20160229-Begrunnelse-ang-forelegg-fra-RLH

-- 20160229-Begrunnelse-ang-forelegg-fra-RLH.html

<--- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- Stortinget-RLH-index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) --- Hundelov-saken-RLH.html (ekstern ) ---- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( ekstern ) --->

RLH: Dette brevet avsendes mandag 29. februar 2016, kun pr. e-post.
Inngår også i min politi-anmeldelse, nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32, etc.

Til:
Sør-Vest politidistrikt, pr. e-post: post.hs@politiet.no
Angående anmeldelsesnummer (forkynt) nr. 13498418 182/16-32/BSA018

Fra:
Rune L. Hansen, født 06.12. 1955,
Vikeveien 1808,
5568 Vikebygd

Dato: Mandag 29. februar 2016

Begrunnelse angående ikke vedtatt forelegg - anmeldelses nr. 13498418 182/16-32/ BSA018

   Mandag 22.02. 2016 ankommer meg med posten et brev datert 19.02. 2016 fra politiet ( ekstern ). Om et forelegg for en straffesak. Jeg har da ingen anelse om hva det handler om, før onsdag - da telefonerer jeg politiet for å få høre hva brevet fra de handler om og for å fortelle at jeg fortsatt er fangeholdt, frihetsberøvet og kidnappet og under terror, tortur og utplyndring og hverken har bevegelsesmuligheter eller økonomi for å kunne leve. (De bryr seg i dagens Norge ingenting om slike forbrytelser, helt som om de er ubetydelige eller tilsiktede.) Det avtales at noen fra politiet kan komme hjem til meg mandag, for å forkynne saken brevet gjelder, i håp om at jeg ikke igjen blir fysisk angrepet.
   Torsdag - noen fra politiet telefonerer meg og spør om det er greit at de kan komme med forkynnelsen av saken i dag istedenfor mandag, fordi de nu likevel tilfeldigvis er i nærheten. To uniformerte i en uniformert bil fra politiet ankommer og forkynner saken ( ekstern ) og jeg snakker litt med den ene. Krysser av for at jeg er uskyldig og ikke vedtar forelegget og skriver fort kortfattet noen foreløbige ord som begrunnelse.

Forelegget ble forkynt for meg torsdag 25. februar 2016. Jeg anførte samtidig at jeg ikke vedtar forelegget og at jeg er uskyldig og en kort foreløbig forklaring. Derfor her nu en nødvendig nærmere forklaring og begrunnelse.

Både politiet og tingretten har i hele denne saken og i sakskomplekset grundig og godt både skriftlig og muntlig vært orientert om at jeg er og nu lenge har vært fangeholdt og frihetsberøvet her hjemme på min boligeiendom og om at jeg derfor ingen mulighet har for å besøke noen, reise herifra og heller ikke for å handle i butikk eller annet utenfor min boligeiendom. Og om at jeg samtidig også kontinuerlig har vært og er under økonomisk utplyndring og ikke har nok økonomi til å kunne leve av. Dessuten er det de som har tilsiktet, tilordnet og forårsaket det. Og også Kriminalomsorgen har vært og er godt orientert om disse forhold.

For eksempel, i mitt brev datert 17.11. 2015 til Kriminalomsorgen ( ekstern ) skriver jeg blandt annet, i punkt 9 følgende:
"9 - Både politiet og dommerne involvert i saken er meget godt orientert om at jeg forlengst er så økonomisk utplyndret og stigmatisert, traumatisert, torturert, fratatt bevegelses-frihet og isolert at det vil være omtrent umulig for meg å møte til og for fengsling. Hvordan slikt noe praktisk eventuelt skal kunne gjennomføres er enda uavklart."

Jeg hadde derfor ingen mulighet for å komme til noe fengsel torsdag 10. desember 2015. Hverken da eller andre dager. Og som sagt, det hadde jeg også grundig orientert om, uten å få noen som helst respons. Jeg brukte derfor den dagen og de neste til saksforberedelser for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), samtidig som jeg forsøkte å orientere noen i min familie om hva som foregikk. Samt både før og efterpå også til dialog med Kriminalomsorgen, om blandt annet soningsutsettelse.

Kriminalomsorgen, ved Arendal fengsel, skriver i sitt brev datert 14.12. 2015 ( ekstern ) til meg blandt annet følgende, angående soningsutsettelse:
"Arendal fengsel finner ikke grunnlag for å gi oppsettende virkning i saken til klagen er avgjort. Det er ved vurderingen lagt vekt på de påberopte forholds art og praksis. (...) Klagen oversendes Kriminalomsorgen region sørvest for avgjørelse."

