-- 20110418-Anmerkninger-til-N-Hoyesterett-fra-RLH.html    --- BREVENE ( intern ) ---- Ang-stevningen-21_10_2010.html ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---  dbn.html ( ekstern ) --- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( intern ) ---

RLH: Avsendes pr. telefax og e-post kvelden 18.04. 2011.  

Til:
Norges Høyesterett, 
pr. fax: 55699501
& pr. e-post: post@hoyesterett.no 
(Postboks 7414,
5020 BERGEN)


Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd
e-post: hunwww@online.no
Dato: Mandag 18. april 2011, Vindafjord.                    


Anmerkninger
til anken
til Norges Høyesterett

av sak nr.
11-016621-GULA/AVD1 



SAKSØKER:                  Rune Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd
Prosessfullmektig:            Selv-prosederende
                                           
SAKSØKT:                     Trude Monica Hansen, Skoglandsvn. 108, 5514 Haugesund
Prosessfullmektig:             Odd Arild Helland, Postboks 490, 5501 Haugesund


---


Noen anmerkninger fra meg til anken til Norges Høyesterett av sak nr. 11-016621ASD-GULA/AVD1.

   Jeg henviser til min overnevnte anke datert 07.03. 2011 til Norges Høyesterett ( ekstern ).
   Gulating lagmannsrett ga i forkynnelse av anken motparten frist for tilsvar innen ca. 19.03. 2011 ( ekstern ).
   Noe tilsvar kom ikke og jeg regnet med at saken ble oversendt til Høyesterett og saksbehandlingen der påbegynt. Men det tok lang tid uten at jeg hørte noe fra Høyesterett og jeg telefonerte derfor 15.04. 2011 til Høyesterett. I anledning min telefon-samtale nedskrev jeg samme dag følgende notat:
   "
   Jeg telefonerte i dag omtrent klokken 11 til Norges Høyesterett for å høre om status i saks-behandlingen av min anke datert 07. mars 2011 ( ekstern ). Jeg har ventet lenge og utholdende nu på reaksjoner derfra. Fikk nu  i dag der høre at de ikke har fått anken oversendt fra Gulating lagmannsrett, og at jeg derfor må telefonere Gulating lagmannsrett for å undersøke. Jeg telefonerte derfor litt efterpå til Gulating lagmannsrett for å undersøke om de har oversendt anken til Norges Høyesterett eller om hvorfor ikke. (De regnet kanskje eller heller antagligvis med at jeg nu var drept eller i det minste fjernet fra verden. Og at de derfor ikke trenger å bry seg med slikt. Alorlig sagt fra min side. De vet nemlig utmerket godt hva de holder på med.) Jeg fikk snakke med saksbehandler Linda Moen i Gulating lagmannsrett. Hun konkluderte med at tilsvars-fristen forlengst var utgått ( ekstern ) og at ikke noe tilsvar er ankommet. Og at saken enda ikke er oversendt til Høyesterett. Hun sa hun skal undersøke hva som videre har skjedd og telefonere meg tilbake i dag for å gi nærmere beskjed. Jeg sa det haster og er viktig, for som det fremgår av anken lever fortsatt jeg og mine barn under tortur, terror, trakassering og utplyndring og det handler fortsatt også om liv eller død. Hun sa det er greit, det vil si at hun hørte hva jeg sa og gjentok at hun skal undersøke og så telefonere meg tilbake.

   Noe senere på dagen telefonerte hun og fortalte følgende:
   - at de beklaget at det har vært en feil i saks-håndteringen fra deres side,
   - at saken nu nettopp var blitt besørget oversendt til Høyesterett, og et oversendelses-brev til meg,
   - at hun blandt annet nettopp har telefonert motpartens advokat for å efterlyse et tilsvar,
   - at motpartens advokat bekreftet å mottatt anken og forkynnelse om tilsvar,
   - at motpartens advokat derefter i dag pr. fax oversendte et tilsvar,
   - at retten i morgen med posten oversender meg en kopi av tilsvaret.

   Jeg spurte om jeg kanskje kan få en skriftlig beklagelse fra Gulating lagmannsrett. Hun sa at de bruker ikke å gi noen skriftlig beklagelse, men at Høyesterett får vurdere feilen.
   "

   Kopi av oversendelses-brevet datert 15.04. 2011 fra Gulating lagmannsrett til Norges Høyesterett ( ekstern ) ankom meg derefter 16.04. 2011.
   Jeg regner iøvrig med at Norges Høyesterett har tilgang til og også vil sette seg inn i sakens forutgående dokumentasjon.

