid som har forløpt. Ødeleggelsene ble dermed fullstendig uopprettelige.

   Det er ikke uten grunn jeg har sammenlignet dette og realiteten av dette med et flerfoldig mord og det som verre er.
   Det er heller ikke uten grunn det i norske Straffelovens paragraf 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") er lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."
   Den 1 måned som i lov-bestemmelsen er fastsatt, er en grovt alvorlig fare-grense. Hvilket jeg også antar er hoved-tyngden av det internasjonale samfunn sin oppfattelse. Også med hensyn til straffe-rammen.
   I norske Straffelovens 20, kapittel - om "Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold" er lov-bestemt følgende, i lovens § 215:
   "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."
    Altså en ytterligere skjerpelse av straffe-rammen. Herunder heter det videre i § 216:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
   Og videre i § 218:
   "Med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som / 1: anvender noget under hans Omsorg eller Myndighed staaende Barn under 16 Aar paa en Maade, der er fordærvelig for dets Helbred, Sædelighed eller Retskaffenhed, eller tilsteder saadan Anvendelse, eller 
2: ved Misbrug af Myndighed bevirker eller medvirker til, at nogen ham underordnet Person under 18 Aar anvendes paa saadan Maade. / På samme Maade straffes den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker til nogen oven omhandlet Handling."
   Og videre i § 219:
   "Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler / a) sin tidligere eller nåværende ektefelle, / b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, / c) sin slektning i rett oppstigende linje, / d) noen i sin husstand, eller / e) noen i sin omsorg / straffes med fengsel inntil 3 år. / Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232. / Medvirkning straffes på samme måte."

   At norske Straffeloven er inne-forstått med at dette er meget alvorlige forhold og forbrytelser, og i det heletatt har gode, adekvate proporsjoner på dette trenger ingen være i tvil om.

   Jeg omtaler her nu disse norske Straffelovens særlig viktige bestemmelser hva angår særlig kidnapping, fangehold og knebling av barn. Fordi disse og dette i tillegg til erstatning er et viktig element hva angår gjenopprettelse.
   Den enkelte kriminelle og med-skyldige sitt personlige straffe-ansvar er et viktig element hva angår nødvendig gjenopprettelse. Å forbise dette vil på så forskjelligste vis være grov urett.

   Hva meg og mine barn og min familie angår ble forbrytelsen fullbyrdet. Vi tapte i den forstand at vi ikke klarte å hindre dette.
   Jeg arbeider nu derfor videre for nødvendig optimal gjenopprettelse og erstatning.
   Jeg har selvfølgelig ikke noe valg sånn sett.

   30. desember 2010 skrev jeg følgende notat:

