20161115-til-SI-fra-RLH

-- 20161115-til-SI-fra-RLH.html Haster! Fra Rune L. Hansen f-nr. 06125537993.
--- BREVENE ( ekstern ) --- Statens-Innkrevingssental-brever-index.html ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- dbn.html (ekstern ) ---

RLH: Avsender dette brevet tirsdag 15. november 2016, kun pr. e-post.

   Til Statens Innkrevingssentral,
e-mail: firmapost@sismo.no

   fra Rune L. Hansen f-nr. 06125537993.
e-mail: hunwww@online.no

   Tirsdag 15. november 2016.

Angående deres (SI) brev til meg datert onsdag 09. november 2016 med avgjørelse ( ekstern ).

Jeg mottok deres brev med avgjørelse via posten i går. Fordi brevet og avgjørelsen utvetydig er et draps-forsøk og terror og tortur skynter jeg meg å besvare det nu.

Avgjørelsen må umiddelbart stoppes og repareres. Dette haster, selvfølgelig.

Deres brev besvarer ikke mine spørsmål til dere i mitt brev datert og oversendt mandag 31.oktober 2016 ( ekstern ), bare noen av spørsmålene.

Likevel har dere nu gjort en avgjørelse, uten å vise hensyn til min reelle økonomi og situasjon, som vi i vår forutgående korrespondanse ( ekstern ) har belyst og dere har en nokså god oversikt over.

Og nu uten forutgående å ha gitt meg en god nok forståelse av konkret hvilken og hvordan og hvor grundig oppdatert eller ny økonomisk dokumentasjon dere ønsker. Og heller ikke nødvendig tid til å innhente og oversende den. Det er noe dere må gjøre, uten forhastede slutninger eller forurettelse.

Samtidig ser jeg og forstår jeg at dere opererer med standarder for økonomi og leve-kostnader, etc. som er virkelighetsfjerne både for meg og de fleste andre mennesker. Og at dere heller ikke viser individuelle, menneskelige og faktisk konkrete hensyn. Dette er hverken akseptabelt eller lovlig.

I det heletatt er den avgjørelsen om økonomiske inngrep dere har gjort ikke hverken akseptabelt eller lovlig eller menneskelig. Og den er ikke hverken relevant forholdsmessig eller nødvendig.

Deres avgjørelse og praksis er ikke i samsvar med eller lovlig i forhold til hverken menneskerettighetene, Straffeloven, Norges Grunnlov eller EMD.

For eksempel til og med ikke i samsvar med Menneskerettslovens V3&4 (ICESCR), hvor det blandt annet er lovbestemt i Art 11, at:
"Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett."
En menneskeretts-konvensjon hvor det innledningsvis er lovbestemt, at:
"De stater som er parter til denne konvensjon, (...) innser at det enkelte mennesket har plikt til å arbeide for at de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske har forpliktelser overfor andre mennesker og overfor det samfunn det tilhører".
Og i Art 4, at:
"Konvensjonspartene erkjenner at en stat bare kan underkaste de rettigheter som staten har gjennomført i samsvar med denne konvensjon, slike begrensninger som følger av lov, og bare i den utstrekning dette er forenlig med rettighetenes natur og utelukkende med det formål å fremme den allmenne velferd i et demokratisk samfunn."
Og i Art 5, at:
"Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."

Dessuten har jeg godt informert og opplyst SI om at oppdragsgiverne til SI sine krav og angrep mot meg og min familie er en politisk og offentlig organisert kriminell virksomhet, med blandt annet dommere som ulovlig oppkonstruerer angrep, terror og inngrep. Kontinuerlig overfor meg og min familie siden de kidnappet oss i 2008. Hverken for ansatte i SI eller andre er det lovlig å medvirke i eller for en slik virksomhet.

Blind lydighet for autoriteter lar seg ikke forene med samvittighet. De må blandt annet spørre seg om det er lovlig i henhold til menneskerettighetene. Menneskerettighetene er jo enkle å forstå og skal være hvermanns-eie og en minste-standard. Enhver av menneskerettighetene skal gjelde over og foran alt annet av lover, regler, dommer og avgjørelser og skal for enhver være umistelige og uavhendelige, er det lovbestemt både i og for selve menneskerettighetene. De er en slags iboende umistelig verdi-papir og myndighet absolutt enhver borger har - og skal ha. Som alltid skal stå over og gå foran enhver offentlig myndighets-representant. Det skal heller ikke kunne være noen slags skjønns-margin eller bort-fortolkning av en menneskerett. Lovbestemmelsen både i og for menneskeretts-konvensjonene er at:

"Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen."