   Kopi av et tilsvar til Høyesterett datert 15.04. 2011 fra motparten ( ekstern ) ankom meg derefter med posten i dag eftermiddag 18.04. 2011.

   Jeg merker meg av tilsvaret at motparten fortsatt på alle vis motarbeider og forbigår barnas rettigheter, interesser og behov og også barnas far sine.
   Og at tilsvaret er av type forbigåelse og "God-dag-mann-økseskaft" og å jatte med ethvert til sin egoistiske interesse. Som forut i saks-komplekset fra motparten sin side.

   Disse motpartens interesser, som på groteske vis har vært ivaretatt av Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett og flere, har sine forklaringer.

   Dette gjelder fortsatt barn som er veldig glad i sin far og sitt hjemsted. Og som fortsatt er kidnappet, fangeholdt, kneblet og på kryss og tvers truet og utsatt for trakassering fra motparten sin side. Barn som forut for kidnappingene alltid og daglig har levd sammen med sin far, men som plutselig ble kidnappet, fangeholdt og kneblet og nektet enhver kontakt med sin far.

   Den sentrale trusselen vår familie siden begynnelsen og hele veien i denne saken har vært og er utsatt for, er at om barna eller deres mor har noen som helst nærhet eller kontakt med sin far og ektefelle og sitt hjemsted så blir barna kidnappet og sendt i barnehjem eller fosterhjem, samt av samme såkalte barnevern-tjenesten og andre vil bli gitt "både akutt, intensiv og langvarig, profesjonell psykiatrisk hjelp" med dertil hørende annet og behandling efter kidnappernes og fangeholderenes forgodtbefinnende.
   Dette og slikt og iøvrig en overflod av kriminell galskap fra motparten sin side fremgår utvetydig av hva motpartens side selv skriftlig har dokumentert og avslørt seg som.
   For å forurette en 100% psykisk frisk og uskyldig barnas far og de 100% psykisk friske og uskyldige barna, som alltid på alle måter solid og trygt og i trivsel har levd sammen.

   Dette har vært og er den reelle trusselen, på så forskjellige vis og direkte både i handling, skriftlig og muntlig klart uttrykt.
   De eneste valg-muligheter for barnas mor har vært 2. Den ene å underkaste seg trusselen, dvs. at barna og deres mor ikke har noen som helst nærhet eller kontakt med sin far og ektefelle og sitt hjemsted, samt å si og gjøre alt og ethvert "barnevern-tjenesten" forlanger og forventer. Velger hun denne ene valg-muligheten så vil hun av de samme på forskjellige vis premieres, men både hun og barna samtidig straffes med å måtte medvirke til samt på avstand indirekte iaktta til-intetgjørelsen av far og ektefelle.
   Dette har vært og er hennes ene av de to valg-muligheter. Å underkaste seg dette og å forsøke å få barna til å akseptere og å underkaste seg dette. Med alle midler.
   Denne trussel og dette valg var det en ung-jente ved navn Iren K. Hebnes, leder for barnevern- og sosial-tjenesten i vår kommune Vindafjord som klart og tydelig fremsatte, også overfor fylkesnemnda, retten, politiet og mange andre. En forskrudd ung-jente, av noen gjort nokså allmektig, herre over liv og død.
   Dette har hele veien i dette saks-komplekset vært både tydelig skriftlig omtalt og politi-anmeldt.
   Den andre valg-muligheten for barnas mor har vært og er å protestere på dette. Med som konsekvens at trusselen overfor barna har blitt iverksatt.
   Andre valg-muligheter enn disse to har ikke barnas mor villet eller kunnet ta på alvor, særlig fordi alle hennes forsøk i så måte underveis ble intenst angrepet av henholdsvis trusler og premiering.
   Og også fordi hun fra visse hold har fått dårlig rådgivning med hensyn til dette valg. Fordi disse visse har ansett det som nytteløst og livsfarlig protestere mot et så mektig menneske som Iren K. Hebnes.
   Barnas far har også bare hatt to valg-muligheter. Den ene å underkaste seg trusselen. Det vil for fars og barnas vedkommende si å miste hverandre og våre vante liv, samt far å bli fratatt livets rett.
   Dette har vært barnas far sin ene av to valg-muligheter. Den har aldri det minste som helst vært aktuell for barnas far sitt vedkommende.
   Den andre av barnas far sine to valg-muligheter har vært og er å protestere på dette og slikt. Som sagt det eneste reelle valget for barnas far sitt vedkommende.
   Barnas far har en lang fortid med mange solide vitnesbyrd om sin soliditet i forhold til lov og rett, med særlig interesse for menneskerettigheter og nasjonale folks og urbefolkningers rettigheter, kulturer og tradisjoner. Med egen særlig basis i rettferdighet og neste-kjærlighet. Israel-folkets og kristendommens to grunn-kilder.
   På tilsvarende vis har far også en lang fortid med mange solide vitnesbyrd om sin solide og gode omsorgsevne for sine barn og sin familie. Far hverken har vært eller er på noen som helst måte det menneske som Iren K. Hebnes har forsøkt å fremstille ham som. Det er iøvrig også hele sakens saks-dokumentasjon et vitnesbyrd om, bortsett fra det spesielle som snakker Iren K. Hebnes efter munnen, hvilket er lett å gjennomskue og å avsløre.
   Barna har på sitt sett og vis bare hatt omtrentlig de to samme valg-muligheter som sin mor. Dette og det hele reagerte de eldste barna annerledes på enn de umyndige barna. De umyndige barna har hele veien nektet for og protestert mot å skulle kunne miste sin far, sitt vante liv og sitt hjemsted. Til tross for kontinuerlig iherdige både kriminelle og forskrekkelige forsøk på det motsatte fra motparten sin side.
   Truslene og fristelsene overfor de myndige barna har vært lignende som overfor barnas mor. Alt dette og hva jeg iøvrig har sagt (det vil si skrevet) er det også mange solide vitnesbyrd om og beviser for og fremgår med tydelighet av saks-kompleksets dokumentasjon.