   "Trusler, for en far eller mor, om å bli frarøvet sitt barn, eller for et barn å bli frarøvet sin far eller mor, er i seg selv terror og tortur. For en far eller mor verre dess mindre fremmedgjort vedkommende er. Og verre dess mere en forstår trusselens alvor og realitet. Som barn opplevde jeg selv dette da mine foreldre var separerte for en kort periode og jeg valgte å være hos min far. Min tause smerte og gråt kunne ingen se og kunne jeg selv ikke uttrykke, men noe verre kan et barn ikke oppleve eller utsettes for. Om jeg var hos min far eller hos min mor hadde ingen betydning sånn sett. Da de i pakt med alle mine lengsler ble gjenforent ble min glede ubeskrivelig stor og jeg fikk tilbake livet mitt igjen. Torturen og smerten forsvant. Den kunne ellers eller på annet vis ikke borte, uten at det meste av meg ble drept.
   Senere, enda ikke myndig, ble jeg selv far og Sølvi på min egen unge alder mor til vårt barn (Bjørg). Det foregikk langt over og bortenfor min unge forstand det ufattelige at voksen-verdenen tydeligere og tydeligere skviset ut meg som far, fordi de mente jeg og Sølvi var for unge og at Sølvi sine foreldre og sin familie derfor skulle være og bli barnets eneste familie. Vi ble hverken spurt eller hørt med hensyn til noe som helst. Mitt hjerte kunne ikke forstå noe av dette og heller ikke min forstand. Jeg var fremmedgjort i den alderen, så som omtrentlig alle andre, men det tok flere år før jeg kom over det og forstod noe omtrentlig hva som var skjedd og at tapet var uopprettelig, både for meg og for barnet. Mine egne foreldre ikke noe å skryte av for folk flest, så som de fleste andre sine foreldre i forhold til de fleste andre sin oppfattelse, - men mine foreldre, min far og mor. Min trygghet og min verden. I saklig forstand smått med både trygghet, tillit og trivsel, - men min rette og selvfølgelige verden. Allerede fra før fødselen. Skulle noen ha snakket om eller truet med å fjerne den ene av de eller begge måtte disse noen ha vært gale monstre, uten menneskelighet eller forstand. Sinnsforvirrede perverser.
   Mine besteforeldre og min slekt og mine omgivelser omkring også, i og for min og vår verden. Kløften mellom generasjonene har aldri noen klart å indoktrinere meg til å akseptere. Den er noe helt annet og urett i forhold til respekten for ekteskapet og familie. Ikke et hellig mysterium og metamorfose som ekteskapet og barnets fødsel, men en urett. Jeg visste tidlig og bedre og bedre, i forhold til de fleste, av hele mitt hjerte og all min forstand, at mine barn vil jeg sørge for at på alle vis kommer til å få det bedre enn noen andre sine barn, i all sin stund og hverdag, barndom, ungdom og utfoldelse, trivsel, trygghet, tillit, glede og soliditet. Og i en overflod av respekt for neste-kjærlighet, menneskeverdet og all verdens visdom, frodighet og lærdom.
   Underveis ble jeg senere far - og Trude mor - og vi fikk og levde med ti barn sammen. Nært og kjært og til alles glede og tilfredshet i mange år. Og alle våre barn og hele vår familie ble meget og berettiget skrytt av og rost, av alle og enhver. Aldri noe annet. Alltid glade, talent-fulle, friske, trygge, solide, robuste, kunnskapsrike, energiske, høflige, anstendige, snille og på alle måter vellykkede barn, hver enkelt av de og de alle. Og alltid en glede og meget god og rost opplevelse for andre mennesker og familier. Hvor enn vi kom. Inntil 13. mars 2006 ( ekstern ) da Iren K. Hebnes og hennes med-spillere trengte seg inn i vår familie med et brak av en kultur-kollisjon. Der og da ble vi på det groveste truet og på kryss og tvers trakassert, i et ca. 95 minutter langt møte i Vikedal. Vår eldste sønn, Balder (da 20 år), ble sprengt i filler av trakasseringen. Og derefter via ham og overfor de livsfarlige truslene også Trude, i etapper av frykt og redsel, og gradvis. Derefter også via fristelser og forlokkelser. Splittelsen i og for familien som en grotesk kile gjorde sitt inntog. Og hverken Balder eller Trude klarte å ha perspektiv eller sinnsro i forhold til den. Frykten, truslene og trakasseringen drev Trude inn i desperasjon. Og Balder inn i sinnsforvirring, egoisme og hovmod. Ikke mindre da terror, trakassering og trusler videre angrep verre og verre. Og preget av tortur ble sterkere og sterkere.
   Da Trude 03. april 2008 kidnappet samtlige av våre barn og fangeholdt og kneblet de, hadde forløpet i etapper blitt verre og verre med hensyn til trusler, desperasjon og tortur. Og dette var og ble et nytt ufattelig klimaks for oss alle. Men på helt annerledes og forskjellig vis for de i familien som fangeholdt og kneblet barna. For å "redde barna fra Iren K. Hebnes og barnevernet". Efter 03. april 2008 kom ytterligere ekstrem og kontinuerlig terror, trakassering og tortur overfor meg og barna. Smerten og gråten har for mitt vedkommende vedvarende vært ufattelig uutholdelig, med gråten beliggende en millimeter under hud-overflaten eller rennende i strie strømmer. Bare i perioder har smerten og gråten under torturen vært lindret noe og gråten holdt seg noen millimeter mere bak hud-overflaten. For eksempel når Frøydis og Stauda har vært hjemme. Og det å utholde det hele har for mitt vedkommende vært nærsagt umulig, men nødvendig. Underveis har også veldig mange andre ofre for det samme terror-regimet gjort meg delaktig i tilsvarende og lignende og forskjellige og andre følelser, smerter, tanker, reaksjoner og konsekvenser. Forskrekkelsen og det nærsagt ufattelige i at andre mennesker, endog de som aller mest egentlig skulle hjelpe barna og familien, ikke minst representanter for det offentlige og forvaltningen, så som for eksempel endog dommere og politi, har gjort seg og gjør seg til ondskap og perversiteter og menneskelige monstre for uhyre grov kriminalitet har vært en av felles-nevnerne i alt dette. Og at det hele er så omfattende og bak kulissene hele samfunnet gjennom-trengende og lov og rett, menneskelighet, saklighet og anstendighet oppløsende!