Dette er en side av saken. Og det blir jo en slags stafett ut av denne saken, i forhold til de trusler om forelegg og fengsel som fremføres overfor meg, i og med at jeg fortsatt og videre ikke vil ha mulighet for å møte til noen slags fengsling.

Og heller ikke, om jeg hadde vært skyldig, til å betale noe som helst forelegg, i og med at jeg har for lite økonomi til å kunne leve av. Dette sistnevnte ønsker kanskje motparten å overlate til Statens Innkrevingssentral å avgjøre og å innkreve, for å utplyndre meg enda mere i mange ti-år fremover, om ikke de er fornøyd med bare enda en gang manipulerende å innskrive meg i Strafferegisteret som en kriminell.

Og hvor er blandt annet likhet for loven og proporsjonalitet i alt dette?
Likhet for loven er en menneskerettighet som innebærer at ulikheter må harmoniseres. At det også må gjøres individuelle hensyn, med andre ord.
Norges Grunnlov § 98 inneholder, i samsvar med menneskerettighetene og prinsippene for lovlig lov og rett, følgende lovbestemmelse:
"Alle er like for loven. / Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling."

Norges Grunnlov inneholder i § 94 blandt annet også følgende lovbestemmelse:
"Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep."

Men det kan skyldes på dommerne i rettsvesenet, hvis det er de som får avgjøre? (Noen jo å skylde på?)
Hvordan er deres kompetanse, og habilitet?
De er blandt annet delaktige i en politisk offentlig organisert mafia-virksomhet som kidnapper foreldre og barn. Inklusivt også meg og min familie, som ble kidnappet og fangeholdt i april 2008 - og fortsatt er det. De har organisert det slik at de fratar foreldre og barn retten til sitt familieliv, med de mange katastrofale konsekvenser det automatisk medfører både for foreldrene, barna, samfunnet og verden. Både for de kidnappede foreldrene og barna blir det et helt eller nokså umulig og miserabelt og ødelagt liv. For samfunnets mennesker blir det risikabelt og utrygt. Og automatisk aksept for terror, tortur og kaste-system. Samtidig er og blir delaktighet i kidnappingene for mange en nødvendighet eller løsning for å tjene makt, karriære eller penger. I og for et anti-juridisk system som automatisk smitter og perverterer mennesker og samfunn og gjennomsyres av sadisme. Hvor mennesker også blir straffet uten både før og efterpå å forstå at de har gjort noe galt eller ulovlig. Og straffen er både uproparsjonal, umenneskelig, ulovlig og bestialsk. De manipulerer med livene våre, forfalsker de, leker seg med de og ødelegger de. Og til tross for at de vet det, fortsetter de likevel. Absolutt alt av blandt annet proposjonalitet og menneskerettigheter er fraværende. Og hvor mye feil og urett de enn gjør så blir de ikke straffet for det og uretten heller ikke rettet opp. Det er ikke tilfeldig at det politiske såkalte "barnevernet" er en ønskedrøm for politisk mafia-virksomhet. Samfunnet blir mildt sagt utrygt og ustabilt når den offentlige politikken ikke innordner seg grensene for lovlig lov og rett. Og dommerne er alltid de mest sentrale nøkkel-personer i og for ethvert politisk terror regime.

---

Et ekstra avsnitt her angående dommerne:

Innstillingen til noe kan være rett eller feil - og ha konsekvenser derefter. Dette bare et eksempel i forhold til dommerne og deres aktive medspillere i dagens Norge. Selv om det kan være å foregripe saken noe, vil jeg her konkret likevel utdype dette litt.
Menneskerettsloven V7&8 (Barnekonvensjonen) Art 9, punkt 1 og 3 har lovbestemt at:
   "1: Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo."
   "3: Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste."

Og Art 16, punkt 1 og 2:
   "1: Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
    2: Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep."
Og Art 7, punkt 1 har lovbestemt at:
   "Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."
Og Art 8, punkt 1 og 2:
   "1: Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
   2: Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."
Og Art 3, punkt 2:
   "Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."
Og Art 2, punkt 1 og 2:
   "1: De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
   2: Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."
Og Art 18, punkt 1:
   "1: Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke."
Og Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."
Og fra Art 37:
   "Partene skal sikre at:
a)    intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år,
b)    intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,"

Ingenting av disse eller andre menneskerettigheter respekteres av den offentlige forvaltningen i dagens Norge. Og forholdet har blitt bare stadig verre og verre i flere ti-år nu. Og Straffeloven respekteres heller ikke av den offentlige forvaltningen, bortsett fra manipulerende.

---

   Trenger jeg å forklare noe av alt dette nærmere så er det bare å gi beskjed.

Hilsen
Rune L. Hansen,

Mandag 29. februar 2016.

---
---