Menneskerettighetene skal effektivt kunne stoppe enhver form for politiske eller private eller offentlige myndighets-forbrytelser. Det er det som er selve hensikten med menneskerettighetene. Og hvem vil vel ikke det?

Skal en menneskerett lovlig kunne krenkes av en offentlig myndighet så skal det bare kunne skje fullverdig i henhold til nødvendighets-prinsippet (nødverge-prinsippet), som inkluderer blandt annet forholdsmessighet-prinsippet (proposjonalitets-prinsippet) og rettsikkerhets-prinsippet og offentlig fullverdig og sann begrunnelse. Dette innebærer blandt annet for en kortest mulig tid og på en mildest mulig måte og med iherdige forsøk på gjenopprettelse. Mangler noe av alt dette så er krenkelsene ulovlige og straffbare.

Dette er alt enkle og lett forståelige prinsipper og lovbestemmelser i menneskerettighetene, som også gjør det lett for enhver å avsløre en offentlig menneskeretts-forbrytelse. Vit samtidig at en menneskeretts-forbrytelse ikke foreldes og at den kompetent skal straffeforfølges.

Dessverre er det i dagens Norge for offentlig ansatte ofte nok at det er et eller annet eller en eller annen noen av de misliker eller er irritert eller misunnelig mot, eller er uenig med, eller ser fortjeneste, makt eller karriære i, osv., forårsaket av absolutt hva som helst. Dermed begynner de å manipulere med mere eller mindre lovlige lover, regler og avgjørelser og å produsere løgner og krenkelser mot de som skal ødelegges, kidnappes eller taes, som de får sine andre medspillere til å hvitvaske, for liksom å "lovliggjøre" og "rettferdiggjøre" sine forbrytelser. Samtidig som de vet at i de øvre og øverste lag av hierarkiet sitter samme slags mennesker i nøkkel-posisjoner som uansett stempler og godkjenner deres ønsker og hensikter, i de fleste tilfeller, også med sine unnlatelser, og at de uansett ikke straffeforfølges. De eneste virksomheten ikke tar er sine venner og beste medspillere - altså de mest lojale. Pluss noen tilfeller som er ubetydelige nok, som det ikke er for mye prestisje i, men som det kan være en annen verdi eller fortjeneste i, for eksempel til propaganda-bruk, eller bare som gisler, etc. Eller bare midlertidig, for også uansett å overlate det til en annen instans og senere. Jo lengre prosessen varer og jo flere dokumenter dess mere drukner selve forbrytelsen og dens med-forbrytelser i det hele. En kort og eventuelt blodig prosess ville ha vært så altfor synlig.

Poenget for meg med å utdype akkurat det her nu, er å fortelle at SI og ansatte der ikke som en annen instans må la seg forlede til å medvirke i eller for noen slags slik eller egen politisk eller offentlig organisert kriminalitet. Og at det er hva hele denne saken handler om - også i alt som hittil har vært og er mellom SI og meg.

Jeg gjør her også konkret oppmerksom på at det i blandt annet EMK Art 6 er en lovbestemt menneskerettighet, at:
"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."
Og at i saken Delcourt v Belgia, stadfestet EMD at:
"I et demokratisk samfunn i henhold til konvensjonen, har retten til en rettferdig administrasjonen av rettferdighet en så overordnet plass at en restriktiv tolkning av Art 6 (1) ikke vil samsvare med målet og hensikten med denne bestemmelsen."

Og for eksempel også i Menneskerettserklæringen, hvor det i Art 28 er lovbestemt, at:
"Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring."

Og i blandt annet Menneskerettserklæringens Art 5, at:
"Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

Og Art 22:
"Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser."

Dere skriver i deres brev med avgjørelsen blandt annet at:
"Dersom du er uenig i i vurderingen vår, må du skrive en klage, signere den og sende den i posten til oss eller gjennom den digitale signeringsløsningen vår på www.sismo. Hvis du mener at vi mangler noen opplysninger, må du sende oss dokumentasjon sammen med klagen."

Den måten dere dermed beskriver hvordan å oversende dere hermed denne klagen som fremgår av dette mitt brev, er antagligvis eller kanskje ikke praktisk eller økonomisk mulig for meg. Derfor oversender jeg nu dette brev, som i denne første omgang er min klage, med alminnelig e-post. Og håper og formoder at dere må ha forståelse og aksept for dette. Om dere likevel ikke kan ha forståelse eller aksept for dette, så kan vi sammen forsøke å løse problemet.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen,

Tirsdag 15. november 2016, Vikebygd.

---
---