   Det startet foråret 2006 med Iren K. Hebnes sitt angrep med trakassering og trusler og videre med hennes falske dokumentasjon og terror. Hun truet med og planla å ta ifra meg barna, deres far, og det har hun nu med sine med-spillere definitivt gjort, slik hun truet med og slik hun la en  plan for med falsk dokumentasjon. Hennes plan og hovedtyngden av hennes falske dokumentasjon fremgår av hennes Saksfremlegg for Fylkesnemnda i Rogaland datert 13.12. 2007 ( ekstern ). Det inneholder synsing, forvrengninger og trakassering og et knippe løgner hun gjentar om og om igjen i mere eller mindre variasjon i formen. Og hennes slag-plan og hensikt. Hvordan til-intetgjøre Rune L. Hansen, far til barna. Hun visste allerede da omtrentlig hvem hun hadde som sine med-spillere og hvem hun videre kunne forvente som sine med-spillere. Og altså hvordan. Både sitt nettverk, sin makt og sine metoder.
   Og det gikk i hovedsak helt som hun planla og forventet. Både politiet, fylkesnemnda og retten og flere tok på kriminelle vis hennes dokument, vilje og hensikt så som sannhet og rett og riktig. De hvitvasket det, med påplusset trakassering og urett, for å gjennomføre hensikten. Via å opprettholde og videreføre kidnappingen, fangeholdet og kneblingen av barna, pluss diverse kriminelle tilbehør. Hverken jeg eller de angjeldende barna ble tatt på alvor eller estimert. Heller ikke hovedtyngden av vitner, argumentasjon og beviser.
   Alt og det hele en grotesk kjetter-prosess fullstappet kontinuerlig med terror, trakassering, sverting, krenkelser, trusler, tortur, utplyndring, diskriminering og undertrykkelse. I regi av representanter for norske myndigheter og forvaltning. En intenst kontinuerlig pågående spissrot-gang det for offeret er omtrentlig eller helt umulig å forholde seg adekvat til uten at helse, livsverdier, hjemsted og alt annet ødelegges og går til grunne.
   En prosess hvor offeret samtidig trakasseres økonomisk, på kryss og tvers isoleres, stigmatiseres, utmattes og avkreftes. Og frateas livets rett. Alt og det hele tilsiktet til-intetgjørelse.
   Samtidig med en retts-prosess med basis i den kriminelle dokumentasjon datert 13.12. 2007 fra Iren K. Hebnes, med ville påstander, løgn, forvridninger og trakassering som automatisk og ukritisk videreføres og påplusses samme sort i ledd efter ledd, uten substans eller basis i sannhet eller fakta, uten kontradiksjon og uten reell bevisføring eller argumentasjon! Med både påstander uten real-substans og uten adekvat relevans. Med langt på vei full forbigåelse og fortielse av beviser, argumentasjon og vitner. Kun med diskriminering, trakassering, manipulering og terror. Ikke grov uaktsomhet eller uforstand, men trakassering og terror. En retts-prosess fullstappet med også sideløpende kriminell galskap og iscenesettelser. Hvor både jeg og barna mishandles på det groveste.
   De har hærjet med oss og mishandlet oss, og de har fratatt meg mine barn og livets rett og de fratok mine barn deres far, deres integritet, hjemsted, skole, identitet, arv, livsverdier, etc. Jeg efterlyser fortsatt en klar og tydelig begrunnelse for det og beviser for begrunnelsen. Fordi jeg også vet at slikt noe ikke finnes og at påstander om at slikt noe finnes mildt sagt solid lar seg motbevise. Og jeg forventer og krever at dette skal skje i full åpenhet og offentlighet. Noen rettmessig begrunnelse finnes ganske enkelt ikke.
   Alt dette har jeg både lyd-opptak og grundig iøvrig dokumentasjon som beviser. Og flere tusen sider har jeg underveis i dette skrekkens mareritt måttet nedskrive og avskrive for å dokumentere, og samtidig forholde meg til tids-frister, prioriteringer, kidnappinger, fangehold, trusler, etc. Iøvrig, bare å holde orden på saks-dokumentasjonen som flommer inn over en og å holde den oppdatert har vært og er i seg selv et langt på vei umulig arbeide for et enkelt menneske.