   Fra motparten sin side har det underveis i hele dette saks-komplekset ikke vært ført hverken reelle mot-argumenter eller beviser mot hva barnas far eller de angjeldende barna eller vitner har fremmet.

   Jeg, barnas far, har underveis i hele saken henvist til de konkret gjeldende lov-bestemmelser i og for Norge angående hva denne saken handler om, med begjæring om at lov og rett blir fulgt. Hvorfor min begjæring ikke har blitt fulgt har hverken jeg eller barna eller offentligheten eller andre enda fått noe svar på fra hverken retten eller motpartens side.

   Jeg vil her i tillegg nu henvise til og begjære med samme kraft, også spesielt noen lov-bestemmelser.

   Menneskerettsloven (med blandt annet EMK) har lov-bestemt forrang fremfor andre nasjonale lover og regler.
   Menneskerettslovens paragraf 3 har bestemt at lov-bestemmelsene i alle Menneskerettslovens Vedlegg "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning". Hvilket også er i tråd med selve innholdet i Menneskerettslovens Vedlegg. Menneskerettsloven er øverste gjeldende lov i og for Norge, sammen med Norges Grunnlov og norske Straffeloven. I tillegg sier og har Norges Grunnlov lov-bestemt, i sin paragraf 110c, klart og utvetydig, enkelt og greit, at: det påligger statens myndigheter både å respektere og å sikre menneske-rettighetene. Hvilket også norske Straffeloven har en rekke bestemmelser hva angjelder.
   Menneskerettsloven og dens bestemmelser er en minste standard for menneskerettigheter for partene, det vil si for de offentlige myndigheters representanter.

   Menneskerettslovens Vedlegg 2 Art 3 sier klart og tydelig: "Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

   Og norske Straffelovens § 324: "Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf. / Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 65."

   Og Straffelovens § 123: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

   Og Straffelovens § 118: "En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

   Og Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."

   Og Menneskerettsloven Vedlegg 4, Art 5, Punkt 1 og 2:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."
   "2. Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Og Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 2: 
   "1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
   2. Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft.
   3. Hver konvensjonspart forplikter seg til:
       a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste, 
       b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene, 
       c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget."

   Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 5:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
   2. Ingen innskrenkning i eller avvikelse fra noen av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes eller gjelder i en konvensjonsstat i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane, skal kunne foretas under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 12, Punkt 3:
   "I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon."


        Med hilsen fra

        Rune L. Hansen  (( + underskrift ))

        Mandag 18. april 2011, Tindeland, Vindafjord kommune



Kopi:
Samtidig kopi pr. fax 52 70 05 33 avsendt til advokat Odd Arild Helland.

---