   Noe slags liv og helse er det likevel og tross alt igjen i meg nu når jeg skriver dette, i slutten av desember 2010. Men isolert, gjort til en fange og slave, svertet, trakassert, forhånet, stigmatisert, frarøvet fremtid, frarøvet nær alt og ethvert, forslått og utplyndret inn til marg og ben og fratatt livets rett.

   Barna kan imidlertid nu heller enda ikke fatte og begripe at vi i Norge fullstendig har tapt og vi i henhold til norske myndigheter og deres egen mor aldri noensinne mere kommer til å ha kontakt med hverandre og at deres far er fradømt livets rett. Jo lengre tid som går og denne realiteten går opp for de, dess mere lamslått og forskrekket vil de komme til å bli. Mens de kriminelle triumferer hånlig og henviser til sin falske dokumentasjon og sin uhyre urett som rett, og skylder på andre. Og det er hva også samtlige rettsinstanser og dommere hittil har gjort i hele dette saks-komplekset. Og norske Straffelovens 1 måned-grense lot de som om ikke eksisterer i det heletatt, mildt sagt. Tapet av min og barnas integritet hadde de bare hån til overs for. Likeså vår intense og kontinuerlige kamp for lov og rett og livets rett. Osv. Hån, sverting og trakassering hele veien. Overfor uskyldige, fra kriminelle. Grovt kriminelle overfor med-mennesket, menneske-verdet og menneske-heten.

   Hele terror-regimet og dets med-spillere har gjort og gjør alt og ethvert av kriminelle ugjerninger for ikke å ta hensyn til barna, for ikke å vise barna og deres integritet og identitet respekt og for å kneble og å indoktrinere barna.
   Og tilsvarende hva gjelder far og mor.

   Barnet brukes som påskudd for å true, ødelegge og utplyndre far eller / og mor. Og motsatt for å true, ødelegge og utplyndre barnet.
   Med definisjoner på barnets beste som i realiteten innebærer barnets verste. Både barnets, foreldrenes, familiens og samfunnets verste. Og motsatt lov og rett.

   Det er ikke bare en Iren K. Hebnes. De er mange og det er smittsomt og det sprer seg enda vilt, bak kulissene!
   Og så absolutt ikke bare fra henne. Det er nu i en enorm overflod av den kriminelle galskapen i Norge, til langt inn i det perverse.
   Og barn, foreldre og mennesker mere og mere redusert til gjenstander, verdiløse, for bruk og kast.
   I og for et terror-regime, bak kulissene, propagandaen og falsk dokumentasjon, med kriminell manipulasjon med mennesker og under-ordnede lover og regler."

   Her skal jeg gjengi nok en hastig, grov, snever kronologisk oversikt over tiden for meg og min familie fra 1989 frem imot nyere tid:

   Vi bosatte oss og flyttet til Skaun kommune i 1989, på et småbruk (77 dekar) vi kjøpte.
   Blir der utsatt for trakassering fra 1991-1992. Jeg bearbeider saks-dokumentasjonen.
   Jeg stifter i mars 1994 HUN / Hjemme Under-visningen Norge, på Internettet / www siden 24.12. 1996.
   Blir nødt til å flykte til eksil 22.05. 1995, mens vi fortsatt egentlig på papiret bor hjemme i Skaun kommune (i Sør-Trøndelag).
   Ufrivillig eksil. Flere flyttinger som flyktninger i løpet av sommeren – og senere. Vi blir tvunget til hastig å selge vårt hjemsted i Skaun.
   Melder flytting til Folkeregisteret, 20.08. 1995 fra Skaun til Åmli kommune (i Aust-Agder fylke).
   Melder flytting til Folkeregisteret, 29.10. 1995 fra Åmli  til Rindal kommune (i Møre og Romsdal fylke), leier bosted.
   Utsatt for kommunal trakassering i Rindal kommune.
   Melder flytting til Folkeregisteret, fra Rindal til ankom Sveio kommune (i Hordaland fylke) 26.02. 1996.
   Ikke utsatt for kommunal terror eller trakassering i Sveio kommune. Jeg arbeider hele veien videre fortsatt med saks-dokumentasjonen.
   Melder flytting til Folkeregisteret, fra Sveio til Høylandet kommune (i Nord-Trøndelag fylke) 15.07. 1998, hvor vi kjøper et småbruk (9 dekar) som midlertidig bosted.
   Ikke utsatt for kommunal terror eller trakassering i Høylandet kommune.
   Melder flytting til Folkeregisteret, fra Høylandet til (Ølen /) Vindafjord kommune 08. 2002. Selger vårt småbruk i Høylandet.
   Det ufrivillige eksilet (fra og med 22.05. 1995) opphører på sett og vis 08. 2002. Vi betrygget oss i forhold til kommune-administrasjonen før kjøpet og flyttingen, for varig bosted.
   Utsatt for kommunal trakassering og terror fra og med mars 2006.

   Fra 26.02. 1996 frem til mars 2006 var vi forholdsvis trygge, og vår hjemmeskole hadde en ryddig tilsyns-ordning med de offentlige myndigheter. I denne tiden fortsatte arbeidet med saks-dokumentasjonen, samtidig med rehabilitering. Rehabilitering for mitt vedkommende særlig i tiden efter at vi flyttet til Høylandet i 1998 og enda mere og bedre efter at vi i 2002 flyttet til Vindafjord, frem til mars 2006.
   Den verste tiden var altså fra 1991 til 26.02. 1996. Og fra mars 2006 frem til nu.

   Trude flytter 03.04. 2008 fra Vindafjord til Grue kommune (Sør-Hedmark fylke). Hun kidnapper, fangeholder og knebler samtidig barna.
   Alt hva som iøvrig og derefter har skjedd fremgår av diverse dokumentasjon.


   Videre angående lov og rett:

   Jeg anker Haugaland tingretts dom avsagt 08.12. 2010 av tingrettsdommer Per Annstein Aarvik, samtidig som jeg også hevder at tingrettsdommer Per Annstein Aarvik i og med sin håndtering av saken har forbrutt seg mot Straffelovens § 110. Hvilket iøvrig de fleste av dommerne involvert i dette saks-komplekset har gjort. Dette begjærer jeg også i det heletatt overfor norske myndigheter straffeforfulgt - med også krav om gjenopprettelse og erstatning.
   Norske Straffelovens paragraf 110 går slik:
   "En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har han derved bevirket eller medvirket til, at nogen urettelig fældes i Straf eller større Straf end fortjent, straffes han med Fængsel i mindst 2 Aar. / Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf udstaaet i mere end 5 Aar, kan Fængsel inntil 21 år anvendes."

   Dommeren som foruretter er bare en kriminell også. Ikke verre enn det.
   Loven omhandler også det. En dommers forpliktelser og straffeansvar.

   Det er uhyre sterke elementer av sadisme og perversiteter og en overflod av kriminell galskap, trakassering og diskriminering som fra høyt hold og ned gjennomsyrer det norske offentlige såkalte "barnevernet" sin virksomhet.
   At det blir gjort oppmerksom på dette er ikke populært blandt de kriminelle og kan representere mye fare og risiko. Dette har til fulle rammet meg og mine barn og min familie.
   I regi av representanter for det offentlige mishandles barn, foreldre, familier og lov og rett på det groveste, i en overflod av justismord.
   Forsøkt skjult bak kulissene, propaganda og falsk dokumentasjon. Og forsøkt skjult bak falske "alene-mødre", fangehold, knebling, trusler og premiering.
   En barnerov-industri så makaber og grotesk at det overgår det meste av kriminell galskap.
   Alt dette er dette saks-komplekset og denne saken et typisk eksempel på.

   Samme også med hensyn til at tingrettsdommer Per Annstein Aarvik og de øvrige angjeldende dommere involvert i hele dette saks-komplekset også i sin håndtering av saken har forbrutt seg mot og krenket særlig følgende faktisk gjeldende norske lov-bestemmelser:


   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 1:
   "Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene / De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 3:
   "Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

   Tortur-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" - 
   Norske straffelovens § 117a:
   "Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. / Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, /  a)    med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, /  b)    med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller /  c)    på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse. / 
   Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver som /  a)    utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller /  b)    utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
   Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann. / Tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52."

   Og Straffelovens § 123:
   "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

   Og Straffelovens § 124:
   "En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab."

   Og Straffelovens § 125:
   "En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. / Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

   Falsk dokumentasjon-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
   Straffelovens § 120:
   "Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

   Og falsk erklæring-paragrafene i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
   Straffelovens § 189 og 190:
   "§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
   § 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt."

   Og Straffelovens § 215:
   "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."

   Og Straffelovens § 216:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."

   Straffelovens paragraf 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") er lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Den 1 måned som i § 223 lov-bestemmelsen er fastsatt, er en grovt alvorlig fare-grense. Hvilket jeg også antar er hoved-tyngden av det internasjonale samfunn sin oppfattelse. Også med hensyn til straffe-rammen.

   Og Straffelovens § 222 første ledd:
   "Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes."

   Og alt dette har relevans også til Straffelovens § 132a-a:
   "§ 132a: For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste / a)    opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller / b)    gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak. / / Med aktør i rettsvesenet menes den som / a)    har anmeldt et straffbart forhold, har begjært gjenopptakelse av en straffesak eller er part i en sivil sak, / b)    har avgitt forklaring for politiet, for retten eller for gjenopptakelseskommisjonen, / c)    arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen eller gjenopptakelseskommisjonen, j j / d)    er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller / e)    vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste. // Medvirkning er straffbar. / Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. / Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år."

   Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 8:
   "Retten til respekt for privatliv og familieliv / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 13:
   "Retten til et effektivt rettsmiddel / Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 14:
   "Forbud mot diskriminering / Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Protokoll 7, Art 5:
   "Likhet mellom ektefeller: / Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."

   Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 23 Punkt 4:
   "Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 6:
   "Retten til en rettferdig rettergang / 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. / 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. / 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: / a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;  / b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;  / c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;  / d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;  / e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 5 Punkt 1 (uthevelsen gjort av meg):
   "Retten til frihet og sikkerhet, Punkt 1:
   "Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:
     a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; 
     b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; 
     c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; 
     d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; 
     e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; 
     f. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK Protokoll 4 Art 2:
   "Bevegelsesfrihet / 1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted. / 2. Enhver skal være fri til å forlate ethvert land, også sitt eget. / 3. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli pålagt andre innskrenkninger enn slike som er i samsvar med lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, for å opprettholde samfunnsordenen (ordre public), for å forebygge forbrytelser, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. / 4. De rettighetene som er slått fast i avsnitt 1 kan også i bestemte områder bli pålagt innskrenkninger i samsvar med lov og begrunnet med samfunnsmessige hensyn i et demokratisk samfunn."

   Norske Grunnlovens § 102, som helt enkelt og utvetydig sier:
   "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde." Punktum.

  Også med hensyn til lov og rett vil jeg henvise til følgende forhold:
  Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og resten av Menneskerettsloven ( ekstern ) står egentlig meget godt forankret i Norge. Både norske Grunnlovens § 110c og Menneskerettslovens § 3 er og skal være en solid bekreftelse på dette.
   Grunnlovens med sin § 110c har lov-bestemt følgende:  "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."
   Og § 3 i Menneskerettsloven har lovbestemt at Menneskerettsloven "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".


   Noen få ord angående "fri sakførsel" og økonomi:

   Rettens kriminelle håndtering av dette saks-komplekset har både medført og tilsiktet også økonomisk trakassering og diskriminering overfor far.
   Likesom kidnappingene, fangeholdene og kneblingen av barna. Både trakassering, diskriminering og utplyndring.
   Og likevel presterer dommeren endog å si at det offentlige "har brukt betydelige ressurser for å få saken forsvarlig belyst". Når sannheten er at far har gjort det, mens det offentlige han sikter til iherdig har gjort alt det motsatte.
   Det i det heletatt å ville belaste far økonomisk i dette saks-kompleksets retts-prosess er og vil være trakassering og urett. Derfor og likeså også å nekte far "fri sakførsel".
   Jeg henviser til og begjærer at den søknad advokat Tone Linn Thingvold innleverte på vegne av meg ikke nektes innfridd.
   Saksøker (jeg, far) oppfyller vilkårene for fri rettshjelp. Egenerklæringskjema ble innlevert Haugaland tingrett ved stevningen.


   Sakens øvrige rettslige sider

   Det foreligger særlige grunner etter Barnlovens § 64 som gjør at dommen fra Haugaland tingrett må endres, også umiddelbart. 

   Herover i dette anke-skriv fremgår dette.
   Og det foreligger særlige og vesentlige grunner efter Menneskerettslovens Vedlegg 8 Barnekonvensjonen.
   Menneskerettslovens Barnekonvensjon er særdeles vektige ord og formuleringer som omhandler, verner og beskytter barnets beste, i form av lov-bestemmelser beskyttende barnets, familiens og foreldres rettigheter. Det er ikke slik at synsing eller frekke, falske påstander om barnas beste tilsidesetter eller ugyldiggjør Barnekonvensjonens bestemmelser. Heller ikke bortføring, fangehold, trakassering og knebling av barna. Det er tvert om Menneskerettsloven og dens Barnekonvensjon sine lov-bestemmelser og også Straffelovens som ivaretar og beskytter barnas beste.

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 8, punkt 1 og 2:
   "1:  Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
   2:  Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 39: 
   "Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering og reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet." 

   Og efter iøvrig i Barnekonvensjonen:

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 2 punkt 1 og 2:
   "1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
   2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 3 punkt 1 og 2:
   "1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
   2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 5:
   "Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 7: 
   "1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 8 punkt 1 og 2:
   "1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
   2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 9 punkt 1 og 3:
   "1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo.
   3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 13 punkt 1 og 2:
   "1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.
   2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men bare begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige:
   a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller 
   b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre public) eller offentlig helse eller moral."  

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 14 punkt 1 og 2:
   "1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
   2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 16 punkt 1 og 2: 
   "1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
   2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 18 punkt 1:
   "1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 19 punkt 1:
   "1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 29 punkt 1:
   "1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
   a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, 
   b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, 
   c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, 
   d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen, 
   e) å fremme respekten for det naturlige miljø."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 36:
   "Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel."

   Menneskerettslovens Vedlegg 8 Art 37:
   "Partene skal sikre at:
   a) intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år, 
   b) intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom".

   Viser forøvrig til hva Høyesterett fastslår i plenumsdommen Rt 2000 s. 996: Det følger av forrangsbestemmelsen
i Menneskerettslovens § 3 at dersom " det tolkningsresultat som følger av EMK fremstår som rimelig klart, må norske domstoler legge
konvensjonsbestemmelsen til grunn" ... ”konvensjonsbestemmelsen (må legges) til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt". HR understreker at rettsanvendelsen ved nasjonale domstoler må benytte "den metode som
anvendes ved EMD" eller "benytte de samme tolkningsprinsipper" som EMD. 

   Her skal videre og for ordens skyld påpekes at mor ikke har utvist en aktiv lojalitet og medvirkning til samvær slik hun plikter, jf. Rt-1969-374 U, senere stadfestet i blant annet Rt-1988-708 U og Rt-1997-797. 

   Og også påpekes at mor Trude med fangeholdet og kneblingen av barna kan sies å ha forbrutt seg mot Straffelovens § 219, både i forhold til barna, deres far og farmor. 
   Straffelovens § 219:  "Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler / a)  sin tidligere eller nåværende ektefelle, / b)  sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, / c)  sin slektning i rett oppstigende linje, / d)  noen i sin husstand, eller / e)  noen i sin omsorg // straffes med fengsel inntil 3 år. / Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232. / Medvirkning straffes på samme måte."

   Det er altså nødvendig med også en midlertidig avgjørelse i saken.

   Jf. også Barneloven, § 60.
   Avgjørelse om fast bosted, foreldreansvar og samvær skal alle avgjøres ut i fra barnas beste, også i henhold til Barnelovens § 48.
   Reglene i Barneloven om fast bosted følger av bl. § 36 og barn samværsrett med begge sine foreldre følger av bl. § 42. 



   Med forbehold om ytterligere anførsler og bevis nedlegges slik

　

PÅSTAND:

1.  Frøydis Hansen f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen f. 15.04.08 skal bo fast hos Rune Leander Hansen. 

2. Primært: Far skal ha del i foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen. 

2. Subsidiært: Far skal ha foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen. 

3. Far ivaretar barnas rett til kontakt og samvær med sin mor.

　

               Midlertidig avgjørelse: 

1.  Frøydis Hansen f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen f. 15.04.08 skal bo fast hos Rune Leander Hansen. 

2. Primært: Far skal ha del i foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen. 

2. Subsidiært: Far skal ha foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen. 

3. Far ivaretar barnas rett til kontakt og samvær med sin mor.

                   I alle tilfeller: 

4.  Trude Monica Hansen erstatter Rune Leander Hansens saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forkynnelse av dom og til betaling finner sted.


Rune L. Hansen, 

Tindeland, 11. januar 2011

                                                                                               

Anke-skriv  i original med underskrift avsendes 1 eksemplar til Haugaland tingrett pr. post, og et eksemplar i form av en kopi uten underskrift pr. e-post 11.01. 2011. Kopi pr. e-post 11.01. 2011 også til advokat Tone Linn Thingvold samt til advokat Odd Arild Helland. 

---